Katekismesanger

av Petter Dass

[ÆRESDIKT]


De aller fleste bokutgivelser på 1600-tallet omfatter i tillegg til forfatterens egen tekst et antall æresdikt skrevet til ham eller henne i anledning utgivelsen. Dedikasjonsdikt er vanlige allerede i antikken, men æresversene kommer med renessansen og forsvinner i løpet av 1700-tallet. Disse versene kan bare unntaksvis oppvise nevneverdige poetiske kvaliteter. De fungerer som anbefalinger av forfatterens og hans (eller en sjelden gang hennes) verk og som tilførsel av prestisje, derfor vil æresdiktere med høy status være de mest ettertraktede. Likheten med moderne blurbs er i så måte slående. Dass må imidlertid nøye seg med dikt skrevet av en sønn og en svoger: Her bidrar ingen notabiliteter. Man kunne ha tenkt seg at fetter Peder Jespersen, kongens confessionarius, ville ha vært den perfekte bidragsyter til Dass’ bok, men Jespersen kunne, som bokens dedikat, neppe brukes i denne sammenheng også. Antallet æresdikt kunne gjerne være høyt. Johann Rists Katekismesanger (1656), for eksempel, innledes av 72 sider med æresutveksling (dedikasjoner skrevet av forfatteren, men særlig æresdikt til forfatteren) før man kommer til saken. En undersøkelse av 1472 bøker trykt i England i perioden 1478–1640 registrerer i alt 4748 æresdikt i disse bøkene, dvs. 3,2 dikt per utgivelse (Williams 1966: 3). Vanligvis settes æresdiktene først, ikke til slutt i boken, som i Dass’ tilfelle. Lynovs plassering av dem kan eventuelt bero på at han har fått diktene i hende etter at han hadde påbegynt arbeidet med satsen. Eller relasjonen mellom bidragsyterne og forfatteren var så nær at en mindre prominent plassering kunne synes mer passende (jf. Williams 1966: 10). / Æresversene fra sønnen og svogeren inkluderes i verket gjennom nesten hele publiseringshistorien, dvs. helt frem til Samlede Verker (1980), som sløyfer dem stilltiende. Noen få utgaver sløyfer ett eller begge dikt av plasshensyn: 1743ano og Niels Holtzbergs Aalborg-utgaver.


