I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

VIII.

Han Per Hansa gik hjemover, og var et helt andet menneske end det som var kommet til Tønset’n for et par timers tid siden. HintHint] her: tilbakelagt, vekk var en av tunge bekymringer nedtrykt mand; denne gik her let og glad, og svært vel tilfreds med tingene som de artet sig. Sindet blev lysere og mer straalende efterhvert som han fik regnet ut og lagt sammen. Alt blev klart og kom ut rigtig. – – Dette var altsaa skarvepak, og han var saa glad at han gjerne kunde takke Vorherre for det. – Hadde de hat rent mel i posen, var vel ikke papirene deres længere unna end at de kunde ha fundet dem ikveld. – – – Aanei, en behøvde bare at se paa de ansigtene! – – Han fandt en stub av en gammel polka som det var slikt sprættende liv i, og begyndte at plystre den. – – – – At de ikke tænkte at jage ham bort, spillet ikke med i glæden. Men nu følte han sig atter som en skyldfri mand, og kjendte sig saa let at han gjerne kunde flyve. –128 Aa, det var saa godt! – Netop nu saa han ikke hvordan han skulde faa reddet naboene ut av trollenes magt, men det maatte vel rette sig paa et eller andet vis, – han fandt vel sverdet naar han skulde bruke det! –

Han kom hjem, og guttene sat avklædde i sengen og ventet paa ham; ho Beret stod ved ovnen og brændte hjemmelaget potetkaffe i en gryte; stuen var fuld av ós, og døren stod oppe. Hun saa paa ham i det svake lys fra lampen. Ansigtet var bare godt, saa hun, og der kunde ikke være nogen fare? – Kanske kom der flere mennesker med aarene? – – – – – Guttene spurte i munden paa hverandre; indimellem kom hun ogsaa stille med et spørsmaal. Men uveiret borte fra sengen var saa vældig at det var vanskelig at høre hvad hun sa. Faren maatte bort og gi dem en lusing for at faa dem til at tie. Og saa blev det ikke stryk, bare mer latter og flere spørsmaal. Nu husket de ikke at de hadde været saa fortørnet paa ham fordi de ikke fik være med! – – – Guttene spurte, og konen spurte engang imellem. Og det var om hvad slags folk det var, hvor mange der var av dem, om de skulde slaa sig ned her, om hestene deres, om kjørene, om det var bare karer, om hvad de hadde paa lassene, om han hadde tinget bort mange poteter, om hvor længe de skulde være der, og mere slikt. – Nei, der var ingen ende paa. Men faren var i slikt godlag at han svarte paa alt enten det var rimelig eller ikke, blev smittet av guttenes lune, og saa blev der ikke stort vet i hvad han sa heller. – – Dette var bare irlændere, kjærringene deres var fæle troldkjærringer med næser saa lange som riveskaft! – Stanse her? – Aa langtfra! Nei de tænkte sig vist til verdens ende om ikke længere. – Meget, meget styggere end indianerne var de, og saa snakket de saa urimelig fort at det gik saan! – Han trodde neppe han fik solgt non poteter. – – – – Trollkjærringer aat 129kristenmandskjøt og ikke poteter, – visste de ikke det da? Men han skulde naa avsted imorgen tidlig og friste med et par sækker. – – – Han snakket saa fælt og uvørent at ho Beret blev ræd; men han var saa tindrende glad i maalet, saa varm og lavmælt at hun ikke kunde si noget til ham. Da de la sig om kvelden, tok han godt om hende, og sovnet straks. – Hun skjønte at der ikke var nogen fare denne gang.

Men før hun vaaknet, og før der endnu var tegn til dag i stuen, var han Per Hansa oppe, fandt et fat kaldgraut fra igaaraftes, stak skjøtet i lommen og strøk bortover til Solum-guttene. Han fik dem purret ut, ventet til de hadde faat i sig litt mat, og saa bar det til han Hans Olsa med dem alle tre.

Paa veien dit satte han dem ind i situationen. De spurte, han forklarte og la ut: –

– «Det staar altsaa slik til, karer, at for os tre er her ingen fare; det er naboene som trænger hjælpen; forresten blir det ikke rar framtia for os, blir de jagd herfra.» – – – Han utviklet for dem noget av planen som hadde formet sig hos ham. – «Du Henry, er flink til at snakke; du faar naa være som en slags ordfører. – Du ser, Tønset’n blir saa let alterert. – Saa faar du, Sam, oversætte for han Hans Olsa og mig, saa vi kan følge med i tingenes gang. – De maa ut med papirene; se naa endelig vel efter baade dato og underskrift og altingen, og at ikke nogen ting er fingret med! – – Og saa vil vi ha greie paa om de har merker her! – Sig bare du rent ut, og saa klart du kan, at her er vi og her blir vi til vi blir kastet ut, – snak endelig tydelig du!»

Solum-guttene tok det meget forstandig, syntes han Per Hansa. Han Henry syntes det var et morsomt avbræk i ensomheten; det blev komisk at skulle jage folk bort her hvor der ikke fandtes mennesker! – Selv han Sam var modig kar idag. – Dette var da 130hvite folk, som det gik an at snakke og ræsonnere med, og da kunde det vel ikke være saa farlig.

– – Han Per Hansa bad dem gaa videre til Tønset’n, saa skulde han og Hans Olsa komme; – det var ikke nødvendig at de gik ind her alle tre.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.