31I sin presentasjon av handskriftene omtaler Storm 18 som han kjente og nyttet, og 12 tapte handskrifter (Storm 1895/1968:24-32). Sin egen utgave har han bygd på det eldste manuskript han hadde funnet, 938 fol. i Thotts samling, Kgl.bibl. Kbh. fra ca. 1633, kalt A. For referansens skyld blir Storms handskriftbetegnelser beholdt.

I tillegg til Storms 18 handskrifter er det funnet 10 andre, som vil bli omtalt nedenfor.

Nærværende utgave av Hamarkrøniken bygger på et annet og eldre handskrift, nr. 164 qv. i Deichmanske biblioteks manuskriptsamling, her kalt U (for utgave).

Til Storms ms. F, her betegnet F1, slutter det seg 2 handskrifter som blir betegnet F2 og F3 = Kgl. bibl. Kbh. Kalls saml. 590 og 1766 8°. Dessuten fins deler av en avskrift som svarer til F = F4 : UBO 496 fol.

Ett handskrift hører nærmest til klasse G hos Storm og får betegnelsen G7 = UBT 29 qv. I tillegg til de 6 avskrifter som Storm har samlet under H, er det funnet 2 nye, begge i Kalls samling i Kgl.bibl. Kbh. også de under nummer 590, her betegnet H7 og H8.

Endelig må vi nevne en svært interessant handskriftklasse på 3 avskrifter, her klassifisert som K. K1 = UBT 29 qv.a. K2 ligger i Hedmarksmuseets manuskriptsamling. K3 = UBO 3046 8°.

Vår utgave av Hamarkrøniken bygger altså på det eldste bevarte handskriftet som vi kjenner til. Storm kjente ikke dette handskriftet. Men det er siden utgitt av Arne Arnesen, Oslo 1937 under tittelen Hamarkrøniken med andre Kilder til Kunnskap om det gamle Bispesæte ved Mjøsen. Den utgaven har en noe modernisert rettstaving, og det er foretatt en del mindre rettelser i teksten. Som tittelen antyder har Arnesens utgave et videre siktemål enn å gjengi Hamarkrøniken. Den gir en relativt bred framstilling av det historiske grunnlaget for krøniken og drøfter dens alder og opphav.

U. Ms.Deichmann 164 qv. er nå separat innbundet og har 22 sider. Det 32utgjorde tidligere siste del i et samlebind i Siegwart Petersens samling, etter det Arnesen opplyser i forordet til sin utgave. U er skrevet med en øvet skriverhand. Skriften er liten, men vakker og tydelig. Det inneholder hele Hamarkrøniken, men har en avkortet versjon av sjøormhistorien, med samme omfang som i C D E. Fortellingen om bisp Mogens’ fengsling er ikke med. Handskriftet er ikke yngre enn 1617, da den siste biskop som er med i bispelisten med handskriftets hand er Niels Claussen 1608-17. Med ulike andre hender blir bispelisten ført 8 bisper videre og slutter med Niels Dorph.

For fullstendighetens skyld tar vår utgave med hele fortellingen om jærtegnene og historien om bisp Mogens’ fengsling etter manuskript A.

De enkelte handskrifter

A, som Storm bygde sin utgave på, er som nevnt fra ca. 1633. Skriftet om Hamar er bare en del av dette manuskriptet. For nærmere opplysning vises til Storm 1895/1968. I sin utgave retter Storm ofte teksten etter andre handskrifter, føyer til eller sløyfer ord og sekvenser for å komme nærmest mulig det han antar er originalens tekst. A’s egne former må vi svært ofte gå til variantapparatet for å finne. Storms ord at A «aftrykkes her bagstavret» [sic], er heller ikke i fullt samsvar med det faktiske forhold. Det vrimler av ortografiske avvik, ubetydelige kanskje, men viktige nok når rettskrivningshistorie skal granskes. Handskriftets dobbeltskriving av konsonanter blir ikke alltid gjengitt. Blant mange andre har følgende ord med dobbel konsonant i A fått enkel hos Storm (Tallene viser til side og linje i Storm 1895/1968) : stortt 141,24, mueligtt 142, 13 , att 122, 10, handell 124,1, deell 130,20, fengssell 132, 16, Pouffuell 136, 6 . Handskriftets dtz blir gjengitt dz, f.eks. i Gudtz 119, 14, kierchegaardtz 120,11 , like vel bevart i Kiøbstadtz 1 19, igaardtz 122,9 .

Storm retter A’s sch til sk, men på langt nær konsekvent. Med sk skriver utgaven blant annet handskriftets former: schilling, schick, schole, schulle, schriffue, bischobp, mennischen. Likevel skriver Storm gandsche 123, 7, og han har både skyld og schyld 126,3 , 127,8 . Overflødige bokstaver sløyfes stundom muhrede –> murede 120,9 , Pohrt –> port 121,3, komb –> kom 139,14, 16, frembdeles –> frem- 127,7. Der handskriftet har æ, har utgaven flere tilfeller med e: væsterste 120,4 , bræde 124,2 , Giæderyggen 126,22 , været 135,20 får alle e. i og j blir gjengitt vilkårlig av Storm, som i inden vdj–> jnden vdi 121, 12 . Likeens blir i i trykklett stilling stundom skrevet e: vanchid –> vanched 131,24 , fremmit –> fremmet 132, 12.

Andre unøyaktigheter, som til dels er alvorlige, er slike som de følgende : ere mange –> er – 120, 10, de haffde –> de haffue 124,20, Kongis –> kongens 127, 6 , store eller smaa –> store oc smaa 133, 8, straffedt –> straffede 137, 13 , gieistlige –> geistlige 117,5, imellom –> imellem 1 22,19 , furetræ –> furutræ 129,16, 33Engelhorn –> Engelthorn 130,4, høy –> høyg 132,11, fligtigste –> flittigste 135, 15 daug –> dag 140,7.

Dette handskriftet har med hele sjøormhistorien og fortellingen om biskop Mogens’ fengsling og er det mest fullstendige av alle.

B = Kgl. bibl. Kbh. ny saml. 1565 qv.b. Det er ingen særlige merknader å føye til Storms omtale. Handskriftet er skrevet etter 1735. Det har nemlig med samme hand en tilvisning til Jonas Ramus : Norriges Beskrivelse, som ble utgitt i 1735, og til Holbergs Danmarkshistorie fra 1733. Handskriftet slutter slik: «A° 1560 blev Hammers Domkirke afbrændt af de Svændske, og hafde Cannickerne i Hammer nogenlunde holdet deres Communitet hos samme kirke ved magt indtil dend tiid, men siden dend tiid blev staden icke opbygget igien, Eftersom Hammers stift i Reformations Tiiden var lagt under Opsloe stift. Vid. Plura Rami Histo. Norv. p. 77 et Holberg Tom. 2p. 1 72. De civitate Loc.»