Petter Dass hadde opprinnelig to sønner: Lars (Lauritz), som døde i Bergen som ganske ung mann i 1688, og Anders (f. 1675), som overtok Alstahaug prestegjeld etter faren i 1705. Anders Dass studerte til prest i København (1691–1693) etter å ha gått bare to år på latinskolen. Han ble deretter påkostet både magistergrad og en lengre dannelsesreise til England og Nederland (1695–1696). I perioden 1698–1699 arbeidet han så i Trondheim som hører i Katedralskolens fjerde klasse. Det første Trondheims-året var han innlosjert hos biskopen, Peder Krog, som later til å ha brukt ham som assistent (famulus). Nettopp våren 1698 var det at Krog skrev sin biskoplige forhåndssensur av Katekismesangene (teksten er datert «Nidros: 8 April: Anno 1698»). Når Anders tidfester avfattelsen av sitt dikt med formuleringen «Da hand [min fader] sine Catechismi Sanger udgav for Lyset», er det rimelig å oppfatte tidspunktet som nettopp våren 1698. Å udgive for lyset innebærer ikke nødvendigvis trykking; det er snakk om offentliggjøring uansett medium. Formuleringen forutsetter dessuten at faren er i live idet sangene offentliggjøres, dermed kan umulig førsteutgavens år (1715) være tilblivelsesåret for dette diktet. Drammens-manuskriptet, som kan være identisk med den versjonen av Katekismesangene som ble forelagt biskopen, omfatter imidlertid ikke noe æresdikt.Eriksen skriver om Anders Dass’ dikt at «dette hæver sig ikke over Samtidens maadeligste Rimerier» (SS 1.XXV–XXVI). Denne smaksdommen kan neppe sies å være urimelig, men Eriksen tar feil når han hevder at dette er det eneste bevarte diktet Anders Dass etterlot seg. I dag kjenner vi enda seks, alle i håndskrift på Nasjonalbiblioteket: «Æreminde over Lucia Sørensdatter Ravn» (Ms. 4° 479:1R), «Sørgedikt over Lorentz Mortensen Angell» (Ms. 4° 479:1A), «Sørgedikt over Anna Margrethe Broch» og «over foged Peder Christophersen Broch» (Ms. 4° 479:1B), «Sørgedikt over moren, Margrete Andersdatter» (Ms. 4° 479:1D) og «Sørgedikt over Anders Falch» (Ms. 4° 479:1F). I 1724 skrev Anders Dass dessuten forordet til en nyutgivelse av Johann Gerhards Fromme Christnes aandelige Klenodie, trykt hos Nørvig i Bergen. En summarisk, håndskrevet selvbiografi foreligger i form av en Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart (Schmidt 1950). Ytterligere om dikterprestens sønn og etterfølger hos Kåre Hansen (2006: 177–80, 266–68 og passim).At en sønn eller datter skriver til ære for sin fars bokutgivelse, forekommer ikke sjelden; for eksempel skriver Elisabeth Mikkelsdatter Vinding æresvers til sin far Samuel Jensøn Ild i anledning utgivelsen av hans oversettelse av Johann Arndts Lyset i mørket (1690).Innholdsmessig kan Anders Dass’ dikt deles i seks: Første del (1–14) henvender seg til et uspesifisert du, som oppfordres til stadig from meditasjon for ikke å sløves og glemme sin gud. I annen del (15–20) presiseres oppfordringen: Ved sang kan sløvhet og glemsel motvirkes. Så, i den tredje delen (21–32), oppgis annenpersonshenvendelsen. Her redegjøres det for at man i tillegg til å lese Guds ord også med fordel kan synge. Fjerde del (33–47) beskriver prestens dobbeltrolle i gammel tid og nå. Han skal være både forkynner og sanger. Her er det at den presten vi vil oppfatte som sangbokens forfatter, trer frem (v. 37). I femte del (48–76) opplyses det at den som vil kan ta ham, presten, i form av hans bok, med seg hjem, slik at man der selv kan fremstå som prest for ungdommen i husandakten og vinne den for Gud. I den sjette og siste delen apostroferes så alle mulige sangere, gamle så vel som unge, med oppfordring om å ære Gud. Syntaksen er stedvis ubehjelpelig og uklar.Det danske æresdiktets foretrukne metrum er aleksandrineren. Så også i dette tilfelle, skjønt Anders Dass følger sin far i å dele verslinjen ved sesuren etter sjette stavelse. På denne måten kamufleres innrimede (seks-taktede) aleksandrinere som tre-taktere med enderim. Petter Dass bruker dette versemålet i flere leilighetsdikt, f.eks. i to av rimbrevene til Dorothe Engelbretsdatter: «Matrone dydefuld! / O! Qvinde høy af Gaver!/ Jer Bog, saa dyr som Guld/ I dag jeg funden haver» (SV 1: 266). I likhet med sitt opphav bruker sønnen verset rapsodisk, dvs. uten blanklinje mellom strofene, selv om vi i realiteten har med en fire-versing å gjøre.

Sin Høytæred Kiære Fader,
Da hand sine Catechismi Sanger udgav for Lyset,udgav for Lyset] offentliggjorde, gjorde kjent
OpsatOpsat] skrevet til Ære af Sønlig Skyldighedaf Sønlig Skyldighed] i henhold til den høflighet en sønn plikter å vise sin far
A: D:A: D:] Anders Dass (1675–1736)


