BRUKSANVISNING

"/> Det Tredie Bud! | Bokselskap

Katekismesanger

av Petter Dass

Det Tredie Bud!


Den sanglige leksjonen i «Det Tredie Bud» utspiller seg i løpet av en søndag. I den første strofen vil «vi» skynde oss til kirke; i den siste kommer kvelden: Hviledagen er til ende. Selve leksjonen er delt i fire: Første del (str. 2–5) apostroferer Gud, som takkes og prises for sitt ord, det som gis de kristne i kirken på hviledagen. Annen del (str. 6–14) apostroferer synderen som ikke følger Guds tredje bud: den late eller lettferdige som ligger og drar seg til langt på dag, drikker eller spiller (str. 6–9), den arbeidssomme som ikke lar sine husdyr få hvile (str. 10–12), og slavedriveren som fratar sine tjenestefolk anledning til å gå i kirken (str. 13–14). Tredje del (str. 15–24) apostroferer kateketens «Broder», dvs. enhver familiefar med ansvar for sine undersåtters åndelige oppdragelse, og oppfordrer ham til ikke å sluntre unna med kirkegangen, det være seg på grunn av avstand eller grov sjø (str. 15–19), glemsel (str. 20–21) eller uforståelige prester (str. 22–24). Fjerde del vender tilbake til utgangspunktet og apostroferer Gud med takk for hvile og åndelig føde (str. 25).Luther betoner i sin Store katekisme forbindelsen mellom hviledagen og Guds ord til menneskene (Luther 1629: 20v–25v). Jødene har sin sabbat, som betyr «hvile», og som forutsetter at «ingen udvortis gierning» blir gjort på denne dagen. Men for den kristne reformatoren spiller fariseiske imperativer ingen rolle. Hviledagen er for det første begrunnet i et naturlig behov for hvile («for Legemlig aarsagis oc nødtørftigheds skyld»), for det annet praktisk, i og med muligheten til å få del i Guds ord gjennom kirkegang og katekismelesning: «ad mand paa saadan en Huiledag (efterdi mand andre tiider ellers ikke kand komme til) tager sig rum oc tiid ad vare paa Gudstieniste, saaledes, ad mand kommer til sammen, Guds Ord ad høre oc forhandle, Gud ad lofue, siunge oc bede.» Dagen «helliges» av Guds ord og den religiøse praksis (jf. Peters 1990: 1.162–79).Søndagens kirkegang påbys i Christian Vs norske lov av 1687: «Hvo som ikke holder Søndage og andre paabudne Hellig- og Bede-Dage hellige, og ikke findis i Kirken, naar Guds Tieniste samme Tider forrettis, skal bøde hver Gang for Helligbrøde tre Lod Sølv» (6-3-1). Loven påpeker husbondens plikt til å sørge for at også hans tjenestefolk går til kirke, og at arbeid under gudtjenesten ikke må forekomme. «Børn og unge Folk» skal ikke bare overvære «Prædiken», men være igjen for å «høre og lære deris Børnelærdoms Forklaring, og anden gudelig Lærdom og Sang at øve» (6-3-6). Dass’ katekismesanger kan dermed oppfattes som en direkte følge av denne paragrafen. Loven forbyr dessuten servering og salg av alkohol «før end Aftensang er endt». «Iligemaade straffis de, som med Fylderi sig paa samme Dag lade sig finde» (6-3-9). Øvrige momenter i loven nevnes ikke i Dass’ sang: at kjøpstedenes porter skal holdes stengt (6-3-5), og at ungdommen ikke må leke på kirkegården så lenge høymessen pågår (6-3-10). En forordning datert 22. oktober 1701 innskjerper politimestrenes plikt til å håndheve helligdagsfreden: at gudstjenesten holdes uten «Modvillighed, Tumult, Qvækerie eller anden Uskikkelighed», at kneiper og vertshus ikke bidrar til fyllerier, og at folk lar arbeidet ligge.Åtte år før loven, i en forordning «Om Sabbatens Helligholdelse» utstedt 9. sept. 1679, hadde Kongen innskjerpet alle undersåtters plikt til å slutte opp om søndagens gudstjeneste og andakt i kirken «saavelsom i enhvers egne Huse». Gjestebud og «store Samqvemme» må ikke forekomme. Kramboder, slakterboder og kroer skal holde stengt, torghandelen innstilles, og byene skal holde portene lukket til etter aftensang. Straffen for ulydighet i denne sammenheng spesifiseres ikke. Gevinsten i å etterleve budet ligger i at «Lande og Riger» på denne måten angivelig vil unngå å bli rammet av Guds vrede.I sin kommentar til diktet viser Jostein Fet (1995: 173–75) til den såkalte sabbatsforordningen av 1735, som innskjerper praktiseringen av helligdagsfreden, men som av åpenbare grunner ikke kan ha hatt noen betydning for sangens tilblivelse. Se også Skjelbred 1983: 22 ff.