B mangler tittel og intimasjonen. Dessuten siste del av fortellingen om Mogens’ fengsling, dvs. at første og siste blad trolig har manglet i forelegget. B har ellers med hele sjøormhistorien i samsvar med A, men i motsetning til U C D E. Handskriftet står nærmere A enn det gjør noen av de andre handskriftene, men det er ikke avskrift av A. Det har blant annet med tekstsekvenser som A har hoppet over. På flere punkter står A og B aleine i sine formuleringer mot de andre versjonene. Særlig en del utbroderinger av detaljer i teksten virker som personlige tilføyelser, gjort av den som skrev det felles forelegg for A og B.

C = UBT 233 fol. Det er skrevet ca. 1740. C er avskrift av et manuskript som står U svært nær, men det er lite sannsynlig at det er en direkte avskrift av U. Bispelisten stanser ved Niels Claussen, som U’s, og sjøormhistorien har samme omfang som i U. Enkelte av de avvikende formene ser ut til å være avskriverfeil på et tidligere stadium, siden flere handskrifter er felles om dem. Det gjelder Bordstue i U D E som i C og AB er Badstue.For beleggstedene, se variantapparatet.

Det er ikke godt å vite hvilken stue det er snakk om, men Bordstue glir kanskje best inn i konteksten. Det gjelder videre U’s kornboder som i C er kramboder i samsvar med A B. Også her er U’s ord trolig det rette. UDE har «121 berystede —- mend» mot C og A’s «ni hundrede gerostede —- mend». (Storms variantapparat gir feilaktig 1121 for D E, Storm 1895/1968 : 127). I andre tilfeller er det tydelig at skriveren av C ikke har kunnet tyde formene i forelegget. Således blir vestre gaard til venstre gaard, luchte stolle i U blir til hvite stolle i C, skulde de kime blir skulde de time, megen fisch blir nogenn-fisk.

34Andre større avskriverfeil er Engeltorn –> Fagelseen, tegt runt –> dett runden, Kolekind –> Kolekund, Øffrigheds Mehning –> Menighedens mening.

Stort sett er ortografien i C blitt noe modernisert på de drygt 100 år siden U ble skrevet. C har trekk som peker mot A B og andre som peker mot U D E. En del av formene i hver av disse gruppene må skrive seg fra umedvitne eller medvitne avvik fra forelegget, foretatt av avskriver(e) på et tidligere tidspunkt. Det er utenkelig at ett enkelt forelegg forener alle trekk fra begge gruppene. C har antakelig hatt flere forelegg for handen.

Noen viktige punkter der C samsvarer med A og B mot U (U’s former i parentes): ^{Badstue (Bordstue)}, Kramboder (Kornboder), Nøster (mangler), Gade och herlig Gaardsrom (gade), Almandvejen (Almuffweyen), Regimente (Regiering).

Punkter der C samsvarer med U mot A B (A’s former i parentes): herresale (herresider), den lille Fruerstue (- – forstuffue), var beliggendis (laa), moradser (maaser), dette første thaarn (- største -), Gud allermegtigste (Gud), Naade och Miskund (Naade), Konglig Regemente (Kongelig Rente).

A B har flere tilføyelser som mangler både i U og C og som heller ikke fins i de andre avskriftene. De er trolig individuelle avvik gjort av en av avskriverne.

C avslutter listen over de evangeliske bisper ved samme bisp som U, nemlig Niels Claussen, mens A fører den en bisp og B 3 bisper videre.

C tar også med bare det av jærtegnene som U har.

Der A må ha sprunget over en linje i sitt forelegg og gir en omtale av bisp nr. 20, Gunnar, som gjelder bisp 21, Karl Sigurdssønn, der har C [og B] det rette forholdet.

D = Kgl.bibl. gl. saml. 2842 qv. Det er fra midten av 1600-tallet og har samme omfang som U. Bispelisten er ført fram til nr. 9 Henning Eggertssøn Stockflett 1647-64. Dette handskriftet er sikkert en avskrift av U. Det stemmer over ens med det i nærmest hver detalj, unntatt reint ortografiske. Et sted har D sprunget over et stykke som helt svarer til en linje i U. En feil som Korkierchen i U går igjen i D. D har det umulige årstallet 200 knytt til biskop Torstein. Forklaringen er at årstallet 1200 i U har fått en blekk-klatt over 1-tallet, og avskriveren har slavisk skrevet av 200. U har feilaktig Gaader for Gaarder. D har gader (s. 55,36). Både U D og E skriver Orgeverck (s. 54,31). Til og med en skrivefeil i U som «att den stund» for «all —-» går igjen i D. (s. 61,14). [E har først skrevet att, etter U, men så rettet til all.]

Det fins likevel noen avvikende former som kan være medvitent endret av D. U’s Ombudsmenn blir Embedzmend (s. 57,19) og dets fetallie blir Victualie (s. 55,19). Varianten er for øvrig ikke med hos Storm (1895/1968:122). Handel blir gjengitt Handling (s. 56,39) og Bordstue blir Borestuffue (s. 55,23).

35Avskriveren har trolig ikke kjent foreleggets Engeltorn og forvansker det til Engelnoeren. (s. 58,37).

E = Kgl. bibl. Kbh. Thotts saml. 1720 qv. Det er trolig også avskrift av U selv om visse ting kan tale imot det. Avvikene fra U kan lett forklares som individuelle. Det kan ikke være avskrift av D, for der D hopper over en linje, har E den med. E har som U og D Ousdalsbønder for Odels-, trolig oppfattet som bønder fra gården Ousdal? Som i U og D blir ordet strede utelatt i sekvensen «boende paa dette forn» (s. 55,34). På avskrift av U tyder og formen Brønder udj, der U og D har Brynd der udj. U har Brynd i linjeslutt. Andre avvikende former er ikke like lette å forklare. E’s kostelige for U’s konstlige kan skyldes feillesning (s. 54,29). Vanskeligere å forklare er ulikheter som Monchekelder for Murrede kieldere (s. 54,14), Ollufsens for Wlffsens (s. 54,5) og Roddeste der for Rødsteder (s. 61,29). Trolig er E selv opphav til feilene.

E mangler kapitlene «Om podemestere», «Om mostpersere» og «Om kiøbmender». Det har ellers samme omfang som U og D og slutter på samme sted i fortellingen om jærtegnene. Bispelisten er ført 4 bisper videre og slutter ved Hans Claussen Rossing, død 1699.

