Kristiania forstadsscener og deres skuespillere

av Rudolf Muus

FOLKVANG

69Den gamle Kaysal hadde en meget heldig beliggenhet paa skjæret av Maridalsveien og Dannevigsveien, hvor der var stadig trafik av Akersbønder og Maridøler. Stedet oprettedes i slutningen av femtiaarene av restauratør Kav, som hadde ind- og utskjænkning av brændevin og dans hver søndag. Allerede i syttiaarene blev her som før meddelt opført smaa teaterstykker, og her var optræden av forskjellige slags jøglere. Siden omdøptes etablissementet til Folkvang, og her opførtes et nyt festivitetslokale. Om sommeren hadde man den store vakre have at servere i.

Langt ut i syttiaarene oprettedes Sagenes Arbeidersamfund, som hadde sit første lokale i en trægaard noget ovenfor Folkvang. Her diskutertes politik og var dans hver søndag.

Endel aar senere kjøpte Sagene Arbeidersamfund Folkvang og flyttet ind her. Noksaa betegnende, at her var en anden av byens dansebuler gaat over til arbeidersamfund.


Forstadsscener_s70

Allerede forut var «Vestre samfund» oprettet i Bogstadveien. Her holdtes basarer og spiltes komedie, særlig av Østres skuespillere. I Kristiania 71Arbeidersamfund avholdtes likeledes basarer med komedie. I denne tid graserte jo basaruvæsenet over hele byen, og et teaterselskap kunde spille paa to basarer samme aften. Man kjørte i kostymer fra det ene basarteater til det andet.

Ogsaa paa Folkvang blev der nu jevnlig basarer og komedie.

Uti nittiaarene oprettedes «Nordre samfund» i Holsts gate. Her utleiedes lokalet om søndagene til teaterforestillinger.

I 1907 syntes en ny æra at skulle oprinde i Sagene teaterhistorie. Da leiedes lokalet i Nordre av Sigvart Asker, som i fordums dage hadde været direktør paa Kristiania Tivoli. Han hadde til hensikt at grunde fast scene her og mente, at et forstadsteater med denne centrale beliggenhet maatte ha en fremtid for sig.

Ved aapningsforestillingen var der optræden av artister, blandt andet av en fru Brunie, hun hadde allerede som halvvoksen pike gjort sig bemerket ved sin smukke sangstemme. Hun var født paa Sagene og fik nogen sangundervisning. Siden drog hun til Amerika, hvor hun optraatte som sangerinde med meget held. Her blev hun gift med en svenske, Brunie, og efter hans død vendte hun i slutningen av syttiaarene tilbake til Norge, fik engagement ved Askers operetteselskap paa Tivoli og gjorde megen lykke ved sit kvikke spil og sin vel skolerte sangstemme. Boccaccio var hendes glansrolle.

Nu hadde hun forlængst trukket sig tilbake fra scenen og bodde i den gaard i Aasengaten, hvor 72hun var født, og hadde syetablissement der. Da Nordre teater skulde aapnes, bad hun om at faa opptræ ved aapningsforestillingen hos sin gamle direktør og la sig høre kun en eneste gang. Han tillot det med nogen betænkelighet, da hun jo var adskillig tilaars nu, saa det neppe kunde antas at hun hadde synderlig tilbake av sin stemme. Desto større var overraskelsen, da hun kom frem og sang like deiligt og klokkerent som i sine bedste dage. Bestormet av publikums bifald trak hun sig tilbake for aldrig at vise sig paa scenen mere.

Senerehen begyndte Asker atter med komedie. Det blev spillet hver dag og opført stykker som «Huldrens hjem», «Han gaar paa kommers», «Værmlændingerne» og «En reisende student». Blandt skuespillerne var Jean Berg, Hjalmar Johansen, Tilla Brun og en del nye, blandt hvem vi kan nævne:


Karl Mathiesen

var egentlig musiker og optraatte først paa scenen i «Nordre», hvor han hurtig visste at finde sig tilrette. Han hadde et heldigt sceneydre og en vakker sangstemme og spillet med en sand følelse. Blandt andet hadde han en rolle som ung Kristianiagut i et stykke. Derom han sa til forfatteren:

«Hver gang jeg er med i den scenen i tredie akt saa maa jeg graate.»

Efter at ha virket et aar paa Nordre, hvor han i høi grad vandt publikums yndest, drog han til Amerika for der at bli musiker.


Sverre Brunness

73var en frisk, ung elsker med god sangstemme. Hans bedste roller var «En reisende student» og Gjest Baardsen i stykket av samme navn. Siden forlot han scenen for at gaa over i anden virksomhet.


Karl Johannesen

spillet komiske roller paa Nordre. Siden optraatte han som revyeskuespiller paa Nordstrands bad og i Maxime, hvor han paa sidste sted ogsaa gjorde lykke som visesanger.


