Ordforklaringer og realopplysninger

72Atschellig: forskjellig, som kan atskilles

Leylighed: tilstand, forhold, omstendighet.

Hammerß gaard: var kongsgård eller kongelig ladegård. Stundom kalt Hamarhus. Seinere Storhamar gård

Christen Munck: Christen Hanssøn Munck til Toberup og Hammer (i Skåne). Var høvedsmann på Hamar gård 1549-58 og 1561-67 og på Akershus 1556-72. Svigersønn til Truid Ulfstand.

Trugels Cantor: Tru(ge)ls Olavssøn av en framtredende adelsslekt i Hamarområdet. Brorsønn av biskop Hermann Tru(ge)lssøn. Se nærmere i Finne-Grønn 1926:412ff.

Mester Torbiøren: Torbjørn Olavssøn av slekten Skaktavl. Han var første lutherske prest på Toten. Gift med søster til nedennevnte Christoffer Mogenssøn. Døde 1577.

Mester Amund: Amund Ellingssøn var sokneprest på Gran på Hadeland fra ca. 1542 og kannik i Hamar. Døde 1573.

Herr Baard: Bård Rolfssøn til Østby av den norske adelsslekten Rosensverd. Var sokneprest til Stange. Døde ca. 1578.

Bendt Haar: Bengt Andersson av adelsslekten Hård. Lagmann på Oplandene 1548-54.

Christoffer Mougenßen: Var av slekten Handingmann, eide Vie (Nordvie) i Stange. Fogd på Københavns slott 1556. Deltok som underadmiral i sjøslaget ved land og falt der 1566.

73Hans Krugge: Hans Johansson Krukov eide Tjerne i Ringsaker. Trolig av en adelsslekt fra Pommern.

Ousdalsbønnder: Odelsbønder. Trolig mistolket av en avskriver som bønder fra gården Ousdal.

Commune: felles eiendom for kannikene ved en domkirke, felles bordhold ‘mensa communis’, og kalt ‘communastuffuan’.

Scholle: En skolemester i Hamar omtales første gang 1333. Skolen ble nedlagt 1537, gjenopprettet 1572. Ble flyttet til Vang i 1584. Bisp Jens Nielssøns sønn var elev der.

Olluffs Kloster: Det er bare Hamarkrøniken som omtaler dette klosteret. Det er trolig det samme som kalles St. Antoni kloster i en jordebok fra 1596.

belleilliggen: tjenlig, skikket, gunstig, med god beliggenhet.

Halduor Wlffsen: prest ved Hamars Domkirke 1519 og nevnes og som kannik 1537. Døde 1549.

Seyerwerck: kirkeur, fra tysk Zeigerwerk.

schruff: skruv, topp, òg topplue, topp-punkt.

Herre Salle: herskapssaler.

fetallie: viktualier= matvarer.

Bordstue: trolig den rette varianten, andre er ‘badstue’, ‘borgstue’. Bordstue= spisestue. Borgstue=oppholdsstue for tjenerskapet på en større gård (borg).

Klosterritts strede: Dette Klosterstrede er ellers ikke nevnt. Storm mener det har gått langs stranden fra Storhamar til Hakebekk. Gerh. Schøning og med ham J.C. Berg tenker seg at navnet skyldes et annet kloster enn St. Olavs, ettersom det lå ved Domkirken. Men krøniken forteller at St. Olavs kloster lå ut mot Mjøsa. (Berg 1802:254).

deel: Ordet forekommer flere ganger i krøniken. Det har et noe vagt innhold: del, ting, andel, tildelt eiendel.

Hagebeck: Hakebekk, grensebekk mellom Storhamar gård og den egentlige Hamar by.

74Hoelset: ligger søraust i Hamar, ovenfor jernbanestasjonen.

Aspehollmen: nå landfast ved jernbanebrua over Akersvika

handel: her, gjerning, virksomhet.

beschieden: Ordet forekommer oftere i krøniken. Den relevante betydningen er det vanskelig å finne i ODS, Kalkar eller i nedertyske ordbøker. Den nærmeste betydningen er trolig den som er oppført i SAO: ‘beskärd 1. bestämd del, ration, ‘hvad som är (ngn) beskärdt’. Betydningen da helst ’tilmålt del, eiendel’, og ikke ‘ordning’ som Storm og med ham Arnesen oppgir.

Fischetorffuit: Storm sier: «Beliggenheden kjendes ikke». Men om den fiskesteinen som lå på torget, sier Schøning at den lå ved stranden søraust for Storhamar gård. 1842-utgaven av Ludvig Risum forteller at den ennå kunne sees «lige ved Vandbredden». (Arnesen 1937:69).