Som Storm antar, er det trolig dette handskriftet Holberg har nyttet i sin Danmarks Historie II 1 72 og 351 . Men det er en sannhet med modifikasjoner at «Holbergs Afskrift stemmer nemlig omtrent bogstavret med E, særlig i dens Feil f.ex. Kappelaun». Bare i dette ordet har Holberg 3 «avskriverfeil» og skriver Capellaun. Storm kunne også ha nevnt formen Embeidsmend, som Holberg trolig har fra dette handskriftet. Det er vel ellers riktigst å si at Holberg har stilt seg fritt overfor handskriftets ortografi. Snart beholder han dets form, snart endrer han den. Noen eksempler: bleff –> bleff og blev, vaar –> vaar og var, og –> og og och, dend –> dend og den, hard –> hard og haard, Norrige –> Norge og mange flere.

Det fins og noen større avvik fra E. Ved den 12. biskop, Torstein, har E kommentaren : «hand var til Anno 1200». Holberg sløyfer den, trolig på grunn av det urimelige årstallet. Om den 19. biskop, Sigvor, heter det i E : «— vaar fød udj Rommedall paa Hedemarchen». Hos Holberg : «— vaar fød paa Hedemarchen».

F1, Storms manuskript F = Deichmanske biblioteks håndskriftsamling 67 fol., er skrevet kort etter 1700. Det har en fullstendig versjon av sjøormhistorien. Derimot har det ikke med fortellingen om bisp Mogens’ fengsling. Bispelisten ender med nr. 10, Hans Rossing. Se ellers Storm 1895/1968 : 27f.

F2 er skrevet av en øvet skriver. Avskriften er langt på vei identisk med F1 med 36hensyn til innhold. Også ortografisk er der godt samsvar. Men F2 kan ikke ha hatt F! som forelegg. Snarere er F1 skrevet av etter F2 eller etter et forelegg som har stått F2 svært nær. Men F2 har ikke med listen over de evangeliske bispene. Heller ikke er kapitlet om jærtegnene med. Handskriftet slutter med bisp nr. 21, Gunnar, som får en omtale som gjelder Karl Sigerssøn, dette helt i samsvar med F[. De siste ordene i F2 er: «holt der en Capitain i sit stæd, døede paa Aggershuus slott». Det ser ut til at de siste bladene av manuskriptet er revet eller skåret bort. F3 , som etter alt å dømme er en direkte avskrift av F2, har da også med resten av bispelisten og historien om jærtegnene.

Et klart indisium på at F1 ikke har vært forelegg for F2 er blant annet det forholdet at F1 har sprunget over en sekvens som ellers hører med til teksten. F2 : «Udj samme Kloster var mange skiønne Herrekammers og stuer, baade stoere og smaa, der var herlige Klocher udj samme Kloster, baade timme Klocher og andre baade store og smaa, der var —» (Jf. s. 53,39f). F1 springer over sekvensen som står mellom de to forekomster av «store og smaa».

F1 har en del andre mindre avvik fra F2, og de peker mest alle på at F1 er mindre opphavlig enn F2 . Noen eksempler:

F3 er yngre enn F2 . Det er en avskrift fra siste del av 1700-tallet og er skrevet med en mindre vakker handskrift, ikke alltid lett å tyde. Det har i nesten hver detalj samme ortografi som F2 og følger dette handskriftet også der dette viker av fra F1. Som nevnt ovenfor, har det med siste del av teksten, slik F1 har det, trolig etter F2 da dette var fullstendig.

I kapitlet Om St. Jørgens kirke heter det i F2 «skulde Ringis først i Domkirchen dernest udi Klosteret siden udj Kaarsskirchen». F3 hopper over sekvensen «Klosteret siden udj». Under omtalen av bisp nr. 22, Karl, sløyfer F3 merknaden i F1 «hand var een Riddermandz mand». Av de evangeliske biskopene blander F3 sammen nr. 5 og 6. Anders Baarsen blir kalt Anders Claussen og Niels Claussen blir kalt Niels Baarssen. Tilsvarende feillesning finner vi ved de katolske bispene nr. 12 og 13: «12. Gattulf hand var til 1323. 13. Haluord hand var til 1320». Årstallene er byttet om. F1,2 har det rette forholdet.

En liten, interessant detalj er det at F1 skriver «her i Oplandene», men F2,3 har bare «udj Oplandene». Kanskje antyder det at skriveren av F1 var fra Hamar eller befant seg der under skrivingen.

37Av felles feil i de tre avskriftene kan vi nevne at de alle skriver Capitein (Capitain) for Capellan og at de hopper over biskopene nr. 18 og 19 i bispelisten.

F 4 består nå bare av 5 ark, paginert 116, 117, 130, 132, 143. Resten er tapt. Det inneholder tittel, intimasjonen og deler av kapitlet om St. Olavs kloster. Første ark inneholder og avskrift fra Chr. Hammers utgave 1774 av Holbergs Danmarkshistorie. Også ark 3 = s. 130 inneholder avskrift av Hammers utgave, fra kapitlet om Hammers Bye, og dessuten hans tillegg «Sognepræster til Toten indtil Magister Holst». Ark 4 = s. 132 fortsetter denne prestelisten og har dessuten begynnelsen til et kapittel «Nogle Anmærkninger om Hammer Bye», som ser ut til å være kommentar til kapitlet Regentere i Hammer. Det lyder: «Af denne Beskrivelse om Hammer Bye haves mange Afskrifter, som baade har tient Ramus og Holberg. – I alle Kiøbstæder var der Raadmænd førend der blev Borgemester, de første fik navn af Consules, og da dette Navn var bleven Dem egen kaldte man siden Borgemester, Proconsul, endskiønt heel urigtig. Borgemester hafde i Begyndelsen alleene med Byens Vægt og Maal og var snarere en Politiemester end en Magistrats Persohn som sad Retten. Thi Laugmanden med Raadmændene sadde Byens Ret. Den første Borgemester i Bergen blev i Christ. 3. Tiider efter Absolon Pedersens Beretning, og hed Anders Hansen, som hafde været med Kong Hans i Sverrig, og blev given Skiold og Hielm.»

Siste ark = s. 143 inneholder kommentarer til bisp Mogens’ fengsling.

Den del av handskriftet som inneholder teksten av Hamarkrøniken, røper tydelig avhengighet av F1. Rett nok blir F1s opplagte feil «frugt og haver» rettet til «frugthaver». Men F4 springer over samme sekvens som F1, og i motsetning til F2,3 skriver F4 som F1 «som for vidt(løftig) er at optegne og skrifue om».