Om Natten paa din Seng,paa din Seng] i din seng, sc. når du ligger i din seng
          Saa ljuder HErrens Stemme,Saa ljuder HErrens Stemme] Jos 1.8: «Lad denne Lovis Bog icke komme fra din Mund, men tænck paa hende Dag og Nat, at du kand holde og giøre alting efter det, som skrefvet er i hende; thi saa skal det gaa dig vel i alle dine Veye, og saa skal viseligen handle [sier Herren].»
Naar du gaar paa din Eng
          Foruden Huuspaa din Eng Foruden Huus] på innmark, utomhus. Jf. Moses’ ord til jødene i 5 Mos 6.7: «Og du skal hvesse dem [Guds ord] for dine Børn; og tale om dem, naar du sidder i dit Huus; og naar du gaar paa Veyen, naar du legger dig ned eller opstaar.» og Hjemme,Hjemme] innendørs
5Naar du gaar ind og ud,
          Hver Stund og hver Minute,hver Minute] Hankjønn er kurant.
Tænk flittig paa min’ Bud
          Og i dit Sindi dit Sind] Jf. Ded.fam. 115, der Guds ord forutsettes gjemt i «Hiertet». dem slutte.slutte] lukk; oppfordr. konjunktiv står her sideordnet med imperativ («Tænk»); jf. Sktr 2.201.
Bind dennem paa din Haand,Bind dennem paa din Haand] 5 Mos 6.8: «Og du skal binde dem [Guds ord] til et Tegen paa din Haand, og de skulle være dig til en Ihukommelse for dine Øyen.» Tilsvarende 2 Mos 13.9 og 13.16, 5 Mos 11.18.
10          Og fæst dem i din Pande,Og fæst dem i din Pande] Se kommentar til foregående vers. Ikke bare skal man huske Guds bud og leve etter dem, men man skal også bære dem til skue, som et smykke («Span», 1647) i pannen.
Til Tægen, at din Aand
          Med HErrens Aand skal standestande] stå
Bered paa HErrens Vagt;Bered paa HErrens Vagt] Jf. Matt 24.42: «Vaager derfore, thi I vide icke, paa hvad Stund eders HErre skal komme.»
          Og at du ey skal sove,
15Har SjungerenSjungeren] sangeren: Petter Dass, bokens forfatter og «forsanger». i agtHar […] i agt] er oppmerksom på
          Og tør, mod Søvnen,Søvnen] Dvs. likegyldigheten og den åndelige død; jf. 1 Tess 5.6: «Thi lader os nu icke sofve som de Andre; men lader os vaage, og være ædrue.» vovevove] våge
At siunge for digdig] deg selv ud
          Een Catechismi Viise,Catechismi Viise] katekismesang (lat. gen. av catechismus)
AtAt] for å vække ved den LjudLjud] lyd, sang
20          DigDig] deg selv til din GUd at priise.
Ved dobbel Hielp en Mand
          Sin DogntSin Dognt] sin dont, sitt arbeid; skrivemåten synes ukurant. kand vel udføre;
Om dobbeldobbel] sc. hjelp. Forklaringen på den doble hjelpen kommer ikke før i v. 31: I tillegg til den hjelp man har i vanlige katekismer og annen åndelig prosalitteratur får man takket være dikterpresten også hjelp til å synge seg til frelse. havis kand
          Til Fremgang vel at giøre
25I HErrens Ord og Rett,Rett] lov, bud
          Da sluttissluttis] følger det (logisk) og, der skulle
I GiemmeI Giemme] i (mental) forvaring, i minnet (hukommelsen) blive settsett] satt
          Hver PunctHver Punct] hvert minste punktum, hver tøddel; hankjønn er kurant. i Bogens Rulle;i Bogens Rulle] i boken, dvs. farens katekismesanger. Denne boken er selvsagt en vanlig kodeks, ikke en rull, men her alluderes det rimeligvis til det opprinnelige bibelske bokformatet; jf. f.eks. Sal 40.8–9 (1647): «See, jeg kommer: i Bogens Rolde er skrefvet om mig. Jeg hafver Lyst til ad giøre din Villie, min Gud: Oc din Lov er i mit Hierte.»
Og det er da dens Agt,Agt] forsett, tanke
30          Som siunger Zions Sange,Zions Sange] kirkens sanger; se kommentar til Ded.Jesp. 79. Petter Dass trøster seg i sangen «til sine Sognefolk» (SV 1.429) med at andre vil overta og synge «Zions Sang» når han selv har gått bort. Zions Sange ble brukt som tittel av Elias Naur i 1688.
