Signatur: Ms.fol. 203
Tidligere utgitt: Solveig Tunold. «Av P.F. Suhms lærde brev». Det Kongelige norske videnskabers selskabs forhandlinger, 1957, bind 30, nr. 7: 50–53.
Proveniens: Eldre tilvekst.
Beskrivelse: Brevet er et dobbeltblad av papir. Øverst på første side er det er en påskrift med en annen hånd.

Høystærede kiere Ven!Høystærede kiere Ven] Jacob Langebek (1710– 1775), dansk historiker. Stiftet Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie i 1745, og redigerte selskapets historiske kildesamling Danske Magazin (6 kvartalsbind, 1745–1753). Geheimearkivar fra 1748.

Hans sidste skrivelse af 9 Aprilskrivelse af 9 April] Holger Fr Rørdam (utg.). Breve fra Jacob Langebek udgivne af Det kongelige danske selskab for fædrelandets historie og sprog til erindring om Selskabets stiftelse den 8.januar 1745. Kjøbenhavn: Gyldendal, 1895, nr. 120, s. 249–253. haver jeg rigtig bekommet, og ey lidet glædet mig over deraf at erfare at han lider og lever vel. For de meddelte efterretninger om Harding takker jeg mangfoldig, særdeles for det stæd af Alfordo,Alfordo] Michael Alford (1587–1652), het egentlig Griffiths. Engelsk jesuitt og historiker. endskiønt LyschanderLyschander] Claus Christoffersen Lyschander (1558–årsskiftet 1623/24), historiker og forfatter. ey vel kan have havt det for øyne i sine Danske Kongers slæctebog, som kom ud 1622,Danske Kongers slæctebog, som kom ud 1622] Claus Christoffersen Lyschander, Synopsis historiarum Danicarum : En kort Summa offuer den Danske Historia Fra Verdens Begyndelse til Nerverendis oc nu Regerendis Stormectige Førstis Herr Christian den Fjerdis […] tid oc Regimente Forfatted udi De Danske Kongers Slectebog Saa meget mand aff Gamle oc Sandferdige […] Historier, Antiquiteter oc Documenter haffuer at forfare. Kiøbenhaffn: Henrich Waldkirch, 1622. da Alfordus ey saae lyset før 1663,Alfordus ey saae lyset før 1663] Michaele Alfordo alias Griffith, Fides regia Britannica sive Annales ecclesiæ Britannicæ. Ubi potissimum Britannorum Catholica, Romana, et orthodoxa fides per quinque prima sæcula: e regum, et augustorum factis, et aliorum sanctorum rebus e virtute gestis, asseritur. Leodii: Ex officina typographica Jo. Mathiae Hovii, 1663. hvorfor Lyschander vel fornemmelig haver havt henseende til CambdenumCambdenum] William Camden (1551–1623), engelsk historiker. der i sin BritanniaBritannia] William Camden, Britannia, siue Florentissimorum regnorum Angliæ, Scotiæ, Hiberniæ, et insularum adiacentium ex intima antiquitate chorographica descriptio: nunc postremò recognita, plurimis locis magna accessione adaucta, & chartis chorographicis illustrata. Guilielmo Camdeno authore. Londini: impensis Georgii Bishop & Ioannis Norton, 1607. p. 170 ex edit. Lond. 1607 f. anfører en inscription om Harding. Hvo denne Harding ellers haver«r» skrevet over «t». været, det skal jeg ey kunne sige, endskiønt jeg ellers tilstaaer at Lyschanders gietning, thi mer er det vel ikke, at han haver været en søn af Svend EstrithsønSvend Estrithsøn] Svend Estridssøn (1020–1076), dansk konge fra 1047 til 1076. Sønn av Svend Tveskægs datter Estrid og den dansk-engelske stormannen Ulf jarl (d. 1026). er ey urimelig i henseende til tiden, og de mange børn som bemelte Konge lod efter sig, i hvor vel man hverken hos SaxoSaxo] Saxo Grammaticus (slutten av 1100–begynnelsen av 1200-tallet), dansk historieskriver og forfatter av Gesta Danorum. Det finnes bevart kun et fragment av det originale manuskriptet, men verket ble utgitt av Christiern Pedersen i 1514: Danorum regum heroumque historiae abhinc supra trecentos annos conscriptae et nunc primum literaria serie illustratae tersissimeque impressae. Paris: Iodocus Badius Ascensius, 1514. eller Knytlinga SagaKnytlinga Saga] Knytlingasaga er en islandsk saga fra 1200-tallet om de danske kongene. Sagaen rekker fra Harald Blåtann (konge i Danmark cirka 950–985) og frem til 1187. finder det mindste om saadan Harding, der efter navnet kommer mest overeens med Hading. p. 224 finder jeg hos Cambden omtalt nok en