G. Storm presenterer 6 avskrifter av denne klassen. De har samme tittel og i det vesentlige samme innhold som F-klassen, men er ikke skrevet av etter noe F-handskrift. Av de 6 avskriftene er G 4= UBT 29qv. Hammers samling ikke gjenfunnet. Det blir omtalt relativt utførlig av Storm, men ser altså ut til å være forsvunnet fra biblioteket. Derimot fins det under samme nummer [29 qv.] 2 andre avskrifter av Hamarkrøniken, begge ukjente for Storm. 29 qv.a vil bli utførlig omtalt seinere. 29 qv.b hører avgjort til klasse G og kan nummereres som G7.

G1 = Sorø skoles håndskriftsamling 50 qv., er etter Storms mening forelegg for G2 = 149 qv. i samme samling, for G3 = UBO 461 qv. og for G5 = UBO 348 qv.

38G1 var «skrevet paa Wien paa Øen Helge I Næss Sogn paa Hedemarcken d. 2. og 3. Martius, Anno 1731» av en som underskriver seg med initialene SNSP. På første blad heter det: «Denne Hammers Beskrivelse Tillige med Hvad andet der udi inde Holder Tilhører med ald Rætte Christen Olsøn Svennerud hvilcket ieg som en Ringe og Eenfoldig gave Til Tieneste Hannem forærer. — Wien d. 5. Martius Anno 1731.» (Storm leser Fremmerud for Svennerud, Storm 1895/1968:28).

G 3 er etter opplysning bakerst i handskriftet skrevet i 1765. Det heter: «Ende paa Hammers beskrivelse –. Krabye paa Toten, og udskreven paa Hammer 1765 den 16de Januarii af Lauritz Larsøn.»

Forholdet mellom de ulike handskriftene av denne klassen er neppe slik som Storm framstiller det. Men først noen ord om G’s forhold til F og felles trekk som binder G-klassen sammen. Betegnelsene F og G nf. står for de tilsvarende klassene.

Det er neppe tvil om at det er et nært forhold mellom F- og G-gruppene. Men som Storm sier, er ikke G1 direkte avskrift av F1. Det er flere ting som tyder på at G bygger på et handskrift som har stått F nær. Men det er tydelig at G-avskriveren har hatt et forelegg for handen, som på visse punkter har veket av fra F-gruppen og hatt en riktigere tekst.

F blander sammen bisp Gunnar og bisp Karl Sigerssøn. Omtalen av Gunnar gjelder Karl, som nevnt ovf. s. 36. G har det rette forholdet. For F’s Capitein har G den rette formen Capelan.

Det vanlige er likevel at det er F som har den riktige teksten og at G-handskriftene har felles avvik fra F. En del tilfeller skyldes direkte feillesing eller mistydinger. Noen eksempler sitert etter F1 og G1

Den siste underlige navneformen i G1, som har variantene Aslangin i G5, Ansborgus i G3, skyldes feillesing av Magnus, der M lett kan mistydes som An.

39I andre tilfeller skyldes ulikheten at det i G er hoppet over eller sløyfet tekstsekvenser: F: «paa det herligste zieret og beprydet med kostelige formalninger» –> G: «paa det herligste formalet». F: «med een stor forstue af huilchen man kunde gaa i een anden liden forstue, under huilchen viinkielderen var» –> G: «med en stor forstue under hvilcken var vinkielderen». F har en omtale av de kostelige embetsmenn som «fantes – beskreven efter bisperne i Hammer, till een eevig berømmelsse». I G blir det en meningsløs sammenheng: «Render som mange af byens folch hafde gafn og gott af – til en ævig hukommelse og berømmelse».

En annen meningsløs sekvens i G får sin forklaring ved å jamføre med F: «Pave Adrian — sende — sine Cardinaler til mange andre lande og lod besøge Religionen — at de kunde komme i skick». F: «sende-sine Cardinaler–og lod besøge Kongerne paa det at Religionen – komme udj god schich».

Noen andre felles avvik i G i forhold til F: I G er Baard Rolfsen lagmann istedenfor Bernt Haard, som ikke er med i G. G har «Amund Ericksøn af Stange» mot F’s «af Hadelan». Disse og en del andre mindre avvik fra F som er felles for G-klassen, tyder på at avvikene er å søke i et felles grunnhandskrift nær i slekt med F-klassen. At de forskjellige handskriftene i G neppe er avskrift av hverandre, synes klart. De har innbyrdes til dels vesentlige ulikheter. G1 og G5 står hverandre nærmest, og begge står nærmere F enn de andre i klassen gjør. G2 og G3 hører og sammen, og nær dem står G 7. Som nevnt ovf. regner Storm G2,3,5 som avskrifter av G1. Det kan altså ikke være tilfellet.

Stundom er det bare G1 som viser samsvar med F. Omvendt er det ikke sjelden G1 som viker av fra F i ordvalg eller ordsekvenser, mens G ellers følger F. Det viser at G1 ikke har vært forelegg for de andre i denne klassen.

Noen eksempler på samsvar mellom F-gruppen og G1 mot de andre:

Eksempler på samsvar mellom F og G[- G1]:

I enkelte tilfeller er det bare G5som viser samsvar med F:

Det er mange detaljer som tyder på at G2 og G3 hører sammen og at G7 nær mest slutter seg til dem. G7 har visse forkortelser som det er aleine om. Former som er felles for G2,3,7 er Robsers for Rolfsen, stolper for stoler, flere ornamenter mot de andres anden usigelig ornamenter. Som F har disse tre runde bogstaver, der de andre har rune bogstaver. De sløyfer også sekvensen «og ind paa Hammers Gaard saavelsom en Gang fra Bispens Capel». Dessuten fins det en del mindre betydelige avvik som G2,3,7 står sammen om mot G1,5 og F.

Det er gjort klart ovenfor at G1 ikke kan ha vært forelegg for de andre. G2 har i sin tur neppe vært forelegg for G3 ettersom G3 stundom har med tekstdeler som er borte fra G2 eller har ord og uttrykk som svarer til G1, men ikke til G2. G1,3: «–tale med hverandre af sit Taarn» mot G2: «– udi enhver af Taarnene». Ordet drift er med i G3,7, men ikke i G2. giæsteherberge er likeledes med i G3 som i G1,5 og F, men mangler i G2. Siste setning i kapitlet om Hamars kjøpstad er med i G3,7, men ikke i G2. Dette skulle være tilstrekkelig til å vise at G2 ikke kan ha vært forelegg for G3 eller for G7.