Korßkierchen: Korskirken var egentlig et kapell, ‘capella sanctæ crucis apud Hospitale Hamariense’ kalles det i 1284 i bisp Torfinns testamente. Kirken lå aust for Domkirken ved Grønnegaten.

Staldgaarden: ladegården, uthusbygningen på Storhamar gård.

Embidsmend: handverkere.

Embed: arbeid, handverk.

Kolekind: Kolkinn er nå en drenert myr nord for Storhamar.

giedeRyggen: nord-nordvest for Domkirken.

Atten hundere: Visselig overdrevet tall.

Weragtige: våpenføre (av ‘verje’).

blaatt och Guldt: Norges konges farger var rød og gul. Blå og gul var de bare under Erik av Pommern.

Berystede: bevæpnete, utrustede.

St. Jørgens Kierche: Ikke nevnt i andre kjelder. Trolig en hospitalskirke for spedalske her som andre steder.

Rendere: gno. ‘rennari’ =løper, kamprytter; og utro75per, bervbærer. Her altså bytjener, konstabel.

Engeltorn: eplerose, rosa rubiginosa, busk med duft som epler. Blir ca. 2 m. høg. Nå viltvoksende langs kysten mellom Larvik og Oslo.

Besynderlige: særlige, spesielle; viktige, utmerkete.

Staldsberrig: Stallsberg, gård i Skjedsmo.

giorde sig W-nøttig: voldte besvær, voldte skade, fortred. Unyttig; og: uforskammet, nesevis, ond, kivaktig.

flagstad Broe: går over Flakstadelva i Vang. Elva renner ut i Akersvika

Hundrede Berustede Karlle: Det var erkesbispen som kunne holde 100 bevæpnede, utrustede karer, de andre bispene bare 40.

Adriam: Hadrian IV 1154-59.

Hamarkønikens bispeliste har en del feilaktige årstall, og rekkefølgen av bispene er ikke i alt korrekt. Listen over de katolske bispene blir her gjengitt etter DN l7, ved Oluf Kolsrud:

• 1. Arnalder, innsatt 1152
• 2. Ormr
• 3. Ragnarr, død 1188/89
• 4. þorir, innvigd 1189/90, død 1196
• 5. Ívarr Skjalgi, innvigd 1196/97, død 1221
• 6. Hallvarðr, innvigd 1221, død 1232
• 7. Páll, innvigd 1232, død 1251. Etter Páll ble Pórðr = Theodorus innstilt til biskop, men ble forkastet av pave Innocent IV. Pórðr var korsbror i Hamar. Han er ikke med i krønikens bispeliste
• 8. Pétr, innvid 1253, død 1260. Etter Pétr var Loðinn, korsbror i Hamar, utpekt til biskop, men ble forkastet av kongen til fordel for Gillibert. Han er utelatt i krøniken
• 9. Gillibert, en skotte, utnevnt etter kong Håkons ønske 1263, død 1287
• 10. þorfinnr, innvigd 1278, død 1285 i Flandern
• 11. Jorundr, innvigd 1285/86, erkebisp 1288-92
• 12. þorsteinn, innvigd 1288, død 1304
• 13. Ingjaldr, innvigd 1305, død 1315
• 14. Bótolfr, innvigd 1315, død 1320
• 15. Hallvarðr, innvigd 1320, død 1349
• 16. Ólafr, innvigd 1349, død 1350. Krøniken har utelatt denne biskop
• 17. Hávarðr, innvigd 1351, død etter 1363
• 7618. Magnús, innvigd 1364, død 1380
• 19. Ólafr Brand, innvigd 1381, men flytter til Stavanger samme år. Krøniken har ham ikke med
• 20. Sigurðr, innvigd 1383, død 1418/19
• 21. Arnbjorn Sunnolfsson, innvigd 1420, levde ennå i 1430
• 22. Peder Boassøn, innvigd 1434, levde ennå i 1440. Han er utelatt i krøniken
• 23. Gunnar Torgardssøn, innvigd 1442, levde ennå i 1471
• 24. Karl Sigurdssøn, av slekten Skaktavl, innvigd 1476, død 1487
• 25. Hermann Trulssøn, innvigd 1488, død 1503?
• 26. Karl Jenssøn av slekten Skonk, innvigd 1505, død 1512
• 27. Mogens Lauritssøn, innvigd 1513, ført til Danmark 1537, død 1542.

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.