Maanen sloknar i Havsens Eim
nede i lægste] superlativforma av adjektivet låg, jf. ordforklaring til i Upp og i Sud, lægstelægste] længste Utg1908 Sud;
Stjernur tryllte i Ørskesveim
rapar] av å rape: rase, falle (Aasen, 542)rapar fraafraa] sraa Utg1917 HimmelbruHimmelbru] Himilbru Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Vinter gufsar fraa JotunheimJotunheim] Jøtunheim Utg1917
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
140Myrk seg sveiper den tunge Nott
tett ikring trollsvævd Jord;
tomt i Stilla det høyrest Laatt,
Dvergmaal og døyvde Ord.
Lyktemann] blåaktige lysglimt, serleg over myrar og sumpområde; rotningsprosessen som går føre seg i myra, utviklar metangass, som kan gi lysglimt ved sjølv-antenning. Men før i tida trudde ein at desse lysa kom frå gjengangarar som ønska å lokke vegfarande ut i myra så dei skulle drukne (NO 7, 824; Thiele 1968, b. 2, 238).Lyktemann vaknar og Naa-ljos] jf. ordforklaring til Naa-Ham, Naa-Ljos blaatt
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
Skrattande Skrell av Hovsveins Lur
gjeng ifraa Varde-Topp;
graatt daa livnar i Ufs og Urd
Krok og underleg Kropp.
Hit skal alt,alt,] alt Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som ned-under bur,
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
Vinter-LjoseVinter-Ljose] Vinter Ljose Utg1908 vaknar i Nord,
tøygjer dei grøne BogarBogar] Bøgar Utg1917,
jagar med Sus under Kvelven stor
fram sine frosne LogarLogar] Løgar Utg1917,
skimrar som Sylv og Perlemor
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
141Skifter, glimtar i vinraud Glans,
ljosnar og av att fell;
staalkalde Straalar i isbleik Krans
skyt seg fram yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjell,
braar] glime, blenkje, lyse, lyne (NO 1, 1030 f.)braar og bivrar som Sverd i Dans
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
Ljosken vinn yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Varde,
knyter seg der i Knut;
gøyser] (om vatn el anna væske) spruta fossande opp; (om eld) loga opp, fata (NO 4, 1143)gøyser, velter sitt Bivreskin
skiftande ut og ut.
No stend HallenHallen] Halli Utg1912 Utg1917 tjeldprydd] pynta med tjeld; ordet har samanheng med telt, men her tyder det nok helst «Tæppe», «Forhæng» (Aasen, 750)tjeldprydd og fin
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
*
Daa no altingalting] allting Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 er so i Stand,
blæs han paa nytt, den Sveinen; —Sveinen; —] Sveinen; Utg1917
høgt med Brak kjem den svarte Mann,
set seg paa Trone-Steinen] «den svarte Mann» er tydelegvis Fanden sjølv, og han kjem no og set seg på ein stein som ser ut som eller tener som trone.Trone-SteinenTrone-Steinen] Store-Steinen Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Augo gløser som GloGlo] Glod Utg1912 Utg1917 og Brand
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
142Fram so glider dei Draugar,
ranglar med sine Bein;
ein Gong gav dei seg Hin i Vald] jf. merknad til trollkarar osb., ein Gong gav dei seg Hin i Vald,
maa no lidalida] lide Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 det Mein.
Gravsong susar som Vinden kald
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
Kjem so den hoppande Haugbukk,
Svartalv] I norrøn mytologi stod alvane nære æsene, og blei altså oppfatta som venlegsinna. Også i seinare tradisjon finst det førestillingar om godlynte alvar, men det er svartalv-tradisjonen som dominerer. Dei har visse drag sams med huldrene og huldrefriarane, spesielt dette at dei gjerne vil lokke folk til seg, t.d. slik vi kjenner det frå folkevisa «Olav Liljekrans» (Bø 1987, 66 ff.). Dei skil seg frå huldra og huldrefriaren først og fremst ved dette at dei gjerne opptrer i flokk, ofte som dansarar i ein «alvedansring», jf. diktet «I Blaa-Haug», strofe 7 (førsteutgåva, s. 216). Nemninga «alvedans» blir både nytta om alvar som dansar ringdans og om eit særskilt gras-slag som dannar ringar i enga, og som folk oppfatta som spor etter alvane.Svartalv og svidde Dverg,
Havtroll og NøkkNøkk] Nykk Utg1917 og den gule Gast] jf. ordforklaring til Gasten, Gast
og alle,alle,] alle Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som bur i Berg.
Hit dei hiver i Sjumils-Kast
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
Sist kjem TrollmennTrollmenn] Trollmann Utg1912 Utg1917 og KvendeKvende] -kvende Utg1917
hit yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Aude-HeiarAude-Heiar] Aude-Heidar Utg1912 Utg1917,
rid paa Limar og Staur og Stong,
mullar so harde Eidar.
Fælsleg gaular den Galdresong
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
143So er dei samla,samla,] samla Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 den heile Hop,Hop,] Hop Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
baade fraa fyrr og no;
full er Troll-Kluft og Svarte-Grop,
stappa er Hekse-To] jf. ordforklaring til To, Hekse-ToHekse-To] Tusse-To Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Laatt det rullar og Helsingsrop
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom.
Og som Storm yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 stride Hav
vaknar den svarte Songen;Songen;] Songen, Utg1917
Tonar fraa Haug og Tonar fraa Grav
helsar og hyller Kongen.Kongen.] Kongen, Utg1917
StigStig] stig Utg1917 og strøymer og stilnar av
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Fjellom . . .
] skillestrek mangler. Utg1917
Heil sitje du og sæl,
du Hovding høg i Hel
og Drott paa Jord.
Ver sterk og stor og fræg!
144Gakk staut din Sigers Veg!
Legg Verdi under deg
fraa Sud til Nord!
Gjev kvar din UvenUven] Uvén Utg1912 Utg1917 maa
paa Jordi bannstøytt gaa
forutan Trygd!
Men den som gjev seg deg,
lat han faa magga] stappa i seg mat, gjera seg til gode med mat og drykk, nyta livet (NO 7, 1001)maggamagga] magge Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 seg;
gjer lett hans Ljugarveg
til Heir] dialektform av heider (NO 5, 122 f.)Heir og Høgd!
Daa ber me deg i Famn
og bannar ved ditt Namn
tri GongerGonger] Gongir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 tri.
Tri GongerGonger] Gongir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 tri du er
vaar Hovding her og der!
Du eig oss,oss] oss, Utg1908 Utg1912 Utg1917 korkor] kvar Utg1908 Utg1912 Utg1917 me fer
i allan Tid!
] skillestrek mangler. Utg1917
Fanden sitsit] sìt Utg1912 Utg1917 med si Bok paa Kne,
ritarritar] rìtar Utg1912 Utg1917 med BlodetBlodet] Blode Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 raueraue] raude Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,
set sine Teikn paa tvers og sne] sne av sneid eller snid, dvs. på skråpaa tvers og snesne] Snid Utg1912 Utg1917
for LevandeLevande] livande Utg1902 Utg1912 Utg1917Lìvande Utg1908 og forfor] fòr Utg1902 Daude.
Sist kjem dei nye,nye,] nye Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som no skal med
inn i Flokken.
Fram dei møter for høge Stol,Stol,] Stol Utg1912 Utg1917
mullande Bøni tung;
Fanden gaper med Halsen hólhól] hol Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
etter baa’ gamall og ung.