Dansk Konge søn ved navn Magnus, hvorom ellers intet findes i historien, hvilket bestyrker mig i kiere Vens mening at de Danske Konger og prindser have efterladt sig megen afkom i fremmede lande, hvilket man tydligen seer om 2de norske af Snorre Sturlessøn.Snorre Sturlessøn] Snorre Sturlason (1179–1241), islandsk høvding, skald og historiker. Forfatter av Den yngre Edda og Heimskringla. Hvad de poster i min Knud og Erik angaaer, da vil jeg nu og besvare dem, efter den orden, som kiere Ven haver fremsat dem; Hvad det tilnavn Major angaaer som Saxo giver Kong Knud,Kong Knud] Knut den mektige (995–1035), var konge i England 1014–1035, konge i Danmark 1018–1035 og konge i Norge 1028–1035. Han var sønn av Svend Tveskæg (960–1014). da tilstaaer jeg gierne at det snarere bør oversættes med ældre end større; At der haver været et hellig trefoldigheds kloster i roskilde, hvorudi Kong Svends lig blev nedsat, vidner Dronning Emmæ EncomiastDronning Emmæ Encomiast] Emma (d. 1052), dronning av England, Danmark og Norge. Datter av Rikard 1 (ca. 932–996) av Normandie. Ble i 1002 gift med den angelsaksiske kongen Ethelred II (968–1016), og i 1017 med Knut den mektige (995–1035), konge i England i perioden 1014–1035, konge i Danmark i perioden 1018–1035 og konge i Norge 1028–1035. Encomium Emmae Reginae ble skrevet av en anonym munk i klostret St. Omer ved Calais i årene 1040–42. med følgende ord: Et corpus mox ejus aromatibus suffusum, a quadam anglicarum matronarum magna cum cura in Daniam navigio delatum, atque ibi in monasterio S. Trinitatis, ab ipso quondam roschildiæ exstructo, præsentibus filio, et regni primoribus, honorifice tumulatum.Et corpus mox … tumulatum] Sitatet er hentet fra Pontanus. Rerum Danicarum historia. Amsterdam: Joannis Janssoni, 1631, 145. Hvad den sag angaaer enten Kong Knud eller hans broder Haraldhans broder Harald] Harald Svendssøn, dansk konge 1014–1018. Sønn av Svend Tveskæg (960-1014). Etter at Svend Tveskæg døde ble Harald konge i Danmark, mens broren, Knut den mektige, overtok England. haver været ældst, da lader jeg det gierne staae ved magt at vore forfædre have først opkaldet deres foder^rældre, ikke heller nægter jeg at DitmarusDitmarus] Thietmar fra Merseburg (975–1018), saksisk historieskriver og biskop av Merseburg fra 1009. Thietmari Merseburgensis episcopi Chronicon i 8 bind, skrevet mellom 1012 og 1018. sætter Harald først, endskiønt han derhos vel ey siger at han var den ældste, men kan ey Svend have havt en ældre søn af navn Harald, som er død i sin barndom, og derfor ey omtalet af skribenterne; Overalt, da skriver Dronning Emmæ Encomiast udrykkelig: Habebat enim filios duos bonæ indolis, ex quibus primogenitum suo junxit comitatui, natu vero minorem præfecit universo dominatui etc.Habebat enim filios … dominatui etc.] Sitatet er hentet fra Pontanus. Rerum Danicarum historia. Amsterdam: Joannis Janssoni, 1631, 146. Kiere Vens mening at Harald haver været en frille søn, og Knud ægte fød, falder og bort naar disse Ditmari ord p. 409 overveyes: De filiis Suenni persiqvutoris, pauca edissero. Hos peperit ei Miseconis filia Ducis, soror BolizlaviBolizlavi] Bolesław 1. Chrobry (967–1025), sønn av hertug Mieszko av polen. Polsk hertug fra 992 og kronet konge i 1025. etc. Det Saxo skriver p. 192Saxo skriver p. 192] Saxo Grammaticus, Danorum regum heroumque historiae abhinc supra trecentos annos conscriptae et nunc primum literaria serie illustratae tersissimeque impressae. Paris: Josse Badius, 1514. Her sitert etter Stephen Hansen Stephanius. Notae uberiores in Historiam Danicam Saxonis Grammatici : una cum prolegomenis ad easdem notas. Sorae: Typis Henrici Crusii, 1645. om en Harald kan umulig appliceres paa nogen anden end 3Kong Knuds broder, thi St. Olai broderSt. Olai broder] Han tenker vel her på Harald Hardråde (ca. 1015–1066), som var halvbror av Olav den Hellige (995–1030). var da neppe fød, og laae i det mindste endda i vuggen, saasom det var i begyndelsen af Kong Knuds krig imod England. Sveno AggonisSveno Aggonis] Sveno Aggonis