I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

VIII.

Faren sat ved bordet og fik sig mat, med And-Ongen i fanget. Guttene stod paa den andre siden av bordet og hørte med begeistring om de merkelige viderværdigheter han hadde været ute for paa reisen; moren gik til og fra mellem ovnen og bordet. – – – – Der laa en betagende glæde over han Per Hansa og i alt han fortalte. Og hvor mye han end berettet, var det dog bestandig som om han holdt det rareste tilbake, som om han la det tilside til en anden gang. – Paa guttene virket det berusende, de blev kaate og yre, vilde vite mer, fandt idelig paa nye spørsmaal.

– Ho Beret smilte nu ogsaa, men var saa skjælven paa haanden.

Men nu maatte guttene avlægge regnskap om hvordan de hadde drevet hjemme. Da han under meget laat hadde faat hele fortællingen fra dem – den kom i stumper og utbrud – om Tønset’n og bjørnen, og grævling-suppen deres igaarkveld, lo han til taarene randt og maatte stanse med maten. Det var saan hjertensgod latter; guttene saa nu selv hvor morsomt det var og lo støiende med. Ho Beret stod borte ved ovnen og hørte det altsammen, grepes av stemningen, men maatte tørke øinene paa samme tid. – – – – Hun var glad nu for, at hun hadde 183sanset paa at ta ut av Storkisten igjen det hun la ned for en stund siden.

«Kom hit, du Store-Hans,» sa faren leende, «kan du sige mig hvad du har bak i nakken din?»

Gutten sanset sig ikke, sprang hen og stillet sig ved farens side.

«Her gaar jo en rød stripe? – Har du prøvd at hænge dig, gut?»

Da blev han Store-Hans blodrød; han husket pludselig de fæle slagene fra igaarkveld.

Han Ole saa snøggt paa moren. – «Aa skidt,» sa han karslig, «det var bare e aa’n Hans!»

«Naa,» mente faren leende, «det er altsaa det dere har drevet med mens jeg var borte? – Og ho mor vandt ikke med dere? – – – – Vel, naa skal det bli en anden dans; vi har saa meget paa os, karer, at her ikke blir fred hverken dag eller nat. – – – – Tak for god mat, Beret-mor!»

Dermed reiste han sig, tok guttene med sig og begyndte at bære ind fra vognen. Det meste blev sat ind i stuen; noget maatte dog foreløbig faa plass i fjøset.

Der kom han Per Hansa ind med flasker og satte paa bordet.

«Kom naa, Beret-guldet mit! Naa har du fortjent en god dram, og en god dram skal du ogsaa ha!» – Han gik til vasbøtten med kaffekoppen han hadde drukket av, tok vand i den, skyllet og slog paa gulvet. Derpaa skjænket han koppen godt og vel halvfuld av whisky, kom og bød hende den. – Hun verget sig blidt med haanden og vilde ikke ha. – Jo saamen skulde hun ha det, lét han om, la armen om hende og rakte koppen op til munden. Da tok hun den og tømte i ett drag. – «Se saa, det var kona si det! – Du skal akkurat ha en liten knert til!» – Han gik til bordet og skjænket i paa nyt, denne gang mindre. «To ben, og én for hvert! Stik bare ut du! – – – Saa faar du gjemme flaskene.»

184Det blev en travl dag i hytten. Der var nu potetlasset han hadde lovt hallingene, som sat øst i blaanene ensteds og ikke hadde saa mye som et potetskal at lægge i gryten; han maatte ivei med mat til dem. Og da ho Beret fik høre hvor daarlig det stod til i den hytten der øst, om konen som var saa lang i kindene og graablaa under øinene, blev hun den ivrigste til at skynde paa ham; – han maatte bare reise straks mens han hadde vognen og hestene her. – Kunde han ikke gjøre sig færdig idag?

«Nei, kyst no, kyst no, jenta mi!» lo han Per Hansa tindrende godt. – «Inat ligger jeg ikke hos non halling-kjærring!» – – – –

– – Nei, nu var han uimotstaaelig igjen; – saa sterk og saa god! – Hun kjendte trang til aa gaa og ta ham i haarluggen og rigtig ruske ham.