«Vil dede] dé Utg1902 Utg1908 paa denne Fyre-JolFyre-Jol] Fyri-Jol Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
inn i Flokken?»
Ein etter annan dei svarar Ja;
det tykkjest Fanden MónMon] Mùn Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
upp dei steller seg daa i Rad
liksom til Konfirmation.
PrøvastPrøvast] Prøve Utg1908 Utg1912 Utg1917 dei maadei maa] krevst Utg1908 Utg1912 Utg1917, fyrr han vil deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 ha
inn i Flokken.
] skillestrek mangler. Utg1917
«Det fyrste Krav, det er?»
— Sjaa ut som dei andre i all di Ferd.Ferd.] Ferd Utg1908
«Det andre ogog] au Utg1912 Utg1917 du kann?»
— Banna i Hjarta Gud og Mann.
«Og veitOg veit] Veit Utg1908 Utg1912 Utg1917 du mitt tridjetridje] tredje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 YrkjeYrkje] Yrke Utg1908?»
— Gakk kvar den Sundag til Kyrkje.
«So nemne du meg det fjorde?»
— HaldHald] Haldt Utg1912 Utg1917 altidaltid] alltid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 med dei Store.
«Det femte?»
— Spar ikkje den,som i Vegen for deg stend!
«Det sette?»
— Ver eit Svin,men utantil blank og fin.
147«Det sjuande?»
— Lat dei andre træla;— Lat dei andre træla;] — Det er Trollmanns-Sæla: Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917du leverdu lever] liva Utg1902lìva Utg1912 Utg1908lîva Utg1917 stort av i Løynd aa stela.
«Det ottande?»
— Beste Verja,det er aa ljugaljuga] ljuge Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og sverja.
«Det niande?»
— Sløg du vere og snar,naar Teften du fær av Annanmanns Gard.
«Det tiande Krav?»
— Din Granne svikasvika] svike Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,i stort og i smaatt, du altidaltid] alltid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 maa likalika] like Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Og VisdomensOg Visdomens] «Visdomens Utg1908 Utg1912 Utg1917 Grunn, fekk den du fat?fat?] fat?» Utg1908 Utg1912 Utg1917
— «Aldri«Aldri] Aldri Utg1908 Utg1912 Utg1917 du gløyme det store Hât!»Hât!»] Hàt! Utg1908 Utg1912 Utg1917
«Kva trur du?»
— Eg trur og i Sanning finn,at altidaltid] alltid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 til SluttenSlutten] Slutt Utg1908 det vonde vinn.
148«KvaKva] Hva Utg1917 bed du?»
— At aldri i all si Tiddenne vonde Verdi maa betre bli.
«Nemn meg so det du høgast vil?»
— EigaEiga] Eige Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Verdi og høyrahøyra] høyre Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 ho til.
«Er denne Viljen din heil og all?»all?»] all? Utg1912
— Med Blod vil eg skrivaskriva] skrive Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 meg deg i Vald.
«Og sidan?»
— At denne Pakti kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 staa,vil kvart Aar her eg til Alters gaa.
*
Trollmanns-Emne legg seg paa Kne;
daa stig eit Glede-Rop
sterkt som Stormsus i gamle Tre
upp fraa den heile Hop.
«Han hev Trui! Han er som me!
InnInn] In Utg1917 i Flokken!»
149Fanden Firkloi] Det var vanleg å tillegge Fanden dyriske eigenskapar; difor har han «klo» i staden for «hand»; og på somme bilde av han frå mellomalderen har han bare fire «fingrar» på kvar «hand» eller klo; det finst også kjelder som hevdar at trolla bare har fire fingrar på kvar hand (NOsa).Firkloi lyfter,
svêrsvêr] sver Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 ved den namnlause Store:
«fraafraa] Fraa Utg1908 Utg1912 Utg1917 i NottNott] Natt Utg1908 Utg1912 Utg1917 hev du Magti mi,
det vere her deg svoresvore] svori Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917!
No eg tek deg for all di Tid
inn i Flokken!»
] skillestrek mangler. Utg1917
Fram daa stiger dei gamle,
Kvende og sidan Menn,
meldermelder] tèl Utg1902tel Utg1908 Utg1912 Utg1917 sin Herre alt dei hev gjort,
kvar i si Bygd og Grend.
Fanden flirer so blidt og stort
til deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 alle.
*
Eg manar Sott paa Folk og Fe,
daa kan dei inkje dugadaa kan dei inkje duga] eg sender Flugo den gule Utg1902 Utg1908og sender Flugo den gule Utg1912 Utg1917;
eg løyser Storm; eg spiller Fred;Fred;] Fred Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
eg sender den gule Flugaeg sender den gule Fluga] med Ordi range og fule Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Eg lærer Draapsmann den kalde Ro
og Tjuv aa dirkadirka] dirke Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Laasen;
eg trollar,trollar,] trollar Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 so Kui mjølkar Blod
og stuper daudau] daud Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 paa Baasen.
Eg Mistru set millom Møy og Gut
med snikjande Trylle-Ordi;
eg veit, naar Mann og Viv fell ut,
daa visnar Grase paa Jordi.
Eg vekkjer vondt millom Mann og Mann
og Tankar som Tru kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 tæra;tæra;] tære Utg1902 Utg1908 Utg1912tære. Utg1917
eg veit, naar Ovund kjem rett i Brand,
so kan dei Inkje gjeraso kan dei Inkje gjera] kann alle det vonde lære Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
GreieGreie] Greide Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Menn med det faste Mod
eg kan so lite likaeg kan so lite lika] eg kann slett ikkje like Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
151eg legg deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 Vanhug i valne Blod
og lærer deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 aa svikasvika] svike Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Mitt Namn er Svek; med Armen lang
eg Skind og Senar mentar] av å menta, her: ei særleg form for preparering av skinn (NO 7, 1326)mentar;
daa visnar Baani paa Moderfang
og vert til Dekadentar.
Eg kverver Syne paa Gjenta holl] trufast og påliteleg i venskap og arbeid, omhugsam (NO 5, 564)holl,
altal] at Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 ilt ho for seg skal bytabyta] byte Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
ho kastar seg burt til Fark og Troll
og maa ihel seg sytasyta] syte Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
So øyestøyest] øydest Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Live i kalde Harm,
og ned ho krøkjest og kruknar;
Hjarta klakar til Is i Barm,
og alt ikring henne sjuknar.
Eg trollar Ørske paa svikne Møy,
der Baane ho eig i Skjole] dvs. i skjul, i løyndom (Aasen, 626)der BaaneBaane] Barne Utg1908 Utg1912 Utg1917 ho eig i Skjole;
ho løyner det burt, ho lætlæt] lèt Utg1902 det døy;
so fær me Steik til Joli.
Eg lokkar og leikar for Guten god,
til kaat um Synd han drøymer;
eg bind hans Hug, eg eldar hans Blod,
og seg og si Møy han gløymer.
Paa Viddi med meg flyg tryllte Gut,
til Hold og Heile] jf. ordforklaring til Hold, . Ordet Heile tyder «hjerne».Hold og Heile blotnar;
sistpaa sitsit] sìt Utg1912 Utg1917 han i einslegeinsleg] ensleg Utg1917 Sut
med Reivar um Arm og rotnar.
Eg vil at Live visnar i Knupp;
daa skal me snart oss hevja;
153eg vekte Kvinna or Svevnen upp
og lærde henne krevja.
