Katekismesanger

av Petter Dass

Det Andet Bud.


Etter det innledende proømiet (str. 1) stadfestes selve budet i dikterens poetiske formulering (str. 2). Forklaringen faller i fire hoveddeler: Den første (str. 3–9) tematiserer misbruk av Guds navn i form av eder, banning og besvergelser («du skal ikke»). Den andre (str. 10–19) formulerer er et påbud («du skal») om å bekjempe de notoriske besvergerne: signefolk, hekser og trollmenn. I den tredje (str. 20–25) tematiseres løgn som en egen type misbruk av Guds navn. Her beveger dikteren seg inn på et område som overlappes av det åttende bud: «Du skal ikke sige falsk Vidnesbyrd.» Den fjerde og siste hoveddelen av forklaringen vender budets forbud til et oppbyggelig påbud: I stedet for å misbruke Guds navn skylder vi å påkalle ham i lovsang. Her berører dikteren det samme temaet som i hans mest kjente katekismesang, «Herre Gud, dit dyre Navn og Ære» (FV 2).Luther fremhever i sin store kommentar (Luther 1629: 14v–20v) det annet bud som et forbud mot løgn og bedrag i rettspraksis, handel, og ekteskapssaker. Geistlig eller teologisk vranglære nevnes spesielt som et alvorlig tilfelle av «forfængelig» bruk av Guds navn. Hverdagslig banning og overtro («ad bande, suære, trolde»), derimot, nevner han bare i forbigående. I Luthers fremstilling blir brudd på det annet bud å betrakte som særlig alvorlige overtredelser av det åttende: «Thi ad liuge oc bedrage, er i sig self en suar synd, men blifuer meget suarere, naar mand det endnu vil rætferdige, oc, det ad stadfæste, fræmdrager Guds nafn, oc giørr det til et Skand-deckel eller Skamskiul: saaledes ad af eenfoldig løgn blifuer dobbeld, ja mangedubbeld.» Den positive vendingen av budet, at Herrens navn skal påkalles i lovsang, belegger Luther med en henvisning til Sal 50.15: «Og kald paa Mig i din Nød, saa vil Jeg frelse dig, saa skal du prise Mig.» Albrecht Peters redegjør utførlig for Luthers formulering og teologiske resonnement i sin kommentar (1990: 2.145–61).Dansk og norsk straffelov var på 1600-tallet tuftet direkte på Moseloven, for eksempel hva angår misbruk av Guds navn: «Hvo som letfærdeligen svær og bander, og saaledis misbruger Guds Navn, skal agtis som den, der ikke far med Sandhed, og som ikke staar til troendis uden Sværen» (C.5. no. lov 6-2-1). Som et vitnesbyrd på samtidens særlige interesse for emnet viser Jostein Fet til en utbredt bok forfattet av den tyske biskopen Georgius Albrecht: Fluch A.B.C., skrevet under Tredveårskrigen og i 1705 utgitt på dansk: Laas for Munden og Tømme for Tungen (Fet 1995: 171–73).Ivar Roger Hansen (2007: 20 f) påpeker Dass’ dobbeltrolle som prest og embetsmann med spesiell henvisning til denne sangen. Jørn Øyrehagen Sunde (2008: 55–79) diskuterer det annet buds plass i folkeskikk og rettspraksis i det tidligmoderne norske samfunnet med utgangspunkt i et materiale fra Nordhordland, men uten referanse til Dass.

Du skal icke tage Herrens din GUDs Navn forfængelig etc.tit.] 2 Mos 20.7: «Du skal icke tage Herrens din din Guds Nafn forfængelig, thi HERren vil icke lade hannem være ustraffet, som misbruger hans Nafn.» «Det er: Wi skulle frycte oc elske Gud, ingen bande ved hans hellige Nafn, icke suerge, icke giøre Troldom, icke liuge, icke skuffe, Men vdi all vor modgang paakalde Guds Naffn, bede, loffue, tacke» (Luther 1616: 64).

Siunges som
Jeg gik mig i min Urtegaard etc.mel.] Sangen er kjent som melodiforelegg for to viser ca 1600 og finnes i Daniel Paullis salmebog Den siungende Guds Fryct (1680). Den brukes av Dass også i evangeliesangen til 2. påskedag (SV 3.272). Men opphavsmannen er ukjent. Denne sangen er «åndelig», men melodien later til å følge en verdslig vise med samme førstelinje; se Schiørring 1.72, 165, 251, 258 og 378.


1.
Det andet Bud i HErrens Navn
          Vi nu begynde paa,
O gid at vi med Siæle-Gavnmed Siæle-Gavn] til nytte for sjelen (og frelsen); uttrykket brukes av Kingo (KSS: 4.217)
          Det efter leveefter leve] Jf. 3 Mos 25.18: «Derfor giører efter min Skick, og holder min Ræt, at I giøre der efter, at i maa boe tryggelige i Landet.» maa!

2.
Det Bud alvorlig byder dig,
          At du slet ingenlundslet ingenlund] ikke under noen omstendighet
Skal HErrens Navn forfængeligforfængelig] uten nytte el. virkning, til vanhelligelse. Ordet er her og i overskriften brukt som adverb.
          Indlukke i din Mund.

3.
Du skal dig altid vare vel,
          At du saa læt ey svær,svær] sverger; pres. av svære (eldre form av sværge), dvs. bruke eder på en unødvendig, tankeløs el. lettferdig måte; banne.
Og bander ved din Gudbander ved din Gud] Dagligspråkets eder og banneord er som man kan vente dårlig belagt i 1600-tallets litteratur. Peder Palladius skriver så tidlig som i 1557, i sitt skrift Om den store Guds Bespaattelse, met Suæren oc Banden, bl.a. følgende: «Disligiste met Suæren, er det icke en ønckelig ting, at mand finder dem, som haffue saa lenge sorit, om Gudz død (Gud beskerme oss) at de gide icke nu lenger giort dem saa stor wmag, at neffne det saa bart her vd, der faar drage de det sammen i it ord, och Suære alligeuel ved huert ord de tale, oc sige, Stø, gack tremmen i vaald, Stø ieg troer icke det, Stø du skalt faa tusinde etc. Andre de ville forfeyre deris Suæren met skemt Eeder, Guds klunden, Guds Sacrament, Men det hielper dem inted som Jesus Syrach siger 23 Cap» (1919: 4.233; jf. Sktr 2.205–06). Banning var altså forbudt ved lov (se komm. til sangens tittel) og kunne straffes med bøter. I 1629 ble det i byene reist gapestokker beregnet på dem som bannet og svor (Næss 1982: 59). og Siæl,
          Som mangen giør dissverr!

4.
Dend Gud i høyenhøyen] Denne kasusformen av høj (eg. akk. hankj. ent.) finnes i bl.a. folkeviser og må betraktes som en poetisk arkaisme i Dass’ språk; jf. Sktr 1.271 og Sktr 2.363. Himmel-Sal
          Er alt forhærlig til,
Mand med hans Nafn SpilfægteSpilfægte] Fra ty. spiegelfechten, eg. «øve seg i fekting foran et speil», her «anvende på bedragersk el. lettsindig måte; misbruke». skal,
          Og giøre hvad mand vil.

5.
Dend dig ey troerDend dig ey troer] den som ikke tror deg paa Ja og Ney,
          Sin Lyst Hand giøre maa,Sin Lyst Hand giøre maa] får gjøre som han vil
Gak du din KaasGak du din Kaas] No. «dra sin kos»; kaas, av eng. course (lat. cursus), forekommer flere steder hos f.eks. Arrebo og Kingo. og drag din Vey
          Lad dend Mistroend’ staa.

6.
Du skal og eyog ey] heller ikke ved JEsu Død
          Stadfæste nogen Eed,ved JEsu Død Stadfæste nogen Eed] forsikre om noe ved hjelp av en ed med utgangspunkt i Jesu død, som jøsse kors eller død og pine.
Ey eller ved de Saar saa rød
          Guds Søn U-skyldig Leed.Leed] måtte finne seg i, tåle. Jesu sår eller vunder som følge av korsfestelsen kan telles til fem: de fire naglemerkene i hendene og føttene som omtales etter oppstandelsen (Luk 24.39), og spydsåret i siden (Joh 19.34 og 20.27). Noen signeformularer opererer også med syv eller 15 sår; jf. Bang 1901–02: 521, 528 og 538. I løpet av middelalderen hadde det utviklet seg en veritabel kult av Jesu sår. Rester av denne er bevart også i dansk salmediktning; jf. Sthens Vandrebog (1994: 31) og flere Kingo-dikt: KSS: 3.70, 189, 355.

7.
Betænk Guds Søn har engang taaldt
          Død under aaben Sky,under aaben Sky] under åpen himmel; sky her brukt i betydningen «luften, himmelhvelvingen, himlen»; jf. uttrykket i vilden sky.
Hvi vil du Hannem have SaaltSaalt] solgt; uttrykket give nogen i ens vold er her variert med verbet sælge. Det alluderes rimeligvis til Judas’ «salg» av Jesus (Matt 26.14–15)
          I MordersMorders] Teksten forutsetter at den som banner (død og pine!) er en morder som gjentar henrettelsen av Jesus med sin språkhandling. vold paa ny.

8.
Hvi skal din Tunge PidskePidske] pine, plage (som med piskeslag) den
          Der før var Piint og strakt?strakt] Perf. part. av strække, sc. «på korset»; også brukt i forbindelse med andre typer av torturredskap.
Vil du, Guds LamGuds Lam] Døperen Johannes’ betegnelse på Jesus (Joh 1.29): «Den anden Dag seer Johannes JEsum komme til sig, og siger: See! Det er GUDS Lam, som bær Verdens Synder.» Betegnelsen er mye brukt i salmer, jf. f.eks. Bording 1984: 1.323 og KSS 4.304, 469, 501. skal hver Dag hen
          Til Korset vorde bragt?

9.
Er det den Løn hand have bør
          For ald sin Blodig Sveed?Blodig Sveed] svette oppblandet med blod; jf. uttrykket svede en blodig sved: «anstrenge seg hardt»; jf. Kingo, KSS 3.90, 194 og 377, 4.212, 283 og 451.
Er det den Tak, som Ham tilhør
          For ald SinSin] hans Kiærlighed?

10.
Du skal og uden ald forskiel
          UdryddeUdrydde] fjerne (neppe i betydningen «tilintetgjøre») slet af Land
Ald Signe-FolkAld […] Aand] I disse to versene oppregnes de tre hovedkategoriene av syndere som skal bekjempes: signere, slike som har inngått pakt med djevelen, og spåmenn eller -koner. Nærmere om hver enkelt kategori nedenfor. Det skal ikke ha foregått hekseforfølgelse eller heksebrenning på Helgeland etter 1641 (Hagen 2003: 193).Signe-Folk] En signemand eller signekone er i utgangspunktet en som gjør korsets tegn (lat. signum crucis) over en (syk) person, for slik å nedkalle Vårherres nåde eller velsignelse. Som regel var det snakk om kvinner, såkalt kloke koner. Til forskjell fra hekser og trollmenn var signekoner på de gode kreftenes side, men de kunne også lett mistenkes for at deres virksomhet omfattet mer enn det. Loven foreskrev landsforvisning for signing (6-1-12). I norske trolldomsprosesser på 1600-tallet er signing ikke hovedsaken, men svært ofte del av anklagen. Signing ga skjellig grunn til mistanke om at utøveren også bedrev trolldom eller svart magi (såkalt maleficium); jf. Næss 1982: 122–39. og Satans Træl,Satans Træl] Satans treller, flt.; træl er belagt i intetkjønn¸ jf. KSS 3.57 og 341. Uttrykket betegner personer som har inngått en pakt med djevelen (såkalt diabolisme) i den hensikt å kunne utøve maleficium eller svartekunster (i motsetning til signernes helbredelseskunster). Dass skriver om Satan og svart magi også i Nordlands Trompet (avsnittet «Om Lapperne og Findene»). Rune Blix Hagen redegjør for det ortodokse grunnlaget for Dass’ syn på saken, med referanse til TB 2 spesielt (Hagen 1997: 167–69; 2003: 189–214). Om Dass’ og Luthers «humoristiske» syn på Satan: Se Berggrav 1947: 415.
          Og hver en Spaadoms Aand.Spaadoms Aand] Jf. 1 Sam 28.8 (om trollkvinnen i Endor): «Saa omskifte Saul sine Klæder, og tog andre paa, og gick hen, og To andre med hannem, og kom om Natten til Qvinden, og sagde: Kiere, spaa mig ved Spaadommens Aand, og fly mig den hid op, som jeg siger dig.»

11.
Samt alle dem der Fugle-Skriig
          Og Dages vallvall] mannefall; spes. de krigere som (iflg. valkyrjenes bestemmelse) skal falle i slag; her er det med andre ord snakk om enda en variant av spåmenn, slike som er i stand til å forutse hvem det er hvis dager er talte. forstaar,dem der Fugle-Skriig […] forstaar] spåmenn eller varseltydere; jf. 5 Mos 18.10–11: «At der skal icke findis hos dig Den, som lader sin Søn eller Daatter gaa igiennem Ilden; eller en Spaamand; eller en Dag-Vælgere; Nogen, som acter paa Fugle-Skrig; eller Trold-Karl; eller Manere; eller nogen Sandsigere; eller Tegens Udleggere; eller nogen, som giør Spørsmaal til de Døde.»
Og alle dem, der Hemmelig
          Med Troldoms Konst omgaar.omgaar] I moderne språkbruk brukes passiv, omgås; aktiv av dette (deponente) verbet forekommer på 1600-tallet der vi i dag ville ha brukt passiv.

12.
Du skall ey paa din Sygdoms-Dag
          Hos dennem Spørge raad.
Det er din Gud en misbehag,en misbehag] Hankjønn av behag er kurant i eldre språk.
          Og Vederstyglig daad.

13.
Hvi skulle du gaa Gud forbi,
          Der er dend Læge kiæk?Hvi […] kiæk] Jesus fremstiller seg selv som lege i Luk 5.31–32 (jf. Mark 2.17 og Matt 9.12–13): «Og JEsus svarede, og sagde til dem: De Karske hafve Lægen icke behov, men de Syge. Jeg er kommen at kalde Syndere til Bædring, og icke de Retfærdige.» I sangen er «Gud» dermed å forstå som «Jesus», en ikke uvanlig ordbruk på Dass’ tid; jf. Fet 1995: 173.
Som giør os fra vor Synder fri
          Og heeler ald vor Bræk.Bræk] ufullkommenhet

14.
Men at en Hex er viis og Klog
          I Læge-Kunst og Cuur.Cuur] kur (lat. cura); her om trylleformularer og behandlingsoppskrifter som fantes nedskrevet i svartebøkene. Når det i 1715-utgaven står «Luur», betyr ikke det nødvendigvis at vi har med en trykkfeil å gjøre. Det kan òg betyd at settekassa var tom for C-er. I slike tilfelle brukte man ofte en L i stedet.
Det har hun af dend Sorte Bogdend sorte Bog] Under betegnelsen svartebok eller Cyprianus (etter kirkefaren ved samme navn, d. 285) går flere forskjellige håndskrevne lege- og trolldomsbøker, hovedsaklig inneholdende korstegn, besvergelser og medisinske råd. Anton Chr. Bang gir i forordet til Norske Hexeformularer og Magiske Opskrifter (1901–1902) en oversikt over bevarte eksemplarer. Ett av dem, den såkalte Vinjeboka, skrevet på slutten av 1400-tallet og gjemt i stavkirken i Vinje i Telemark en gang på 1700-tallet, foreligger utgitt av Oskar Garstein (1993). Å eie eller bruke en svartebok var i Dass’ samtid forbundet med streng straff. Interessant nok ble Dass selv i folketroen til dels oppfattet som en svartebokkyndig trollmann; jf. SS 1.XXXIV–XLIV, Apenes 1978: 237, 243, 250 og 252; Hauan 1997: 57.
          Det vantroe Creatuur.Creatuur] skapning, av lat. creatura; i religiøst språk ofte brukt om mennesket som Guds skapning, men her muligens også med konnotasjoner til «dyr», «beist» (jf. no. krøtter). Tilsv. bruk i TBB (SV 3.71).

15.
Thi Satan Kappen veed at snoesnoe] Det vanlige uttrykket er dreje el. vende, bære, hænge kappen efter vinden (vejret), dvs. å følge minste motstands vei, handle opportunistisk; snoe har jeg i denne sammenheng ikke funnet belagt på dansk. På norsk brukes fortsatt dette verbet i uttrykket snu kappen etter vinden.
          Hvor VeyretVeyret] vinden FøyeFøye] gi bør, blåse vill,
At giøgle for dem paa Ham troe,
          Det er hands daglig Spill.

16.
Jeg negter ey,Jeg negter ey] Dikteren innrømmer at svartebøkenes legeråd faktisk kan virke. Så lar det seg da heller ikke gjøre å skille tradisjonell skolemedisin og trolldomsmedisin på 1600-tallet; jf. Reichborn-Kjennerud 1928–1947. Hans Eyvind Næss (1982: 123) skriver at de signere som ble anklaget (på 1600-tallet i særdeleshet), «anså seg verken som syndere eller forbrytere. I prosess etter prosess stod de frem og vitnet med frimodighet om sin virksomhet.» Hand jo Forstand
          Paa Jordens Urter har,
Hvor ved en Sygdom hielpes kand
          Som synes TungTung] smertefull, knugende og Svar.Svar] byrdefull, vanskelig; jf. sv. svår.

17.
Naturen haver meget Skiult,Naturen haver meget Skiult] Demonologien forutsetter at Satan har full innsikt i naturen og vet hvordan den kan brukes (jf. Hagen 2003: 199). Et grunnleggende prinsipp i folkemedisinen går ut på at det i naturen finnes kur for enhver lidelse. Herav den såkalte signaturlæren (signatura in rebus), som ofte forbindes med Faust-skikkelsen Paracelsus; jf. Reichborn-Kjennerud 1928: 1.121.
          Hves brug dog Satan veed,
Men under det har Hand gedultgedult] skjult; perf. part. av dølge i analogi med tysk partisippdannelse.
          Et farlig Skalcke-Sneed.Skalcke-Sneed] skurkestrek; sammensatt av skalk, «skurk, slyngel» og sned, «list, knep»

18.
Helbreder hand ved Hexers Konst,Hexers Konst] se komm til 10.3 og 14.3 ovf.
          AtAt] slik at du din Sundhed faaer,
Da viid, hand giør det ey omsonst,omsonst] gratis, uten vederlag
          Din Siæl i fare staar.

19.
Ach! det var dig en slet Profit,
          At du din Helse fant,
Og blev din Siæl der overder over] av den grunn qvit,qvit] Uttrykket er ikke nødvendigvis å oppfatte som ironisk. Å bli kvitt noe brukes vanligvis i betydningen «å bli av med noe ubehagelig el. besværlig», men tidligere ble det også brukt om «å gå glipp av noe attråverdig».
          Hvad var det Du da vant?

20.
Guds Bud og strengt formaner dig,
          Du vogte skall din Mund,
At dend ey taler Løgn og Svig,
          Ey digter falsk Paafund.

21.
Vel er det saa, at Løgn, disverr!
          Blant Folk er forgemeen,forgemeen] alminnelig utbredt, hyppig forekommende
Thi ingen Mand, hvor kiæk hand er
          Kand kaldes Engel-Reen.

22.
Saa agtes det dog skammeligt
          At Liuve med forsætt,
Og hvo sig Venne vil til sligt,
          Hand slegterslegter] slekter på Fanden rett.rett] fullt ut, i høy grad; sannelig, virkelig

23.
Vi veed at Løgn i ParadiisLøgn i Paradiis] 1 Mos 3.4–5: «Da sagde Hug-Ormen til Qvinden: I skulle ingenlunde døe; men GUd veed, at hvilcken Dag I æde deraf, da skulle eders Øyen oplades, og I skulle blifve ligesom GUd, og vide, hvad Got og Ont er.» Ifølge ES (SV 3.301) er Satan å betrakte som «Den løgner største».
          Var Slangens første Skam,
Og hvo der elsker samme viisviis] skikk, handlemåte
          Er lige god medlige god med] like god som, ikke noe bedre enn Ham.

24.
Derfor see til, at Løgn og List
          Dig ey bevises paa,Dig ey bevises paa] du ikke knipes i
Du kanst dig brænde ved en Gnist,
          Men ingen Varme faae.Du kanst […] skade] Ordspråk: «Man kan brænde sig paa den Gnist, som man ikke kan varme sig ved, ɔ: den eller det som ikke kan gavne, kan dog ofte gøre stor skade» (ODS); mao: Hvis du tror løgnen skal hjelpe deg til et bedre liv, tar du feil; den kan tvert imot bare skade.

25.
Et Ord et Ord, en Mand en Mand,Et Ord et Ord, en Mand en Mand] Fyndord, muligens av orientalsk opprinnelse; jf. Christopher Marlowes Jew of Malta 4.4 (ca 1589) og Heinrich Müllers Spare-Timer (1667: 254). Dass bruker samme ordtak i «Ruts bok», SV 3.43.
          Dit Ja skal blive Ja,Dit Ja skal blive Ja] Matt 5.37: «Eders Tale skal være: Ja, ja; Ney, Ney; hvad der er ofver, det er af Ont.»
Lad Sandhed blomstresblomstres] blomstre; refleksiv form, ikke passiv i vort Land,
          Og gak ey der ifra.gak ey der ifra] dvs. fra sandheten; gak er imp. ent. av gange.

26.
See til du og forlysterforlyster] fryder dig
          Med Psalmer, Sang og Digt,
Aflegg for Gud ydmygelig
          Din Skyldighed og Pligt.Din Skyldighed og Pligt] Dvs. til å prise Herren; jf. FV 2.2.2, «Læbers Pligt».

27.
Den allerlifligst Harpe-Liud,
          Som Øret høre kand,
Er, at mand siunger Sions GudSions Gud] Sion er i GT fra først av Guds hellige fjell i Jerusalem, senere tempelet. Navnet brukes metonymisk om hele byen. I NT blir Sion utlagt allegorisk, som den hinsidige salighet, «den lefvende Guds Stad, det Himmelske Jerusalem» (Hebr 12.22). Sal 102 uttrykker den lidendes fortrøstning til den trofaste Gud om at han vil gjenoppbygge Sion og frelse sitt plagede folk. I overført betydning brukes Zion om «troen» og/eller «kirken». I sitt æresdikt til faren skriver for eksempel Anders Dass om hvordan han synger «Zions Sange» (AD 30). Se også Ded.fam. 150.
          En Sang i Christen Land.Christen Land] Vi hadde ventet bindestrek ordene imellom, jf. kristen-hus, kristen-blod o.fl. Boktrykkernes bruk av bindestrek i slike tilfelle på tidlig 1700-tall er temmelig vilkårlig.

28.
O gid ald Verden runden omrunden om] rundt omkring, overalt
          Var med hands LovLov] lovsang opfyldt!
Hand er det værd dend Herre from,
          Og hand har det forskyldt.forskyldt] fortjent

29.
En tørstig SiælSiæl] menneske; jf. FV 2.1.3; jf. Sal 42.3 og 63.2: «min Siæl tørster efter dig [Gud]». Hunkjønnsformen av pronomenet brukes i personifikasjoner av abstrakter. hun Takker tit
          Kon for en Drik med Vand;
Hvi skulle Gud da mistemiste] gå glipp av sit,
          Som er saa god en Mand?

30.
Hand kand ey mindre faae, end Tak
          For alt sit givne Gods,alt sit givne Gods] det daglige brød el. den materielle verden, gitt av Gud til menneskene
Og ingen uden Skarens PakSkarens Pak] kristenhetens utskudd; den jordiske skare kan oppfattes som et motstykke til «en himmelsk Hærskare» (Luk 2.13).
          BenægterBenægter] nekter Gud sin Roos.sin Roos] hans lovprisning; jf. Sal 71.6: «Min Roes er altid om Dig [Gud].»

31.
Vor sidste Slutningsidste Slutning] avslutning være skal,
          Og det almindelig:almindelig] blant alle, alle vegne
Gud i dend høye Himmel-Sal
          Skee Lov Ævindelig!

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Katekismesanger

Petter Dass' Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

BRUKSANVISNING

Utgaven er basert på førstetrykket fra 1715.

Se faksimiler (Dass 1999, NB Digital)

Les mer..

Om Petter Dass

Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie. Han blir ofte omtalt som den mest betydelige dansk-norske dikteren ved siden av Thomas Kingo i siste del av 1600-tallet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.