Kom ihu at Helliggiøre etc.tit.] 2 Mos 20.8–11: «Kom Sabbaths Dagen ihu, at du helliggiør hannem. Sex Dage skal du arbeyde, og beskicke all din Ting: Men den sivende Dag er HErrens din Guds Sabbath: Da skal du ingen Gierning giøre, eyheller din Søn; eyheller din Daatter; og eyheller din Svend; eyheller din Pige; eyheller dit Qveg; og eyheller nogen fremmed, som er inden dine Porte. Thi udi sex Dage giorde HERren Himmelen; og Jorden; Hafvet, og alt det som er i dem, og han hvilede den sivende Dag: Derfor velsignede HERren Sabbaths Dagen, og giorde hannem Hellig.» Luthers Lille (1616: 65): «Det er: Wi skulle frycte oc elske Gud, icke foracte eller forsømme hans Guddommelige Ord, Men det helder holde høyt i ære (det) gierne baade høre aff andre, oc lære andre.»

Siunges som
Paa Gud allene etc.mel.] Salme av ukjent opphav, antakelig skrevet omkring år 1600. Den eldste avskriften er datert 1611 (Malling 4.291). Ifølge Malling ble den opptatt i Chor og Kirkebog for Christiania på midten av 1600-tallet. I Kingos kirkesalmebok (1699) står den «Til Beslutning» på sjette søndag etter helligtrekongersdag. Som melodihenvisning brukes den allerede hos Arrebo, til Psalme 91 (1623). Malling siterer Skaar (1879), som opplyser at salmen i Norge særlig har vært brukt ved brudevielse og såkalt «Heimkoma» (Malling 4.294).


1.
Vi vil begynde
          Det tredetrede] tredje; formen er kurant. Herrens Bud,
Til Kirken skynde,skynde] skynde oss
          SabbathSabbath] I GT brukes «sabbat» om ukens syvende og siste dag, som helligholdes som en bekreftelse på Guds pakt med sitt folk. Sabbaten begrunnes med at Gud brukte dagen til hvile da han hadde skapt verden, og den forordnes til arbeidsfri og gudstjeneste (2 Mos 31.13–17). Ukens syvende dag er lørdag, men de kristne flyttet hviledagen til søndag, med den begrunnelse at Jesus stod opp fra de døde på en søndag, og fordi Den hellige ånd ble sendt menneskene på en søndag. er sat af GUD;
5Velkommen være
          Du Hellig Hvile-Dag,
Du skal os Lære
          Guds gode Velbehag,Velbehag] vilje
Og os forære
10          En Himmel-God forsmag.En Himmel-God forsmag] en forsmak på saligheten i himmelen

2.
O GUd, vi prise
          Dig for din Naades Bord,Naades Bord] nattverden
At du vil spisespise] bespise
          Os med dit Guddoms Ord!dit Guddoms Ord] Jesus (Guds ord), som de troende inntar gjennom nattverden; jf. Matt 4.4: «Hand svarede, og sagde: Der staar skrefvet: Mennisket lefver icke alleniste af Brød; men af hvert Ord, som gaar igiennem Guds Mund.»
5Vi lever ikke
          Udaf det bare Brød
Vor Mad og Drikke
          Af JESU Mund udflød,Af JESU Mund udflød] Forestillingen om Jesu ord som flytende føde aktiverer også barnelærdommens melkemetaforikk; jf. biskop Krogs «Censura» i innledningen. Der, som her, refereres det også til honning.
Det er til prikketil prikke] i fullt mål
10          Dend Honning, der er sød.Dend Honning, der er sød] Jf. Sal 119.103: «Dine [Guds] Ord ere sødere for min Gane end Hunning i min Mund.»