No gjeng ho sterk sin Krevjarveg;
ut vil ho altingalting] allting Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 teiga] «afdele i Ruder el. Strimler» (Aasen, 738); her: fordele («rettvist» mellom menn og kvinner)teigateiga] teige Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
og berre daa vil ho giftagifta] gifte Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 seg,
naar Mannen vil BaaniBaani] Borni Utg1908 Utg1912 Utg1917 eiga] her: føde (barn)eigaeiga] eige Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Skal Mannen til Gagns me gjera tam,
so maa kje Øle dovnadovna] dovne Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
med det eg trollar Viljen lam,
for det maa Vite sovnasovna] sovne Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Med friske Arbeid og jamne Trott
vert Mannen oss altfor hardbeitt] her: sjølvrådig, tøff (NO 4, 1562)hardbeitt; —
eg lærer Folk aaaa] og Utg1912 Utg1917 livaliva] lìva Utg1908 Utg1912 Utg1917 godt,
fyrr Løni dei upp hev arbeidt.
Bygd modmod] mot Utg1912 Utg1917 Bygd av blide Kaar
eg saman paa Kniven jagar;
og alt dei avla i otti Aar
er spillt paa otte Dagar.
Det lite er um den sterke Kar,
naar av han høgger Neven;
eg preikar Fred i Hønsegard,
fyrr eg hev bundebunde] bundi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Reven.
Eg trollar i Haug dei leikande Smaa’
og klæd dei i Trælebroki;
naar ut dei kjem,kjem,] kjem Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 dei inkje sjaa;
eg batt deidei] deim Utg1912 Utg1917 for Augo med Boki.
Av Synd og Sorg er Sekken full,full,] full Utg1912 Utg1917
som tung meg tyngjer Herdi;
155med Laas og Lekkje av Sylv og GullGull] Gull, Utg1902 Utg1912 Utg1917
eg trollbatt heile Verdi.
Armod vesal i Villa gjeng
og Sjæli or Skinde plagar;
Rikdom vrid seg i Puteseng
og rotnar av gode Dagar.
Eg vil rikja] berige, gjøre rig (Aasen, 559)rikjarikja] rikje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og eg vil raa,
og eg vil for alle tenkjatenkja] tenkje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
der eg gjeng fyre,fyre,] fyri Utg1902 Utg1908 Utg1912fyre Utg1917 skal alle gaa;
sjølv vil eg i Brodden blenkjablenkja] blenkje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
So døyver eg ned det sterke Liv,
som vil seg sterkare strida;
eg trollar Bygdi mi dau og stiv,
at ingen meg veks ved Sida.So døyver eg … ved Sida.] strofen mangler. Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
Eg manar Elvi til stilt aa staa
og bind i SkomingSkoming] Skùming Utg1908 Utg1912 Utg1917 Døgre;
156eg vil baade fram og attende gaa
og baade til Vinstre og Høgre.
No stend mi Bygd som den stille Dam
med Rôt] Raaddenhed, Forraadnelse (Aasen, 570)RôtRôt] Ròt Utg1912 Utg1917 og rare Dyr i;
ho sig ikkje att, ho vinn ikkje fram;
snart er ho berre Myri.
Smaamann skal ha det store Rom
og styrastyra] styre Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 paa Smaamanns-Gjerdi;
daa dreg han alt ned i Armodsdom,
og det vert trongt i Verdi.
Og den,den,] den Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som var skapt til veldigt Verk,
skal sitja blid ved Rokken;
eg tek hans ManndomManndom] Manddom Utg1908 Utg1912 Utg1917, og Guten sterk
vert blaut som den andre Flokken.
So mang ei Uferd eg Arming fór;
no treisk eg med Trollkunst fiktar;
157Split eg vekkjer med range Ord
og Vildring, naar braadt eg sviktarsviktar] svigtar Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
KanKan] Kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 ein kje vinnavinna] vinne Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 i openopen] opin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Strid,
so kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 ein som Fant seg klara;
den Visdom lærde eg Bygdi mi;
med den skal ho ille fara.
Eg lærer Folke det stille Svik,
som altidaltid] alltid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 laagare bautar] kryssa (med båten) opp mot vinden for å skifte seglretning; her: vike unna, gje etterbautar;
so mang ein god Gut er alt meg lik
og tier,tier,] tegjer Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 naar Urett brautar] brøyta veg; her: vera fæl til å skryte, overlegen, kaut og heller bråkande i framferda si (NO 1, 881)brautar.
Me sutrar Salmar og BønerBøner] Bønir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 gnêggnêg] gneg Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
og mullar Lov og Vangilje] evangelietVangiljeVangilje] Vanglilje Utg1902,
til Folk trur dette er Livsens VegVeg] Veg, Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
og gløymer Livsens Vilje.
Eg stor Mann um i Bygdi dreg,
men smaatt so tidt eg gjorde,
158at den,den,] den Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som lærer aa kjennakjenna] kjenne Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 meg,
han trur kje meir paa detdet] den Utg1908 store.
Eg talar Taake med Vismannsgjerd,
so alle med Tyding tevlar;
dei Meining finner,finner,] finner Utg1902 der ingainga] ingi Utg1902 er,
og gjeng der dumme som Djevlar.
Dess meir dei lovar den vise Mann,
som tala det ingen visste;
snart hev eg trolla det heile Land
um til ei Daarekiste.
Um eg er veik,veik,] veik Utg1908 Utg1912 Utg1917 so veit eg Raad:
kvar den,den,] den Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som vann upp Aasen,Aasen,] Aasen Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
Finskôt] Truleg ein parallell til «hekseskot», altså ein skade som ei «heks» har «send» på magisk vis, men i dette tilfellet er «-skotet» ikkje blitt «sendt» av ei heks, men av ein «finn», dvs. ein same.FinskôtFinskôt] Finskòt Utg1902 Utg1908 Utg1912Finnskòt Utg1917 eg sender or Løyndekraa
og Motbør or Skravleposen.
IngenIngen] Ingin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 er so hjarteleg glad
som Smaaing,Smaaing,] Smaaing Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 naar smaatt han fær tenkjatenkja] tenkje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
159egeg] og Utg1917 fær dei med meg alle paa Rad,
naar stort eg med stygt kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 krenkjakrenkja] krenkje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Eg kved um Blomar, eg kved um Blod,
eg kved dei blide Draumar;
eg kved og kviskrar Folk i Ro
og legg dei so i Taumar.
No sit dei baade Møy og Mann
og ser seg ut so vida;
dei drøymer seg inn i Alveland
og kan kje Live strida.
Eg sender Daudskôt] Ny parallell til «hekseskot», men her er det døden eller ein representant for døden som talar, jf. ordforklaring til Høg Gjest, .DaudskôtDaudskôt] Daudskòt Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 i valne Bring,
ogog] so Utg1908 Utg1912 Utg1917 magtlaust dei maa seg bøygjabøygja] bøygje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
dei ser seg leieleie] leide Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 paa alle Ting
og legg seg til aa døyadøya] døye Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
— — — — — — — — —— — — — — — — — —] — — — — — — — — — — Utg1902 Utg1917— — — — — — — — —— — — — — — — — —] — — — — — — — — — — Utg1902 Utg1917
*
160Fanden priser med Fagnad stor
sine TenararTenarar] Tenarer Utg1917 gode;
«held DeDe] stødt dé Utg1902 Utg1908stødt de Utg1912 Utg1917 fram, skal Live paa Jord
vel sjaa sin Aftanrode.»
