Du skal ikke bedrive Hoor.tit.] 2 Mos 20.14: «Du skal icke bedrifve Hoer.» Hor omfatter enhver illegitim seksuell relasjon i tanke, ord og gjerning. Synonymer: skjørlevnet, løsaktighet. Luthers Lille forklaring: «Wi skulle frycte oc elske Gud, leffue et Kyskt oc Tuctigt Leffnit, intet wtuctigt enten sige eller giøre, huer elske oc acte sin Hustru» (Luther 1616: 67).
Siunges som:
Den bekandte Søvren Tvillings Vise:
Hør til Fattig og Rige &c.mel.] Søren Hansen Tvilling (d. 1633) var ansatt som sanger ved Christian IVs kantori fra 1618. Han etterlot seg noen åndelige sanger, men også én satirisk vise med den latinske tittelen «Quid tua» (Hva har du med det å gjøre?), trykt i 1634 og bevart på folkemunne til ut på 1800-tallet. Peder Syv omtaler det som «eet ret Poetisk skrift» (1915: 209). Sangen er dessverre bare bevart i sene trykk. Førstelinjen lyder «Hør til fattig og rige» eller «Kom hid fattig og rige» (Schiørring 1.250 og 259). Som melodiforelegg oppgis «Pickelherings melodi», som i dag er ukjent (I.R. Hansen 1986: 80). Her har vi altså med et verdslig melodiforelegg å gjøre som faktisk er blitt stående. Samme forelegg brukes i Evangeliesangene, «Om Himmerigs rige», der sangen kalles «Søfren Tvillings viise, om Peer Skrifuer og Peer Fouget» (SV 3.238).
1.
Om HoreriHoreri] Ordet brukes synonymt med hor. at tale
Befaler Siette Bud;
Den Synd har længer halehale] Ordet kan brukes i betydningen «tillegg» el. «følger», men her synes meningen å være «varianter» eller «grener». Synden kan samtidig oppfattes som en personifikasjon, med hale à la huldra eller djevelen selv.
End vel kand siges ud,
5Den øves ey allene
Paa to og tre slags Viis,
Men er i mange Greene
Som tykkest Klunger-Riis.Klunger-Riis] nypetorn-busk; jf. Jakobsen 1952: 126.
2.
Part legger sig hos Skiøger,Skiøger] prostituerte kvinner. Prostitusjon, representert ved horer eller skjøger, fordømmes gjentatte ganger i Skriften: Ordsp 29.3: «Hvo som elsker Vijsdom, hand glæder sin Fader, Men hvo som omgaaes med Horer, hand mister sit Gods». Denne oppfatningen kommenteres av Jesus i lignelsen om den fortapte sønn, han som «fortærede sit Gods med Skøger» (Luk 15.30). Horehus er eksplisitt nevnt i Jer 5.7. Loven straffer både menn og kvinner som omgås på denne måten, med fengsel eller pisking: «Hvilken Mands-Person sig i Hore-Huus lader finde til Utugt at bedrive, og der antreffis, straffis første Gang med otte Dagis Fængsel, anden Gang dobbelt så længe. Qvindfolk, som sig i saadanne Huse opholde til Utugt, straffis med Kagen [offentlig pisking], eller sættes i Spindehuset» (6-13-31).
Og bruger dem i Fleng,i Fleng] som det faller seg, uten plan
PartPart […] Part] Noen – andre andres Koner søger,
Og smitter ægte Seng,smitter ægte Seng] 3 Mos 20.10: «Hvo som giør Hoer med nogen Mands Hustru, hand skal visselig dø, baade Hoer-Karlen og Hoer-Konen, for hand giorde Hoer med sin Næstes Hustru.» C.5. no. lov opprettholder og spesifiserer straffen med hensyn til kjønn: «Befindis nogen Egtemand at have med anden Egtemands Hustrue aabenbarlig og Ubluelig Omgængelse, og de ikke efter Advarsel sig entholde fra hinanden, men blive fremturende i deris skammelige og forargelige Levnet, da bør hand at miste sin Hals, og hun at stoppis i en Sæk og druknis» (6-13-26).
5En PartiEn Parti] en gruppe sig besoversig besover] har samleie med; vanlig brukt evfemisme
Med næste Slegtninge,næste Slegtninge] Incest forbys eksplisitt og straffes strengt både i Skriften og i loven. Dass skrev selv i 1674 en kjent sang om en aktuell incestsak i Rana, «Forskrækkelig Blodskam». En mann ved navn Iver Skonseng ble da kjent skyldig i å ha forgrepet seg på sin egen datter og i å ha fått barn med henne. For dette ble han henrettet ved halshugging (SV 1.147–54). Jf. 3 Mos 18.6 ff: «Ingen skal ligge hos sin Næste Slecting at aabenbare hendis Blusel,» osv. Det mest kjente eksemplet på blodskam i Det gamle testamentet leverer Lot, som besvangret sine to døtre i fylla (1 Mos 19.30–38). Loven forbyr seksuell omgang mellom slektninger i tre ledd, altså også mellom tremenninger. De alvorligste tilfellene straffes med døden: «da skulle Kroppene, naar de halshugne ere, kastis paa en Ild og opbrændis» (6-13-14). I Kirkeordinansen (1607) innprentes prestene at «effter denne Dag skal intet Ecteskab til stedis udi det tredie led, paa det der maa holdis den Høffuiskhed oc Naturlig blusomhed til Slecten, som aff Christelige Forfædre, haffuer verit her til Dags holdit.» (upag. tillegg).
Part giør det, som er grover,
Og blander sig med Fæ.blander sig med Fæ] Forbudet mot seksuell utnyttelse av dyr gjentas flere gange i Mosebøkene og behøver altså ikke nødvendigvis å gjenspeile et aktuelt problem for en sogneprest på Helgeland på slutten av 1600-tallet; 2 Mos 22.19: «Hvosom belegger sig med Qveg, hand skal visselig døe.» Forbudet spesifiseres òg for kvinner i 3 Mos 18.23: «Og ingen Qvinde skal hafve ad skaffe med noget Diur, thi det er vederstyggeligt.» Men det finnes eksempler på domfellelser av denne typen forbrytelse i samtiden. Verbet blande sig brukes her i betydningen «inngå kjønslig forbindelse med (og forplante sig)».
3.
En Part med unge Enkerunge Enker] Enker fortjener ifølge Skriften særlig vern: «Giør de Enker Ære, som ere rette Enker» (1 Tim 5.3); «Men holt dig fra de unge Enker; thi at naar de blifve kaade imod Christum, da ville de giftes» (5.11). Loven omtaler enker i flere sammenhenger: «Lader nogen fornemme Mands Enke, eller Daatter, i hvad Stand de ere udi, Geistlig eller Verdslig, sig i Uære beligge, da maa hendis Værge, saa fremt hand og næste Frænder ikke hende ville benaade, hende strax tage, og fængslig lade indsætte og forvare i hendis Livs Tid, og alt hendis Gods til sig annamme, og det altsammen nyde og beholde, saa længe hand hende saa i Fængsel og Forvaring holdendis vorder» (6-13-10).