At Sang til Læssning lagtSang til Læssning lagt] sang i tillegg til lesning
          Kand GUd den Frugtden Frugt] produkt, utbytte; dvs. den «Fremgang» (v. 24) som blir resultatet av den doble hjelpen. indlange;
Een Præst ved Prædikenved Prædiken] ved hjelp av preken. Betoningen av den første stavelsen i «Prædiken» er den normale.
          GUds Bud og Villie tolket,tolket] utla, fortolket (i prekens form)
35Ved Sang i TempelenTempelen] templet; hankjønn er kurant.
          Oplærdte LeviLevi] levitt, prest. Den første Levi var sønn av Jakob og Lea (1 Mos 29.34); han ble stamfar for levittene. Levittene ble av Moses utpekt til å gjøre tempeltjeneste (4 Mos 1.49). På denne bakgrunn blir levitt og prest ofte synonyme. Petter Dass omtaler seg selv som «en Levi Mand» i det andre rimbrevet til Dorothe Engelbretsdatter (SV 1.270), «levit» i diktet «til sine Sognefolk» (SV 1.423). Folket;
FremtrinnerFremtrinner da] så fremtrer da den Præst,
          Leviten med sin Stemme
I Sjunge-ChorSiunge-Chor] sangkor; med henspilling på Kingo og Terkelsen. Jf. HT 12.6.2. dernæst
40          Sin Pligt ey vil forglemme,
Ved Sang at giøre blødgiøre blød] bløtgjøre
          De unge BrystBryst] hjerter atat] for å. Syntaksen her er ikke elegant. De unge brystene (hjertene!) som er bløtgjort ved sang, skal ikke gi fra seg melk; nei, presten skal ved (katekisme)sangen gjøre dem mottakelige for den kateketiske lærdom som er som melk å betrakte, dvs. den første føde, barnelærdommen. give
GUds reene Mælk og sød,GUds reene Mælk og sød] Guds rene og søte melk: 1 Kor 3.2: «Jeg [Paulus] gaf eder Melck ad dricke, og icke Mad, Thi I kunde icke enda; I kunde og icke heller endnu.» Jf. komm. til biskop Krogs sensur (Sensur1).
          Det er,Det er] det vil si i demi dem] i de unge bryst, i hjertene. Tilsvarende skrift på hjertet i Kingos dikt «Bryder frem i hule Sukke», KSS 4.470 (15.1). I forordet til sin samling av Zions Sange oc Sucke (1688) uttrykker Elias Naur et ønske om å «male» og «trykke» bildet av Kristus på sine leseres hjerter, idet han selv har fått sitt hjerte «stemplet» ved Guds nåde. at skrive
45Vor Troes Hovet-Sum,Hovet-Sum] sammenfatning, dvs. katekismen, «den lille Bibel».
          Og deris Mund bereedebereede] forberede
Til Lov,Lov] lovsang somsom] Relativpronomenet peker tilbake på «Mund», ikke «Lov», som vi hadde ventet. før var stum;
          Vil nogen HamHam] Dvs. presten (v. 37); den store forbokstaven kan tyde på at setteren har mistet tråden (det er det knapt noe å si på) og mistenker at det er Herren det vises til. Presten står her metonymisk for boken (Katekismesangene) som den som skal føres inn i de tusen (faktisk!) hjem. indleedeindleede] føre inn
Af dennemAf dennem] «nogen [v. 48] af dennem»; ordstillingen er skrudd. til sit Hiem,
50          Det er hans LystDet er hans Lyst] så er det hans lyst at siunge
Og tonetone] stemme i; retorisk hysteron proteron (det siste først). Vi hadde ventet tone før synge. saa for dem,
          At de med færdigfærdig] rede, ivrig Tunge
Som HErrens PræsterSom HErrens Præster] Luther forutsetter på bakgrunn av bl.a. 1 Pet 2.9 prestestatus for alle troende, for eksempel i skriftet om kirkens babylonske fangenskap (1520): «Således står det i 1. Pet 2 (v. 9): ‘Dere er et utvalgt folkeslag, et kongelig presteskap, et prestelig kongerike.’ For så sant vi er kristne, er vi alle sammen prester. Og de vi kaller for prester, er tjenere som er valgt blant oss selv og som utfører hele sitt oppdrag i vårt navn. Å være prest er nemlig ikke noe annet enn å være tjener» (Luther 1979: 175). maa
          GUds Skik og RættSkik og Rætt] orden og rettferdighet forkynde;
55Om de paa Veyen staa,Om de paa Veyen staa] dersom de er kommet i gang