Rundt han svinsar og hev eit Ord
til deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 alle.
Kvar daa fær sigsig] seg Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 eit SvovelbandSvovelband] Svaavelband Utg1908 Utg1912 Utg1917
til Stas paa Kjoleborden;
d’er det største, som vinnaststørste, som vinnast] største ein vinne Utg1908 Utg1912 Utg1917 kann:
den høgehøge] høg Utg1908 Langrove-Orden.
Naadig nikkernikker] nikkar Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 den svarte Mann
til deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 alle.
Men Ære den,den,] den Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som Ære bør;bør;] tegnsetting skadet. Utg1912bør: Utg1917
best skal den beste beita:beita:] beite: Utg1902beite; Utg1908 Utg1912 Utg1917
ein vert Riddar og ein Kommandør;Kommandør;] Kommandør, Utg1908 Utg1912 Utg1917
men Basen fær Storsvins heitaheita] heite Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Fanden helsar med lyfte Klør
til deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 alle . . .
] skillestrek mangler. Utg1917
Fram kryler ein kaapeklædd, gullkrynd] Dvs. – med gullkrone. Tankane går sjølvsagt til Oskar II. Her krev han å bli akseptert av Fanden, – fordi han har fortent det…: «eg gav meg Fanden og mansleg sveik / det Folk, eg skulde verja», strofe 2 (Jf. Midttun 1975, 185). I førsteutgåva fortel denne figuren i 2. strofe at han er konge; i manuskriptet fortel han same staden at han er keisar. Om det er eit spark mot Oskar II her, så har det altså komme inn mellom manuskriptet og førsteutgåva. Dei to siste strofene er utelatne frå 1902 og frametter.gullkrynd Mann
med Reiv] Svøbedug, Klud til Barnesvøb (Aasen, 552)Reiv um sin bøygde Skalle;
Kaapa er sulka, som hadde han
i djupaste Dye falle.
«Aa Helvit-HerreHelvit-Herre] Helvìt-Herre Utg1908, aa høyr mi Bøn!
Eg er ein Konge i Pine,Pine,] Pine; Utg1912 Utg1917
og deg eg søkjer um Hjelp og Løn,
for no er eg ein av dine.
Mange lika den lette Leik,Leik,] Leik Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
eit rolegt Land aa herja; —
eg gav meg Fanden og mansleg sveik
det Folk,Folk,] Folk Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 eg skulde verja.
Men sidan rædde dei burt seg dreg
og lite signar Verke;
og Folke stirer stygt paa meg;
det ser Forrædar-MerkeForrædar-Merke] Forraadar-Merke Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
162Aa tak det av meg, eg bed deg blidt,
du Overherre sanne!sanne!] sanne, Utg1902 Utg1912 Utg1917
so atter eg kankan] kann Utg1908 Utg1912 Utg1917 lyfte fritt
mi høge HerskarpanneHerskarpanne] Herrepanne Utg1908 Utg1912 Utg1917!»
Fanden skriv i Boki hans Namn
og flirer av Hjartegrunnen;Hjartegrunnen;] Hjartegrunnen. Utg1912 Utg1917
soso] So Utg1908 Utg1912 Utg1917 tek han den merkte Drott i Famn
og kysser han glad paa Munnen.
«MeinsvorenMeinsvoren] Meinsvorin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Munn hev ein SvovelsmakSvovelsmak] Svaavelsmak Utg1908 Utg1912 Utg1917,
som altidaltid] alltid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 eg likalika] like Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 kunde.
Og vælvæl] vel Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 vere deg,deg,] deg Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som bar mi Sak! —
Eg trivst,trivst,] trivst Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 der Folke er bundebunde] bundi Utg1908 Utg1912 Utg1917.
No stend du skrivenskriven] skrivin Utg1902skrìvin Utg1908 Utg1912 Utg1917 med Judas inn;
det er den øvste Æra.
Men Svidemerke paapaa] i Utg1912 Utg1917 Skallen din,
med det kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 eg InkjeInkje] inkje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 gjera.
Det maa deg fylgjafylgja] fylgje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 i Liv, i Grav,
i SogeSoge] Sogu Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og Skuggeheimar;
163d’er slikslik] slikt Utg1908 Utg1912 Utg1917, det kan ikkje skollastkan ikkje skollast] lèt seg kje svide Utg1902læt seg kje svide Utg1908 Utg1912 Utg1917 av
i alle Helvites Eimar.Eimar.] Eimar.» Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
MenMen vil du ha … Hosianna.»] to siste strofer i diktet mangler. Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 vil du ha Ros for ditt Svikarverk
og Reiven av Skallen binda,
so samla um deg det verste Herk,
du kan i Lande finna!
Samla um deg Prestar og Pakk,
som lærde Lygn aa sanna! —
Dei kved deg i Kyrkja Pris og Takk
og høge Hosianna.»
] skillestrek mangler. Utg1917
Fram rid Beingrind paa blakke Hest,Hest,] Hest; Utg1908 Utg1912 Utg1917
svart er hans Kaape sid;
Sigden ved Sida han vælvæl] vel Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 hev fest,
vil no rastarasta] raste Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 ei Rid.
Nikkar til Fanden med Breidflir blid
gjenom NottiNotti] Natti Utg1908 Utg1912 Utg1917.
164«Høh,«Høh, høh,» … meg Sæte.»] ikke dobbel linjeavstand. Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 høh,» haast han kremtar,
«kvatan] gammal akkusativform av adjektivet kvat; slike forelda former blir særleg brukte i folkeviser. Om tydinga av adjektivet, jf. ordforklaring til kvat, .kvatan Kveld i Lage.
Her eg helst vil vera;
gjæve! gjev meg Sæte.»
Fanden av Stol seg lyfter,
tek seg aat Panne-Reimi:
«Herre Bror min, vælkomenvælkomen] velkomin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 til!
SitSit] Sìt Utg1908 Utg1912 Utg1917 millom oss som heime.
Rettno byrjar me Dansen vill
gjenom NottiNotti] Natti Utg1908 Utg1912 Utg1917.»
«Høh,«Høh, høh,» … eg treda.»] ikke dobbel linjeavstand. Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 høh,» hostar Dauden;
«all Tid eg deg elska.
Trøytt eg Træl maa fara
Verdi vid igjenom,
165harm min Herre tena,
RomRom] Róm Utg1908 Utg1912 Utg1917 aat Live rydja.
Aldri Løn eg aatte;
faafengt maa eg fiktafikta] fikte Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
altalt] alt, Utg1912 Utg1917 eg av kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 øydaøyda] øyde Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,
verre veks det sidan.
Her min rette Herre
kjær eg atter kjenner;
her kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 heil i Hugen
Daude- Dans eg treda.»
«Meir enen] enn Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 gjerne,» kved Fanden i,
«unner eg deg ein Leik;
tidt og ofte paa Ferdi di
Vegen du for meg veik] dvs.: du veik til side for meg – så eg kunne sleppe framVegen du for meg veikVegen du for meg veik] Livsens Magtir du sveik Utg1908 Utg1912 Utg1917;
sende meg snøgg so mang ei god Steik
gjenom NottiNotti] Natti Utg1908 Utg1912 Utg1917.
166Kvar Gong,Gong,] Gong Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 du høgg den unge Kvist,
kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 eg min Bate] gagn, nytte (NO 1, 456)Bate finnafinna] finne Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
saman med deg, det vonar eg visst,
skal me vel ein Gong vinnavinna] vinne Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
No skal me dansadansa] danse Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 forutan Tvist
gjenom NottiNotti] Natti Utg1908 Utg1912 Utg1917!»
