Håbet

av Nordahl Grieg

Pusjkins siste vilje


I.

For hundre år siden falt i duell
den russiske dikter Pusjkin,
kammerjunker hos tsaren.

Hele St. Petersburg kjente ham
når han kom med sin unge hustru
hver kveld på et nytt ball.
Tsaren forlangte hans nærvær.

Det var så morsomt å se ham
mørkt lenet op mot en søile –
trossig som et av hans egne dikt
mens dansen glitret omkring ham.

Han hadde skrevet om friheten
og egget avsindig til oprør;
fem av hans venner blev hengt,
andre sendt til Sibir.
Men tsaren var nådig mot ham.

Den oprørske kaltes til hoffet.
Herskeren ønsket å opdra ham
hver kveld på et nytt ball.

Hadde han drømt om folket?
Dikter, hvad vet det om skjønnhet?
Hvad annet er massenes arbeid
enn fundamentet for søiler?

Kjenner det kjærligheten?
Javel, i den snekolde natten
kryper to skinnbylter sammen…
Men se! hvor de dansende møtes
og viker i gåtefull ynde –

forfinelsen over din hustru,
den blyge og eggende leken
som kreves, før hun bedrar dig –

Pusjkin, her er du hjemme!
Nådig og god er tsaren
som skjenket dig fullkommen frihet.
Her kan du stå mot din søile,
mens andre dør i Sibir.

Her kan du stå mot din søile
til den blir marterpelen
og ringdansen jager omkring dig,
seirende, smilende hvisker de:
frihetskjemper og hanrei.

Så bryter fra den benådede
et hest skrik en kveld
mot en av de tusen han hater,
ydmykelsens, skammens, befrielsens skrik.
Duell

II.

En tidlig vintermorgen.
Frostrøk over sne.
Hvit stiger ånden,
livets ånde,
fra to menn som står
på tredve meters avstand
med løftede pistoler.
Et skudd.
En hvit røk.
Dødens ånde
puster op fra et pistolløp.
Pusjkin er falt.
Dødelig såret
ligger han på den røde sneen
Det er slutt.
Det er ute med ham.

Men i en dødståke
ser han den andre,
det er ikke lenger en mann,
det er fornedrelsen, undertrykkelsen,
det er uretten
som står der og lever.

Ikke hvile nu.
Ikke søvn.
Døende
med underlivet splintret
kravler han op på knærne.
Han har sitt skudd igjen,
han tvinger hånden til å bli rolig,
mens smerten sliter ham i filler.
Blødende i sneen reiser han sig op:
ennu ikke!
Det er ute med ham,
men døende blir han Pusjkin,
døende blir han kampen.
Alt som er ham
blir rettet ut av den ville viljen,
hans sang, hans liv, hans død
blir siktet inn,
udødelig, mot skjenselen.

Han blir sitt folks hjerte
gjennem hundre år.
Under kosakklansene,
i hungersnød,
i borgerkrig,
blødende i sneen
reiser folket sig op:
ennu ikke!

Hans sang
er blitt handling
idag i hans folk,
som bygger sin frihet
med Pusjkins blodige vilje.

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Håbet

Diktsamlingen Håbet kom ut i 1946, tre år etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans ble skutt ned over Berlin.

Samlingen inneholder dikt Grieg skrev på 1930-tallet og de krigsdiktene han ikke ønsket publisert før krigen var over. Samlingen inneholder også hyllningsdikt til kjente nordmenn (som Ibsen, Bjørnson, Amundsen og Nansen) og en rekke gjendiktninger av kjente engelske poeter som John Keats, Percy Bysshe Shelley og Lord Byron.

I Håbet finner en også Nordahl Griegs mest kjente dikt «Til ungdommen» og det siste diktet han skrev, «Den menneskelige natur».

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)

Se faksimiler av 1. utgaven fra 1946 (nb.no)

Les mer..

Om Nordahl Grieg

I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.