Før han kunde bestemme sig og kaste sig oppaa, hørte han skridt og vendte sig mot huset. Det fòr gjennem ham: Der kommer hun nu, og saa blir det allright, og jeg kan komme mig avsted, – jeg trænger at skynde mig nu!
Men saa var det ikke fra den kanten skridtene lød; det var han Hans Olsa som kom. – – Vilde han avsted? Ja det er en anden sak; for den manden greier hvad det skal være. – Men hvem skal saa drive maskinen? – Det klarner visst snart naa og blir god høitørk? – – – – Han Per Hansa stod der og saa naboen komme, og følte det saa klart: han skulde ikke kommet akkurat naa – nei, ikke akkurat naa! Og der var ikke den vante freidigheten over det da han hilste:
«Du er tidlig ute og færdes?»
«Ja, og du er tidlig paa benene, ser jeg. – Jeg tænkte næsten det og maatte snakke med dig. – Du agter dig avsted?»
Han Per Hansa saa hen for sig, svarte ikke straks, men om en stund: – «Non maa vel avsted, vet jeg. – – Det blir vel bedst du driver paa med slaatten 95saa vi faar den fra os. – Jeg kan saa lite med slike greier.»
«Jeg vet du er raskere paa færden end jeg; – derfor blir det kanske bedst slik. – – – – Vet du hvad ho Sørrina fortalte mig igaarkveld?»
Han Per Hansa svarte ikke; han var ikke i humør til at gjætte gaater netop nu. Han saa paa naboen, men sansene fór rundt huset. – – – – Hun hørte dem vel nu? – – Kom hun ikke ut mon?
– – «Jo ser du, ho har den kua vor mistænkt for at være oks-gærn igaarmaares!»
Han Per Hansa kom tilbake til virkeligheten med et voldsomt ryk: –
«Nei hvad sier du, Hans Olsa!»
«Det er hvad hun fortæller mig! – – Kua kan naa vel aldrig ha fundet paa at rakle tilbake til Filmore og tat de andre med sig? – – – Jeg kom til at tænke paa det inat, og syntes jeg maatte snakke med dig straks.»
Dette var da en forstandigere løsning paa gaaten end det tullet han Sam var kommet med! Han Per Hansa hadde pludselig glemt alt saart og lo godt, næsten gutteagtig overgivent.
«Ho ho! – Ho er reist paa bygda, kua di, og saa har ho lokket de andre med sig ut i fald og fristelse!»
«Ja hvem vet?»
«Nei du sier noe!» Han Per Hansa bøide sig ned og løste hesten; nu hev han sig raskt op. – – «Ja ja, jeg tænkte paa trønderne inat, og naa farer jeg dit. – Det er uvisst at vite hvad tid du har mig her igjen; – du faar se efter tingene for mig saa længe.» – – Han stanset og saa over mot huset og sa lavt: «Send endelig ho Sørrina bortover ikveld, men driv du med slaatten saa hardt du kan, – det klarner nok snart!»
Han red mot huset, rundt den siden døren var, stanset der et øieblikk, kræmtet, lyttet, og red saa sin vei.
96– – – I vinduet som vendte mot øst, laa der et kvindeansigt, ophovnet av graat og saa ham bli mindre i den blaagraa dag og tilsidst forsvinde. For hende var det som om han stadig sank dypere ned; det blaagraa hævet sig og randt over.
– – – – –
Alle visste snart at han Per Hansa hadde begit sig avsted for at lete efter kjørene, og de søkte at slaa sig tilro med det. – Ponyen hans fór let og fast; det var ikke nødig for andre at ta avsted netop nu; de fik vente og først se hvordan det gik med ham.
– – Ikke fordi at Tønset’n ventet sig noget av den færden hans. Han hadde tænkt og grundet hele natten, hadde spurt ho Kjersti om hvordan kjørene bar sig da indianerne kom, var staat op om morgenen, aldeles sikker paa at han Sam hadde fundet den rette løsning paa gaaten. – Spørsmaalet for Tønset’n var bare, hvordan de kunde faa fat paa dyrene uten at det blev blodsutgydelse og krig av det – faa dem ut av klørne deres før rødhuden fik revet dem i sig? – – Han blev arg da han fik høre at han Per Hansa hadde tat østover til trønderne, og skuffet over han Hans Olsa, som ikke hadde raadd ham fra det. – Ja, han var arg paa han Per Hansa. Han var altsaa ikke den modige kar han gav sig ut for! – Forstod han da ikke, at ansvaret laa paa ham for at faa kjørene tilbake! – Her hadde han gaat og kjælt og gjort sig tilvens med røverpakket, ikke skysset dem tilbake der de kom fra, men mottat gaver fra dem og altingen, og saa narret de ham rent bort i natta! Hvorfor gik han naa her og somlet bort tiden med gastereringgasterering] besøk hos trønderne øst ved Sioux? – – – Manden forstod vel at de maatte ha kjørene igjen, og det straks! – – – – – Tønset’n var i daarlig humør og la slet ikke skjul paa det.
Misstemningen laa forresten tung over nogen hver; de gik i arbeidet, men øinene var ikke der. –
97Kvelden kom og bragte hverken han Per Hansa eller kjørene. Folk likte ikke at lægge sig; de gik der og saa og ventet. Alle han Hans Olsa sine sat borte hos ho Beret; Tønset’n og ho Kjersti kom dit ogsaa efter først at ha været indom hos han Hans og ikke fundet liv hjemme. Solum-guttene syntes ikke der var noget at sitte hjemme efter, og saa kom de òg. – – – – – Nogen hygge var der ikke her heller. Ho Beret gik der saa faamælt og fjern, og saa underlig rolig, mest som om det slet ikke vedkom hende. De maatte undre sig over det òg.
Men da de skulde gaa, sa hun stille, likesom grundende og til sig selv: –
«Jeg kan ikke forstaa det her! – Naa er det natta; og her farer han Per Hansa og tumler alene omkring ute i endløysheita! – Og her sitter der fire karer og snakker tia bort? Det er vil ikke mer hans fé end deres. – Nei, jeg forstaar det ikke – – –.»
Barnet borte i sengen tok til at graate efter faren; moren gik bort og satte sig paa kanten; hun saa ikke paa nogen. – – – – – Ordene hendes drev omkring i stuen; ingen sa noget til dem, – det var ikke saa let at finde paa noget at si heller; men uhyggen blev ikke mindre for det. – – – – –
Da de andre var gaat og barna sov, reiste hun sig og hængte klær for vinduene, tykke klær som dækket godt. Hun følte hun kunde ikke lægge sig med alt derute stirrende ind paa sig. –
Storkisten trak hun foran døren.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.
Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.
Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.
Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.