Klara Dørum

spillet ganske net og kvikt unge pikeroller paa Nordre. Kom siden til Maxime, hvor hun var en av de mest anvendte kræfter.

*

Skjønt Nordre lørdag og søndag hadde godt besøk og omfattedes med interesse fra publikums side, kunde Asker i længden ikke holde det gaaende med at spille hver dag i uken. Han maatte la en basar rykke ind der, og da denne var endt, trak han sig tilbake fra Nordre.

Hans efterfølger dersteds var forfatteren P. Lykke-Seest, som gjorde et nyt forsøk paa at grunde en fast scene der, væsentlig med de samme kræfter som hadde virket her før, og han skrev 74selv revyer for selskapet. Blandt andre: «Imorra kommer feiern».

Efter kort tids forløp gik det hele istykker. Fra nu av blev der kun tale om at spille lørdag og søndag i Nordre. Dets næste direktør var:


J. F. Jansen-Fuhr

Tidligere hadde han virket som journalist i «Landsbladet», nu tok han fat som forfatter, direktør og aktør paa «Nordre». Som skuespiller var han ikke fremragende, men en ganske flink instruktør og arrangør, og en overmaate produktiv scenisk forfatter. Han skrev skuespil, komedier og revyer, som han alle lot opføre paa Nordre. Blandt dem var «Liket og Løkta», et sensationsdrama.

Og ikke nok med det. Selveste «80 dage rundt jorden» drev han frem paa denne forstadsscene. Maskineriet knaket i alle sammenføiningerne, men Fuhr lot knaldeffekten virke, og skuespillerne gik løs paa sine roller med dødsforakt og radbrækket dem tilgavns. Blandt andre hadde Henrik Magnus den tvilsomme fornøielse at spille Filias Fog. Men faktum er, at publikum moret sig, baade de kritiske og ukritiske, kanske mest de første.

En tid efter gjenfinder vi Jansen-Fuhr som direktør paa Nordstrands bad. Han var der en sæson, men spandt vistnok ikke silke paa det. Siden vente han sit utaknemmelige fædreland ryggen og drog til Amerika. Her optraatte han som foredragsholder.

Blandt hans skuespillere vil vi nævne:


Oskar Lehrdal

75var komiker og revyskuespiller, han skrev ogsaa viser. Paa Nordre blev han snart meget populær. Siden optraatte han paa revy- og sommerteatre og drog selv paa turné med selskap, hvor han og hans hustru var de mest fremragende kræfter og fik de fineste kritiker.

Ved dette aarhundredes begyndelse blev Lehrdal direktør paa gamle Basarhallen, som omdøptes til Maxim. Dette blev et stedse mere og mere yndet folkeforlystelsessted, om det end hadde sine dystre skyggesider. I de gode tider hadde Lehrdal her en række glimrende sæsoner.


Fru Julie Jansen-Fuhr

var primadonna ved sin mands selskap. Ung, smuk, scenisk begavet og med en vakker sangstemme, blev hun snart Sagenepublikummets yndling.

Siden spillet hun paa andre revy- og forstadsteatre og gjorde lykke, hvor hun kom. Tilsidst trak hun sig tilbake fra scenen og aapnet avholdskafé Idun paa Jernbanetorvet.


Fru Margit Svendsen

var ogsaa en meget populær skuespillerinde ved Sagene. Megen lykke gjorde hun i titelrollen i det gamle franske stykke «Pariserdrengen».

*

76Nogen aar efter Jansen-Fuhrs dage solgtes Nordres gaard i Holsts gate, og da var det forbi med al teatervirksomhet der.


Forstadsscener_s76

Allerede mens Asker drev Nordre, hadde Sagene Arbeidersamfund bygget sig samfundsbygning i Arendalsgaten og flyttet ind der.

77Ogsaa efterpaa holdtes basarer og spiltes komedier paa Folkvang. Og i det nye samfundslokale, som hadde en lys, net teatersalon, var man begyndt at spille lørdage og søndage.

Det var hvad man kalder familiekomedie. De raadende inden selskapet trak venner og slektninger ind til at spille. Man spurte ikke om anlæg eller dyktighet, men bare familieskap og venskap, og saa kan man vel tænke sig, hvordan spillet blev. Komedier laget de selv, og de blev derefter. Men personalet moret ialfald sig selv med at «leke teater». Her er ingen navne at nævne som fortjener at erindres.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Kristiania forstadsscener og deres skuespillere

I samlingen Kristiania forstadsscener og deres skuespillere med undertittel «Minder fra 70–90 aarene» forteller Rudolf Muus om forskjellige teatre og skuespillere i Kristiania fra slutten 1800-tallet.

Samlingen kom første gang ut i 1924. Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.

Les mer..

Om Rudolf Muus

Med sine 286 utgivelser er Rudolf Muus en av de mest produktive forfatterne i norsk litteraturhistorie.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.