] skillestrek mangler. Utg1917
Det klakkar i Berg og Bru
av Hov og av Heste-Sko;
det traavar um Stein og Stuv,Stuv,] Stuv. Utg1908
det trippar av Klauv og Klo;
og som naar Vindkast av KamKam] Kamb Utg1908 Utg1912 Utg1917
setset] sèt Utg1908 Utg1912 Utg1917 Skodda i FlôgFlôg] Flog Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og Flaum,
so yrer Trollstimen fram
i veltande Straum . . .
Det ringlar i rusta Laas,
det piper i To og Kluft,
det yler omom] um Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Egg og Aas,
det plistrar i] I førsteutgåva frå 1895 står plistrari i eitt ord; i manuskriptet og i 1902-utgåva og seinare utgåver står det i to ord. Her er det retta etter desse kjeldene.plistrar iplistrari] plistrar i Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 kalde Luft;
167det kvin og skrik yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 HeiHei] Heid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
det er den Helvites Slaatt,
som jagar den villeville] vilde Utg1908 Utg1912 Utg1917 SkreiSkrei] Skreid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
i Dans gjenom Nott . . .
Og rundt i VilskeVilske] Villske Utg1908 Utg1912 Utg1917 det gjeng
med Rop yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Stokk og Stein;
det svingar med Svans; det sleng
med HøverHøver] Hovar Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og Daudingbein;
og gnellande Heksemaal] «Trollkjeringmaal» frå 1909HeksemaalHeksemaal] Trollkjeringmaal Utg1908 Utg1912 Utg1917
syng Visa til denne Vals
med Skratt og kaatgalne Skraal
or remjande Hals —:Hals —:] Hals: Utg1912 Utg1917
Det var Troll til Troll
i sitt harde Hold,
det var Troll til Klo,
dennedenne] ho Utg1908 Utg1912 Utg1917 Kloveberg-Gro; / ho trolla ein Gut,] Passasjen der Knut blir lokka/ tvinga til å gifte seg med Kloveberg-Gro, gir i manuskriptet klår melding om kva slag vesen han har tulla seg borti: I staden for at «Det lo i heile Dalen» står det i manuskriptet: «Han saag slett ikkje Halen».Kloveberg-Gro;
ho trolla ein Gut,
ho trolla ’n Knut,
ho trolla Guten galengalen] galin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Og Knut’en vart sta
og vilde ho ha,
168og sulla i Sveim
og drog henne heim;
og Resten — hi-hi!
til Presten — hi-hi!
Det lo i heile Dalen.
Men daa vart det Dans,Dans,] Dans Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
daa ho fyrst var hans;
ho banna og beit,
ho slo og ho sleit,
og leika paa Voll
med sitt Kloveberg-Troll,
so baade det lo og leetleet] lét Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Og BaaniBaani] Borni Utg1908 Utg1912 Utg1917 hans Knut,
deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 valdehalde] sette Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 ho ut
og gjødde deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 vel
og stakk deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 ihelihel] ihel, Utg1908 Utg1912 Utg1917
og sette deidei] deim Utg1908 Utg1912 Utg1917 fram
med Drykk og med Dram
for Knut’en,Knut’en,] Knut’en Utg1912 Utg1917 som aat og greetgreet] grét Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Men leilei] leid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 ho vart til sist
av all den Tvang og Tvist;Tvist;] Tvist Utg1917
169derder] det Utg1912 Utg1917 var kje Ro
for Rove-Gro,
um baade ho gólgól] gol Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og grein.
Ho stengde Knut’en sin
i svarte Kjellar inn
og sette Eld
paa Vegg og Tjeld,
so høgt det til HimmelsHimmels] Himils Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 skein.so høgt … skein.] blank linje før neste strofe. Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
Haa, haa, kor det brenn!
Sjaa kor Logen stend!
Her reierreier] reider Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 me Seng,
du Kloveberg-Dreng!
Her luktar det heitt,
her luktar det feitt,
her steikjer me Flesk til Joli.
Kom Haugkall or Hi,Hi,] Hi’ Utg1908 Utg1912 Utg1917
her hev du meg fri;
kom Djevlebukk kaat
og leika paa Trôt] ordet har samanheng med verbet å tryta = ta slutt. Tydinga her er truleg «til siste slutt», «til ein er heilt utsliten» (Nno og NOsa)leika paa Trôt;Trôt] Trot Utg1902Tròt Utg1908 Utg1912 Utg1917
kom Rise or Slott,
her fær du det godt
og varmt som Smør i Soli.Soli.] Soli Utg1908 Utg1912 Utg1917 — — —
170— — — — — — — — — — — —— — — — — — — — — — — —] — — — — — — — — — — — Utg1902 Utg1908— — — — — — — — — — Utg1912— — — — — — — — — — — —— — — — — — — — — — — —] — — — — — — — — — — — Utg1902 Utg1908— — — — — — — — — — Utg1912
Veslemøy fæler. So stygg ein Song
aldri høyrde ho nokon Gong.
Men Trollskapen lær og dansar.
Flyg og flogsar med Staak og Styr
som galne Dyr.
Djevlar i Lufti tullar og flyr
med Smell og svingande Svansar.
Nordljos sloknande skjelv og skin.
Vinden tyter,tyter,] tyter Utg1912 Utg1917 og Slaatten kvin
igjenom dei myrke KlufterKlufter] Kluftir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Kvin og yler med Skrik og Spott
villt gjenom Nott;
TrolldansenTrolldansen] Trollddansen Utg1912 tumlar seg graatt-i-graatt
yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 dei nakne TufterTufter] Tuftir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
*
. . . Nye Tonar vaknar og skjelv.
Syng som Sus av den svævde Elv
i drøymetungedrøymetunge] draumetunge Utg1912 Utg1917 Næter.
171Døyvt det klunkar som TussespelTussespel] Tussespél Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
i tronge GilGil] Gìl Utg1912 Utg1917;
brusar fram som susande El] byge av regn, snø eller hagl (NO 2, 598 f.)El,
og mjukt i Nottimjukt i Notti] sturt og stusleg Utg1912 Utg1908sturt og stuslegt Utg1917 græter.
— — — — — — — — — — — — —— — — — — — — — — — — — —] — — — — — — — — — — — Utg1902 Utg1908— — — — — — — — — — Utg1912— — — — — — — — — — — — Utg1917
— — — — — — — — — — — — —— — — — — — — — — — — — —] — — — — — — — — — — — Utg1902 Utg1908— — — — — — — — — — Utg1912— — — — — — — — — — — — Utg1917
Fram dansar den Haugkall fager og blaa
med Gullring um Haare,Haare,] Haare Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som fløymer;
han giljar for Veslemøy til og fraa,
og Tonar ikring honom strøymer.
AaAa] «Aa Utg1912 Utg1917 hildrande du!Med meg skal du bu;i Blaahaugen skal du din Sylvrokk snu.
Der skal du hullast av Laat og Leik
og fager i Dansen skridaskrida] skride Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,
og gløymagløyma] gløyme Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 alt,alt,] alt Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som saara og sveik,
og aldri lengtalengta] lengte Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og lidalida] lide Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Kvart Ynskje du daai Fagnad skal faa,og MøyarneMøyarne] Møyane Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 mine deg tena maa.