3.
Hvad kundekunde] kan vel (konjunktivisk preteritum); tilsvarende ville vi ha ventet skulde, ikke skulle (pres.) i 3.3 ndf. gavne
          Ald lækker Kost og Mad,
Om vi skull savneskull savne] skulle mangle
          Det Siælen giører glad?Det Siælen giører glad] det som gjør sjelen glad; relativpronomenet (subjunksjonen) er underforstått.
5GUd! for din Ære
          UndrykUndryk] berøv os ey dit ord,
Men selv ernæreernære] gi næring til; imperativformen på -e er kurant; jf. Sktr 2.57.
          Din lille Christne Hiord,Hiord] Jf Joh 10.11: «Jeg [Jesus] er en god Hyrde»; jf. Joh 21.15.
AtAt] slik at vi maa bære
10          Dit Navnbære Dit Navn] Jf. Apg 11.26: «[…] deraf blefve Disciplene først kaldede Christne i Antiochia.» med priispriis] ære paa Jord!

4.
Skuld’Skuld’] Se komm. til 3.1 ovf. du ey trøste
          Os med Sabbathens Ro,
Vi maatte brøstebrøste] briste
          Af møyemøye] besvær, motgang slet i to;
5Thi Verden giver
          Ey andet end somend som] enn Sveed,
Og Lykken driver
          Sit HiulLykken driver Sit Hiul] Lykken (lat. Fortuna) må her oppfattes som en personifikasjon. Forestillingen om Lykken som snurrer menneskene på et slags pariserhjul, slik at de som på ett tidspunkt troner på topp, i neste øyeblikk befinner seg på bunnen, fikk særlig utbredelse gjennom den senantikke dødscellefangen Boethius’ dialog Filosofiens trøst (524 e. Kr.). Vandrebogens forfatter, Hans Christensen Sthen, skrev ut denne allminneliggjorte forestillingen på vers i 1581, illustrert ved en lang rekke historiske eksempler, og det uten å nevne Boethius: «Den ene ophøyis, den anden tryckis ned,/ Saa pleyer at vere Verdsens sed.» Jf. TA 12.8.5. altalt] Brukes ikke sjelden som fyllord for rytmens skyld. op og ned,
AtAt] slik at her ey bliver
10          Vor Livs Tid nogen Fred.

5.
Men Gud vær’ æret,
          Som gav os Hvile-Dag,
Og har beskiæretbeskiæret] tilskåret, tilpasset; den svake bøyningen av verbet kan synes motivert av rimordet («æret»), men finnes også hos Arrebo og Kingo. Se f.eks. sistnevntes «Dend første Aften-sang» 2.2, KSS 3.301.
          Vor Siæl saa god en Mag!Mag] hvile, ro
5Nu kand vi iile
          Til HErrens Tempels Grund,Til HErrens Tempels Grund] til kirke
Gid!Gid] Ordet er opprinnelig dannet ved en sammentrekning av gud og give. vi maa hviile
          Fra Skam og Synds Paafund,
Og aldrig tvile
10          Paa HErrens GUds Miskund.

6.
Tænck ey, O Synder,
          Sabbathen er bered,bered] besørget, forberedt
AtAt] for at du paa HiynderHiynder] hynder (ellers også skrevet jynder), puter
          Skal ikkunikkun] ene og alene sidde ned,
5Og at udstrække
          Din Been paa Senge-Straa,Senge-Straa] sengeleie; jf. ligstrå.
Dig der at række,række] strekke deg ut i din fulle lengde
          Og Haanden ud at slaa,
Og saasomsaasom] som GiækkeGiække] tomsinger (som ikke er i arbeid). Både de som ligger og drar seg, og de som sitter og sløver på torget, forsynder seg mot sin plikt til å gå i kirken. Loven (6-3-1) foreskriver bøtestraff for slik forsømmelse.
10          Paa Torvet ledig gaa.