Han Ole blev straks sat til at binde paa garnet. Faren hadde allerede faat til fire favner; det var inat ved leirildens lysning; da hadde han sittet oppe og bundet paa garnstrengen længe efterat de andre hadde køiet. – – – – Guttene blev ellevilde da de fik se garnet. Skulde de avsted til Sioux River og fiske med garn? Begge begyndte straks at tigge om at faa være med. – – – «Bare rap fingrene dine, Olemand, rap fingrene dine, siger jeg!» Faren var lønsk og vilde ikke sige mer. – – – –

Han selv og han Store-Hans gav sig ifærd med kalken, den blev baaret ind og sat i kroken, saa der ikke skulde komme væte paa den. Men der var meget at gjøre med den før den kunde brukes. Først maatte der til en trækasse, som var saa tæt at den holdt vand. Naaja, han hadde da materiale med sig! Han laget kassen, bar den ned i bækken og satte den i vand. – Den trutnet vel sammen til han fik tid til at bruke den! – Endelig blev det kveld efter en forfærdelig travel og morsom dag. Guttene var omsider kommet sig iseng og hadde sovnet.

185Men han Per Hansa hadde ikke stunder til at lægge sig. Det var altsaa det garnet, for det maatte være færdig inat. – Han fik endelig ho Beret lokket iseng. Hun var dog slet ikke søvnig ikveld; nu blev hun liggende og prate med ham, og la i garnnaalen straks én var tom. – Han forklarte hende hvordan han tænkte sig at bruke garnet. Først vilde han sætte det i Sioux River naar han fór over imorgen, han trodde han visste av et lækkert sted, – og la det staa til han kom tilbake fra hallingene. Var der ikke trolldom i kortene, skulde han nok faa ferskfisk med sig hjem. Det var naa det mindste han hadde tænkt sig med garnet, skulde hun vite. Men det maatte hun ikke ymte om med en stavelse til guttene! – Det skulde bli den store overraskelsen for dem, – de var da slike kjække karer! – Han hadde tenkt at fange ænder med garnet, – det var akkurat derfor han hadde kjøpt traaden til det. Det skulde bli anden kost end grævling-suppe her i hytten, skulde hun vel se, bare saasandt veiret holdt sig en par–tre dage til!

Ho Beret sanset paa, at hun hadde glemt at hænge for vinduet ikveld, og hun smilte. Hvad skulde vel det være godt for? – – – – Hænge for vinduet inat, du store verden! – Hun smilte atter, mæt og søvnig.

Han Per Hansa sat der og bandt paa garnet, og godpratet ustanselig med hende, og det var slik tryg glæde i alt han sa. – Han hadde strengen fæstet til sengestolpen, og det var akkurat som hjemme hos han far! – Hun hørte paa godpraten hans, hørte den nu mer fjernt, og det blev som smaabølgenes surl og sulk fra et hav som laa og dovnet sig i sommernatten. Hun bares bort i den lyden, sov hele natten uten at snu sig i sengen.

Da hun vaaknet om morgenen, laa han Per Hansa oppe ved væggen, fuldt paaklædd; der saa ut som han netop hadde kastet sig nedpaa. – – – – Der faldt 186lysning i stuen; fremenfor sengen laa der en hvit dynge. – – – Nei aa nei de guttene, – hadde de nu kastet klærne sine paa gulvet igjen? Hun vilde lægge klærne paa bænken, tok ned i dyngen; og saa var det et nyt garn, skjøit og færdig, akkurat som et garn skal være.

– – Stakkars han! Naa hadde han visst sittet oppe hele natten. Hun bredde varsomt felden over ham.

– – – Den morgen tok ho Beret av hvetemelet og laget pandekaker til ham. – Han skulde rigtig faa sig en godbit før han fór! – – –

Ho Beret arbeidet haardt fremover dagen og hadde mangt og meget oppe i tankene.Rølvaag fjerna her et tillegg om Beret i manus: «Hendes bevægelser var betænksomme, og hun blev faamælt og skjælven paa haanden». (NB Ms.4° 2249, 188) – – – – – – Det var vel saa laga for hende! – Der var én som styrte med alting, – – – han visste sagtens hvad han gjorde, og mot ham nyttet det saa lite at stri! – – –

– – – – – – Hun maatte ofte borttil vinduet og se østover; – – det var som om det blev mørkere og mørkere der øst for hver gang.

– – – – Om kvelden hængte hun atter godt for vinduet. –

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.