172Den eine reider ditt brune Haar,
den andre bind det i Knute;
den tridje Sylvkruna til deg naar;
den fjorde jamnar di Pute;
den femte so linndeg SolarneSolarne] Solane Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 bind;den sette veiftar ditt mjuke Kinn.
Den sjuande spelar den Lange-Leik
som Vinden i SkogarneSkogarne] Skogane Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 susar;
den ottandeottande] aattande Utg1908 Utg1912 Utg1917 snur deg den søte Steik,
med’ Øle i Staupe brusar;
dei andre i Kransseg svingar i Dansog hullar og lullar din Hug og Sans.
Den niande lint dei LokkarneLokkarne] Lokkane Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 kved
um Møyar og giljande Sveinar;
sjølv gjeng du Dronning i Dansen medmed] med, Utg1908 Utg1912 Utg1917
i Glans av glimande Steinar.
Og ingeningen] ingin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som duseg fagert kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 snu,og ingeningen] ingin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 so lett traar den gyllte Bru.»
173«Og lite meg lokkar den Haugen blaa
med Glans i glimande Salar;
min vene Guten eg her vil sjaa;
so song det for meg i Dalar.Dalar.] Dalar Utg1912
Aa Guten min du!paa deg vil eg tru,tru,] tru; Utg1917med deg vil eg byggjabyggja] byggje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og altidaltid] alltid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 bu!»
«Og vil du vitavita] vìta Utg1908 Utg1912 Utg1917 den Guten blid,
so sjaa deg att yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Herdi! —
Du ser han i Lofte med Gjenta si;
der gløymer han heile Verdi.
So hev han det godtkvar langande Nott,og Haugtussa hev han til Spe og Spott.»
Som Steinen stend ho i GryetGryet] Grye Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 kaldt,
og Hjarta stivnar og isnar;isnar;] isnar. Utg1917
nono] No Utg1917 ser ho det vælvæl] vel Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917; no hugsar ho alt,
og Verdi for Veslemøy visnar.
Ho vender seg graa.«No kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 du meg faa.No kankan] kann Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 eg gjerne i Haugen gaa.»
174Høgt hoppar den Haugmann paa nakne Sva;
han maa vel sin Lagnad prisaprisa] prise Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
«Men no skal du gløymagløyma] gløyme Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og vera glad.
Fylg med, so skal eg deg visavisa] vise Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
min Herredom stori Berg og i Jord,og Gumle den gamle med Visdomsord!»
] skillestrek mangler. Utg1917
Laagt Loft. Vidt um Veggen.
Glim av Rim og blaa Jøkul.
SkómtSkómt] Skùmt Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 i Hall.
Sylv sprengt i Stein gløser,
krøkjer Krok og rang Rune.
Gufs stend som or Kjellar
kald.
Bord breidt rundt seg tøygjer.
Ragge-Troll, Nase-GygrerNase-Gygrer] Nase-Gygrar Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
sitsit] sìt Utg1908 Utg1912 Utg1917 i Kring.
175Murr, Knurr, Varge-Gøying,
Grin og Glefs, Grynt som GriserGriser] Grisir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
gjeng rundt i den vide
Ring.
Klo klaar Skabb og Skorpe;
Blod renn; harde rullar
Brak av Laatt.
Drjugt drikk saggne] av sagga: «gaae sagte, nøle» (Aasen, 585)saggne Sellar] av selle: «Karl, Person (…) Mand» (Aasen, 596)Sellar;
blidgast smaatt. Troll og GygerGyger] Gygr Utg1912 Utg1917
riv, gnid Trant] Snude, Flab, Tryne (Aasen, 759)Trant mot Tryne
godt.
Midt paa Hallar-Golve] Frå 1908 står det her «Tungt kring Hallar-Golve».Midt paaMidt paa] Tungt kring Utg1908 Utg1912 Utg1917 Hallar-Golve
slaapar] har samanheng med slåp: «Lediggjænger, doven Karl» (Aasen, 647)slaapar dauv Unge-ÆttiUnge-Ætti] Unge-Ætti, Utg1912 Utg1917
Hóp um Hóp.
Sein gjeng SveivedansenSveivedansen] Svivedansen Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Baste-Streng Slaatten snurrar.
Traadt dei sviv med Geisp og dauve
Rop.
Rundt i Myrke-Hôlur] Frå 1908 lyder denne strofa slik: «Døyvt djupt att-i Myrkre / Gygr grin, Trollkall ræer / elskhugs-braa. / Attaat læt Ul og Fræsing: / Klo mot Klo, Tann i Strupe / Uvén vil arge Uvén / flaa.»RundtRundt i Myrke-Hôlur/ Binne grin, Bamse ræer] Døyvt djupt att-i Myrkre/ Gygr grin, Tollkall ræer Utg1908Døyvt djupt att-i Myrkre/ Gygr grin, Trollkall ræer Utg1912 Utg1917 i Myrke-Hôlur
Binne grin, Bamse ræer
elskhugs-braa.elskhugs-braa.] elskhugs-braa Utg1917
176Men medMen med] Attaat læt Utg1908 Utg1912 Utg1917 Ul og Fræsing,Fræsing,] Fræsing: kolon kan være et skadd semikolon. Utg1908Fræsing; Utg1912 Utg1917
Klo mot Klo, Tann i Strupe,Strupe,] Strupe Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
Uven vil arge UvenUven vil arge Uven] Uvén vil arge Uvén Utg1908 Utg1912 Utg1917
slaaslaa] flaa Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
«Stygt, stygt laug du, Haugmann!»Haugmann!»] Haugmann! Utg1912
Gislaug kved; «fæl meg synest
Hirden din!»
— «No i MistMist] Miss Utg1908 Utg1912 Utg1917 tek du storleg,»
svarar snøgg blide Haugkall;
«dette er Træleflokken
min!»
«Slik Magt, — vil den trælatræla] træle Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917?»
— «Magtlaust er myrke Faavit
all si Tid.
Sjølv skal her du høyrahøyra] høyre Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Røynast skal Rise-Klokskap
djuptdjupt] djup Utg1908 Utg1912 Utg1917 og myrk, utan Meining
i!i!] i. Utg1917»
177Gjeng hanGjeng han] Stig han fram Utg1908 Utg1912 Utg1917 til den eldste:
«segseg] seg meg, Utg1908 Utg1912 Utg1917 kvi saar um Vaaren
Bonden Fræ?»
— «Hæ?» — Hin uppatt fregar.fregar.] fregar, Utg1917
Tankefull Risen stirer.
Grin, glor med Grise-Augo:
«Hæ?»
Gjeng hanGjeng han] Stig han fram Utg1908 Utg1912 Utg1917 til den yngste:
«segseg] seg meg Utg1908 Utg1912 Utg1917 kvi Aai lengtar
ned ii] aat Utg1908 Utg1912 Utg1917 Hav?»
Rise trau] traud adjektiv: «uvillig, utilbøielig, som ikke har Lyst» (Aasen, 759)trautrau] traud Utg1908 Utg1912 Utg1917 Trut rengjer,
learlear] lìdar Utg1908 Utg1912 Utg1917 leilei] leid Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 lange Øyro:Øyro:] Øyro; Utg1912 Utg1917
«ytt som bytt, kvar ho renner
av.»
Gjeng hanGjeng han] Fram han stig Utg1908 Utg1912 Utg1917 til ei GygerGyger] Gygr Utg1912 Utg1917:
«kvifor grin BaanBaan] Barn Utg1908 Utg1912 Utg1917, naar Augo
upp det fær?»