Omvendt kan G3 ikke ha vært forelegg for G2, for vi kan notere flere tilsvarende uoverensstemmelser, f.eks.: G2 har som G1,5 og F «som for vidt var at skrive om». G3,7 mangler det. I kapitlet om Bispens strede sløyfer G3 store tekstdeler som er med i G2. Vi kunne ellers nevne mange innbyrdes avvik som peker i ulike retninger, slike som at G2,3 oversetter de andres fetalie til madvarer. I bispelisten står G2 mot G3 og G7 når det gjelder rekkefølgen. Bispene Anslangus, Embret og Sigvard er i G2 nr. 15,16 og 17. I G3,7 er de nr. 14, 15 og 16. G7 har ellers trekk som peker bort både fra G2 og G3, men viser samsvar med G5. I det hele er det ikke lett å påvise at noc handskrift er direkte avskrift av et bestemt annet handskrift. Forholdet er iallfall på langt nær så enkelt som Storm vil ha det til. Det har nok sirkulert mange flere avskrifter enn dem vi tilfeldigvis har fått kjennskap til.

H. Under denne handskriftklassen har Storm samlet 6 avskrifter: H1-6 . H1 = UBO 461 qv.b,.H2 = UBO 349 qv,.H3 = 1563 qv,H4 = 1565 qv.a og H5 = 1564 qv, alle tre i ny samling i Kgl.bibl. Kbh, H6= UBO 504 qv.

41Storm holder H1 for det eldste i gruppen, fra hen imot midten av 1 700-tallet. Han mener at det er forelegg direkte eller indirekte for de andre. H2,5 skal være direkte avskrift av H1, mens H3,6 skal være avskrift av H2 og H5 . H4 skal være en fri avskrift.

En nærmere gransking viser klart at slutningene hos Storm ikke holder for denne klassens vedkommende heller. Det trengs rettinger og tilføyelser. I tillegg til de 6 avskriftene som Storm kjente til, er det som nevnt funnet ytterligere to avskrifter av ikke liten interesse. De får numrene H7 og H8 , uten at det med det er sagt noe om det kronologiske forholdet.

H1 er et ufullstendig manuskript. Første og siste blad mangler, men teksten kan fylles ut etter H5. På et vedhengt kladdeark står blant annet «Hurum 1733».

Alle handskriftene har med historien om jærtegnene «Nogle Tegn», men bare H1,5,6,8 har den fullstendig. H2,3,7 kutter ut beretningen om hvordan sjøormen ble skutt og partert. H4 slutter midt i den beretningen. H1,5,7 har med et kapittel om sokneprester på Toten. I H6 er bare de 4 første prestene med. Kapitlet om de lutherske bispene mangler i H4,6 og H4 mangler kapitlet «Hammers bye». H1,5,6,7 har dette kapitlet plassert før kapitlet «Lutherske biskoper». H2,3,8 har det plassert etter.

H5 er interessant ved at det har en oversettelse til tysk av Intimasjonen, kan hende med tanke på en fullstendig oversettelse av Hamarkrøniken, som ikke ble realisert.

H6 har, som Storm gjør oppmerksom på, varianter som samsvarer med F. Avskriveren av H6 antar at F1 var det eldste eksisterende handskrift av krøniken. Han gjengir tittelen etter F, og i margen til sitt eget manus tar han med varianter fra F, men fører det ikke videre enn til kapitlet «Hammers Domkirke».

Uten tvil utgjør disse H-handskriftene én gruppe. Men de er klart skilt i undergrupper, der H1,5,6,7 utgjør én enhet = Ha, og H2,3,8 utgjør en annen. = Hb. H4 blir stående i en mellomstilling og slutter seg snart til den ene, snart til den andre undergruppen.

De to avskriftene i Kalls samling hører altså til hver sin av de to gruppene. På tittelbladet til H7 står «Ullensager Præstegaard den 2den Maj A° 1733». Det er trolig det eldste bevarte manus av denne klassen og er det eneste som er datert. Men i en tilføyelse etter slutten på H8 , skrevet med en annen hand enn hand skriftet ellers, står det en interessant tilvisning til et eldre manus : «Dette er confereret med et andet Exemplar, hvilket saaledes slutter: Skrefvet paa Thrøystad in Augusto Anno 1705. O. Thrøystad.»

Denne andre hand har altså rettet H8 på flere punkter etter dette tapte 1705-handskriftet. H8 er ellers mest identisk med H2med omsyn til ordlyd. Men de 42rettingene som er foretatt og de varianter som blir gitt i margen, er for det meste i fullt samsvar med H4 og H5 . Likhetene med H4 er så avslørende at de bare kan forklares ut fra et fellesskap mellom H4 og 1705-versjonen. Noen eksempler: I Intimasjonen blir det vist fra (Gaards)Torn til en annen skrivemåte Thron, som bare fins i H4 . I kapitlet «Hammers Gaards Bygning» er Fadebordet rettet til Fadeburet, som også H4 er aleine om. I kapitlet «Biscop Stræde» blir sekvensen «Norges Kongers hovenske anfodres», som er i samsvar med H2,3, rettet til «— høverske anførdes», som er den formen H4 har.

H4 er ganske visst ikke det handskriftet fra 1705 som det er vist til. Men det er grunn til å tro at H4 er avskrift av dette handskriftet eller av et forelegg for det. H1 kan og gå tilbake til det, ettersom de fleste rettingene i H8 også samsvarer bra med formene i H1.

H1 kan ikke ha vært direkte forelegg for H2, slik Storm hevder. På den annen side kan heller ikke H3 være forelegg for H2 , blant annet fordi H3 har utelatt nødvendige sekvenser som er med i H2. I kapitlet «Hammers Gaards Bygning» har H2 «fra det eene taarn og til det andet, i samme taarn hafver været —». H3 hopper fra det ene «taarn» til det andre med øynene og det blir «fra det eene Taarn haver værit». H3 er trolig en avskrift av H2. At H2 ikke kan være skrevet av etter H1 eller H5,6 kommer klarest fram ved det faktum at H2 har full tekst der de andre har sprunget over sekvenser, oftest på grunn av slike øyehopp fra det ene likelydende ord eller uttrykk til det andre, for eksempel: H2: «var mange herrestuer og kammersser baade store og smaa, der var herlige klocker baade store og smaa sampt skiønne bøger». H1 mangler arket med denne teksten, men H5,6 samsvarer godt med H1. De hopper fra det første «store og smaa» til det andre så den mellomstående teksten faller bort.

Tilsvarende sprang under avskrivingen finner vi i kapitlet «Hammers Gaards Bygning» : H2 «sampt mange smuche kammersser og vaaninger. Inden paa gaarden var tuende smuche kammersser, hoss den inderste –». H1,5,6 skriver det første «smuche kammersser» og fortsetter etter det andre.

