I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

III.

Ho Beret gruet sig for denne byreisen som nu forestod; det vilde bety, at han blev borte omtrent en hel uke. Kveldene var lange nu, natten laa tung over hytten, og saa var der saa meget hun stred med, –154 saa meget, og der blev mer av det. Skjønt hun ikke vandt at snakke med ham om det, og han ikke kunde hjælpe, var det da lettere for hende naar han var nær; – da var det som om rædselen ikke turde komme. – Hun gruet sig hvergang noget tok ham hjemmefra, om det saa ikke var længere end en halv dags arbeide hos en av naboene, –– og nu blev han borte en hel uke! –

– – – Aaja, hun saa nok de maatte ha noget at leve av i vinter. – – Barna trængte klær, han selv trængte baade det ene og det andre. Men alle disse ting blev mer og mer utydelige og uvirkelige for hende. Hun stod utenom; – det vedkom hende jo ikke egentlig. – Men det sa hun ikke. Herregud, hvad hjalp det vel at sige det her, hvor ingen hørte. – – – – Hun hjalp ham med at lage sig til som om intet særs stod paa. Naar han spurte hende om hvad han skulde kjøpe baade til huset og hende, kunde hun bli staaende og grunde med et fjernt uttryk over ansigtet, som om hun tænkte paa ting hun ikke husket i øieblikket. Han gjønte da med hende, sa hun maatte bare ikke være undselig, for nu var der flust med skillinger i huset. Hvad var det nu hun stod der og tænkte paa? – Det hændte, at han enten ikke fik noget svar, eller at hun gjentok hvad hun netop hadde sagt, eller ogsaa at hun sa noget paa en saa aandsfraværende maate at det var som om det ikke vedkom hende. – – – Han Per Hansa saa paa konen sin og sukket, eller han tok omkring hende og svinget hende rundt.

Ellers var han saa optat nu at han ikke la større merke til hende. Denne gang skulde han selv være med paa færden; Tønset’n hadde tilbudt sig at la ham faa hestene og vognen og være hjemme og se efter tingene. Sogningene og vossingene var der endnu; de trængte hjælp baade med raad og daad, og der var vel ingen nærmere til det end han, – Tønset’n gik der og var baade far og forsyn for dem. –155 – – – Men der var meget for han Per Hansa at tænke paa nu han skulde ivei. Og saa galt med penger var det nu heller ikke. Irlænderne var glade i poteter og hadde været flinke kunder. – Sogningene var næsten værre efter poteter end irlænderne: med dem hadde han nu handlet for over ti dollars. Hvordan det end var gaat til, saa hadde han nu flere center end da han kom hit ut isommer.

Men saa var der heller ingen ende paa alle de ting han trængte; han hadde notert sig en lang liste av ting som maatte kjøpes, og en endda længere av ting han burde kjøpe, bare skillingene strakte til.

Han snakket nu meget med guttene naar ikke moren hørte paa, om hvordan de maatte stelle mens han var borte. Han Ole, som var størst, fik ha alt ansvaret ute; der var oksene og «Indi» og «Fagerros»; og veden, – han maatte bare være flink med veden! – Han Store-Hans skulde være inde og gaa moren tilhaande, og det blev en svær job selv for en som flink var, – han skjønte vel det? – – – – – Guttene var langtfra begeistret over denne ordning. Han Ole hadde haabet, at faren vilde ta ham med paa denne turen, og passet paa at gaa ham tilhaande paa alle mulige maater helt siden der blev snak om turen. Og han Store-Hans hadde et lønlig haab om at faren denne gang vilde se hvor praktisk det vilde være at ha ham med, saa letvindt og snar i vendingen han var. Derfor gik han der ogsaa og passet paa at være faren tillags; han og broren slos om at springe erender. Skuffelsen blev værst for han Store-Hans. – Her skulde han gaa og være taus, akkurat som et andet kvindfolk! – Han gren og han furtet, og han slos med broren, men saa hjalp nu ikke det noget.

Faren syntes dog synd i ham; han tok ham med sig ind i fjøset og pratet længe og fortrolig med ham, akkurat som han skulde være en gammel mand med langt skjæg paa haken. – – – «Du ser, – ho mor 156er ikke i den forfatning, at vi begge kan forlate hende,» forklarte faren kameratslig; «skal du reise, lyt jeg være hjemme.»

Dette kunde ikke han Store-Hans forstaa; der var jo ikke noget iveien med hende vel? – Idetminste saa hun svært godt ut uten i ansigtet; men det kom vel av at det begyndte at bli kjølig i veiret!

– – «Aa hun er bra nok, ser du, Store-Hans, det er ikke det. – Men» – faren blev saa lav og rar i røsten, dette var det bedst han tidde med for broren! – «der kommer kanske en liten Store-Hans til stikkende naar det lir henimot jul, og det blir vel ho mor som maa staa for den sjauen! – – – Du forstaar naa, at vi ikke begge kan forlate hende!»

Nei dette var merkværdig! – Han Store Hans blev saa undren i øinene. Skulde det komme én til, – én til? – Han turde ikke spørre; han hadde vendt hodet fra faren og kjendte han var brændende rød i ansigtet. – – – – – – Men nu visste han med engang hvad den drømmen han hadde her den ene natten, skulde bety. – Han saa baade Josef og BenjaminJosef og Benjamin] de to sønnene til Rakel og Jacob (1. Mosebok 35, 24.) leke bortenfor gammen; og saa var der en bitte liten fyr med dem, som ikke var nævnt i Bibelhistorien! –

– – – – Aajo, – jo, han skulde nok passe paa moren! – – – –.

Men, trodde ikke faren, at han kunde faa fat i en hagle naar han reiste til byen? – – Sidst han hadde været vestover til sumpene, var der flere ænder end før. – – – Og irlænderne var ikke saa langt derfra! –

– Vel, faren visste ikke. Han fik se; han hadde nu forresten tænkt paa en anden maate at knipe ændene paa, hvad det var vilde han ikke ut med.

– – Aaja, der var meget han Per Hansa gik med i tankene. Borte i kjelderen laa meget mer poteter end de kunde fortære gjennem vinteren og bruke til sæd om vaaren. – Og nu skulde han fare til byen 157med hest og vogn. Rart skulde det være om der ikke var mennesker som trængte poteter! Men nu var det alt den 12. oktober! Det frøs somme nætter, og poteten var ømtaalig for kulden; skjønt helt siden verdens skabelse hadde nordlændingene forstaat at faa den velberget med sig til Lofoten, og det midt i januar! – – – – – Sikkert gik det an, hvis en saa sig for!

Han Per Hansa spekulerte, kjek i veiret, snøftet og smakte paa luften. Eftermiddagen før de skulde reise, bestemte han sig. – Der var mer poteter end han kunde bruke; frøs den saa frøs den, – nu vilde han prøve! – Dermed gik han efter vognen til Tønset’n, la et tykt underlag med høi i den, foret sidene med høi, og saa læsset han op poteter. Ovenpaa la han to sækker kaalrabi, én sæk gulerot, og dertil nogen av de vakreste meloner som var igjen i kjelderen; disse la han mellem sækkene, dækket godt over altsammen, først med høi og derpaa med klær.

Næste morgen tidlig fór de – han og han Henry Solum og han Hans Olsa.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.