          Og ikke nys begynde,nys begynde] akkurat begynner
Men vel fremtrædet har
          Med Alder i GUds Lære,
HamHam] sc. om de; syntaksen er uklar og klønete. blant sit Lavblant sit Lav] i sitt laug el. fagfellesskap antar,antar] opptar. Subjektet (de) er underforstått her; det ekspliseres ikke før i v. 61 («De»).
60          Som Følgis-MandFølgis-Mand] følgesmann, ledsager. Dikterpresten blir altså gjennom sine sanger den enkelte forkynners medhjelper. at være,
De, hvilkis Sind forsøgt
          Har Mælken ikke nødig,hvilkis Sind forsøgt Har Mælken ikke nødig] hvis sinn ikke har behov for melken (dvs. katekismen) ettersom de allerede kan skille mellom godt og ondt; jf. Hebr 5.17 (5.14): «De Fuldkomne bør sterck Mad, som af Sædvanlighed hafve forsøgte Sind, til at giøre Forskiel imellem Got og Ont.»
Da blir hans Fryd forøgt,Da blir hans Fryd forøgt] Her først kommer helsetningen. Ytringen (perioden) begynner altså i v. 55 og inneholder fem leddsetningsverbaler før vi kommer til helsetningen. Denne knudrete syntaksen har følgende enkle betydningsinnhold: Hvis erfarne andaktsholdere bruker dikterprestens katekismesanger i sin forkynnelse, da vil det glede ham stort.
          Hand kiender det ærbødig,
65At hand, som HErrens Tolksom HErrens Tolk] som prest
          Kand nyde denne Glæde,
AtAt] å tienne HErrens Folk,HErrens Folk] de kristne
          Som HuusfolkHuusfolk] personer tilhørende samme husstand, familiemedlemmer og (især) tjenerskap. i det Sæde,i det Sæde] på det virkested
Hvor HErrens AnsigtHErrens Ansigt] Herren. Uttrykket er svært hyppig brukt i GT, retorisk pars pro toto (del for helhet). boer,
70          Hvor Andagt dennem qvæger,qvæger] styrker, trøster
Hvor Aandens SangeAandens Sange] åndelige sanger, dvs. sanger som Den hellige ånd er virksom i. SnoerSnoer] vender om, forvandler
          Ald Jammer-SangJammer-Sang] klagesang og læger;læger] helbreder
Hvor andris GaverGaver] ånds- eller nådegaver (til å forkynne i husandakten) maa
          Sig ved hans Gaverhans Gaver] prestens diktergaver (til å skrive sanger) vække,
75Til høyer Trin at gaaTil høyer Trin at gaa] til å heve andakten
          Og Nætter-FosterNætter-Foster] nattverds-foster; dvs. nye rekrutter til det hellige sakramentet. Katekismeopplæringen ble avsluttet med altergang (nattverd). klække.klække] utvikle, få til å vokse frem
KomKom] Her hadde vi ventet imp. flt.: kommer. «Sangere» kan riktignok oppfattes som entall, men i lys av neste vers virker flertall som det rimelige. da O Sangere,
          Kom Unge med de Gamle,Kom Unge med de Gamle] Selv om katekismen er å betrakte som barnelærdom, dvs. den melkemat man får før man kan innta fast føde, inkluderes her også de eldre som tilhørende målgruppen, på samme måte som dikterpresten selv inkluderer dem i prosadedikasjonen til slektningene (Ded.fam. 74).
Kom til Mælk-Renderne,Mælk-Renderne] melkeringene (skåler med syrnet melk). Ordet (mælkerand/mjølkerand) synes ikke å være belagt i ordbøkene, verken norske eller danske. Melkemetaforikken kommenteres i tilknytning til v. 43 ovf. og til biskop Krogs sensur (Sensur1).
80          GUds frygt med Lyst at samle,GUds frygt med Lyst at samle] for litt etter litt å erverve gudsfrygt
For GUd I siunge saa
          I Troen yndig Psalmer,
At I maae ævig staaAt I maae ævig staa] slik at dere til evig tid kan stå
          For ham som Ærens Palmer.Ærens Palmer] Uttrykket henspiller på den jødiske skikken med å vifte med palmegrener og strø dem på veien under seiersfester og opptog, som for eksempel på palmesøndag (Joh 12). De unge katekismesangerne skal med andre ord stå som evige tegn på og forkynnere av Guds ære.