Det er ellers en stor mengde større eller mindre avvik mellom på den ene siden Ha og på den andre siden Hb:

Dette variantoversynet viser at det er et nært forhold mellom avskriftene i Ha. Storm antar at H5 er avskrift av H1 da dette var fullstendig. Men H1 ser ut til å være sekundært i forhold til H5,6 . H5 har for eksempel full tekst der Hi har sprunget over sekvenser av samme grunn som den vi viste ovf. : H5 «strechende sig om Hagebek mod Hoelset og var Hagebek den tiid meget nyttig –»: «strechende sig om Hagebech den tiid meget nyttig».

H6 viser ikke sjelden små avvik fra H1-5, dels ved å utelate deler av teksten trolig slikt som avskriveren har sett på som overflødig – dels ved å endre noe på ordlyden eller leddfølgen. Flest avvik finner vi i kapitlet «Hammers Kiøbmend», men og i de seinere kapitlene. Vi merker at H6 er det eneste manus i denne gruppen som har rett form på navnet Truid Ulftand. De andre har Ulvild Tand. På den andre siden har H6 som det eneste Furnes gaard for det korrekte Tierne gaard.

En del små detaljer kan tyde på at Hb står de eldre manuskriptene noe nærmere enn Ha gjør, men stor betydning har det ikke.

I forholdet til de eldre handskriftene ser H ut til å slutte seg nærmest til A B. H har for eksempel forstue som A B, mot fruerstuffue i U C D E. H har kramboder, som A B C G K mot kornboder i U D E F.

En liten kuriositet er det at der U C D E har «dett første Taarn» og A B F G K har «det største thorn», der har H kombinert begge adleddene: «den første og største taarn».

Storm peker korrekt på at H-gruppen har urette navn på tre menn blant de tilstedeværende på Hamarsgård. H2: Amund Evenssøn for Amund Ellingsen, Bertell laugmand for Bendt Haar laugmand og Hanss Gottskie til Tierne gaard for Hans Krukov. Det er av interesse å legge merke til at handskrift F1 i margen har nettopp Hr Amun Evensen med tilvisning til tekstens Amun Erichsen og Bertell godschie Lauman med tilvisning til tekstens bent hare Laugmand. Også 29 qv.a = K1 har Hr. Laugmand Bertel Godsche.

H-gruppen har ellers en rad med til dels vesentlige avvik fra de andre handskriftene. Trugels kantor blir kalt Cannich, Christoffer Mogensen heter her Christen -. Vi får underlige utsagn som dette: «fandtes udj Een Bog, kaldet Hammergaards Taarn» [Etter H5] og som «Myndten har den tiid været hvider» [Etter H5]. Jamfør U’s formulering: «Menn Huor goed Myntten haffuer weritt maae Gud vide». Vi så ovenfor at noen av handskriftene i H hadde spield for spir og venstre for vestre. Storm tillegger slike feil hele gruppen (Se Storm 1895/1968:30). Når det gjelder prisen for skolegangen i den tids Hamar, har nok inflasjonen spilt avskriverne et puss. Man «kunde faa Kaast om Ugen for 8 44skilling», heter det i H2 , der de andre kan fortelle at den prisen gjaldt for et helt år. H-gruppen lar handverkerne som paven sendte fra Roma gjennom Tyskland, komme fra Tyskland: «siden sendte hand adskillige Handværchsfolch til Hammer, som Steenhuggere, Bygmestere af alle slags, som fandtes udj Tydskland» [Etter H5].

Det har gått fram av det foranstående og vil ytterligere gå fram av variantapparatet at H på flere punkter viker av fra alle andre handskrift-klasser. Av variantapparatet vil det óg gå fram at H på avgjørende punkter viser best samsvar med den ene hovedgruppen av handskrifter, nemlig U A B C D E. På mindre vesentlige punkter kan H vise samsvar med F G K-handskriftene. Det gjelder helst noen tilfeller der H i likhet med F G K mangler et syntagme eller et ord som er med i de andre. For eksempel blir «med derris Storhed» sløyfet etter «tømpternne» i kapitlet om St. Olavs kloster, «och spier» blir sløyfet i paratagmet «taarn och spier» i kapitlet om Hamars domkirke.

De punktene der H-klassen samsvarer med U A B C D E viser klart at skriveren av det ukjente handskriftet som H-avskriftene bygger på = h, må ha hatt et forelegg fra den gruppen eller fra et handskrift som stod den nær.

For eksempel er datoen for møtet hos Christen Munck 22. juli mot 22. januar i F G K. I kapitlet om Hamar gårdsbygning har de den samme disponering av stoffet mot den i F G K. I kapitlet om St. Olavs kloster er i H som i U A B C D E kannikgården og Halvard Ulfsens gård én og den samme. I F G K er det tale om to gårder.

I flere tilfeller mangler F G K syntagmer som H har med, for eksempel: [de kunne stå og tale med hverandre i tårnene] «nåar som de tallede noget Høytt», i kapitlet om Hamar gårds bygning. I samme kapittel mangler i F G K «och huald kielder» i syntagmet Stegershuuss och huald kielder, med Brynd der udj».

På den annen side er det mange små indisier på at skriveren av h også kan ha hatt et handskrift av F- eller G-klassen for handen.

K. Det eldste handskriftet av Hamarkrøniken som vi har fått opplysning om, er skrevet i 1601 av prosten Jens Bugge på Ringsaker. Opplysningen finner vi i tre handskrifter fra omkring 1800, skrevet av tre navngitte personer. Disse manuskriptene blir ikke omtalt av Storm og har sikkert ikke vært kjent av ham. De blir her klassifisert som K1-3.

K1 er skrevet av Christian Carlstrøm i 1797. K2 ligger i Hedmarksmuseet i Hamar. Det er en avskrift av K1 – etter all sannsynlighet- og skrevet av skole holder Svend Christensen. Det er skrevet noe etter 1800. K3 finnes bakerst i nr. 62 i Henrich Andreas Mørchs Excerptbøker 1-68 i UBO. Det er udatert, men er trolig yngre enn K1, kanskje avskrift av det.

45Disse manuskriptene inneholder Hamarkrøniken med mange kommentarer og ulike merknader av historisk, kulturhistorisk, personalhistorisk og topografisk art. De har til dels store avvik fra andre versjoner av krøniken, både i rekkefølgen av kapitlene og i innhold. Dessuten er det kommet til to kapitler som ikke er med i andre versjoner, ett om Bispegården og ett om Hamars alder, kanskje hentet fra Bugges manuskript. Det ser ut til at dette Bugges manuskript er en avskrift av et eldre forelegg, som kan ha vært originalen og at Bugge har gjort sine tilføyelser, grunnet på egne erfaringer og på selvsyn av det Hamar som blir beskrevet. Jens Lauritssøn Bugge var først kapellan og fra 1581 prest på Ringsaker. Han døde i 1612, 70 år gammel. Han var altså en 11 år gammel gutt da møtet ble holdt på Hamar gård. I Jens Nielssøns visitasbok hører vi at han ledsaget biskopen rundt i prostiet i 1589. (Nielsen 1885 :55ff).