eller Sven Aggesen (levde på 1100–tallet), dansk krønikeskriver. Hans hovedverk er Brevis historia regum Dacie. Utgitt av Stephanus Johannis Stephanius. Svenonis Aggonis filii, qvæ extant, opuscula. Soræ 1642. giver p. 85 Ulf JarlUlf Jarl] Ulf jarl (d. 1026), dansk stormann. Giftet seg i 1015 med Knut den mektiges søster, Estrid Sveinsdotter. Far til Svend Estridssøn (1020–1076). tilnavn af Sprakelæg, og kan hans vidnesbyrd vel altid veye op imod Saxonis, der alene kalder Ulf Jarls fader Thrugils med det tilnavn. Det kan ey andet end blive den lærde verden meget kiert om kiere Ven vil give sin mening tilkiende om Ulfs herkomst. Det er vel gandske rigtigt at Saxo kalder Stefns herredStefns herred] Stevns herred, Sjælland. provincia Stefnensis, men det er ey derfor sagt at overalt hos ham forstaaes ved provincia et herred. Districter, provincier haver jeg ey, fordi de vare fremmede ord villet betiene mig af, og derfor brugt landskaber, allerheldst da mig desuden ey var bekiendt hvad det var for landgods, som kom til Roskilde kirke. Om roskilde kirke alerede i den tid haver ført navn af St. Lucii, det skal jeg nu ey for vist kunne sige; jmidlertid gaaer det dog vel an at kalde den saaledes ved anticipation. Paa en blot gietning at Ulf Jarls mord i kirken er confunderet med en anden ligedan hændelse i Svend Estrithsøns tid, gaaer det vel ey an at nægte en sag, der er forsynet med historiske beviser. For den efterretning om Dronning Emma takker jeg mangfoldig. Vendelbo er en lapsus calami af mig, og bør der staae Toko jarl af Vendsysel. Adami Bremensis gamle Scholiast p. 26 i Lindebrogii script. Septentr. skriver saaledes: Odinkar filius Toki Ducis Windlandensis, sedem in ripa habuit. Hvad den yngre Othincari tilnavn af Albus angaaer da maae jeg tilstaae at Holberg,Holberg] Ludvig Holberg (1684–1754), dansk-norsk forfatter og historiker. Utnevnt til professor i historie ved Universitetet i København 1730. PontoppidanPontoppidan] Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698–1764), dansk teolog og forfatter. Utnevnt til slottsprest i Frederiksborg 1734, og professor i teologi ved universitetet i København fra 1738. Biskop i Bergen fra 1747 til 1754. Fra 1755 var han prokansler ved Københavns universitet. og flere af de nyere haver ført mig i vildfarelse, thi hos saa mange gamle skribenter, som jeg endnu haver efterseet, fører ey han men den ældre Othincar det tilnavn; Da dette var en sag, som ey saa nøye angik Kong Knuds eget levnet, saa haver jeg været desto 4lettere at bringe i slig vildfarelse. Men jeg bliver herved alt mere og mere overbevised om, at han ^man maa have et øye paa hver finger, naar man enten vil skrive eller fortælle noget efter de gode nyere skribenter. Hvad Pave PaschalisPave Paschalis] Pave Pascalis II (ca. 1050–1118), født Raniero. Valgt til pave i 1099. Bulle angaaer, da nægter jeg vel ikke at jeg jo haver tænkt at Nicolaus Arch. Lund.Nicolaus Arch. Lund] Niels Jensen (d. 1379), erkebiskop i Lund 1361-1379. Skrev en krønike om tidligere erkebiskoper i Lund: Nicolai Archiepiscopi Lundensis Chronica Episcoporum Lundensium. Ex membranis edidit Thomas Bartholinus. Hafniæ: 1709. haver rigtig efter den anført Erik EyegodsErik Eyegods] Erik 1 Ejegod (d. 1103), dansk konge fra 1095 til 1103. Han var sønn av Svend Estridssøn (1020–1076). titler, men derhos haver jeg dog vel seet at der i bemelte krønike ey var ordlydende anført mere end de 5 første ord. Af GramsGrams] Hans Gram (1685–1748), dansk filolog og historiker. Ble i 1730 utnevnt til kongelig historiograf og bibliotekar, og 1731 til geheimearkivar. Han stiftet Det Kiøbenhavnske Selskab, senere Det danske Videnskabernes Selskab, i 1742. noter over MeursioMeursio] Johannes Meursius (1579–1639) også kjent som Johannes van Meurs, var en nederlandsk filolog og historiker. I 1625 ble han professor ved Sorø Akademi i Danmark og utnevnt til kongelig dansk historiograf. Utga i 1630 Historia Danica, som senere ble supplert med Hans Grams noter. Meursius’ samlede verker ble utgitt i 12 