Litteraturen i 1840-årene er sterkt preget av nasjonalromantikken og dens interesse for folkediktningen. Romantikkens idé om folkesjelen og folkets egen skaperkraft hadde vokst gradvis frem etter 1814 og ble allment tankegods i 1830- og 1840-årene. For diktere og forskere gjaldt det nå å dokumentere de ulike nedslagene av denne skaperkraften, slik den kom til uttrykk i folkelige kulturformer som sagn, eventyr og viser. En slik dokumentasjon var et viktig ledd i nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) ga et kraftfullt svar på utfordringen, da han i 1840-årene utga sine to samlinger med huldreeventyr: Norske Huldreeventyr og Folkesagn. Første Samling, 1845 (NH1) og Norske Huldreeventyr og Folkesagn. Anden Samling, 1848 (NH2). Asbjørnsen hadde de beste forutsetninger for å bidra til denne form for nasjonsbygging. Han hadde sine røtter i en folkelig og robust kultur, og han var på en gang både dikter og forsker, romantiker og rasjonalist. Dette var en kombinasjon av egenskaper og erfaringer som ble dikterisk produktiv, og som sikret en kritisk tilnærming til stoffet. Parallelt med innsamlingen og nedskrivningen av huldreeventyrene arbeidet han sammen med Jørgen Moe om deres felles utgivelse av norske folkeeventyr.
I like høy grad som de norske folkeeventyrene er Asbjørnsens huldreeventyr formidable innslag i den norske litteraturen på 1800-tallet. Huldreeventyrene har en betydelig virkningshistorie og står sterkt som nasjonale identitetsmarkører. Asbjørnsens prosa og skrivestil i disse samlingene har i vesentlig grad bidratt til utviklingen av et norsk skriftspråk, og motiver og temaer i huldreeventyrene har satt et umiskjennelig preg på senere norsk diktning, ikke minst på Henrik Ibsens Peer Gynt (1867).
Det er således en glede for Det norske språk- og litteraturselskap å kunne legge frem Asbjørnsens huldreeventyr i en samlet utgave, som er den første tekstkritiske utgaven av huldreeventyrene fra 1840-årene. Siden de kom ut, har de aldri vært publisert i sin originale utforming. Senere er de blitt utgitt i rekke ulike versjoner, både i regi av Asbjørnsen selv og av andre. Det foreliggende verk er utarbeidet av Olav Solberg, som er professor i nordisk litteratur ved Høgskolen i Telemark og Norges fremste ekspert på nordisk og internasjonal folkediktning. Solberg har stått for tekstetableringen og forsynt verket med en inngående introduksjon. Han presenterer de to samlingene, NH1 og NH2, med grunnlag i førstetrykket av utgavene. Tekstene fremstår slik som de ble publisert i 1845 og 1848, og gir leseren mulighet til å få det rette inntrykket av hvordan Asbjørnsen sto frem som forfatter og eventyrdikter i 1840-årene. Tekstene blir gjengitt i den rekkefølgen de har i de to samlingene. Det er bare foretatt rettelser der det er nødvendig av hensyn til meningen, eller når det gjelder trykkfeil. Alle Asbjørnsens egne ordforklaringer er tatt med, dertil hans noteoppskrift og liste over trykkfeil. Olav Solberg har stått for ytterligere ordforklaringer og kommentarer, hvor han setter eventyrene inn i en litterær, kulturell og biografisk kontekst.
Oslo, 15.10.2008
Liv Bliksrud
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Last ned som lydbok:
En Gammeldags Juleaften (.mp3 format)
Jutulen og Johannes Blessom (.mp3 format)
En Sommernat paa Krogskoven (.mp3 format)
Kværnsagn (.mp3 format)
Med Norske Huldreeventyr og Folkesagn fra 1845 skapte Asbjørnsen noe nytt. Sagnene settes inn i en rammefortelling som skildrer typiske omgivelser hvor en fortellerfigur forteller et sagn for leseren.
Asbjørnsens skille mellom huldreeventyr og folkesagn har skapt en del forvirring, for huldreeventyrene dreier seg ikke om eventyr om huldra. Huldreeventyr er derimot fortellinger om selvopplevde møter med de underjordiske, og dermed en undersjanger av sagntradisjonen.
Les Olav Solbergs innledning og kommentarer
Se faksimiler av 3. utgave fra 1870 (NB digital)
«Asbjørnsen og Moe» er et velkjent begrep i norsk litteraturhistorie. Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moes innsamling og gjenfortelling av folkeventyr og sagn ble en viktig brikke i utforskningen og etableringen av en norsk identitet på 1800-tallet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.