K1 er det eldste og det mest omfangsrike av de tre manuskriptene, og det gir inntrykk av å være det mest opphavlige av dem. Det er et ferdigskrevet manuskript, beregnet på å utgis i trykken. Utgiveren forteller at han selv eier to gamle manuskripter som er aldeles «konforme» med Chr. Hammers trykte utgave av 1774, og at han har hatt til låns et tredje, det som var skrevet av Jens Bugge i 1601. Med disse avskriftene som grunnlag vil Chr. Hammers utgave bli forøket, rettet og forbedret, heter det i K. Manuskriptet nådde aldri trykken. K1 har et par kapitler i tillegg til dem som er med i K2.3 : « Adskilligt Hammer angaaende» og «Anmærkninger for Dem der ikke har seet eller er bekiendt med Hammers Situation i henseende til Bredde og Længde m.m.» Videre inneholder handskriftet «En liden Beskrivelse over Ringsager og Næss Sognes Alderdoms Mærkværdigheder paa Hedemarken» med i alt 27 underkapitler om forskjellige kirker og lokaliteter av topografisk og historisk-antikvarisk interesse, men som faller utenfor rammen av denne utgaven.

Hovedteksten i K1 er skrevet med liten, men sirlig skrift og er lett leselig. Hver side er delt ved horisontale linjer slik at det blir avsatt plass til fotnoter. Fotnotene er dels skrevet med samme skrift som teksten ellers og er altså lett leselige, dels er de skrevet med en annen skrift, smått og knudret, sammenflytende og ofte helt uleselig. Merknadene med denne handen er seinere tilføyelser, ofte plassert der det fantes et lite åpent rom, i margen eller mellom linjene. Dette gir manuskriptet som helhet et uordentlig, stundom rotet preg, som det slett ikke hadde fra Carlstrøms hand. Av «Forerindring» går det fram at manuskriptet skulle innleveres til trykken. Det må i tilfelle ha gjeldt før tilføyelsene kom til.

K2 . Dette manuskriptet er det grunn til å omtale litt nærmere siden det alt har fått en viss publisitet, i det minste på Hedmark. Det ble nemlig trykt som føljetong i Hamar Arbeiderblad 1967, nr. 184-235, og det ble presentert slik: «Hamar Arbeiderblad har hos Peder Berntsen på Olstad i Vang fått utlånt en 46200 år gammel Hamars beskrivelse som i sin tid tilhørte Jens Nielsen Nedre Bjørtomten i Wangs sogn. I innledningen til denne hittil ikke offentliggjorte Haandskrift avskrevet av skrifteksperten Dina Rud i Statsarkivet i Hamar heter det i denne tids rettskrivning ….»

Manuskriptet ble også presentert av Arvid Østby i Årbok for Hedmarksmuseet og Domkirkeodden 1957-68. En del av de opplysninger som fins i dette manuskriptet, og som ellers ikke er kjent fra Hamarkrøniken, blir gjengitt i årboken. Manuskriptet er siden overlevert til Hedmarksmuseet, der det nå ligger. (Østby 1969 :67ff).

Siden man ikke har kjent manuskriptene K1 og K 3, har man tatt opplysningene «Samlet og med Andmærkninger udgivet af Svend Christensen skoleholder» for god fisk. Men denne skoleholderen har nok bare vært en noe ukyndig avskriver – trolig har han hatt K1 som forelegg før tilføyelsene der var blitt gjort. Ingen av dem er nemlig med i K 2. Forelegget har hatt et annet navn på utgiveren, trolig altså Christian Carlstrøm, som skoleholderen så har skiftet ut med sitt eget. I en fotnote til kapitlet om Hamars domkirke blir det fortalt om en gammel nøkkel som ble funnet i gruset. Det heter både i K1 og i K2: «Samme ligger endnu hos mig i forvaring». Avskriveren har ukritisk fulgt forelegget også i et slikt tilfelle. Mørch i K3 utelater derimot slike personlige opplysninger.

I K1 står det som kommentar til den siste omtalte evangeliske biskop Christen Smith blant annet: «hvilket Embede han med ære og berømmelse til denne dag har forestaaet 1797». Dette står og i K 2, men etter de opplysningene som Østby legger fram, var denne Svend Christensen en gutt på 13-15 år i 1797, og enda Østby finner det lite trolig at han da kunne ha skrevet noc slikt som dette, tar han ingen videre konsekvens av sin mistanke.

I Christensens avskrift er det mange og til dels grove og misvisende feillesinger. Et lite utplukk skal presenteres. I «Forerindring» heter det i K1: «Jeg kun derved har ønsket at give Een og anden Elskere af det Antiqvariske Studium nogle korte og maaskee ubetydelige efterretninger -». I K2 blir Elskere til Besked og ubetydelige blir ubegribelige. Videre heter det i «Forerindring» i K1: «Tør Jeg da ved dette ringe Skrift end ikke haabe at tilfredstille de Lærde Old granskeres Fordringer saa -». Dette blir hos Christensen til : «tør jeg ved dette ringe skrift end ikke haabe at tilføre de Ordgra- (?) Forandringer». Naar K1 etter bispelisten nevner den «bortrømte» Kong Christian, får K2 dette til den «berømte» Kong Christian. «Adrian Angelus» i Xi får i K2formen «Adriange tus» og «Gudstjenestens vedligeholdelse» blir til «Gudstjenestens Velvilligholdelse». «Geble (Pedersen)» blir kalt «Globe», biskop Hans Munks «sovesyge» blir til «svære syge». Under bisp Bertil Deichmand nevnes «jus vocandi» som 47blir mistolket til «Guds vocandi». I det hele blir fremmedord gjerne feilaktig gjengitt av skoleholderen.

Verre enn de mange forvirrende lesefeil er det likevel at avskriveren ikke ser ut til å ha oppfattet at det som i forelegget er skrevet nedenfor delelinjen, er fotnoter. Han leser tekst og fotnoter fortløpende side for side med høyst originalt resultat. Bare nå og da råker han til å lese en fotnote for det den er. Underlig at ikke dette skapte sterkere mistanke til manuskriptets originalitet.

