Han lå bakom køygardinen
med bleke benete trekk
og stirret med tomme øyne
opp i et vablet dekk.
Han var ingen trekkspill-sjøgutt,
men bare en motormann
som visste hva Greenock bød på
og gad ikke gå iland.
Han langet en arm ut av køyen
og var så heldig å få
en tale om våre sjøfolk
da han slo London på.
Begeistret ropte en stemme
utover hav og havn:
Vi seiler, vi bringer oljen,
verden ærer vårt navn!
Men mørk av harm måtte røsten
dvele efter en stund
ved dem som er gått fra borde,
dem spyttet han ut av sin munn
Så mintes han atter feststemt,
landet fra fjell til sjø.
For det skal vi seile, sa han,
for det er det kjært å dø.
Hjemmefronten, vår stolthet,
kjemper i sult og tross.
De krever, og her er svaret:
dere kan tro på oss.
Stemmen skurret og døde
da mannen i køyen slo av.
Så lå han med harde øyne
og smilte som om han sa:
«Hva ville skje om det krevdes
at hver skulle svare for seg.
Vi bringer oljen, sa du,
men når ble den brakt av deg?
Du oljebringende nordmann —
Siden du er så kvass
mot dem som ikke tør seile,
gå ut og ta deres plass.
Du kunne skrelle poteter,
gi kokken en hjelpende hand,
og når du er tre ganger senket,
kan du igjen få bli ånd.
Du som vil dø for landet —
si meg fortrolig bror,
hvor har du gjennemlidt døden,
vis dine naglebor.
Men også de kjempende hjemme
eier du, gla og frisk,
og bruker dét som de lider
på oss som en cirkuspisk.
Om far min sitter i fengsel
og gutten går sulten i seng,
behøver de ikke å tjene
deg som en heiagjeng.
Vår stolthet? At andre kjemper?
Hver skal svare for seg.
Vi skal ikke gjøre folkets
nød til en næringsvei.
Men en ting kunne du gjerne
betro meg: Hvordan kan det skje
at bare vi sjøfolk er utvalgt
til å bli herjet med?
Vi hører sandelig ingen
formane påny og påny
soldaten til å marsjere
og flygeren til å fly.
Er vi så håbløst dumme,
så fulle av umulige feil
at alltid må noen rope,
vik ikke, svik ikke, seil!
Men var vi ikke de første
som skjønte hva striden gjaldt?
Vi streiket mot Hitler i Spania.
Sjøfolk kjempet og falt.
For dét ble vi hånet dengang.
(Hver skal svare for seg).
Men var vi da landet vårt kalte
så meget verre enn deg?
Er det på plass vi skal holdes?
Hvor vi vender oss hen
summer med ros og refsing
ivrige mellem-menn.
Vi klarer oss bedre uten,
selv om fingrene klør
på mange efter å være
frihetens direktør.
Vi hjelpes ikke av hissing.
Det er et arbeid vi gjør.
Vi seiler og vi skal seile.
Det gjorde vi også før.
Storm og tåke og blindskjær,
med det var vi vant å stri,
ubåter, fly og miner
det får vi finne oss i.
Så seiler vi, seiler, seiler.
Vi tør ikke tenke på
at motstand kan brytes hjemme
og barn kan bli hunger-grå.
Hva skal vi da være stolt av?
Når ingen lenger kan ta
posteringer fra deres regnskap
og gi dem til oss: hva da?
Da skal vi likevel seile
i bitre, frysende år,
fordi vi kan ikke annet,
fordi denne krigen er vår.
Vi kan ikke leve som treller.
Men godt om vi også fant
noe som gjennem nøden
står rent og nakent og sant.
Kjenner du frihetens ansikt?
Nærm deg og du skal se:
det er et dødninge-hode.
Skremmes du bort av det?
Så kan vi slippe å tro på
at han som sitter i land
og kriger som ingen annen
skal være fremtidens mann.
Fare skal være en vinning.
Trygghet skal være et tap.
Alt som skal telle er slitets
og offerets fellesskap.
Ingen skal leve på andre.
Si ikke vi. Si jeg.
For det blir den nye verden:
at hver skal svare for seg.»
Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Diktsamlingen Håbet kom ut i 1946, tre år etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans ble skutt ned over Berlin.
Samlingen inneholder dikt Grieg skrev på 1930-tallet og de krigsdiktene han ikke ønsket publisert før krigen var over. Samlingen inneholder også hyllningsdikt til kjente nordmenn (som Ibsen, Bjørnson, Amundsen og Nansen) og en rekke gjendiktninger av kjente engelske poeter som John Keats, Percy Bysshe Shelley og Lord Byron.
I Håbet finner en også Nordahl Griegs mest kjente dikt «Til ungdommen» og det siste diktet han skrev, «Den menneskelige natur».
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1946 (nb.no)
I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.