«Et Hvaljag» og «Finmarksvidden»

av Jonas Lie

Prinsipper for det tekstkritiske arbeidet


Lies ortografi og rettelser

Til Jonas Lies 70-årsjubileum utkom hans samlede verker i en «folkeutgave» (1902–1904). Til denne foretok Jonas Lie sammen med sin sønn en tekstlig revisjon av tidligere utgaver (se note i innledningen). Paula Bergh fremhever i «Oplysninger og Varianter» (i første bind av standardutgaven) at Jonas Lie ikke alltid er konsekvent i sin rettskrivning. Hun siterer et brev fra Erik Lie til forlaget:

Min far har aldrig i sin skrivemaade befulgt noet bestemt orthografisk princip og derfor aldrig været konsekvent i sin retskrivning. Han har heller ikke ønsket at være dette, idet det norske sprog i den sidste mandsalder har været altfor ustabilt og skiftende i sine former. Min far har derfor skrevet ordene, saadan som de klang bedst og bedst passende for den sætningsperiode, hvori de blev at anvænde. (Lie 1920–1921, b. I, s. 340)

Den manglende konsekvens er påfallende også i de to tekstene som utgis her; særlig gjelder det inkonsekvent bruk av diftonger.

Inkonsekvente skrivemåter er ikke rettet, men åpenbare trykkfeil er rettet og markert med note.


Tekstgrunnlag og varianter

Tekstene i denne tekstkritiske utgaven er basert på «Et Hvaljag. (Hvalfangsten udenfor Finmarkskysten)» i Juleroser (1891) og «Finmarksvidden. Et Præludium» i Norge i det nittende Aarhundrede (1900). Tekstene er sammenlignet med andre trykte versjoner og bevart manuskriptmateriale:

Et Hvaljag
«Et Hvaljag» ble første gang offentliggjort i Af Dagens Krønike i 1889. Den ble publisert på ny i Juleroser i 1891. Denne andre versjonen har innledningsvis sakprosaiske passasjer som ikke finnes i den første versjonen. Alle senere versjoner, inkludert Samlede Værker (folkeutgaven, 1902–1904) og Samlede digterverker (standardutgaven, 1920–1921), har utelukkende forholdt seg til den første versjonen.

Originalmanuskriptet til «Et Hvaljag» finnes ved det Kongelige Bibliotek i København (NKS 1839 [189] folio). Øverst på første ark er påført: «Dagens Krønike». Manuskriptet er i Thomasine Lies håndskrift. Versjonen i manuskriptet er så godt som identisk med den trykte versjonen i Af Dagens Krønike (1889). I Nasjonalbiblioteket finnes det et fragment av en renskift av «Et Hvaljag», også ved Thomasine Lie (NB Ms.fol 701). Det ble gitt som gave fra Erik Lie til Universitetsbiblioteket i Oslo. Originalmanuskriptet til de innledende avsnittene i versjonen i Juleroser har det ikke vært mulig å spore opp.

Finmarksvidden
Teksten ble første gang trykket i Norge i det nittende Aarhundrede (1900). I 1909 ble den utgitt i den posthume utgaven Eventyr, og deretter i bind X av Samlede digterverker (Lie 1920–1921, b. X, s. 432–441), opptrykt etter (1909).

Det er ikke bevart noen manuskripter til «Finmarksvidden».

*

Verken «Finmarksvidden» eller «Et Hvaljag» er kommentert nærmere av Paula Bergh i standardutgaven. Jeg benytter derfor anledningen til å kommentere (i form av variantnoter) de endringer som finnes mellom de ulike versjonene.

En særegenhet skal nevnes allerede her: Bruken av ellipsetegn (…) er varierende og inkonsekvent i de ulike versjonene. I Lies originalmanus til «Et Hvaljag» brukes ellipsetegnet uten forutgående punktum, noe som skaper et luftig, impresjonistisk inntrykk, og som passer godt til det beskrevne. Men i manuset bruker Lie konsekvent mellomrom før punktum gjennom hele teksten. De trykte versjonene varierer mellom å bruke punktum som del av ellipsetegnet, ellipsetegn uten punktum eller ellipsetegn i tillegg til punktum. Jeg har kommentert det spesielt i hvert tilfelle.


Kommentarer

Det er vanskelig å avgjøre hvilke ord og saker som krever egne forklaringer. Som man vil se, er mange av opplysningene hentet direkte fra Det Norske Akademis ordbok (NAOB). Der oppslagsordet mangler, har jeg søkt videre i Norsk riksmålsordbok (1947) og i Store norske leksikon (nettutgaven). Forklaringene er ment å gi en utdypning av Lies tekster, uten at leseren må søke opp andre tekster enn den foreliggende.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om «Et Hvaljag» og «Finmarksvidden»

Utgaven inneholder to mindre tekster av Jonas Lie: «Et Hvaljag (Hvalfangsten udenfor Finmarkskysten)» følger jakten på en bestemt hval og dens kamp for livet. «Finmarksvidden. Et Præludium» er en skildring av særlig samenes karaktertrekk og levevis, men også av andre folkeslag som lever oppunder polarsirkelen, som kvener og russere.

Utgaven er utstyrt med innledning, tekstkritisk apparat og kommentarer ved Petter Aaslestad. I innledningen gjøres rede for tilblivelsesprosesser, Lies tanker om hensikten med tekstene, resepsjonen av dem, i tillegg til interessante analyser av stil og struktur og en diskusjon av Lies balansegang mellom eventyr og sakprosa, og av hans forhold til myter.

Les mer..

Om Jonas Lie

Jonas Lie regnes som en av «de fire store» i norsk litteraturhistorie og den moderne romanens far i Norge. Han har dessuten hatt stor betydning for utviklingen av romansjangeren i Norden.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.