Bedriver sin U-tugt,
Part ere Jomfru-Krenker,Jomfru-Krenker] Apokopert flertall; om forførere el. voldtektsmenn. Om de mindre alvorlige tilfellene sier Skriften: «Om nogen locker en Jomfru, som icke endnu er trolofved, og beligger hende, da skal hand gifve hende hendis Morgen-Gafve, og beholde hende til sin Hustru» (2 Mos 22.16). Påbudet gjentas i loven: «Dersom nogen enten selv, eller ved andre, beder om en Dannemands Daatter, og derover beligger hende, før Trolovelsen skeer, eller hand faar endelig Svar, da skal hand endeligen tage hende til Egte, om hendis Forældre, eller Formyndere, ville det samtykke» (6-13-4). «Dersom nogen voldtager en ærlig Møe, eller Enke, og det bevisis, miste sit Liv, eller, om hand ej betrædis, være fredløs» (6-13-16).
Taêr den forbudne Frugt,den forbudne Frugt] Uttrykket henspiller på frukten av treet i Paradis, 1 Mos 2.17: «Men af det Træ, som gifver Forstand paa Got og Ont, skal du icke æde»; jf. 3.7.
5Part med hooragtig Miinerhooragtig Miiner] Et ukyskt blikk vil bli regnet som hor: «I hafve hørt, at der er sagt til de Gamle: Du skal icke bedrifve Hoer. Men jeg siger eder, Hvo som seer paa en Qvinde, at begiære hende, hand hafver allerede bedrefvet Hoer med hende i sit Hierte» (Matt 5.27–28).
ForbrækkerForbrækker] brekker i stykker Kyskheds Kar,
Det var de skiønne Liiner,skiønne Liiner] ubrukte tau
AtAt] som DalilaDalila] Samsons svikefulle elskede Dalila forsøker tre ganger å avlure ham hemmeligheten om hans styrke. Først fjerde gang lykkes hun. Det andre forsøket består i at hun binder ham med nye og ubrukte tau: «Da tog Dalila ny Linier, og bant hannem dermed» (Dom 16.12). Men også disse sliter Samson over som om de var tynne tråder. Meningen synes å være at ukyskhet og svik forbindes i Dalilas skikkelse, selv om Samson nå neppe kan sies å ha opptrådt mer kyskt enn henne. hun bar.
4.
En Deel sig og bemængerbemænger] har legemlig omgang med
I Sodomiters Skam,Sodomiters Skam] Et rop om synd i Sodoma og Gomorra når Herren: «Der er et Raab af Sodoma, og Gomorra kommet til mig, det er stort; Og deris Synder ere meget svare» (1 Mos 18.20). Abrahams brorsønn Lot har slått seg ned i Sodoma og blir der besøkt av to av Herrens engler. Mennene i Sodoma vil ha dem, så de kan få «sin vilje» med dem. Lot tilbyr voldsmennene sine døtre i stedet – om enn forgjeves. På denne bakgrunn har sodomi blitt brukt om forskjellige former for ikke-konvensjonell eller ulovlig seksuell praksis, særlig homofili. Det råder ingen tvil om synet på homofili i Det gamle testamente: «Om nogen ligger hos en Dreng, som hos en Qvinde, de hafve giort en Vederstyggelighed, og skulle Baade visselig døe» (3 Mos 20.13). Loven sier følgende: «Omgiængelse, som er imod Naturen, straffis med Baal og Brand» (6-13-15).
De paa sin KramboKrambo] eller krambod: butikk som selger matvarer, tekstiler, redskaper m.m. henger
En ret forbandet Kram;Kram] handelsvare; hankjønnsformen er kurant.
5En Deel og vel befugterbefugter] ejakulerer på; evfemisme. Det bibelske forbudet mot seksuell selvtilfredsstillelse, som har gitt oss ordet onani, finnes i 1 Mos 38, der Onan av sin far Juda blir beordret til å gifte seg med sin avdøde brors hustru, men vegrer seg: «Men der Onan fornam, at Sæden skulde icke høre hannem til; Derfor naar hand gick ind til sin Broders Hustru, forderfvede hand det paa Jorden, at hand skulde icke gifve sin Broder Sæd. Da mishagede HERren det, hand giorde, Og hand slo hannem ogsaa ihiel» (1 Mos 38.9–10).
Sit eget syndig Kiød,
O hvilke Satans Frugter!
O Vee!Vee] pine (legemlig og åndelig) ô Skam! ô Nød!
5.
Jeg mig nu først henvender
Til dig, du kaade Dreng,
Hvis Fod saa flittig render
Til Horens HuusHorens Huus] Uttrykket er ikke nødvendigvis synonymt med horehus, dvs. prostitusjon i organiserte former. Men slik ulovlig virksomhet ville nordlandsfarere uansett ha støtt på i Bergen, der det fantes flere bordeller på 1600-tallet. Virksomheten ble omkring 1620 flyttet fra Øvregaten, bak den tyske bryggen, til Nøstet, innerst på vestsiden av Nordnes. Sedelighetssaker er den største enkeltgruppen i strafferegistrene. For å få bukt med problemet ble straffene skjerpet. «Røktbare» eller «løse Quind-folck» ble i stadig større utstrekning utsatt for kakstrykning (offentlig pisking) foran rådstuen eller på torvet (Fossen 1979: 337 og 817). og Seng,
5Hvad har du der at giøre?
Er det din rette Vey?
Du skal det see og høre,
Det gaar u-straffet ey.
6.
Der givis dig i Skrifter
Exempler nok der paa,
Af GamledagsGamledags] Her brukt (ubøyd) som adjektiv. Med «gamle dager» menes oftest noe som ligger én eller to generasjoner tilbake i tid. For Dass later fortid til å være fortid uansett. Bedrifter,
Mand kand det nok forstaa;
5Det rønned David ilde,Det rønned David ilde] det gikk David ille; verbet rønne, no. røyne (erfare) brukt upersonlig
Som sov hos fremmed Viiv,Som sov hos fremmed Viiv] Fremmed her i betydningen «ikke hørende til husstanden, familien». Historien om kong Davids uhyrlige forbrytelse fortelles i 2 Sam 11–12. Kongen får fra sin takterrasse øye på en vakker ung kvinne som bader. Det viser seg å være Batseba, gift med hetitten Uria, som tjenestegjør i kongens hær. David får Batseba hentet opp til seg og ligger med henne. Da han får melding om at hun er med barn, beordrer han sin hærfører Joab om å plassere Uria der striden med ammonittene er som hardest. Uria faller, og kongen tar Batseba til hustru. Men dette gjør han ikke ustraffet. Herren sender en profet, Natan, til David, som forkynner at Gud vil ydmyke ham og ta fra ham alle hans hustruer og åpenlyst gi dem til andre menn. Da angrer David. Dermed nøyer Herren seg med å slå hans nyfødte sønn med dødelig sykdom. Kongen faster og gråter til ingen nytte. Sønnen dør. Men så går livet videre. Batseba blir på ny med barn; det er Salomo, «den fredsommelige». Historien fungerer som moralsk eksempel så lenge man ikke ser saken fra Urias, Batsebas eller barnets synsvinkel.
