Tindrende klar himmel over en vidde saa vid, at himmelen skar sig nedi rundt hele synsranden. – Tindrende klar himmel idag, imorgen og alle dage.
– Og sol! – Og saa mer sol! Den satte himmelen i brand hver morgen; steg i dirrende gult fremover dagen; dulmet saa av i alle toner av rødt og purpur henimot kveld. Sopte et vindpust henover flaten, bølget det i gult, blaat og grønt. Av og til jog en svart bølge henover som en skygge der gled, – av og til.
Det var nu sent paa eftermiddag. Gjennem græsset skar et følge sig vei. Sporet efter det saa ut som ien efter en baat, bare at det her løp sammen agterut istedenfor at vide sig ut.Legg merke til hvordan Rølvaag, som i en film, begynner med landskapet og så fokuserer på menneskene. Det understreker det veldige i naturen på prærien. Rølvaag sammenlikna ofte ferden over prærien, som her, med det å være i en båt på åpent hav.
«Tisj-ah,» sa det i græsset. – «Tisj-ah, tisj-ah!» Aldrig hadde det sagt andet, og aldrig kom det til at sige noget andet heller. – Græsset bøide sig mykt under fot som trampet, og knakk ikke; men det ropte høit hver gang, for noget slikt hadde det ikke erfaret før. – «Tisj-ah, tisj-ah!» ropte det og reiste sig straks for at se efter dette merkelig haarde som hadde tvunget det i bakken saa fort, og saa fór sin vei igjen. – –Græsset … igjen] Rølvaag personifiserer her grasset som om det hadde menneskelige egenskaper. Bruk av tankestreker, enten en, to eller flere, blir ofte brukt av Rølvaag for å gi leseren tenkepauser.
En tætvokset, bredskuldret mand gik i spidsen for følget.En tætvokset … følget] Rølvaag var opptatt av Knut Hamsuns Markens grøde. Per Hansa, som leder familien vestover, skildres her og andre steder, som en slags Isak Sellanrå. Manden saa kortere ut end han egentlig var; det kom av det høie græs han gik i, og den bredbremmede hatten av grovt straa han bar paa hodet. Nogen steg bakenfor fulgte en gut i 9-aarsalderen. Det lyse haaret til gutten stak av mot den nøttebrune nakken; men hos manden fremmenfor var begge dele av samme brune farve. Av skikkelsenes utseende og 4endda mer paa gangen var det let at gjætte sig til at her gik far og søn.
Bak dem kom der et oksespand luntende foran et kjøretøi som formodentlig engang hadde været en vogn, men som nu, formedelst sine mange og store skrøpeligheter, forlængst burde være havnet paa skraphaugen, hvor manden ogsaa hadde fundet den.Bak dem … fundet den] Immigrantene reiste ofte vestover, inn i Dakota-området, med oksespann som trekkdyr. Hester var det dyrt å skaffe seg. Slike vogner ble ofte kalt for «prairie schooners».
Over vognkarmen stod bøid lange pilevidjer som buer i et kirkekor, – seks av dem ialt. Over dem, og bundet til karmen, laa først to hjemmevirkede tæpper, som nok kunde ha prydet væggene i et herresæte i gammel tid; over tæppene laa to sauskindsfelder med haarene ned. – Bak i vognen var der muret helt opunder himlingen: en stor emigrantkiste paa bunden, – den var saa lang og aat op en stor portion av rummet; omkring og ovenpaa var stablet fuldt med indbo, verktøi, redskaper og klær.en stor emigrantkiste … klær] Denne kista kommer til å få stor betydning i romanen. Beret setter kista foran døra si når hun er redd og aleine. Hun kryper ned i kista, når hun ønsker å dø. Og kista brukes som alter når presten kommer på besøk.
Bak vognen var fæstet et andet kjøretøi, hjemmegjort og noget for sig selv, men saa solid forarbeidet at det for den saks skyld godt kunde fortjent plass i et museum. – Ja det kunde sagtens taale riksingen mellem mange himmelbryn! – Det var nu ogsaa en slags vogn forresten, eller nærmest tænkt som vogn, – hadde to hjul tømret sammen av plankestubber og en karm som var betydelig videre end den andre vognen. Her ogsaa var stablet fuldt og forsvarlig surret. I begge vognene knaket og knislet det rent fælt, hver gang de tok en duving over en græstue eller humpet op av en fordypning.
Et stykke bakenfor vognene kom der en rød og hvitflekket ko diltende; toget fór ikke fortere end at koen nu og da fik tid til at stanse og rive til sig nogen mundfulde; det blev aldrig tid til mange ad gangen; men noget fik den da, og det kunde sagtens trænges; for nu hadde den gaat der og luntet, svinget og svanset med rumpen i hele dag; og nu var det snart kveld, og da blev det hun som skulde skaffe melk til kveldsgrøten til alle som fremmenfor var!
5Over karmen fremme i første vogn laa en uhøvlet plankeende. Til høire paa den sat en kone med et hvitt tørklæ paa hodet; hun drev oksene. Paa hendes venstre laar laa der et lyshaaret smaajentehode og sov; av og til fór morens haand over det og jagde bort myggen, som nu kom med kvelden. Til venstre for barnet sat der en gutt paa omkring syv aar – godt vokset, brun i huden, og med noget tindrende i blikket. Han holdt hændene foldet om det ene knæet og saa ende fram for sig.
Følget var han Per Hansa med sine og alt sit, paa vandring fra Filmore County, Minnesota, til Dakota Territory; der agtet han at ta land og bygge sig en gaard som det kunde spørges efter; det skulde ikke mankere paa anledning derute, hadde han hørt.Følget var … han hørt] I de dage er en innvandrerroman. Reisa fra Norge skildres ikke, den nevnes bare som en minnefortelling. Beret og Per Hansa med familie har bodd ei tid i Fillmore County i det sør-østre hjørnet av Minnesota. Der var det settlement med mange norske innvandrere. På 1870-tallet reiste det en god del norsk-amerikanere herfra og inn i Dakota Territory. Rølvaag skriver Fillmore med en l. – Han Per Hansa gik selv foran og la ut leia; gutten Ole, han Olamand, fulgte like bak ham – og befór den; ho Beret, konen, drev oksene og passet lille Anna Marie, som til dagligdags het And-Ongen og hadde det med at være saa morsom. Han Hans Kristian – som stadig blev kaldt Store-Hans for at skille ham ut fra gudfaren som ogsaa het Hans –, sat der og passet paa at alle gjorde sit. – Koen Fagerros kom efter, svinget og svanset med rumpen og fulgte toget længere og længere ind i uendeligheten.
– «Tisj-ah, tisj-ah!» skrek græsset. – «Tisj-ah, tisj-ah!»
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.
Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.
Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.
Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.