Gygri glor: «lat det grinagrina] grine Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.»
Skjeglar stygt etter Gislaug.
178Snufsar, grin, skarpt med TennerTenner] Tenna Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
skjer.
«SoSo] Soleis Utg1917 er Træle-Ætti.
Korkje eig Jutull Spursmaal] Frå 1908: «Inkje eig …»KorkjeKorkje] Inkje Utg1908 Utg1912 Utg1917 eig Jutull SpursmaalSpursmaal] Spursmaal, Utg1908 Utg1912 Utg1917
elderelder] eller Utg1902inkje Utg1908 Utg1912 Utg1917 Svar.
Betre no i Djup stigastiga] stige Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,
høyrahøyra] høyre Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Kvad og Harms Kvæde,
olme Ord av gamle Gumle-
far!»Gumle-/ far!»] Gumle-/ far». Utg1912Gumle-/ far. Utg1917 Utg1908 Utg1902
] skillestrek mangler. Utg1917
Langt inne, djupt i Skarefjell-Grunn
seg holar ein Hall av Kopar;
han kvelver irgrøn sin høge Rund
med Glim av glidande Dropar.
Eit Blaa-Skimmer gløser som halvt i Blund.
Det tiklar og siklar og renn og dryp
der rundt i KræerneKræerne] Kræane Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 skómeskóme] skùme Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
179det kvislar kvævt av Firfisle-Kryp;
det gjeng som Geisping i Rome.
Der Lyngormen] orm som held til i lyngen, særleg nytta om hoggorm (NO 7, 832)Lyngormen søv med sin Spord i Glyp] eller glup: gap, svelg (NO 4, 434 f.)Glyp.
Her inne i løyndaste Myrke-Kraa
sit Gumle i TiderneTiderne] Tidine Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 lange.
Som turre Tre-Rot han er aa sjaa
med LemerneLemerne] Lemine Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 vrednevredne] vridne Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 og vrange.
Um Hausen gror Steinrot og Mose graa.
«Du Gumle gamle i GnavlehôlGnavlehôl] Gnavlehòl Utg1908 Utg1912 Utg1917!»
kved Haugkall med Mæle skrinne;skrinne;] skrinne, Utg1908 Utg1912 Utg1917
«du vakne og mumle ditt Gumle-Maal!Gumle-Maal!] Gumle-Maal, Utg1912 Utg1917
det maa ikkje gaa av Minne.
No Ungdomen kved berre Rask og Raal] rål: vræl, skrik (Aasen, 547)Rask og Raal.»
Daa dreg det upp som Klokke til Slag
i Halsen visnevisne] skrukne Utg1908 Utg1912 Utg1917 og turre;
det gnidkar og gneg som Bor og Sag
og mêlmêl] mèl Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som i Katt og Knurre] semantisk par; Knurre (el. knurr) tyder her truleg det same som Katt (NO 6, 723)Katt og Knurre.
Og Gumle-Maal losnar i lange Drag.Drag.] Drag Utg1908
] skillestrek mangler. Utg1917
Maal kved Gumle
um Gamle-Æva.
Daa raadde Risar
Heims-Ringen.
NottiNotti] Natti Utg1908 Utg1912 Utg1917 laag
nifs yveryver] yvi Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Land.
Inkje Maane.
Inkje Stjernur.
Nordskin braga
um breiebreie] breide Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 BræBræ] Brè Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Dal og Dokk
i Duld drøymde.
Godt var daa
i Leik gangaganga] gange Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,
Berg sprengjasprengja] sprengje Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
og Eld sprutaspruta] sprute Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,
Storm reisareisa] reise Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
og Hav rørarøra] røre Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,
181Is tumlatumla] tumle Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
med Tore-Dunder.
Godt, godt
i Strid gamast] refleksiv form av gama: moroa, gleda, underhalda (NO 3, 1355)gamast,
Ragg rivariva] rive Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
og Rygg brjotabrjota] brjote Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,
Skallom (…) Honnom] «instrumental» bruk av dativ fleirtal, altså «med skallane», «med horna»Skallom skurast
og HonnomHonnom] Hornom Utg1908 Utg1912 Utg1917 hoggast,
med Klo klorast
og Øyro klaa.
Godt, godt
aa dauv døsadøsa] døse Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Lat i Logn
Labb livaliva] live Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Yrkjelaus
inkje ansaansa] anse Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Mett og maggen] mett, jf. ordforklaring til magga, maggenmaggen] maggin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
sova i Mak.
Aldri Uro
av ljose Eimar.
182Aldri Sol
i saart Auga.
IngenIngen] Ingin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 VoksterVokster] Vokstr Utg1912 Utg1917
i vide Dalar;
ingeningen] ingin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Os
av Aare-Eld.
Dag sov
Daude-Svevnen.
Rim kvitna
um Rise-Heimar.
Land laag i Logn,
Rike i Ro.
Tidi stod.
Alt tagde.
Au! Au!
ØyestØyest] Øydest Utg1908 Utg1912 Utg1917 Alder.
AuAu] Aa Utg1908 Utg1912 Utg1917! Au!
Utid veks . . .
Alv vaksvaks] voks Utg1908 Utg1912 Utg1917.
ÆserÆser] Æsir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 kom.
183Sol vakna;
Dag vigdest.
Ned seig
Nivlheims-Nott] Nivlheim er i norrøn mytologi namnet på den kalde tåkeheimen langt mot nord og djupt nede der Hel, dotter av Loke, har sitt dødsrike (Kulturhistorisk leksikon b. 12, 306 f.). Garborg har gjort jutulen Gumle til eit slags urtidsvesen, og den «åndelege referanseramma» hans er derfor frå tidleg førkristen tid. «Eskatologien» hans – førestillingane om «dei siste ting» – stemmer da sjølvsagt med norrøn mytologi.Nivlheims-NottNivlheims-Nott] Nivlheims-Natt Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Oll var / Rise-Æva] oll er gammal hokjønsform av all. Meininga er truleg at tida for risene er forbi, over.Oll var
Rise-Æva.
Vinter leid;
Vaar vermdest.
Is flotna.
Foss fløymde.
Gror grodde.grodde.] grodde Utg1912grodde; Utg1917
Grønt grodde.
Skog tettna
i Taake-Lider.Taake-Lider.] Taake-Lidir. Utg1902 Utg1912 Utg1917Taake-Lidir Utg1908
MennMenn] Mennar Utg1912 Utg1917 vaksvaks] voks Utg1917.
Møyar vaksvaks] voks Utg1917.
Eld eima
paa sotadsotad] sota Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Aare.
Staal skar
skrinne Voll.
184Fram seg grov
grønkande GrenderGrender] Grendir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917.
Sol seig,
Sol steig;
DagenDagen] Dag Utg1908 Utg1912 Utg1917 raadde
Heims-RingenHeims-Ringen] Heims Ringen Utg1917.
Tid tøygde
lange Tankar,
meda Maal] meda vil seie å ta seg eit siktepunkt el. med, t.d. når ein seglar; her altså: «tida sette mål og retning» (NO 7, 1217 f.)meda Maal
og Raad og Rekning.
Ufred! Ufred!
Aand! Aand!
Merk, Ungdom,Ungdom,] Ungdom, — Utg1908
Skilje-Ordi! —Skilje-Ordi! —] Skilje-Ordi! Utg1908 Utg1912 Utg1917
Alt av Aand
vil upp og fram.