Steen Wirtmand var Petter Dass’ svoger, en ti år yngre halvbror av hans kone, Margrethe Andersdatter. Steen og Margrethe hadde samme mor, Elisabeth Larsdatter, som Petter Dass hedret med en «Begravelses-Vise» da hun døde i 1701 (SV 1.326). Wirtmand ble født i 1661 og døde i 1726. Han må ha lært Petter Dass å kjenne allerede som liten gutt i 1669 eller 1670, da sistnevnte kom til Vefsn som huslærer for kapellan Jacob Wirtmands barn og ganske snart besvangret og inngikk ekteskap med hans stedatter Margrethe. Unge Steen ble i 1675, som 14-åring, sendt til latinskolen i Trondheim. Derfra ble han sendt til København for å studere (1679–1684). Da han så omsider vendte hjem igjen, fikk han i 1685–1688 post som huslærer for Petter Dass’ to sønner. Det var før dikterpresten hadde tiltrådt Alstahaug, mens han ennå bodde på Nesna. Etter et par år hos presten Lauritz Falch, Petter Dass’ morbror i Ytre Namdal (Fosnes på Jøa), også der som huslærer, får han i 1692 stilling som kapellan hos Petter Dass på Alstahaug. Ikke bare hadde Petter Dass giftet seg inn i Wirtmands familie, selv giftet han seg altså inn i Dass’. Den utkårede het Dorothea og var datter av sogneprestens moster, Anna. Hun var gift med presten Niels Arctander på Nærøya i Ytre Namdal, et par mil nord for stedet kapellanen tidligere hadde vært huslærer. Steen og Dorthea ble boende på Alstahaug til 1699, da de etablerte seg med egen gård i Søvik, et par-tre kilometer lenger nord.Petter Dass’ Evangelisanger ble utgitt første gang i 1723, sammen med nettopp Steen Wirtmands Epistelsanger. De respektives bidrag er der ikke utgitt hver for seg, avdelingsvis, men organisert etter kirkeårets prekenstekster, hva enten det er snakk om epistler eller evangelier. Vi vet ikke sikkert om prosjektet var planlagt slik av de to i fellesskap, eller om Wirtmand har satt sammen boken på egen hånd. Litteraturhistorikerne har uansett glemt Wirtmand, men gjenutgitt og kanonisert Dass. Eriksen (SS 1.XXVI) går god for at Wirtmand hadde «en poetisk Aare, om end ikke synderlig frugtbar». At huskapellanen på dette felt tross alt overgår dikterprestens sønn, kan det likevel ikke herske tvil om.Den eldste bevarte avskriften av Katekismesangene (D) er etter all sannsynlighet ført i pennen av Wirtmand. Det er også en avskrift av Hr Petters gravdikt til sin tante Birgitte Henriksdatter fra 1703 (NBO Ms 4° 479:1R). Alt tyder på at Wirtmand var dikterprestens nærmeste medarbeider, også i det poetiske. Han kan som student ha vært vært delaktig i formidlingen av «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» til Island (Eggertsdóttir og Haarberg 2010). Sine siste år som prest hadde Wirtmand i sin barndoms Vefsn. Men han ligger gravlagt under koret i Alstahaug kirke. Wirtmand har etterlatt seg et curriculum vitae (på latin); se Grønli 1930: 193–95. Det finnes også bevart et bryllupsdikt han skrev i 1701 (Nerhus 1944). Se for øvrig K. Hansen 2006: 170–72 og passim.Æresdiktet faller i fem deler. I den første (1–8) fastslås en prests plikt til å forkynne Guds ord, eller, med evangelisten, til å «fø Guds lam». I annen del (9–28) betones viktigheten av ikke å glemme de yngste i menigheten, ja, nettopp, lammene. Tredje del (29–40) har priamelstruktur: Her gis tre raske eksempler på at grunnarbeidet er av den største betydning: for byggmesteren, for gartneren og for bonden. Så nevnes Dass eksplisitt i den fjerde delen (41–56). Hans grunnarbeid består nemlig ikke bare i forkynnelse av Guds ord i prekens form, men også i form av katekismesanger. Til avslutning, i den sjette delen (57–68), apostroferes unge og gamle med oppfordring om å løpe og kjøpe prestens saliggjørende sanger. / Wirtmands æresvers låner versemål fra sangen til det første bud, bokens første («Kom hid, O kiære Christen Lem»), men markerer, motsatt budsangen, ikke strofeskillene med blanklinje. Æresvers har som oftest ikke melodiforelegg og skal ikke synges. Dass bruker det samme versemålet også i TB 4, TA 8 og i to av evangeliesangene.


Det sømmer sig en Præstemand,Præstemand] prest (som individ og menneske)
          Som bær GUds HuusisGUds Huusis] kirkens Byrde,
At slegte paaslegte paa] likne på. Tanken er den samme som den som ble formulert av den nederlandske munken Thomas a Kempis på 1400-tallet. Hans bøker De imitatione Christi (Om Kristi etterfølgelse) ble hyppig utgitt og mye lest på 1600-tallet. I 1654 kom en danskspråklig utgave (Synders Speigel) i Christiania. saa vitsaa vit] i den utstrekning det vil være mulig hand kand
          Den store Sjæle-Hyrde.Den store Sjæle-Hyrde] Jf. 1 Pet 2.25: «Thi I vare som vildfarende Faar; Men I ere nu omvendte til eders Siæls Hyrde og Biscop» og Joh 10.11.
5AtAt] slik at den hands anbetroede Hjordden hands anbetroede Hjord] den hjord (menighet) han (presten) er betrod omsorgen for
          Kand faae sin rigtig Føde,
Da maa hand med GUds rene Ord
          Hvert Cræ der fostres, gjøde,Hvert Cræ der fostres] hver enfoldig person som oppfostres el. vokser opp. Førsteutgaven og alle senere har «Fostre», som ikke synes å gi mening. Derfor er teksten rettet her.gjøde] næres
Det er ey nok, at foregaaforegaa] gå foran med et godt eksempel for
10          De voxne Faar og gamle,De voxne Faar og gamle] Dass poengterer i innledningens dedikasjon til familien (Ded.fam. 74) det motsatte poeng: at katekismen ikke bare er for ungdommen, men også de eldre.
Hand og de Lam, som ere smaa
          I ArmArm] sine armer; jf. Jes 40.11: «Hand [Herren] skal samle Lammene i sin Arm, og bære dem i sit Skiød, og lede de fructsommelige Faar.» og SkjødSkjød] sitt fang bør samle.
Det er foruden Faar, og Lam,
          DemDem] som Peder faarPeder faar] Apostelen Peter oppfordres av den oppstandne Jesus om ikke bare å føde de fullvoksne sauene, men også lammene: Joh 21.15 ff: «Der de hafde nu giort Maaltid, siger JEsus til Simon Peder: Simon Jona, hafver du Mig kiærere, end disse hafve Mig? Hand siger til hannem: Ja HERRE, Du veedst, at jeg elsker Dig; Hand siger til hannem: Fød mine Lam.» at styrestyre] lede. Apostelen Simon får tilnavnet Petrus (lat. «klippe»), fordi Kristus vil bygge sin kirke på ham (Matt 16.18). Peter blir å betrakte som Kirkens første leder (og, for katolikkene, pave).
15Af Christo,Af Christo] av Kristus. Latinske navn får kasusbøyning som på latin (her: ablativ styrt av af). thithi] for de kostet ham
          At frelse lige dyre.dyre] dyrt; kurant eldre adv.-form
GUd vil jo ey at nogen ennogen en] noen
          Af u-agtAf u-agt] som følge av uoppmerksomhet skal forfareforfare] gå til grunne
Blant dem som gaaer paa svage Beengaaer paa svage Been] står i fare for å falle
20          EndEnd] selv, om det så er af den mindste Skare;
Naar JEsus selv omfavner dem
          (Jeg meenmeen] mener de Smaae og mindre)
HvadHvad] hvor (hvor ond er da ikke den disippel) er da den Discipel slem,
          Der saadant vil forhindre?Der saadant vil forhindre] Luk 18.15–16: «De baare og unge Børn til hannem, at Hand skulde røre ved dem: Og der Disciplene saae det, truede de dem. Men JEsus kaldede dem til sig, og sagde: Lader smaa Børn komme til Mig, og formeener dem icke; thi GUds Rige hører Saadanne til.»
25Som sparersparer] holder tilbake Melken af Guds FadFad] tønne el.l.
          For dem, som den bør have,
Og bær kon frem den haarde Mad,den haarde Mad] Hebr. 5.15–17 (5.12–14): «Og I, som skulde lenge siden været Mestere, I hafve behof igien, at mand skal lære eder de første Bogstave af det Guddommelige Ord, og at mand skal gifve eder Melck, og icke sterck Mad. Thi hvilcken mand skal endnu gifve Melck, hand er u-forfaren i Retfærdigheds Ord; thi hand er et ungt Barn. De Fuldkomne bør sterck Mad, som af Sædvanlighed hafve forsøgte Sind, til at giøre Forskiel imellem Got og Ont.» Jf. 1 Kor 3.2 og komm. til Sensur1.
          Som hør tilhør til] tilhører sterker Mave?
Een TømmermandEen Tømmermand] byggmester; Jesus var tømmermannens sønn; jf. Matt 13.55. har det forslag,det forslag] det forsett, den plan
30          Alt førAlt før] allerede før hand bygger Vegge,
Og derpaa reyser SpærSpær] taksperrer og Tag,
          Grundvollen fast at legge.
Forgjevis,Forgjevis, at en Gartner vil] forgjeves vil en gartner; jf. Joh 15.1 ff. at en Gartner vil
          Sig frugtbarfrugtbar Træ] fruktbare trær Træ formode,Sig […] formode] håpe på
35Naar hand engang ey skjøtteskjøtte] passe, bry seg om vil
          Den unge Vext og Pode.Pode] stikling, ung plante (overf.: barn)
HuusholdningenHuusholdningen] gårdsdriften, forvaltningen staar da ved Magt,staar da ved Magt] blir da opprettholdt
          Naar Lam til Faar kand voxe,
Naar liden KillingKilling] En norvagisme: På dansk brukes ordet bare om avkom av katter eller harer. Derfor retter noen utgaver til Kylling tagis agttagis agt] passes på. Vi hadde vente tages i agt. jf. iagttage.
40          Saa vel, som Gjed og Oxe.
Alt sligtAlt sligt i] alt som angår i Christi Faaresti,Faaresti] sauehus; jf. Joh 10.1: «Sandeligen, sandeligen, Jeg siger eder: Hvo som icke gaar ind ad Dørren i Faarestien; men stiger andensteds der ind; hand er en Tyf, og en Mordere.»
