I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

VIII.

Huset hans Per Hansa blev meget til kongsgaard! – Og det fik Tønset’n til at utbryte, da kan kom og fik se det:

«Kan du sige mig, Per Hansa, skal dette her være bare hus? – Eller er det baade kjerke og prestegaard under samme tak? – – – – Jeg mener du er rispandes gærn mand, – aldrig i verden faar du tak paa al denne omildheita! – Der er ikke nok vidjer igjen heromkring til mer end det halve, – begynd bare du at ta ned igjen, far!»

«Nei det kan sagtens hænde,» mente han Per Hansa lunt. – «Men det staar der naa altsaa. – Jeg mente bare, jeg gjerne kunde bygge for sønnene mine med det samme, naar jeg nu fór med bygging allikevel; – – – – de faar da tække, ser du, efterhvert som de gifter sig og trænger hus. – Tækningstorv er her jo nok av helt til Stillehavskysten!»

Men Tønset’n tok det alvorlig:

«Jeg skal sige dig, Per Hansa, det der er der ikke mening i, – du kan bare begynde at ta ned igjen!»

«Jeg faar vel det!» sa han Per Hansa tørt.

Det var ikke saa rart, at Tønset’n blev opi det, da han fik se dette bygverket; der var ulikt det han selv hadde bygd, og alle andre han hadde set; det skulde vel spørs om der fandtes saa dumt hus i hele Amerika! – – Hans eget var 14 fot bredt og 16 langt; Solum-guttene sit var bare 14 hver vei; han Hans Olsa hadde slaat stort paa og bygd 18 fot langt og 16 48bredt. Men her stod huset hans Per Hansa – 18 fot bredt og 28 fot langt! Og saa hadde det to værelser, ett paa 18–18, det andre paa 12–18. Mellem begge gik en væg, – i det ene stod døren mot syd, i det andre mot øst. To dører paa én torvgamme, – aa du verden for galskap! – Og i det mindste værelset hadde han spadd ut jorden, saa her laa jordgulvet én fot lavere end i det andre! – – – – Du skal bare se, tænkte Tønset’n, at manden er saa gal at han klemmer ivei og bygger taarn med det samme!

Nei Tønset’n likte det slet ikke. – For det første var nu dette stormandsgalskap av han Per Hansa, – det var da bare en midlertidig torvgamme. – For det andet var det uraad, ja det var uraad! Om han lette baade med naal og traad fandt han ikke nok vidjekvister til taket, – der trængtes jo en hel himmelhvælving! – Tønset’n diltet bent bortover til han Hans Olsa og bad ham gaa og snakke til manden straks. – Nei, det vilde ikke han ha noget med at gjøre. Han Per Hansa hadde en bra familie allerede, og den blev kanske større, saa han trængte vel stort hus, – han var forresten ikke den mand som ikke visste hvad han gjorde.

«Nei ser du, det er netop hvad han ikke vet, – han vet det slet ikke!» – – – – Saa gik Tønset’n til Solum-guttene, de som baade var født og opdrat i Amerika, og visste hvad som baade gik an og ikke. De maatte gaa og snakke med han Per Hansa om denne galskapen han holdt paa at sætte op! – Han saa ikke andet raad end at de og han – og kanske han Hans Olsa – fik slaa sig sammen og gaa og hjælpe ham med at faa sig op hus. Slet ikke gik det an, – manden kom til at ruinere sig, før han fik begyndt! – –

Nei, de vilde ikke, de heller. Det fik vel bli hans sak hvad slags hus han vilde bygge sig. Og saa maatte Tønset’n opgi det aldeles. Men der var forgalt at se en bra mand stelle sig saa dumt! –

49Han Per Hansa hadde tænkt meget paa hvordan han skulde stelle sig med hus, tænkt paa det helt siden han saa de første torvhyttene. Paa veien hjem fra Sioux Falls den dagen hadde han faat en idé han først syntes saa rar ut, men som blev rimeligere for hver gang han snudde paa den: – End om han nu bygde hus og fjøs under samme tak? Det var jo bare midlertidig, saan bare for moro, til han kom sig ivei med at bygge storgaard? Han vilde spare baade tid og arbeide, – og baade huset og fjøset blev varmere! – – – Og nu husket han at han visst hadde hørt at folk i gammel tid ofte gjorde det slik, selv storfolk! Det var vel ikke fint, men det var heller ikke dumt.

Det blir værst for ho Beret, tænkte han, tok mod til sig og nævnte planen for hende.

– – Stue og fjøs i samme hus? – Hun sa ikke mer, blev staaende der og tænke paa det. – – Folk og fé under samme tak? – Det var vel uraad at stelle sig slik? – – – I førstningen syntes det saan for hende ogsaa; saa kom hun til at tænke paa hvor øde og enslig her var, hvor kjær en kamerat Fagerros kunde bli paa de mørke kveldene og i de lange, lange vinternættene. Da gruet hun sig og sa til manden, at det vel blev all right for hende hvordan han saa end bygde, bare det blev tæt og varmt, men mæltemælte] sa intet om hvad hun tænkte paa.

Da blev han Per Hansa glad.

«Du er den forstandigste kone jeg vet av, du Beret-mor! – Selvfølgelig blir det bedst at bygge paa den maaten!» – – – – – – Ja nu skulde han vinde baade paa han Hans Olsa og Solum-guttene; ingen av dem var kommet saa langt endnu at de tænkte paa fjøs, og her gjorde han fra sig begge dele paa én gang!

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.