Alt av Troll
vil trygt sitja.
Jutull jagadjagad] gjæse Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
i Berg gøymdest;
185kraup i Kraa
lite kry.
Duld under Stein
han Dag banna;
nytta NottiNotti] Natti Utg1908 Utg1912 Utg1917
til Nids Verk.
Vaar han døyvde
med Vintergufsar.
Løyste Fonn
og fælt Fok.
Grov ned GrenderGrender] Grendir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
i Aur og Yre] semantisk par: aur er «grus(jord)» (NO 1, 251); yre tyder «Banke af stenig Jord» (Aasen, 869)Aur og Yre.
Velte Stein,
stuvadstuvad] stuva Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Is.
StoggadStoggad] Stogga Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917, stengde
med Mur og Myrker.Myrker.] Myrker, Utg1908Myrkr. Utg1912 Utg1917
Sky og Skodde
for Soli skaut.
Rot reiv.
Rørde Hav.
Vinter vekte,
Fimbul-Vinter] Ifølgje Snorre-Edda skal det komme ein lang og hard vinter før «ragnaròk», som er tida da verda går under: «… det kjem ein vinter som er kalla Fimbul-vinter. Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse vindar, ingen ting har gagn av sola …» osv. (Snorre 1963, 64).Fimbul-Vinter.
186Men Sol spratt.
Sprengde Skodd.
Braut Is,
brædde Snø.
Tinte, tekte
med Gras grøne.
Nytt leika Liv
um alt Land.
Ny skaut Skog
med sval Skugge.
Ein for ein
øyddest Ætti.
Sprakk for Sol.
Stokk i Stein
for kvervenkverven] kvervin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Hamar
og kvite Krossen.
Ein og ein
etter sitsit] sìt Utg1912 Utg1917,
bundenbunden] bundin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 i Berg,
bannar Dagen.
187Andre, blautare,
Blod blanda,
skjemde Ætti
med Skams Gifte,
mengdest med Menn,
avla med Alv.
No er Haugtroll
i Rike Hovding.
Modlaus og mødd
minkar Lyden,
smyg smaattsmaatt] smaat, Utg1908 Utg1912 Utg1917
og jamt smærre] gammal komparativ av små; vanlegvis står denne adjektivforma bare til substantiv i fleirtal: ein liten – mange små; her blir det nytta om Lyden, altså flokken (jf. kyrkjelyden), som er eit substantiv i eintal, men omgrepet gjeld sjølvsagt fleire individ.smærre.
Lite er att
av Alders Ætti;
øydt er det gamle
Graasteins Grjot.
Høyr meg, Unge,
at Hat dede] dé Utg1902 Utg1908 lærer!
Gjæve Jøtun] Vi ser her at jutulen Gumle appellerer til jotnane; det er som om begge kategoriane er frendar og ur-vesen og bør vere solidariske med kvarandre.GjæveGjæve] Gjæse Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Jøtun
maa Hjelp laana,laana,] laane. Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
188Lag haldahalda] halde Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
med Lurvekryp,
Fark og Farre
or Fuskeheimar,
Gan-TrollmennGan-Trollmenn] Gand-Mennar Utg1908 Utg1912 Utg1917
og Galder-Hekser,Galder-Hekser,] Galder-Heksir, Utg1902Galdre-Kònur, Utg1908Galdre-Kònur Utg1912 Utg1917
verste Herk,
som Verdi visste,
Svivesvansar
med SvartebøkerSvartebøker] Svartebøkar Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917,
ikkje Troll,
ikkje Menn.
Hu! Hu!
Graate-TiderGraate-Tider] Graate-Tidir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917!
Hu! Hu!
Gremje-TiderGremje-Tider] Gremje-Tidir Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917!
Og av alle
øvst raader
Svarte-Vimsen
or Svovel-LandeSvovel-Lande] Svaavel-Lande Utg1908 Utg1912 Utg1917,
Halte-Fanden
med Hestehoven,
189halvt Primar] av å prima: tale over seg, fantasere, tøyse (…) skryte, skrøne (NO 8, 1408)Primar
og halvt Prest;Prest;] Prest Utg1917
honom Herre
me no maa hyllahylla] hylle Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917;
han raar
Rise-RikeRise-Rike] Rise Rike Utg1917.
Upp,Upp,] Upp Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 alle
med Yngd i Blode,
upp, Vaa’ar] jf. ordforklaring til røsjeleg Vaae, Vaa’arVaa’ar] Vaa’ar, Utg1912 Utg1917
for Jøtun-Velde!
IngenIngen] Ingin Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Rise
i Ro røyte] gjøre raadden, faae til at raadne (Aasen, 583)røyte,
fyrr av høge
Loft-HimmelLoft-Himmel] Loft-Himil Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917
Soli raude
er ned rivirivi] rìvi Utg1912 Utg1917
og alt roast
i Ragnarôk] er undergangen for gudar og menneske – det som i norrøn mytologi svarar til dommedagen i kristendommen (Kulturhistorisk leksikon b. 13, 649 f.).RagnarôkRagnarôk] Ragnaròk Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917!
— — — — — — — —— — — — — — — —] — — — — — — — Utg1902— — — — — — Utg1908 Utg1912 Utg1917
— — — — — — — —— — — — — — — —] — — — — — — — Utg1902— — — — — — Utg1908 Utg1912 Utg1917
190Det snufsar stundom i myrke Ro
med Higst og underleg Hæsing;
det tøygjer med Arm, det krafsar med Klo;Klo;] Klo Utg1912
daa skrik det med Snerr og Fræsing:
«Uhu! her luktar KristenmannsKristenmanns] Kristinmanns Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 Blod!»
Ho raadlaus ArmarneArmarne] Armane Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 slær i Kross
um Bringa,Bringa,] Bringa Utg1902 Utg1908 Utg1912 Utg1917 som folnar og stivnar . . .
Fram bryt eit Brak som avav] af Utg1902 Sjø og Foss,
og Dagen ikring henne livnar.
— Aaleine ho sit under Skare-Aas.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Diktsyklusen Haugtussa ble utgitt i 1895. Diktene har fått en helt særskilt status i den nynorske litteraturhistorien, noe som er blitt forsterket av at Edvard Grieg har komponert musikk til diktene «Det syng», «Veslemøy», «Blåbærli», «Møte», «Elsk», «Kidlingdans», «Vond dag» og «Ved Gjætlebekken».
Hovedpersonen er ungjenta Gislaug, som av familien kalles Veslemøy. Veslemøy er synsk og kan se de underjordiske og menneskenes vardøgre i dyreham. Derfor får hun også tilnavnet «Haugtussa» ute blant folk. Etter å ha fått hjelp av presten til å takle alt hun kan se, blir hun lykkelig forelsket, men gutten hun elsker, svikter henne til sist for å bli rikt gift. Veslemøy kjemper deretter en kamp med seg selv for å håndtere sorgen og sviket, en kamp som også symboliserer striden mellom det gode og det onde i mennesket.
I Haugtussa gjør Garborg bruk av folkedikting, blant annet er det klare referanser til sagn og Welhavens dikt «Det omvendte Bæger». Dette sammen med skildringer av miljø og natur på Jæren bygger opp den riktige, trolske stemningen.
Les Gudleiv Bøs innledning og kommentarer
Les Gudleiv Bø: Veslemøys verden : veiviser i 'Haugtussa', Aschehoug, 2002
Se faksimiler av 2. utgave (NB digital)
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