K2 er ellers ikke så fullstendig som K1 eller K3. Det mangler noen sentrale deler av krøniken. Intimasjonen er ikke med. Heller ikke kapitlene om Klosterstredet, Bispestredet, Den grønne gade, Korskirken eller St. Jørgens kirke. Derimot er K1’s fotnoter om Korskirken med. Bare første del av kapitlet Hammers Gaards Bygning» er bevart. Trolig er noen ark av handskriftet kommet bort.

Omvendt har K2 med et kapittel som ikke fins i K1 eller K3 og som heller ikke hører med til den vanlige teksten i Hamarkrøniken. Det er nærmest en parafrase over innholdet i flere kapitler, kanskje skrevet av skoleholderen selv, eller hentet fra et annet forelegg.

K3 mangler de første sidene med utgiverens «Forerindring». Det begynner med omtalen av prosten Jens Bugges manuskript. Handskriftet slutter med nr. 16 av de lutherske biskoper. Det har sløyfet kapitlet om jærtegnene. K3 er nesten ord til annet identisk med K1. Den store forskjellen mellom de to manuskriptene er at de kommentarene og merknadene som i K1 er tilføyd med annen skrift, dels under de opphavlige fotnotene, dels plassert i margen eller der det kunne finnes plass til dem, de er i K3 innarbeidet i noteapparatet av Mørch, og er altså ikke seinere tilføyelser som i K1. Det gjør det vanskelig å si noe avgjort om forholdet mellom de to manuskriptene. At Mørch ikke er den som tenker på utgivelse, synes opplagt. Han sløyfer alt som er skrevet i jeg-form. Han forkorter stundom teksten eller avslutter en sekvens med «etc», noe som klart viser at manuskriptet ikke er beregnet for trykken, at resten av teksten kan leses annetsteds. Dersom man antar at Carlstrøm er opphavsmann til K, kan det tenkes at hans manuskript med de mange tilføyelser er blitt reinskrevet, og at det er dette reinskrevne manuskript Mørch har hatt som forelegg. Mindre sannsynlig er det at han har klart å lese alle notene i K1 slik det nå foreligger. Som nevnt tidligere, er K2 trolig avskrift av K1 før tilføyelsene kom til. Det kan og tenkes at Mørch selv i sin avskrift har føyet til nye merknader og kommentarer til Ki, og at disse i sin tur er ført over til dette manuskriptet av en ny innehaver av det.

Som nevnt ovf. følger K andre versjoner av Hamarkrøniken temmelig nøye når det gjelder innholdet. Det slutter seg nærmest til G2 . Men ordleggingen kan være forskjellig, og kapittel-rekkefølgen er stokket om. Stundom er også deler 48som i andre manuskripter hører til ett kapittel, ført til en annet i K. Kapitlene om podemestere og om mostpersere er for eksempel innarbeidet i kapitlet «Hammers Kiøbmænd». Siste del av kapitlet «Om Bispestræde» finner vi i K1 igjen dels i kapitlet «Om Hammers Byes størrelse», dels som fotnote av 2. hand til dette kapitlet. Siste avsnitt av kapitlet «Om Byens fængsel» er i K plassert under neste kapittel «Om Hammers Brevdragere». Et kapittel som er tilføyd i K «Om Hammers Alder», har i hovedsak samme innhold som U’s kapittel «Her eftterfølger Huor mange Biskoper som udj Hammer haffuer werrit besiddendis». Men K innleder med en refleksjon om Hamars alder som ellers ikke kjennes fra krøniken:

«Paa hvad tid denne gamle Kiøbstæd er begyndt, derom findes ingen Efterretning i Historien, men en gammel Meening er at Hammer uden Tvivl er den ældste Kiøb- og Handelstad i Norge eftersom det formodes at Hedemarken er den ældste Provintz som først er bleven beboet i Heele Norge, især er det Troeligt at den Smukke Plan hvorpaa Hammer har staaet, har været beboet og bebygget fra ældgamle tider, og maaskee været en Kiøbstæd længe førend Bispesædet og Kirkerne her blev til».

De kapitler eller deler av kapitler som ikke er med i Hamarkrøniken ellers og som angivelig er fra Bugges manuskript, er så vidt interessante at de vil bli gjengitt i vår utgave. Det gjelder noen viktige nye opplysninger om Hamar dom kirke, ventelig av stor interesse for studiet av kirkens arkitektur og innredning, og det gjelder kapitlet «Om Bispegaarden». Rett nok er det, som nevnt ovf, publisert i Hamar Arbeiderblad og i Hedmarkmuseets årbok etter den dårlige avskriften i K2 .Men dette er ikke lett tilgjengelige kjelder og er altså ikke heller helt pålitelig.

Kapitlene i K1 har denne rekkefølgen: «Intimasjonen», 1. «Om St. Olufs Kloster», 2. «Om Hammer Domkirke», 3. «Om Hammers Kirkegaard», 4. «Om Hammers Gaards Bygning», 5. «Om Kloster Strædet», 6. «Om Bispe Strædet», 7. «Om den grønne Gade», 8. «Om Kors Kirken», 9. «Om St. Jørgens Kirke», 10. «Om Bispegaarden», 11. «Om Hammer Byes Størrelse», 12. «Om Hammers Alder», 13. «Om Hammers Kiøbmænd», 14. «Om Hammers Vaaben», 15. «Om Regenterne i Hammer», 16. «Om Raadstuen», 17. «Om Hammers Bye Rætt», 18. «Om Hammers Fængsel», 19. «Om Hammers Brevdragere», 20. «Om Hammers Bisper», 21. «Om de Jerntegn der skeede —», 22. «Adskilligt Hammer angaaende», 23. «Anmærkninger for Dem der ikke har seet eller er bekiendt med Hammers Situation —».

49Store bokstaver betegner de kjente handskriftene. Små bokstaver betegner de ukjente foreleggene for disse. Trolig må vi regne med flere ukjente ledd enn de som er angitt her. Striplet linje antyder muligheten av flere samtidige forelegg. Enkelte avskrivere, som de av F1 og H6 skriver i margen varianter som de har hentet fra andre handskrifter enn det de ellers nytter som forelegg. Avskriveren av K opplyser at han ved siden av 2 handskrifter som han eier, også har nyttet Bugges avskrift av 1601.

Om Hamarkrøniken

Hamarkrøniken ble skrevet ned en gang på 1500-tallet og er et historisk og kulturhistorisk dokument som beskriver Hamar og omegn på 13- og 1400-tallet. Det er en blomstrende by det fortelles om, en slags idealby der kirken og klosteret står i sentrum. I krøniken kan man lese om hvordan byen var anlagt med hovedgater, torg og tverrgater, om bygninger og om kjøpmennenes virksomhet.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook