DEN NORSKE KRIGSSKOLEN I STORBRITANNIA

16. mars 1941.

Noe av det første den norske hærs overkommando gjorde i Storbritannia var å opprette skoler. I disse 8 månedene er kull etter kull av befal blitt utdannet. Her skal fortelles litt fra infanteriets befalsskole, som jeg har gått på denne vinteren og våren.

Skolen holder til etsteds nordpå, ved foten av nakne, forblåste heier, øvelsesplassen vår. Under snøstormene nå på nyåret var det som å være på vidda hjemme. Det er underlig hvor mange mennesker borte fra sitt eget land blir takknemlig for lite, den våte kulden mot hendene kunne nesten føles som noe velbehagelig og lengselsfullt, fordi det var sånn vi hadde frosset så ofte før, i norsk vær.

Skolens sjef var en av våre mest kjente høyere offiserer, som under krigen kjempet i Vest-Norge. Førstelæreren er en blottende ung kaptein, kampflyger fra striden om Narvik. General Wavell hevder at nettopp flygeren egner seg særlig godt til å instruere infanterister, fordi han fra luften har sett så ubarmhjertig klart alle de feilene soldatene på bakken gjør; med sine angriperøyne kan han lære dem alt om lendet, om skjul og dekning. Annenlæreren er en av våre fremste unge artillerioffiserer; dessuten er her våpeninstruktører i mitraljøse, maskingevær, bombekaster og tommy-gun.

Lærebøker fantes ikke dengang da skolen skulle startes, men hver natt de første ukene satt offiserer og skrev dem ned etter hukommelsen. Det viste seg senere med forbløffende nøyaktighet. Slik er håndbøkene hjemmefra blitt til digre mapper, svellende av stensilerte reglementer og instrukser.

Det usedvanligste ved skolen er utvilsomt elevene. Hvis dette er en slags fortsettelse – hurtig og fortettet – av krigsskolen hjemme – har det vel aldri vært maken til kadetter. Her er hvalfangere, ikke så få av dem, breie, ruggende, skarpøyde vestfoldkarer, som kan se en mine på 20 kvartmil og som når de skal til byen om lørdagen, spør om vi blir med i land. Her er unge gymnasiaster som var med i krigen hjemme, her er en lærer ved den høyere skole som aldri har hatt noen som helst militærtjeneste, men gikk gjennom de tyske linjer for å få et gevær og slåss; han er nå sersjant. Her er en fremmedlegionær fra Marokko, hurragutt og skiløper fra Nordmarka; her er forretningsmenn fra Sør-Amerika som gikk ned fra alt, fra stilling og eiendom og drog av gårde den dagen de hørte at landet vårt var angrepet. På veggen i spisesalen henger billeder fra Norge, men på stolene under sitter landet, fra Vardø til Arendal, i kjøtt og blod; og alle skjebner, alle aldrer er forenet i et stort kameratskap.

Nordahl Grieg gikk med glødende interesse inn for å dyktiggjøre seg for sin stilling som norsk offiser. Foruten den norske befalsskole for infanteriet – som han her gir en så sympatisk skildring av – gjennomgikk han også flere kortere militære kurser. – Således reiste han i 1942 til Island og deltok her i to amerikanske offiserskurser, for i tilfelle av en invasjon av Nord-Norge, som man dengang mente ville skje fra Island, å kunne være med de amerikanske styrkene som norsk offiser. Han gikk ut fra begge disse kursene med beste karakter. – Ovenfor ser vi et diplom fra United States Army Forces Tactical School som tilkjennegir at captain Nordahl Grieg R. N. A. har gjennomgått et offiserskursus for vinterkrig.

Klokken halv syv om morgenen går reveljen, og klokken halv seks om kvelden er vi ferdige med dagens øvelser og forelesninger, men arbeidet er aldri slutt med det. Vi har skriftlige oppgaver, og rundt på de små kottene sitter klynger rundt bordet ofte til kl. 2 og 3 på morgenen. Vi må for eksempel kunne litt matematikk til indirekte skytning, vi må være i stand til å regne ut parallaksen. Som et fjernt minne, nærmest som en erindring fra et tidligere liv, stiger hypotenusen og alle dens ugjerninger mørkt opp av tåkehavet. Men gymnasiastene tar seg av oss, tålmodig sitter de rundt sin tidligere fryktede historielærer fra gymnasiet hjemme, de forklarer ham og oss andre om og om igjen. I grålysningen nikker de glad, vi er på den rette vei. Overhodet, alle lærer fra seg det de kan til de andre elevene; kvelden igjennom går små patruljer av hjelpsomhet fra rom til rom. Skulle det i begynnelsen bli en skrue for mye i maskingeværet, er det alltid en mann fra smia i et kokeri som hurtig ordner opp. Går det smått med morsealfabetet, lager en telegrafist et raskt lite ekstrakursus; er det noe som er dunkelt i den engelske militærkronikken, har vi alltid en lektor for hånden.

Diplom som viser at captain Nordahl Grieg R. N. A. har gjennomgått et instruksjonskursus ved den amerikanske hærs taktiske skole.

Med iver går arbeidet, og med god grunn. Vi steller våpnene våre og tenker på dem hjemme, som ikke har våpen. Vi har hatt lykken med oss. Vi vet at hver eneste ting vi lærer skal vi få bruk for. Det trodde vi aldri på bunnen som soldater hjemme. Men nå nærmer Hitlers blodige vår seg, den som han gleder seg så inderlig til, og vi gjør oss ferdig til å ta del i våren.

Noen eksamen holdes ikke på skolen, men en viss avgangsprøve blir jo holdt en gang, vi vet ikke hvor og når, det kan bli under invasjon av England, under landgang hjemme eller annensteds. Til den eksamen tror jeg ikke de jeg har lært å kjenne på skolen her, kommer til å stryke.

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.