          Guds Huus og hellig Havehellig Have] paradiset; jf. 1 Mos 2.8: «Og GUD HERREN hafde plantet en Have udi Eden mod Østen, og sette Mennisken der udi, som Hand hafde giort» og Åp 2.7.
GaarGaar[…] forbi] lar være å ta i betraktning ey Ærverdig Dass forbi,
          Hand veed jo smugt at lavelave] gjøre
45Det eene med det andet saa,
          At HErrens Ære fremmis:
De CatechismiCatechismi] Lat. gen. av catechismus DrengeDrenge] lærlinger; plikten til å følge katekismeundervisningen gjaldt både gutter og jenter. smaa
          Samt voxne Folk ey glemmis.
Med MundenMed Munden] Dvs. med sang tolker hand demdem] for dem ud
50          Guds rette Sti og Lære,Guds rette Sti og Lære] Jf. Sal. 27.11: «HErre, viis mig din Vey, og leed mig paa den rette Bane for mine Fienders skyld» og 119.35.
VedVed] ved hjelp av Pennen maamaa] kan hans Sanges Ljud
          Dem yndigyndig] yndet Frugt Hjembære,
Af Prædikken og Sange-DigtSange-Digt] diktede sanger; jf. HT 12.6.2. Man kunne eventuelt anføre dette verset som bevis for at Dass brukte sine egne katekismesanger i den regulære gudstjenesten, men det behøver ikke innebære annet enn at han brukte dem i katekismeopplæringen.
          Hans Kirke-HjordKirke-Hjord] menighet har trevnet,trevnet] trivdes; arkaisme
55Samt og af det, som vitterligt,vitterligt] åpenbart, alminnelig kjent. Verbalet (er) er underforstått.
          Hans Hyrde-redlig Levnet.Hans Hyrde-redlig Levnet] hans livsførsel, som er en prest verdig
Saa kommerkommer] kom; imp. flt. da, I unge, frem,
          I Gamle dennem møde,møde] Oppfordr. konj.
Ja kjøbekjøbe] Oppfordr. konj. Formuleringen innebærer en oppfordring til publikum om å kjøpe boken. sig hver Kirkens LemLem] medlem
60          Fornuftig Melke-Fløde,Fornuftig Melke-Fløde] fløte som gir fornuft (proleptisk bruk av adjektivet). Sammensetningen mælkefløde ser ikke ut til å være belagt annetsteds; antakelig det samme som flødemælk. Den kateketiske drikk som her serveres, er angivelig tykkere og mer næringsrik enn vanlig.
Der ey som denden] sc. melken maa tagis an,tagis an] brukes, tilegnes
          I Jaels Skaal var inde,I Jaels Skaal var inde] som var i Jaels melkeskålJaels Skaal] Jael var ifølge Dommernes bok kenitten Hebers hustru. Til hennes telt flyktet kanaaneernes hærfører Sisera etter at han hadde lidd nederlag for israelerne. Jael ønsker ham velkommen, gir ham melk å drikke («da oplod hun et Melcke-Kar») og gjemmer ham under et teppe. Istedenfor å stå vakt i teltåpningen, slik Sisera ber om, svikter hun ham fatalt. Hun griper en teltplugg og en hammer; jf. Dom 4.21: «Da tog Jael Hebers Hustru et Søm af Boligen, og en Hammer i sin Haand, og gick sacteligen ind til hannem, og slog Sømmet igiennem hands Tinding, at det gick ned i Jorden (thi hand sof hart, og var vanmæctig) og hand døde.»
Men vel som dend i Canaan,dend i Canaan] melken som flyter i det lovede land; 2 Mos 3.8: «Og [jeg, Herren] er nedfaren at redde dem af Ægypternes Haand, og udføre dem af dette Land ind i et got og viit Land; i et Land som flyder med Melck og Hunnig; til den Sted, som Cananiter, Hetiter, Amoriter, Pheresiter, Heviter og Jebusiter boe udi.» Wirtmand allegoriserer: Den siste melken representerer den hinsidige salighet, den første denne verdens ondskap.
          GUD flyde lod og finde,
65Ja den, hvor vedhvor ved] hvorved I vel tilpasvel tilpas] med god helbred
          OgOg] Konjunksjonen sidestiller «I» og «Salighed», en zeugmatisk forbindelse. Uttrykket forutsettes forstått slik at den kateketiske melk vil gi dem som drikker den, frelse og evig liv. Salighed kand trivis.
Og ØnskerØnsker] ønsk; imp.flt. Verbalet sideordner «Kommer» i v. 57 og de følgende to konjunktiv-formene. saa, vor FaderFader] Ingen uvanlig benevnelse av en sogneprest; Wirtmand var altså Petter Dass’ svoger. Dass
          Maa lengerlenger] Uttrykket innebærer at det ikke kan anses som en selvfølge at presten får beholde helsa særlig mye lenger. I 1698 fylte han 51. Wirtmand kunne ha fremstått som mindre direkte ved å bruke positiv længe istedenfor komparativ. Sundhed givis!

AuctoriAuctori] til forfatteren; lat. dat. til skyldigst Æreskyldigst Ære] den ære man skylder som følge av den relasjonen man står i. Wirtmand var altså Dass’ huskapellan (lønnet av sognepresten personlig) og hans svoger. opsatopsat] skrevet
af
Sth: Wirthmann.Sth: Wirthmann] Sthe(e)n Wirthmann; skrivemåten av navnet varierer. På tittelsiden av hans og Dass’ Epistel- og evangeliesanger (1723) brukes «Steen Wirtmand».

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Katekismesanger

Petter Dass' Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

BRUKSANVISNING

Utgaven er basert på førstetrykket fra 1715.

Se faksimiler (Dass 1999, NB Digital)

Les mer..

Om Petter Dass

Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie. Han blir ofte omtalt som den mest betydelige dansk-norske dikteren ved siden av Thomas Kingo i siste del av 1600-tallet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.