7.
Du tørsttørst] tør (2. pers. ent. av turde) ey tæncke
          Sabbathen holdes nok,
Naar du paa Bæncke
          Dig lægger som en Stock;som en Stock] Dvs. urørlig og i full lengde (jf. 6.7 ovf.).
5Eller paa Lovepaa Love] i fullt alvor, med velberådd hu
          I Kroe at dricke Ruus,at dricke Ruus] å drikke seg full. Alkoholservering på søndager var forbudt (C.5. no. lov 6-3-7), men lørdagsfylla var rimeligvis et større problem for kirkebesøket. Beruselse på en søndag var også straffbart (6-3-9).
Og siden sove
          Til Sool i Middags Lius,
Tør du vel vove
10          Mod Gud slig Skalke-Pus?Skalke-Pus] skurkestrek

8.
Din Søndags Gierning
          Bør ey der i bestaa,
At du med Tærning
          Et BretspilBretspil] Spill av denne typen var i seg selv ikke forbudt, men for presten representerte spillet en farlig konkurrent. veed at slaa,slaa] spille
Og dig begive5
          Til DobbelDobbel] terningspill, ofte om penger (fr. duoblet), hvor det gjelder å slå to terninger med samme antall øyne. Ble det spilt om penger, hadde skyldneren etter loven ingen plikt til å betale gjelden (C.5. no. lov 5-13-55). eller Kaart,Kaart] kortspill
Dermed fordrive
          Guds Dag u-nyttig bort,
Er det at blive
10          I HErrens Huuses Port?I HErrens Huuses Port] Jer 7.2: «Stat i HERrens Huusis Port, og prædike dette Ord der, og siig: Hører HERrens Ord, alle I af Juda, I som indgaae ad disse Porte, at tilbede HERren.»

9.
Med sligt og andet
          Misbruges Kirke-Fred,
Skeer sligt i Landet
          Og holdis for en Sæd,Sæd] skikk, akseptert oppførsel
5Da blir for Sandenfor Sanden] sannelig, min santen
          Vor Søndag Synde-Dag,Synde-Dag] Ordspill: I uttale og ortografi gikk y og ø ofte om hverandre; jf. Sktr 2.342 f. Peder Syv utlegger ordet søndag folkeetymologisk: «Sohntag. At mand da skal forsone sine synder» (1915: 141).
Jeg frygter, Fanden
          Vil gaa med dem i Lag,
Med een og anden
10          At dragis Nappe-Drag.At dragis Nappe-Drag] å slåss med lugging, fly i tottene på

10.
EndEnd] dernest, ytterligere skal du vide
          Hvad Søndag har behov,Hvad Søndag har behov] hva søndag behøver, hva som sømmer seg på en søndag. Erik A. Nielsen nevner Dass’ omtale av hesten og de andre dyrene i den nordlanske hverdagen som en mulig forklaring på Katekismesangenes popularitet (2009: 245).
Fra Hestens SideSide] flanke; vi hadde ventet flertall: en skåk på hver side.
          Du spende skal din Plov,
5Og dend ophenge
          Bag Veggen under Skuur,Skuur] tak
Og ey forlængeforlænge] Dikterpresten åpner med samsvar i loven for bruk av skjønn når det gjelder arbeid på søndager: «Hvis [den som] ellers paa Søndage, eller Helligdage, efter Middag med motvillig Arbejd sig tildrager, det straffis af Øvrigheden iligemaade: Dog skal hermed være undtaget hvis af stor og Uomgængelig Fornødenhed, særdelis naar Prædiken er endt, og sin Næste, sig, eller sine, særdelis at hielpe og redde, sig kand tildrage, saa vit Guds Ord tilstæder, og en hver med en Christen Samvittighed kand vide sig at befrie» (C.5. no. lov 6-3-4). 2 Mos 31.14 (gjentatt i 35.2) foreskriver dødsstraff for søndagsarbeid, men Jesus inntar ved flere anledninger en mer pragmatisk holdning; se f.eks. Mark 2.27–28: «Og hand [Jesus] sagde til dem: Sabbathen er giordt for Menniskens skyld, og icke Mennisken for Sabbathens skyld. Saa er Menniskens Søn en HERRE, ogsaa ofver Sabbathen.»
          Arbeyde med dit Djur,
Ey ellerEy eller] ei heller sprænge
10          Det stakkels Creatuur.stakkels Creatuur] stakkars (hus)dyr

11.
Tænck, Hest og Oxe
          Har Gud til Skabermand,
Hand lar dem voxe,voxe] trives, bli sterke
          AtAt] slik at de dig tiene kand,
5Du slaerslaer] slår; ang. vokalismen, se Sktr 2.344. og pukker,pukker] truer, skjeller
          Og pidsker dem paa Bag,
AtAt] slik at de sig buckersig bucker] bøyer seg, kryper
          For dine Hug og Slag;
Men see, de sukker
10          AltAlt] allerede effter Domme-Dag;sukker […] effter Domme-Dag] Rom 8.22–23: «Thi vi vide, at alle Creature forlænges med os, oc de ere endnu stedse i Banghed. Og icke de alleeniste, men ogsaa vi self, som hafve Aandens første Grøde, forlænges og hos os self efter Børnenes Udkaarelse, og bie efter vore Legemers Forløsning.»

12.
AtAt] slik at de kand vorde
          Fra dine Byrder fri,
Og Trældom haardeTrældom haarde] den harde trelldom; poetisk inversjon
          Du dem har lagt udi;
5Saa lad ey plage
          Dit BeestBeest] dyr med Hug og Stød,Hug og Stød] slag og dytt
Det kand ey klage
          For nogen Mand sin Nød,
Om du vilt slageslage] slå
10          Det slet ihiel og død.

13.
Dit Folk og SvenneSvenne] tjenestegutter
          BørBør] fortjener; jf. C.5. no. lov 6-3-6. og Sabbathens Roe,
At De maaAt De maa] slik at de får tienne
          Gud HERREN glad og froe,froe] muntre
5Alt hvad de træller
          Sex Dage flittelig,flittelig] flittig, pliktoppfyllende
Som troe Geseller,troe Geseller] trofaste tjenere
          Det giøre de for dig,
Men GUD udvellerudveller] bestemmer (av udvælge)
10          Dend siuvend Dag for sig.for sig] Dvs. for gudstjeneste

14.
Vogt dig derfore
          ModVogt dig […] Mod] pass på Piger og mod Dreng,Piger og […] Dreng] tjenestepiker og -gutt; sideordningen halter.
Vær ey saa saare
          I din HuusholdningHuusholdning] forvaltning, hus- el. gårdsbestyrelse streng,saare […] streng] veldig streng
5Søg ey at være
          U-skonsom med en Træl,Træl] sliter, kroppsarbeider
Tænck, GUD hans HERRE
          Giør ey Persons Forskiel,Persons Forskiel] Jf. Rom 2.11–12: «Thi der er ingen Personers Anseelse for Gud. Hvilcke som hafve syndet uden Loven, de blifve og fortabte uden Loven: Oc hvilcke som hafve syndet i Loven, de blifve fordømte formedelst Loven.»
Men skal tilbære
10          Hver sin BetalingBetaling] gjengjeld, straff vel.

15.
Nu, kiære Broder,
          Hav Gud og Kirken kiær,
Jeg dig anmoder
          For alt det Saligt er;alt det Saligt er] alt det som er salig (el. hellig)
5Vær Ordets HørerOrdets Hører] Jak 1.22: «I skulle giøre efter Ordet, oc icke alleeniste høre det, med hvilcket I bedrage eder self.»
          Eenfoldelig og slet,Eenfoldelig og slet] ærlig og oppriktig
Vær Ordets Giører,
          Saa du med got Forsætmed got Forsæt] i beste hensikt
Altid fremfører
10          Et Levnet reent og ræt.

16.
Opbyg GUds Rige,
          HoldtHoldt] imp. ent.; kurant utlydsherding flittig Kirkegang,
Du skal ey sige,
          At Veyen er forlang;
5HvadHvad] hvorfor vilt du tvile
          For Reysens Farlighed?tvile For Reysens Farlighed] gå ut fra at reisen blir farlig
For Havsens Mile?
          Gud hâr din Vey bered,bered] sørget for
Giv dig at iile,Giv dig at iile] skynd deg i vei
10          Du kommer vel afsted.

17.
Tænk paa den Qvinde,den Qvinde] Dvs. dronningen av Saba, 1 Kong 10.1–13. Noen avstikker eller «Afkrog» foretar hun for så vidt ikke; hun reiser ens ærend fra Saba (dagens Etiopia eller Jemen; de lærde strides) og til Jerusalem, fordi det gikk gjetord om kong Salomos visdom. Da hun så treffer ham, slås hun også av hans overdådige rikdom: «Oc jeg [dronningen] vilde det icke tro, førend jeg kom, og saa det med mine Øyen: Og see, det er mig icke halfdeelen sagt, Du hafver meere Viisdom og Gods end Røctet er, som jeg hørde.» For dikterpresten blir dette en historie om jordisk forgjengelighet og forfengelighet: De virkelige verdier finnes hos Gud.
          Som drog en lang Afkrog,
Kun for at finde
          Og høre Kongens Sprog;Kongens Sprog] Salomos kloke tale; med allusjon til «Salomons Ordsprocks Bog», en av de såkalte visdomsbøkene i Det gamle testamente.
5Men her er meere,
          End Salomon at see,
Hvad Verdens Ære?Hvad Verdens Ære] hva er verdslig ære
          Hvad er dens Liggendfæ?Liggendfæ] kostbarheter, skatter
Til at vurderevurdere] tillegge verdi, akte
10          Mod HERrens Tienniste?HERrens Tienniste] å tjene Herren; obj.gen.

18.
Det var det ene
          Kong David bad af GUD,Kong David bad af GUD] Sal 27.4: «Een Ting beder jeg [David] af HERREN, det hafde jeg gierne, at jeg maatte blifve i HERRens Huus all min Lifs Tid, at skue den skiønne HERrens GUds Tienniste, og at besøge hans Tempel.» Forstår vi dette bokstavelig, strider det mot den versjonen av historien om byggingen av templet som fortelles i 2 Sam 7 (og i 1 Krøn 17).
Ham at forleeneforleene] overlate, gi
          Før hand gik Verden ud,Verden ud] livet til ende («all min Lifs Tid»)
5At hand med Glæde
          GUds Tempel skue maa,
Og der indtræde
          I GUds ForgaardGUds Forgaard] Sal 135.1–3: «Lofver HErrens Nafn; I Tiennere, lofver Herren. I som staa i HErrens Huus, i vor Guds Huusis Forgaard. Lofver HErren, thi HErren er venlig; Siunger hans Nafn Lof, thi det er lysteligt.» at staae,
Blant dem, som qvæde,qvæde] synger
10          Og Sangen passer paa.passer paa] sørger for

19.
I GUds ForgaardeGUDs Forgaarde] Se komm. til 18.8 ovf.
          En Dag ham bedre vaar,vaar] var; rimet på «Aar» er kurant; jf. Sktr 2.344.
End til at vorde
          Blant SælskabBlant Sælskab] blant mennesker (på jorden) tusind’ Aar,
5Hvad kand mand lære
          Af Verdens Compagnie?Verdens Compagnie] verdslig samvær; et kompani er i etymologisk forstand en gruppe mennesker som spiser samme brød.
Skam og Vanære,
          Utugt og Raseri?
Beed GUD regiæreregiære] styre
10          Din Fødders Trin og Sti!Din Fødders Trin og Sti] Jf. Sal 27.11: «HErre, viis mig din Vey, og leed mig paa den rette Bane for mine Fienders skyld», og Sal 119.101: «Jeg holder mine Føder af alle onde Veye, at jeg kand holde dit Ord.»

20.
Men hvis du bliver
          Af et fortrædenfortræden] trossig, dovent; intetkjønnsformen er kurant. Sind,
Og GUds Ord skriver
I Glemmebogen ind,
5Da skal dig plage
          Ald Skendsel,Skendsel] skam, vanære SpotSpot] forakt, skam og Vee,Vee] pine, sorg
Og dine Dage
          Ey nogen Lykke skee,
GUD selv skal slageslage] slå; den gamle infinitivsformen er kurant.
10          Dig med Forbandelse.slage Dig med Forbandelse] Jf 5 Mos 28.15: «Om du icke lyder HERrens din Guds Røst, at holde og giøre efter Hans Bud og Skick, som Jeg biuder dig i Dag, da skulle alle disse Forbandelser komme ofver dig, og falde paa dig.»

21.
EstEst] er; 2. pers. pres. ent. du paa Landet,
          Est du paa saltensalten] Gammel (og rytmisk bekvem) bøyningsform brukt poetisk (folkevisestil); jf. Sktr 2.74. Vand,
Du est forbandet
          IhvorIhvor] hvor enn du vandre kand,
5I Seng og Leye
          I Skind, i HoldHold] kjøtt (på menneskelegemet); da. huld, jf. Jakobsen 1952: 122. og Huud,Skind […] og Hud] Disse to substantivene må her oppfattes som synonymer. Begge kan også brukes i betydningen «liv», jf. våge skindet og «Huud for Huud», Job 2.4.
Paa alle Veye
          Hvor du gaaer ind og ud
HvisHvis] det som du monmon] vel kan eye
10          ForbandetForbandet] I 5 Mos 28.15–68 beskriver Moses i detalj hvordan Herrens forbannelse skal ramme dem som ikke holder Hans bud. er for GUD.

22.
Men om du skulde
          Undskyldning vende for,vende for] holde frem, skylde på
At du tilfulde
          Din Præster ey forstaar,
5Een Part har Snue,
          Og taler vanskeligt,
PartEen Part […] Part] noen – andre; jf. TB 6.2–3. vil paa Skrue
          Sin Ord omvriepaa Skrue Sin Ord omvrie] tale (preke) vanskelig; jf. uttrykket sætte sine ord på skruer. digt,digt] tett, stramt; iht skruemetaforen.
Din SindsDin Sinds] Hankjønn er kurant. FormueFormue] evne
10          Er ey at fatte sligt.

23.
Jeg derpaa svarer:
          Du har GUds Bud paa Tal,Tal] liste, fortegnelse; jf. TB 1.1–3.
De nok forklarer
          HvorHvor] hvordan du dig skikkeskikke] oppføre skal,
5De staar jo skrevenskreven] skrevet; her, i den muntlige katekismeundervisningen, hvor de unges ører ifølge dikterpresten blir å oppfatte som «Himmelens Porte» (Ded.fam. 119), kan han henvise til den trykte boken som garantist.
          I Catechismi-Bog,
De er jo blevener jo bleven] finnes jo
          I prentI prent] på trykk og Moders Sprog?
Vær der ider i] i å lese trykt dansk; uttrykket «I prent og Moders Sprog» må oppfattes som en retorisk hendiadyoin (ett ved hjelp av to). drevendreven] øvet, dyktig
10          Saa estest] er; jf. komm. til 21.1 ovf. du viis og klog.

24.
Derfor hvad tiennertienner] hjelper
          Slig skalledeskallede] urimelige, falske Paaskud?Slig skallede Paaskud] slike urimelige og ugyldige grunner, som det at presten angivelig taler uforståelig.
At du dig meener
          Undskyldet for din GUD?
5Kandst du vel sværesvære] sverge, høytidelig forsikre
          Dig ey er læsed for
Din Børne-Lære,Dig ey er læsed for Din Børne-Lære] at din barnelærdom ikke er blitt lest for deg.Børne-Lære] katekisme, barnelærdom
          Din TroTro] trosbekjennelsen (som inngår i katekismen) og Fader Vor,
Lær dem at bære,Lær dem at bære] vend deg til å ha dem for hånden
10          Aldt nok du da forstaar.

25.
Nu, Dagen skrider,
          Og Mørket falder paa,
SabbathensSabbathens] søndagens; dikterpresten forestiller seg at dagen begynner med gudstjeneste i kirken (1.3 ovf.), mens mørket nå (25.1–2) liksom faller på. TiderTider] salmer og bønner (oppr. tidebønner)
          Maa til en Ende gaa.
5O GUD! vi priise
          Dit Navn i Ævighed
For Siælens Spiise,Spiise] føde, mat; jf. biskop Krogs imprimatur (Sensur1).
          For Huus og Kirke-Fred!
For Ro og Liise,Liise] ro, fred, hvile
10          For god Samvittighed!

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Katekismesanger

Petter Dass' Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

BRUKSANVISNING

Utgaven er basert på førstetrykket fra 1715.

Se faksimiler (Dass 1999, NB Digital)

Les mer..

Om Petter Dass

Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie. Han blir ofte omtalt som den mest betydelige dansk-norske dikteren ved siden av Thomas Kingo i siste del av 1600-tallet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.