Håbet

av Nordahl Grieg

En tysk arbeider

Dikt til Arbeidertribunens 1. mai-fest, 1937.

Det er kveld.

Han har vasket sig efter arbeidet og spist.
Han er blitt sittende ved bordet,
trøtt, bøiet.

Drønnet av storbyen dirrer i vinduet.

I rummet ved siden av suttrer en unge.

For tre uker siden hørte han menn storme dit inn.
Han satt som nu
her ved bordet,
kanskje med knyttede never,
og gjorde ingenting.

Blodig og bevisstløs haltes en mann ned trappene,
Gustav, kameraten hans.

Ham selv har de ikke tatt.
Han var flinkere
til å holde ansiktet lukket
og hatet på plass,
stumt,
i hjertet.

Så sitter han her, trygt,
og hører ungen til den nye leieboeren suttre,
mens timene går.
Dette er da fred?
Er det annet å ta sig til?
Hvorfor skal han gå ut,
ut til en verden som ikke er hans?
Bedre å sitte her
og glane på den grå, skittne veggen.

Den sier ihvertfall sannheten,
for helvete.
Sånn var det det gikk.

De tapte,
han og kameratene;
alt de trodde på
tapte.

Og ute i verden
taper de også.
Avisene,
radioen
sier det hver dag.
For kort eller lenge,
det vet ingen.
Nu er det å stå dagen lang ved maskinen
og la kreftene bli pint ut av kroppen,
uten et håp,
uten en drøm.

Veggen derborte er ikke dum;
grå og skitten
forteller den om det livet som venter ham.
Hvad er klokken?
Tre timer har han sittet her.
Slik er det kveld efter kveld.

Han reiser sig og slår radioen på,
kanskje er det musikk,
noe å flykte til,
noe å lyve sig vekk i.

Nei.
En stemme brøler ut i eteren
om hvordan alt han håpet på
dagstøtt knuses i verden.
Han vil ikke høre mer,
det er sant kanskje,
de sier det samme hver kveld

Han begynner å skru vekk
fra den rå skingrende røsten som håner ham,
da hører han en annen stemme
som stiger og blir sterkere,
hvad er det den sier?
Det er deres eget ord den sier,
midt i Berlin:
Genosse,
kamerat.

Manden som lytter
hvitner,
det ordet blir de pint for og slått ihjel for,
han demper ned radioen,
men stemmen hvisker til ham,
og han hvisker tilbake:
Genosse,
kamerat.

Det er bølgelengde 29,8
som taler over et stumt og kuet land
og dette er dens ord:

«Vi taper ikke, vi seirer.

Slo de oss ned i blod
en ting kan de aldri drepe:
vårt hjertes brennende tro.
Dette er Tysklands stemme,
kamerat, den er også din,
millioner er med oss, – husk det,
før de får peilet oss inn!

Hver aften fra nu skal vi sende,
vi er kanskje hundre menn,
og gripes de niognitti,
skal én bli bestandig igjen.
Og dør også han – kamerater,
husk dette vi har å si:
vi taper ikke, vi seirer,
vår tro skal kjempe oss fri.

Vi vil ikke ut for å drepe
livet på jorden er ett.
Grønt står kornet i solen
på markene i Sovjet.
Det er våre brødre som bygger
sitt frie, rumslige hjem,
de taper ikke, de seirer,
og vi står sammen med dem.

Nu blør de frie i Spania.
Tyskere myrdet dem ned.
Men Junkersflyenes ofre
er dem vi er landsmenn med.
Hilsen og mot til alle
som kjemper frihetens strid!
De taper ikke, de seirer!
Fascismens grav blir Madrid.

Nu er Gestapo på sporet,
men lytt hver eneste kveld.
Vi skal bevæpne dere
med sannhet – bruk våpenet vel!

Vi taper ikke, vi seirer.
Vi sender ikveld fra Stettin,
imorgen kanskje fra München,
eller – hvem vet? – fra Berlin.»

Stemmen er borte,
hujende Hitlersendere
døiver den.
Men en mann står tilbake,
med et nytt lys over sitt ansikt,
på et fatt’slig rum i Berlin,
det er videt ut,
det er verden.

«Vi taper ikke, vi seirer.
Hver den må seire som vet
at selv i det dypeste øde
fins ikke ensomhet.
Ukjente kamerater
er med oss der hvor vi går,
en hær, som kjemper på jorden
til engang den er blitt vår.»

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Håbet

Diktsamlingen Håbet kom ut i 1946, tre år etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans ble skutt ned over Berlin.

Samlingen inneholder dikt Grieg skrev på 1930-tallet og de krigsdiktene han ikke ønsket publisert før krigen var over. Samlingen inneholder også hyllningsdikt til kjente nordmenn (som Ibsen, Bjørnson, Amundsen og Nansen) og en rekke gjendiktninger av kjente engelske poeter som John Keats, Percy Bysshe Shelley og Lord Byron.

I Håbet finner en også Nordahl Griegs mest kjente dikt «Til ungdommen» og det siste diktet han skrev, «Den menneskelige natur».

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)

Se faksimiler av 1. utgaven fra 1946 (nb.no)

Les mer..

Om Nordahl Grieg

I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.