bind i Firenze 1741–1763. haver jeg ey heller andet kunnet slutte end at bemelte Bulla var endda til, og at Kong Erik førte rigtig alle de titler udi den, thi Gram skiver at det navn Eyoth haver uden al tvivl maat være mere end et blot tilnavn, siden Pave Paschalis selv kalder Kongen saaledes i sin Bulla. Men nu jeg er overbevist om at kiere Ven haver ret, saa vil jeg have ham ombedet at udstryge de ord paa titlen: hertug i Estland og herre over Nordalbingien, ja endog de ord: De Slavers konge, saasom de og fornemmelig støtte sig paa Bullen. Hvad Dronning Botildis angaaer da anfører VastoviusVastovius] Johannes Vastovius (d. 1642), svensk katolsk forfatter og hoffkapellan for den svensk-polske kong Sigismund III Vasa. in vit. aqvil.vit. aqvil.] Johannes Vastovius, Vitis aqvilonia seu Vitæ sanctorum qvi Scandinaviam magnam arctoi orbis peninsvlam ac præsertim regna gothorum sveonumqæ olim rebus gestis illustrarunt. Coloniae Agrippinae: Antonii Hierati, 1623. hende blant helgene, hvorved dog maa mærkes den forskiæl imellem virkelig canoniserte, og ikkon af almuen antagne helgene. Hvad den kirke i Aalborg angaaer, som skal være opkaldet hende til ære, da veed jeg ey om jeg simplement haver skrevet Aalborg, hvilket da bliver en feyl, saasom man læt kunde tage det for Aalborg bye, da der dog bør staae i Aalborgs stigt. Herom, saavelsom kirken i Roskild, taler Pontoppidan in gest. et vest. Dan. tom. 1. p. 9. 92,gest. et vest. Dan. tom. 1. p. 9. 92] Pontoppidan, Erik Ludvigsen, Gesta et vestigia Danorum, extra Daniam praecipue in Oriente, Italia, Hispania, Gallia, Anglia, Scotia, Hibernia, Belgio, Germania et Sclavonia : b. 1. Lipsiae et Hafniae: Iacobi Preusslii…, 1740–1741. og anfører til bevis resenii Atlas.resenii Atlas] Resens Atlas, Atlas Danicus, (Haffniae, 1677), var en antikvarisk-topografisk Danmarksbeskrivelse med tilhørende kart og plansjer, av Peder Hansen Resen (1625–1688). Av økonomiske årsaker ble kun noen kobberstikkplansjer trykket. Mesteparten av originalmanuskriptet gikk tapt da Universitetsbiblioteket i København brant i 1728. Dette tiener til giensvar paa de giorde anmærkninger, og vil jeg have høystærede Ven ombedet at rette de ting, som jeg her haver tilstaaet og som ere aabenbare feyl i bemelte smaae piecer, og derhos skrive mig oprigtig til om jeg da uden skam kan lade dem komme for lyset, saa og vedblive efter leylighed brev-vexlingen med mig, af hvilken jeg altid lærer noget, som jeg ey tilforn haver vist. Hvornæst jeg, nest flittig hilsen fra min kone,min kone] Karen Angell (1732–1788), datter av kjøpmann og etatsråd Lorentz Angell (1692–1751) og Sara Collett (1702–56). Giftet seg med Peter Frederik Suhm i 1752. og al velsignelses ønske over ham og fruefrue] Helene Marie Paulli (1731–1766), datter av baker Poul Frederik Paulli (ca. 1689–1751) og Anna Larsdatter Lindberg (1696–1740). Giftet seg med Jacob Langebek i 1755. stedse er

Høysterede kiere Vens ydmyge tiener
P F SuhmP F Suhm] Peter Frederik Suhm (1728–1798), dansk historiker. Var sammen med Gerhard Schøning og Johan Ernst Gunnerus med på å stifte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim i 1760. Utnevnt til kongelig historiograf fra 1787.

Tronhiem d. 14 May 1757.

Påskrift øverst på første side med annen hånd:

besvart d. 19. Jun. 1757.Ifølge Solveig Tunold er dette Jacob Langebeks påskrift (Tunold, «Av P.F. Suhms lærde brev», 52).

Om Fortidens stemmer

Denne boken er en kildeutgave med transkripsjoner av brevene som i 2017 ble utgitt i Fortidens stemmer. Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776. Målet med utgaven er å tilgjengeliggjøre brevtekstene i diplomatariske avskrifter, det vil si i urettet form, slik at alle de som ønsker å se den opprinnelige ordlyden i brevene skal få anledning til det.

Her presenteres brevtekstene i originalt språk og opprinnelig skrivemåte, og med innledende tekster om transkribering av gotisk tekst og om lese- og skrivekunnskap i de 400 årene boken omhandler.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook