I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

XI.

Straks dagen tok til at lysne, var han Per Hansa oppe, nørte op i ovnen og fik kaffekjelen paa. Konen var vaaken. Han bad hende bli liggende; det sa hun ikke noget til, men stod op og klædte sig og stelte maten for ham. – – – Der brændte en liten lampe i stuen; dagen var endnu for svak til at gi lys.

Han hadde sat sig ved bordet, var begyndt at faa sig mat; kaffen var ikke færdig endnu; konen stod borte ved ovnen og passet den. Der var noget bestemt over hendes væsen; hun sa ikke noget, men han følte det. –

Beret hadde ligget der med aapne øine inat og kunde ikke faa billedet bort: – En uendelig grønblaa stille med intet at skjule sig i, flat og strakt og stille. – – Der gik nogen kjør og beitet, – ja noen kjør, lyslevende, var der – og i næste nu saa var de der ikke! – –

Der stod slik uhygge av billedet. Hun blev liggende vaaken og stri med rædde tanker, som gav mer og mer rædsel. – – – – Og nu skulde vel han avsted92 og bli borte aldrig saa længe uten at hun visste hvor han fór. – – – – – – Det var vel indien; for det kunde jo ikke være noget andet? – Og han saa braa og uræd, og gik sig borti alt som fandtes! – – – – – Hun svettet ved tanken.

– – – – Der blev hende klart, at herute var det ikke værendes for mennesker.Der blev hende … mennesker] denne tanken om at livet på prærien egentlig er uutholdelig, kommer Beret stadig tilbake til – Nu hadde hun været her i over 6 uker og ikke set andre ansigter end de faa som hørte til følget. – Ikke en hytte at øine paa dagsreiser; – kom her noen, var det ville folk man maatte ræddes for! – – – – Det en trængte, tok det fire dage at faa, og en utrustning som til en Lofotfærd. – – – – Hvad vilde saa hænde hvis noget pludselig kom paa, – ja – hvad vilde hænde?

– – – – – Nei her kunde da ikke være værendes for mennesker. – Og barna? – Hvis nu de skulde vokse op her, maatte de ikke bli akkurat som ødets røde barn, – eller det som værre var? – – – Her var jo ikke andre, de saa ikke andre, her kom aldrig andre, aldrig vilde her bli anderledes! – – –

– – – – Kanske var det en styrelse at kjørene blev borte? – De maatte vel se det, de andre òg, at her kunde ikke mennesker bo. – Kanske han ogsaa vilde se det! – – – –

Hun visste ikke om hun hadde sovet da manden begyndte at røre paa sig, men trodde det neppe. – Hun husket den sidste tanken hun hadde ligget der med, og blev ræd den, nu der var tændt lys i stuen. – I nat hadde det syntes som en velsignelse om ikke kjørene kom for en dag; nu var det ogsaa stygt og ondt og gav rædsel.

«Du farer vel ikke alene?» spurte hun borte fra ovnen.

Han hadde endnu intet sagt om at reise og saa paa henne.

«Jeg faar naa se.»

«Blir du længe?»

93«Aa – der er bedst du ikke ser efter mig før jeg kommer. – Jeg blir kanske natta over.»

Hun spurte ikke videre paa en stund, – kom og skjænkte i kaffen for ham.

«Hvor tar du hen?»

«Det vet jeg ikke akkurat ennaa; – – – – det bæres vel østover.»

«Jeg synes ikke det her er ret, – – naa sier jeg det!» sa hun og gik tilbake med kjelen. – «Jeg synes ikke det er ret,» gjentok hun sterkere.

Det var noget i stemmen som haket sig fast i ham. «Nei nei,» sa han spakfærdig; «men vi maa vel se at faa kua igjen.»

«Det maa vel de andre òg. – Kan de greie sig, faar det vel gaa an for os!» sa hun ophidset.

«Men du vet jo, Beret,» ræsonnerte han forsonlig, «at vi maa avsted og lete efter feet. – Han Hans Olsen har ikke tid for slaatten; – og de andre har jeg ingen tro paa. – Her er ikke mange at vælge imellem.»

«Synes du da det er ret,» brøt hun ut, «at jeg blir sittende her alene med ungene? Du farer ut paa vidotta, jeg vet ikke enten du blir én dag eller uken! – – – – – – Hvorfor kan nu ikke han Sam og ‘n Henry fare? – Der er ingen som sitter hjemme og venter paa dem?» Hun saa ikke op; der var noget opdæmmet lidenskabelig i ordene.

– – Nei nu var hun urimelig, syntes han Per Hansa; men hun forstod vel ikke bedre, stakkar! – – «Det er det, ser du, at jeg trur ikke det gjør noe gagn om de karene farer.» –

«Saa faar Tønset’n ivei.» Nu graat hun, hørte han.

«Ja, han ja, – da kom nok kjørene tillunds!»tillunds] tilbake til heimen sa han, og var ikke langt fra graaten, han heller.

Hun sa ikke mer, blev staaende borte ved vinduet og se ut i en graa dag.

94Han Per Hansa sa heller ikke mer; han skyndte sig at drikke kaffen, fandt hatten og satte den paa, gik til døren, aapnet og steg ut. – Der blev kan staaende. – – – – Nei, kan kunde visst ikke forlate ho Beret slik? – Men kan kunde bare ikke forstaa hvad som var kommet over hende. – Hun hadde klarere forstand end noe menneske han kjendte, og saa snakket hun urimeligere end et rangvist barn? – Hvad var det som var kommet over hende siden de kom hitut? – – – – Nei, han burde vist ikke forlate hende slik? – – – – Men han gik bortover til vedhaugen, tok sadelen og bislet og la paa ponyen, blev saa atter staaende.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.