Av James Weldon Johnson.
Da løftet Gabriel sin sølvtrompet
og gjennem rummets øde majestet,
klang, kallende til liv, en storm av toner.
Og kloden skalv. Nu våknet millioner:
De døde stumme liv som lå begravet
i jordens skjød, i dypene av havet,
de brøt sig frem av bølgen, op av mulden,
fra jungelsumpene og isbrekulden,
de reiste sig fra gravens klamme gys
med nye legemer i livets lys.
De pustet lykkelig og dypt og fritt.
Glad runget jorden under deres skritt.
Og Guds herolder suste fjernt og nær,
og ordnet disse gjenopstandnes hær.
Så gikk de fremover mens hjertet bevet:
var navnet blitt i livets bøker skrevet?
Og evig nye døde kom og kom
i blek tumult på veien til sin dom.
Da lød der ordrer – skingrende, intense,
fra landet bak den amerikanske grense.
Det var vel helst en blodfull veteran –
i fredstid stormester i Ku-Klux-Klan –
som skrek det ut: hver patriotisk ånd
har raskt å rykke frem til Washington,
og holde sig til mønstringen parat
ved graven hos den ukjente soldat –
som nu steg op på andre dødes vis –
og eskortere ham til Paradis.
De kom, de kom! Bedekket med medaljer
med brede skuldrer og med smekre taljer,
krigsveteraner fra Haiti, Kuba
og Frankrike, – ført an med horn og tuba
Og yngre slekter – som var ikke borte
når det gjaldt krigersk snitt, især i skjorte,
de kom marsjerende med blikket tendt
av arisk kraft til hundrede procent.
Det drønnet på den store aveny
titusen menn, titusen menn på ny.
Slutt på! skrek baktroppen idet den kom –
kan hende er han gått, og graven tom!
O nei. Da hele hæren var nådd dit
lå graven uberørt og marmorhvit.
Vær stille! Hør! Dypt under stenen lød
en uro som et barn i morens skjød.
Da grep de sine redskap. Fliser føk
fra mausoleet, jorden stod i røk.
I feberlengsel grov de helten frem.
Den ukjente soldaten ventet dem.
Selv hjalp han til da hendene blev fri!
Snart er hans mørke fangenskap forbi.
Snart kan de skimte helten der han ligger …
«Forbarm dig Gud!» de skrek – «det er en nigger.»
Først dødsstillhet, den stumme vantros gru.
Så galehuset, et avsindig nu,
de hylte, breket, hulket: protester!
Da steg han op, og intet nyttet mer.
Man snakker om opstandelse! I skrekk
og hat og harm drog æresvakten vekk.
Men midt blandt marmorgravens brutte sten som
var veltet bort, stod den opstandne, ensom.
Min dag var slutt. All dommens gjerning gjort.
Og langsomt låste jeg min perleport.
God tid jeg gav mig. For som dere vet
var tiden ophørt. Det var evighet.
Men fra den gylne sol som ikke sank,
skred der en mann imot mig, mørk og rank,
den ukjente soldat, bedekt med jord og slam,
og mens han steg mot Gud, steg der en sang fra ham
«Dype flod, mitt hjem er over Jordan.
Dype flod, jeg vil over dig for å slå leir.»
Stigende, syngende:
«Dype flod, mitt hjem er over Jordan.
Dype flod, jeg vil over dig for å slå leir.»
Nærmere, høiere:
«Dype flod, mitt hjem er over Jordan.
Dype flod, jeg vil over dig for å slå leir.»
Ved Jaspis-muren:
«Dype flod, mitt hjem er over Jordan
Dype flod,
o Gud,
jeg vil over dig for å slå leir.»
Da sprang jeg frem, og åpnet porten vidt.
Syngende skred han inn, med lange, ledige skritt
Syngende gikk han den gylne vei,
den skinnende trone imot.
Sangen fra strupen paret sig med
drønnet under hans fot.
Engelsoldaten høi og sort, ensom som ofte før,
skridende op den gylne vei, og foran Guds trone: honnør.
Syngende, syngende, syngende,
syngende stolt og fri,
syngende, syngende, syngende,
til himlen selv stemte i:
«Dype flod, mitt hjem er over Jordan.
Dype flod, jeg vil over dig for å slå leir.»
Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Diktsamlingen Håbet kom ut i 1946, tre år etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans ble skutt ned over Berlin.
Samlingen inneholder dikt Grieg skrev på 1930-tallet og de krigsdiktene han ikke ønsket publisert før krigen var over. Samlingen inneholder også hyllningsdikt til kjente nordmenn (som Ibsen, Bjørnson, Amundsen og Nansen) og en rekke gjendiktninger av kjente engelske poeter som John Keats, Percy Bysshe Shelley og Lord Byron.
I Håbet finner en også Nordahl Griegs mest kjente dikt «Til ungdommen» og det siste diktet han skrev, «Den menneskelige natur».
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1946 (nb.no)
I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.