Hvor mange maatte spildespilde] miste
For samme Synd sit Liv?
7.
Siig mig, hvad var Aarsage,Aarsage] Formen på -e er kurant.
O Samson!Samson] Historien om Samson fortelles i Dommernes bok 13.24–16. Han var den siste av de såkalte dommerne (militære lederne) som stod for erobringen av Palestina i perioden mellom Josva og Saul. Dass refererer til Samsons kjærlighetsforhold til Dalila, som lar seg kjøpe av fienden og avlurer ham hemmeligheten om hans umåtelige styrke (se komm. til 3.8 ovf.). til din Død?
At du lodst dig hendrage
Til Horens bløde Skiød;Horens bløde Skiød] Dom 16.19: «Og hun lod hannem sofve paa sit Skiød, og kaldede een som ragede hans siv Hofvet-Locke af.» Dalila kan kalles hore i den forstand at hun ikke var gift med Samson, men hun fremstår likevel som en atskillig fastere forbindelse enn den navnløse prostituerte han hadde besøkt i Gasa umiddelbart før han traff Dalila (Dom 16.1).
5Du rosed lidt af Kiøbet,Du rosed lidt af Kiøbet] du skrøt ikke akkurat av kjøpet; Dass synes å forutsette at Dalila var en prostituert – at hun var blitt kjøpt – og alluderer med et understatement til Samsons fortvilelse over Dalilas stedighet: «Men der hun tvingde hannem Dag fra Dag med sine Ord, og plagede hannem, da blef hans Siæl træt indtil Døden» (Dom 16.16).
Der Dalila dig bant,
Din Øyne gik i LøbetDin Øyne gik i Løbet] dine øyne gikk tapt; filistrene stikker ut øynene på Samson så snart han er overmannet: «Men Philisterne grebe hannem, og stunge hans Øyen ud» (Dom 16.21).
Og Styrken slet forsvant.
8.
Hun, som din Kinder klapper,
Hun klipper og dit Haar,Hun klipper og dit Haar] Ikke egenhendig; jf. komm. til 7.4 ovf.
Den Viin Fru VenusFru Venus] Venus er den romerske kjærlighetsgudinnen, identifisert med grekernes Afrodite. Her opptrer hun metonymisk for erotikken. Den forlokkende vinen hun serverer, og den beruselsen erotikken kommer med, er som gift å betrakte. Den som lar seg beruse og forføre, må betale dyrt for opplevelsen. Det fikk Samson erfare. Bruken av den klassiske mytologien i kristen diktning hadde imidlertid vært kontroversiell helt fra den kristne litteraturens første begynnelse. «Hva har vel Athen med Jerusalem å gjøre?» skriver kirkefaren Tertullian allerede i det annet århundre (De praescriptione haereticorum 7.9). Kristen-humanisten Erasmus tar spørsmålet opp i sin berømte dialog Ciceronianus (1528), der en av samtalepartnerne maner til utryddelse av denne typen hedenskap (Erasmus 1986: 394). I Danmark-Norge ble de hedenske gudenes navn bannlyst fra skolene, bl.a. i Christian IVs store Recess fra 1643, der lærere instrueres om å innprente de unge om «at skye de Hedenske Affguders Naffne, som findis i mange Bøger» (sitert etter Rørdam 1857: 2.176). Peder Syv begrunner forbudet med sin generelle oppvurdering av det danske (Syv 1915: 200–01). Dass forholder seg altså uventet fritt til den klassiske mytologien her; det kan vel sies å harmonere med hans bruk av verdslige melodiforelegg. Jf. Thomsen 1971: 54–57 (om 1600-tallet generelt) og Sønderholm i Bording 1986: 2.42 f (om Bording). tapper
Vel blank i Glasset staar,
5Den dog der efter giver
En dødelig Forgift;Forgift] gift
Ach! ach! hvor mange bliver
ForgiortForgiort] forhekset, tilføyd alvorlig skade ved slig Bedrift.Bedrift] virksomhet, handling; ikke nødvendigvis noen stor dåd
9.
See, Gibea den StolteGibea den Stolte] Gibea skulle bli Sauls hjemby og hovedstad; byen lå ca 5 km nord for Jerusalem. Historien det her alluderes til, fortelles i Dom 19–20. En mann av Levi stamme som bor langt inne på Efra’im-fjellet, tar seg en medhustru fra Betlehem. Men medhustruen reiser fra ham; hun flykter hjem, dit hun kom fra. Etter noen måneder reiser mannen etter, i håp om å få henne tilbake. Hun blir til slutt med, men på veien hjem må de overnatte i Gibea. Der får de omsider husly hos en gammel mann. Da er det at en gjeng ugudelige omringer huset for å få sin vilje med den fremmede, som det heter. Verten tilbyr dem i stedet, som Lot, sin egen datter i tillegg til gjestens medhustru, og de ugudelige «omginges skændeligen med hende den gandske Nat, indtil Morgenen» (19.25). Ektemannen og hans vert finner kvinnen død på terskelen utenfor døren. Etter å ha fraktet liket hjem, deler mannen det i tolv stykker og sender stykkene rundt i hele Israel, ett til hver stamme. Slik oppfordrer han til hevn over Gibea. Da samler hele Israels folk seg «ligesom een Mand og forbunde sig» (20.11). Etter tre dager med harde kamper og store tap seirer til slutt forbundsfellene: 25.000 krigere fra Gibea faller i striden, og byen stikkes i brann.
Hvi blev den ødelagt?
Den SkøgeDen Skøge] Hvorfor skjøge? De siste norske oversettelsene omtaler medhusturen som «utro». Det hebraiske ordet som brukes, wattizneh, behøver faktisk ikke bety at utroskapen var av seksuell art. En rimelig tolkning kunne være at medhustruen kalles «utro» som en konsekvens av at hun reiser fra sin mann og hjem til sin far (Frymer-Kensky 2002: 120). Men i 1633-oversettelsen forutsettes det at kvinnen rømmer fra sin mann og reiser hjem fordi hun hadde vært utro: «Og der hun hafde bedrefvet Hoer hos hannem, løb hun fra hannem til sin Faders Huus i Betlehem» (19.2). Det kan altså se ut til at dikterens moralske eksempel tar sitt utgangspunkt i Betlehem-kvinnens løsaktighet. Uansett virker det unektelig provoserende at det er den mishandlede kvinnen som holdes frem som utro synder i dette tilfellet. Eksempelet fungerer mye bedre om man forutsetter at Gibeas fall kom som følge av det umenneskelige overgrep byens egne menn gjorde mot den uskyldige kvinnen. det forvoldte,
DenDen] som de voldtog med Magt.
5End havde Troja standen,standen] stått
HârHâr] Synkopert form for haver; vi hadde her ventet preteritum (irrealis) i en betingelsessetning av denne typen. Dikteren tyr antakelig til muntlig språk for versrytmens skyld. ey HelenaHelena] Igjen et eksempel fra den verdslige litteraturen (se komm. til 8.3 ovf.): Helena, gift med spartanerkongen Menelaos, blir røvet av den trojanske prins Paris, som tar henne med til Troja, en gresk koloni ved innseilingen til Svartehavet. Dette hustrurovet, som er iscenesatt av kjærlighetsgudinnen selv, blir foranledningen til Troja-krigen, som det fortelles om i Homers epos Iliaden. Hos Homer blir det aldri helt klart om Helena faktisk har vært med på notene, eller om hun langt på vei er et uskyldig offer. Dass hadde imidlertid uansett neppe lest Homer. En sannsynlig kilde til Helenas utroskap ville for de fleste som hadde vært igjennom latinskolens siste år, være Vergils Aeneiden (2.567–603), der det eksplisitt påpekes at hun er skyld i krigen, og at hun har bedratt sin ektemann. Helten Aeneas er nær ved å drepe henne i raseri, men blir holdt tilbake av sin mor, kjærlighetsgudinnen. vært,
Da slog en Helt den andenDa slog en Helt den anden] I Iliaden utkjempes den siste og avgjørende tvekampen mellom de to fremste heltene på henholdsvis gresk og trojansk side: Akhillevs og Hektor. Sistnevnte faller for førstnevntes spyd (Il. 22.326–27).
Til Jorden u-forfært.u-forfært] uforferdet, fryktløs (i henhold til idealet i den episke heltediktningen); uforfært også hos Kingo o.fl.
10.
Den første Verdens DageDen første Verdens Dage] Den tid som beskrives i 1 Mos 1–5, før syndfloden.
ForgikForgik] gikk til grunne i Flodens Luud,Flodens Luud] Om syndfloden fortelles det i 1 Mos 6–8. Herren begrunner sin straff over menneskene med at menneskenes ondskap var stor på jorden (6.5), og at «Jorden var forderfved for Guds Øyen, og fuld af Fortrædelighed» (6.11). Luud (no. lut), dvs. vaskemiddel; her brukt i overført betydning: Syndfloden skulle rense verden for synd.
DerDer] da hver mand vilde tage
En Hore til sin Bruud;En Hore til sin Bruud] Hor er ikke eksplisitt nevnt som årsak til syndfloden. Men det gjøres i 1 Mos uansett helt klart at Guds vrede motiveres av menneskenes manglende moral.
5Saa slukte GUd de Brande,de Brande] de brennende lidenskaper; syndfloden slokker bokstavelig talt brannen, dvs. menneskenes ulovlige og tilsynelatende uslokkelige begjær.
Sig selv ey slukke vil,Sig selv ey slukke vil] som ikke vil slokke seg selv; relativpronomenet (subjunksjonen) er underforstått.
Saa har den glatte Pandeden glatte Pande] ubetenksomheten, frekkheten; motsatt rynket pande, som signaliserer bekymringer eller skrupler.
Voldt mangt et blodigt Spil.blodigt Spil] spill av blod, blodsutgytelse
11.
Hør nu, du unge Daare,Daare] tåpe, person som viser mangel på klokskap og fornuftig omtanke.
Hvad bilder du dig ind?bilder […] ind] innbiller; uekte sammensatt verb
Hvi elsker du saa saaresaare] sterkt, i høy grad
Det røde Rosens Kind?Rosens Kind] rosenkinn; kinn som ved sin friske, røde farge minner om en rose (i alminnelighet om en ung kvinne)
5Hvad ere Læber bløde?
Hvad vel-gestaltedvel-gestalted] velutviklet Form?
Det er jo kun en Føde
For Jordens krybend’ Orm.Orm] larve(r) el. lignende dyr som lever i åtsler
12.
Naar du din Fod vil dreje
Til Horens HuusHorens Huus] Se komm. til 5.4 ovf. at gaa,
Da gaar du paa de Veje,
Der skiærskiær] skjærer, går hurtig; kortformen er kurant. til Dødsens Vraae,Vraae] krok (avsides, ensom, mørk og skummel)
5De hvide Marmor-Støtter,De hvide Marmor-Støtter] Uttrykket inneholder rimeligvis en allusjon til Pygmalion, den mytiske billedhuggeren på Kypros, som forelsker seg i sin egen marmorstatue. Historien fortelles av Ovid, i Metamorfosene (som riktignok ikke var latinskolepensum). Skulpturen var «så snehvit deilig som ingen kvinnefødt pike». Pygmalions hjerte «fylles av brann», han kysser skulpturen, legger den på purpurfargede laken og holder omkring den som om den var en oppblåsbar Barbara . Til slutt forbarmer kjærlighetsgudinnen seg over Pygmalion og gir statuen liv. Piken åpner sine øyne og rødmer (Met. 10.243–97).
Hvorpaa du støder an,støder an] krenker; i dette uttrykket ligger formodentlig ikke bare at den unge manns kvinnebekjentskaper er tilfeldige, men også at de innebærer et overgrep mot kvinnen; anstøde i betydningen «gjøre seg skyldig i krenkelse el. overtredelse (av)».
For deres skyld du fløtter
Til Pølens brede Plan.Pølens brede Plan] Pølen omtales i Åp 19.20; jf. 20.10: «Disse to [dyret og den falske profet] blefve kaste lefvende i en gloende Pøl, som brende med Svofvel.» En pøl er en «pytt», men med ordene brede Plan insisteres det her på svovelpyttens betydelige størrelse.
13.
Du skal der icke høre
Musik og Jomfru-Sang,Musik og Jomfru-Sang] Man kunne tenke seg dette som himmelske konserter i barokk motsetning til Pølen. Men denne musikken kan også oppfattes som et jordisk gode, i likhet med spaserturene nevnt i strofens v. 4.
Der andet er at giøre,
End gaa Spassere-Gang;Spassere-Gang] tur gjennom spesielt vakre omgivelser: en have, en park eller en skog.
5Udgangen paa din Glæde
Da bliver Ild og Beeg,Ild og Beeg] Bibelen nevner ikke noe sted disse strafferemediene sammen. Ilden fremholdes av Matteus (5.22 og 18.9) som tilhørende Helvetes pinsler («Helfvedes Ild»), men også av Johannes i Åpenbaringen: «Og der falt Ild fra Gud af Himmelen» (Åp 20.9). Bek omtales av profeten Jesaja i forbindelse med straffen over Edom: «Da skulle hendis Floder blifve til Beg, og hendis Jord til Svogel, ja hendis Land skal blifue til brændendis Beg, som icke skal slyckis hvercken Dag eller Nat» (Jes 34.9).
Forseent skal du begræde
Vellystens kaade Leeg.
14.
Da bliver først forbandet
Den Dag,forbandet Den Dag] Man kan kanskje oppfange en allusjon til Job her, han som forbannet den dagen han ble født: «Derefter oploed Job sin Mund, og forbandede sin Dag» (Job 3.1). den Tid og Stund,
Du dig med Skiøgen blandet,Du dig med Skiøgen blandet] du hadde seksuell omgang med skjøgen; jf. komm. til 2.8 ovf.
Og kyste hendes Mund;
5Du til RantzonRantzon] løsepenge(r) da vilde
Ald Verden biude fal,biude fal] fremby, tilby
Det bliver da forsilde,forsilde] for sent
Du det vel findefinde] merke, innse skal.
15.
Dernest du lille Pige,
Som smuk af Skabning est,
Det bør mig og at sige
Hvad dig beqvemmerbeqvemmer] passer, sømmer seg for best;
5Det er af GUd en Gave
At være danned vel,danned vel] velskapt
Naar du derhosderhos] i tillegg kand have
En kysk og tugtigkysk og tugtig] De to adjektivene står ofte sammen som her; de brukes gjerne om kvinner med tanke på seksuelle forhold: ærbar, kysk, dydig; jf. PSyv 9554: «Kydskhed er bedste Skjønhed.» Siæl.
16.
Har GUd dig vildet pryde
Med DeylighedDeylighed] Substantiv dannet til dejlig og brukt om det menneskelige legems ytre skjønnhet, især kvinners. I sin pastoralteologiske veiledning oversatt til dansk i 1667 skriver Nathanael Pownol et utsagn som gjengis slik: «den indvortis Deylighed, med huilcken Siælen i sig selff er beprydet» (Pownol 1667, upag.). Johann Arndt utbroderer menneskesjelens «Deylighed» i den fjerde av sine bøker om Den Sande Christendom. Ikke bare er den «saare dejlig»; deiligheten forøkes ved «Bønnen og den daglig Samtale med Gud» (1690: 4.151). i Kind,
Da bør dig frem at byde
En Deylighed i Sind;
5Da kand mand om dig sige
Og det med god Besked:
See, See, der gaaer en Pige
Med dobbel Deylighed!
17.
Det er vel smukt at bære
Et Flættebaand af Guld,Flættebaand af Guld] Motsetning mellom de indre og de ytre kvalitetene hos en kvinne tematiseres av Ordsp 11.22: «En deylig Qvinde foruden Tuct, er ligesom en Soe med et Flettebaand af Guld,» jf. komm. til 17.8 ndf.
Men smukker skal dend være,
Der lever dydefuld,
5Hvis det dig ey befalder,befalder] faller i smak, behager
Da maa du sikker troe,
At alle Mand dig kalder
En Guld-bordyret Soe.En Guld-bordyret Soe] en purke med gullbroderi. Bordyre er etymologisk samme ord som brodere; jf. komm. til 17.2 ovf.
18.
Det Legem, Gud dig skiencker
Et HErrens Tempel er;Det Legem […] HErrens Tempel er] Poenget er hentet fra 1 Kor 6.18–19: «[…] men hvo som lefver i Skiørlefnet, han synder mod sit eget Legeme. Eller vide I icke, at eders Legeme er den Hellig Aands Tempel, som er i eder, hvilcken I hafve af Gud, og I høre eder icke self til?»
Men hvo Guds Tempel krænker,hvo Guds Tempel krænker] Eksempler på slike tempelskjendere er kong Ahas i 2 Krøn 28.21 og kong Antiokos i 1 Makk 1.21–24. Da ulykken rammer Antiokos, kommer også skyldfølelsen: «[…] og jeg tæncker paa det Onde, som jeg giorde i Jerusalem» (1 Makk 6.12). Jesus renser templet i Matt 21.12–17; Joh 2.12–22.
Dend straffer Gud i sær,
5Det lader Piger ilde,lader […] ilde] det passer seg dårlig
At gaa for tit i Dantz,At gaa for tit i Dantz] Ortodokse teologer unnlot ikke å gjøre oppmerksom på at det i Bibelen ble danset med guddommelig sanksjon; se f.eks. 2 Mos 15.20–21 og Fork 3.1: «Alle Ting hafver sin Tid», som f.eks. å «Dandse». Brochmand skriver at det å danse fra naturens (dvs. Guds) side verken er ondt eller godt, men fordi dans som involverer begge kjønn ikke bidrar til åndelig oppbyggelse, er det tryggest å la det være (1664: 2.62a–b; «De lege», cap. VIII, quaest. V).
De kand der ved forspilde
Jomfruers Ære-Krantz.Jomfruers Ære-Krantz] Kransen er her selvsagt billedlig: noe som tjener til å forherlige en eller øke ens berømmelse. Det er typisk at det er piker som advares mot å miste sin ære. Gutters ære var mer hardfør. Det å miste sin ære, å bli «røktbar», medførte sosial utstøtelse.
19.
Du burde dog betæncke,
At Æren er den Ting,
Mand ey saa læt maamaa] får krænke,
Og lade staa paa Spring;staa paa Spring] er utsatt for å gå til grunne
5Naar hun engang bortløber,
Og sælgis fra dig væk,
Du den igien ej kiøber
For Crœsi Penge-Sæk.Crœsi Penge-Sæk] Lyderkongen Krøsus (gr. Kroisos, lat. Croesus, ca 560–546 f. Kr.), her i (lat.) genitiv, var kjent for sin veldige rikdom og ble i så henseende tidlig brukt som en retorisk eksempelfigur. Historien om ham fortelles av Herodot (bok 1). Se Erasmus’ Adagia 1.6.74: «Croeso ditior» («Rikere enn Krøsus»). Førsteutgavens tekst skiller ikke mellom oe og ae, men gjengir begge lyder med æ.
20.
Der staar, om mand vil agte
En Lov i Mose-Bog:En Lov i Mose-Bog] 4 Mos 19.15: «Og hvert aabet Kar, som icke er Laag eller Bond paa, det er ureent.» Betingelsen er muntlig og ugrammatisk: Loven står i Moseboken enten man vil akte den eller ei. Her synes den brukt som et påbud om sømmelig (dekkende) påkledning.
Hvad KarHvad Kar] det kar som mand ey til tackte,til tackte] dekket til; pret. av tiltække
Og stod foruden Log,
5Det skulde Folcket dømmedømme] anse som
U-reent og fuldt af Skam,
Hør nu, hvad dig mon sømme
Som fører aaben Kram.fører aaben Kram] frembyr utildekkede eller uinnpakkede varer. Uttrykket innebærer at kvinnekroppen her oppfattes som gjenstand for kjøp og salg, uansett tildekking; jf. PSyv 3334: «Hver lyster ej ad kjød, hvorpaa spifluer have sidded.»
21.
Vil mand nu ret betragte
Det samme Skrifftens Sprog,Det samme Skrifftens Sprog] Se komm. til 20.2 ovf. Sprog brukes her i betydningen «fyndord» eller «ordspråk».
Da bør enhver dig agte
For et u-reenligt Drog,Drog] latsabb, menneske uten lyst el. evne til nyttig virksomhet; jf. TB 5.16.4
5U-reen og uden Ære,
U-reen ævindelig,
U-reen din Krop skal være,
Til du omvender dig.
22.
Derfor, hvis du befinder
Dig skyldig for din GUD,
See til, din Taarer rinder
Med Hiertens Anger ud,
5Lad dig bedrøved senkke,
For JESU FødderFor JESU Fødder] Luk 7.37–38: «Og see! der var en Qvinde i Staden, hun var en Synderinde; der hun fornam, at hand sad til Bords i Pharisæerens Hus, da hendte hun et Alabaster med Salve: Og traadde bag til hans Fødder, og græd; og begynte at væde hans Føtter med Graad, og at tørre dem med sit Hofvet-Haar, og hun kyste Hans Fødder, og salvede dem med Salven.» ned,
Gud skal dig det betænkkebetænkke] ta i betraktning
TilTil] hva angår ald Barmhiertighed.
23.
Est du u-reen befunden
Som en fordervetfordervet] ødelagt (moralsk) Sæck,Sæck] skjøge, hore
See, JESU BlodJESU Blod] 1 Joh 1.7: «Og JESU Christi Hans Søns Blod giør os reene af alle Synder», jf. Hebr 9.14, 1 Pet 1.19 og Åp 1.5. er runden,er runden] har rent; av rinde
Der toertoer] vasker; én stavelse din SmitteSmitte] adferd (som følge av uheldig påvirkning); jf. PSyv 3328: «Horen, som kullet; hun smitter og brænder.» Væck,
5Naar du ved Troen søger
Til hannem hiertelig,hiertelig] på en oppriktig, inderlig følt måte
Du skalt med alle Skjøger
Indgaa i Himmerig.Du skalt […] Indgaa i Himmerig] Matt 21.31: «JEsus sagde til dem: Sandeligen siger Jeg eder, Tollere og Skøger kunde før komme i Himmerigis Rige, end I.»
24.
Du Ægte-giffte Qvinde,
Hør mig et Ord og to,
Du som dig lader finde
Ej mod din Husbond tro;
5Hvad har du at bestille
I løse Folkis Huus?I løse Folkis Huus] Neppe horehus (jf. komm. til 5.4 ovf.); løs kan her oppfattes som som «ugift» eller «forlovet». Husene det refereres til, rommer med andre ord ingen konvensjonell familie.
Din Synd dig vist skal skille
Fra GUDS AnsigtesAnsigtes] Genitivform (parallell til ansigts) særlig brukt i Bibelen, jf. 1 Mos 3.19: «I dit Ansictes Sved». Lius.GUDS Ansigtes Lius] Jf. 2 Kor 4.6: «Thi Gud som bød Lyset skinne frem af Mørcket, Han gaf et klart Skin i vore Hierter, at den Oplysning om Guds Klarheds Vidskab er fremkommen formedelst os, i JEsu Christi Ansigt.»
25.
Du Ægteskab vil have
Kun til et Synde-Skiul,
Og vil begierlig gnavegnave] gnage, spise
Af fremmedfremmed] ikke hørende til husstanden, familien Brød og Suul;Suul] kjøttmat, flesk o.l. som spises sammen med brød, eller som pålegg.
5Den staalne Madstaalne Mad] Partisippet av stjæle finnes i to konkurrerende former: stjaalen og staalen. Den stjålne maten må her oppfattes på samme måte som «forbuden Frugt» (3.4), dvs. som sex utenfor ekteskapet. Jf. Ordsp 9.16–17: «Og til Daarer siger hun [en daarlig Qvinde]: De staalne Vand ere søde, og det skiulte Brød er nydeligt.» vel smager
For Munden offte sød,
Men mange der ved tager
Med SpotMed Spot] ledsaget av spott (og skam) sin egen Død.
26.
Mand kand ved Konst vel temme
En HundMand kand […] temme En Hund] Jf. PSyv 3347: «Horer og harer ere onde at temme.» at blive tro,
AtAt] slik at hand skal holdes hiemme,
Og ey til andre snoe;snoe] snike seg
5Men Qvinde! du foragter
Din Herres Kierlighed,
Du est som den der fragter
Sit Skibfragter Sit Skib] leier ut skitt skip; skipet blir å oppfatte som kroppen. til u-fri Stæd.u-fri Stæd] Hankjønn er kurant på 1600-tallet. Metaforen kan forstås slik at kvinnen leier ut kroppen sin, som dermed blir beskattet i fremmed havn.
27.
Men hvor dit Skib end vanker,
Og brugerbruger] drar nytte av sin Seylatz,
Det paa de blinde banckerblinde bancker] skjulte grunner eller rev, undervannsskjær
Dog engang gaar i Knatz,
5Og senckersencker] synker ned til Grunden
Med Godtz og VragGodtz og Vrag] last og skrog og alt,
Og aldrig meere funden,Og aldrig meere funden] Ufullstendig setning, sc. «blir funden»; muntlig konstruksjon. Det hadde vært enkelt nok å få verset til å gå opp med full setning, f.eks. «Og blir ey meere funden».
Saa blir din Synd betalt.betalt] Økonomistisk metafor: Den som har gjort dårlig forretning med sitt skip, lønnes med totalhavari. Utroskap koster tilsvarende dyrt.
28.
Din Børn og skal undgieldeundgielde] Verbet brukes i eldre tid transitivt, med objekt, som her.
Din Synds U-tugtighed,
De skal sit Hovet hældesit Hovet hælde] bøye hodet, la hodet synke, især som tegn paa andakt eller sorg
For det af dig er skeed,For det af dig er skeed] for det som av deg er utført; underforstått relativpronomen (subjunksjon)
5Dem skal af onde Tunger
For din skyld skee Fortræd,Fortræd] forringelse, skade
AtAt] Infinitivsmerket; infinitiven angir innholdet av den fortred som påføres barna. kaldis Hore-Unger,Hore-Unger] barn født av horer eller utenfor ekteskap; uekte barn. Her advarer dikteren om at også ektefødte barn vil bli ansett som horunger hvis deres mor er utro.
Og en u-lovlig Sæd.Sæd] avkom, barn
29.
Guds LovGuds Lov] Det stedet i Moseloven Dass her refererer til, innskrenker rettighetene til en annen type «uekte» barn, dvs. barn som er produkter av blandingsekteskap mellom jøde og ikke-jøde. Har han misforstått? Slik datidens bibeloversettelser var formulert, kan han likevel se ut til å ha sitt på det tørre: «Der skal og ingen Horebarn komme ind i Herrens Menighed, icke end i det tiende Leed, og hand skal plat intet komme i HERrens Meenighed» (5 Mos 23.2). vil og forbyde,
At ingen Hore-Sæd
Skal noget Embed nyde,Embed nyde] virke som prest; logikken forutsetter at den hvis tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldemor har vært utro, ikke kan være prest.
End ey i tiend’ Leed,
5Og aldrig ind at komme
For HERREN Gud at staa
Udi Hans Helligdomme,
Der til attil at] for å passe paa.
30.
Dernest du Mands-Persone,
Som i Huusholdning boor,Som i Huusholdning boor] som er husfader, overhode for en familie
Og gaar til andres Kone,
Din Synd er lige stoor;
5Du bør ey meer undskyldis
End som et Qvinde-Kiøn,
Naar Syndsens SkieppeSkieppe] Hulmål for tørre varer (f.eks. korn, frukt, salt), 1/8 av korntønnen (17,39 liter) fyldis,
Saa faar du vel din Løn.
31.
Du handler med din Finte,Finte] jordstrimmel, åkerlapp, men betydningen «knep» eller «uærlig handling» kan i sammenhengen vanskelig settes helt ut av spill. Erik A. Nielsen siterer dette stedet hos Dass (2009: 419) og assosierer «en knapt så respektfuld allegorisering fra et dansk ordsprog: ‘Præst og Pigeben lover begge to noget bedre højere oppe.’ Det siger noget om Himmerige.»
Som Fanden med sin Sæd,Sæd] såing, men betydningen «sperma» spiller også inn.
Om Natten hand sin KlinteKlinte] ugress; jf. talemåten skille klinten fra hveden. Jf. evangelisangen til dette stedet hos Matteus: SV 3.234–35.
I Jorden kasted ned;Fanden […] kasted ned] Jf. Matt 13.24–30: «Hand lagde dem en anden Lignelse fore, og sagde: Himmeriges Rige lignes ved et Menniske, som saade god Sæd i sin Ager. Og der Folckene sofve, kom hans Fiende, og saade Klinte iblant Hveden, og gick bort. Der Sæden voxte nu, og baar Frugt, da syntis ogsaa Klinten. Da ginge Tienerne til Huusbonden, og sagde: Herre, saaede du icke god Sæd i din Ager? Hvoraf hafver dend da Klinten? Men Hand sagde til dem: Det hafver Fienden giort. Da sagde Tienerne: Vil Du da, at vi skulle gaa bort, og luge dem af? Hand sagde, Ney: Paa det I skulle icke tillige rycke Hveden op med, dersom I luge Klinten af. Lader dem baade voxe tilsammen indtil Høsten: Og naar det er Tiid at høste, vil jeg sige til Høst-Folcket: Sancker først Klinten tilsammen, og binder dem udi Knippe, at mand kand opbrænde dem: men samler mig Hvæden ind i min Lade.» Jesus identifiserer selv fienden med djevelen i sin utlegning: «Det er Menniskens Søn, som saaer god Sæd! Ageren er Verden: Den gode Sæd ere Rigens Børn; Klinten ere den Ondes børn: Fienden som dem saaede, er Diefvelen: Høsten er Verdens Ende: Høst-Folcket ere Englene» (v. 37–39).
5DerDer] da andre Folck de sove,sove] sov; pret. flt.
Da gick hand hen atat] for å saae,
Dog torde hand ey vove
Den Gierning ved at staa.
32.
Du og med Fanden kaster
Din Sæd i fremmed Jord,
Og siden der fra haster,
Naar Gierningen er giord;
5Du saaer det du ey drister
For Skamsskyld høste ind,
See, hvor dig Satan frister,
Og har forgiort dit Sind!
33.
Du tilmed og eyog ey] heller ikke tøvertøver] betenker deg på, venter
Til Dagen bryder frem,
Fordi det Verk du øverdet Verk du øver] det arbeid du utfører; brukes både positivt, om storverk eller bedrifter, og negativt, om voldsdåder og forbrytelser
Er Nattens HandelHandel] handling; tar opp handler i 31.1 slem;
5Du ligner ret en Ugle,Ugle] Uglen symboliserer her den hvis gjerninger ikke tåler dagens lys; jf. TB 5.7.6. Som symbolfigur er uglen her hunkjønn.
Hun hader Sool og Dag,
Hvi skulle saadan Fugle
Boe under smukke Tag?under smukke Tag] i respektable hus
34.
Vee være deris Fødder,Vee være deris Fødder] Ang. vee, se komm. til 4.8 ovf., her brukt i tilknytning til ønskende konjunktiv (være). At noen skylder på føttene i situasjoner der det er viljen det skorter på (retorisk pars pro toto), er vel kjent fra litteraturen, f.eks. hos den romerske komedieforfatteren Plautus (Pseudolus 5.1), en scene som finnes resirkulert hos Holberg (Jeppe paa Bjerget 1.7). Dass’ uttrykksmåte her gjenspeiler likevel heller bibelspråket; jf. Sal 25.15: «Mine Øyen see stedse til HERren; Thi hand skal drage mine Fødder af Garnet» og Matt 18.8: «Dersom din Haand eller din Fod forarger dig, da hug dennem af, og kast dennem fra dig.» Se også komm. til 5.3 ovf.
Til andris Qvinder gaar!Til andris Qvinder gaar] som går til andres kvinner; relativpronomenet (subjunksjonen) er underforstått.
Vee dig! du gaar paa Gløder,du gaar paa Gløder] er ille til mote, går i spenning
Dit Liv i Fare staar;
5Om MandenManden] Dvs. ektemannen, den bedratte i det samme
Dig fandt, og du blev fældt,fældt] tatt av dage
Da laae du til stor SkammeSkamme] Oppr. gen. ent. (norr. skammar), styrt av til.
I eget Blod omvældt.omvældt] veltet om
35.
Saa lad en hver Mand nydenyde] få nytte av
Sin Hustru selv i Ro,
Du skal det Baand ey bryde,
Der giort er mellem To.det Baand […] mellem To] Jf. Matt 19.6: «Saa ere de nu icke lenger to, men eet Kiød. Derfore, hvadsom GUD hafver tilsammenføyet, det skal Mennisket icke adskille.»
5To kand i Seng og SædeSeng og Sæde] Fast uttr.: Seng betyr «seksuell omgang», Sæde «bolig» eller «hjem».
Forligis altid vel,
Men kommer her den trede,
Da giøres stor U-skel.U-skel] urimelighet, urett
36.
Du veedst vel om dend Slange,
Der krøb i Paradiis,den Slange […] i Paradiis] 1 Mos 3
Den giorde kraagedkraaget] krokete, buktende Gange
Blant Grener, Bark og Riis,Riis] kvist
5Men see, den var Aarsagen
Hvorfor at Adam faldt,
Og Eva blev bedragenEva blev bedragen] Jf. 1 Mos 3.13: «Qvinden svarede, Hugormen bedrog mig, at jeg aad.»
Af samme Orms Gestalt.Gestalt] person, væsen; slangens gestalt er å oppfatte som Djevelen.
37.
Brug Slangens KraagerKraager] knep, krokveier ikke
O Syndig Menniske!
Hvorfor vilt du dig stikke
Imellem Bark og Træ?stikke Imellem Bark og Træ] skille nærstående (f.eks. ektefolk) el. ødelegge det gode forholdet dem imellom
5Hvis du, som snedig Slange
Vil krybe mellem To,
Strax er der een formange,
Tre kand ey sammen boe.
38.
For Resten og forbydis
U-høfligU-høflig] ufin, grov Snak og Skiemt;
Ald Tugt kand snart nedbrydis,
Naar sligt blir næmt og giemt,næmt og giemt] sagt (nevnt) og husket
5Og alle gode Sæder
Fordervisalle gode Sæder Fordervis] 1 Kor 15.33: «Lader eder icke forføre: Ond Snack forderfver gode Seder.» Margkommentar (1633): «Menander poeta»; sentensen stammer ganske riktig fra den greske komedieforfatteren Menander (344–292 f. Kr.). saa der ved,
Naar mand Ungdommen stæderstæder] forunner, tilsteder
Sin Munds Fripostighed.Fripostighed] frekkhet
39.
Du skal og eyog ey] ei heller omrendeomrende] løpe omkring
Med Øyet hid og did,
Og dig til hver henvende,
Som er om Hoved hviid;Som er om Hoved hviid] Dvs. enker. «Unge enker» nevnes spesielt i str. 3 (se komm. til 3.1 ovf). Her omtales de eldre, som ikke anses like uskyldige.
5En TingEn Ting] noe, dvs. en enke; uelegant vers mand snart beskuer,
Men Øyet er een Skalk;Skalk] skurk, skøyer; jf. Matt 18.9: «Og dersom dit Øye forarger dig, da rif det ud, og kast det fra dig: Det er dig bedre, at du gaar ind i Lifvet met eet Øye, end at du hafver to Øyen, og kastes i Helfvedes Ild.»
De hvide Lokke-DuerLokke-Duer] Lokke-duer brukte man til å lure andres duer til ens eget dueslag. Her brukes ordet åpenbart om duer brukt til å lokke falker i fella. Dikteren har moro av et ordspill: Hans mors familenavn var Falk og kunne føres tilbake til en falkefanger ved navn Adrian Rockertsen Falkener. Han kom til Bergen tidlig på 1500-tallet og ble senere borgermester i Trondheim. At denne kunnskapen var allmenn i familien, fremgår av Marcus Volqvartz’ dikt til Anna Falch (en eldre søster av Petter Dass’ mor, Maren) ved hennes død i 1709 (se Røtvold 1997: 35 f). Ingen av Petter Dass’ morbrødre, som alle kalte seg Falch, ser imidlertid ut til å ha vært gift flere enn én gang.
Har daareddaared] forført mangen Falk.
40.
Thi naar du kun en Qvinde
Med Øyet har beseed,en Qvinde Med Øyet har beseed] Matt 5.27–28: «I hafve hørt, at der er sagt til de Gamle: Du skal icke bedrifve Hoer. Men jeg siger eder: Hvosom seer paa en Qvinde at begiære hende, hand hafver allerede bedrefvet Hoer med hende i sit Hierte»; jf. 2 Pet 2.14: «De hafve Øyen fulde af Horeri; De lade icke formeene dem Synden, De locke til sig de lætfærdige Siæle; Hafve et Hierte, som er beslaget med Gierighed, Forbandede Folck.»
Og du faar Hu og Sinde
Tilfaar Hu og Sinde Til] etterstreber; de to substantivene, som også ofte ellers forekommer sammen, er i denne forbindelse å betrakte som synonyme. «Sinde» er et poetisk alternativ til sind. hendis Kiærlighed,
5Det er for GUD at agte
Saasom et Horeri,
Slig Tanker, TragtTragt] Dette ordet ser ikke ut til å være registrert i ordbøkene. Drammens-manuskriptet (D) skriver Wirtmand «tratt og tatte». Utfra sammenhengen er det rimelig å tolke tragt som avledet av tragte (etter), med betydning av «begjær», «streben» el.l. og TagteTagte] skønnsomhet; taktfølelse; stavemåten med -g- er ikke etymologisk; vi hadde ventet -k- eller -c- fra lat. tactus, men formen med -g- kan være betinget av rimordet: agte. Formen med utlydende -e ser ikke ut til å være belagt i ordbøkene.
Gaar ey Guds Dom forbi.
41.
En hver i Tugt og Ære
Bevare skal sit Kar,sit Kar] Ordet brukes i NT i overført betydning, om mennesket som et svakt, syndefullt vesen. Her må det rimeligvis forstås som «kvinne» eller «hustru», under innflytelse av 1 Pet 3.7, der ektemennene formanes på følgende måte: «Disligest skulle, I Mænd boe hos dem med Fornumstighed; og gifver det Qvindelige, som det skrøbeligste Redskab, sin Ære, som ogsaa ere Naadens Medarfvinge til Lifvet, paadet at eders Bønner skulle icke forhindres.»
Hvi skal en anden være
Det mægtig, som du har?
5De Reene salig priisisDe Reene salig priisis] Matt 5.8: «Salige ere de, som ere rene af Hiertet; thi de skulle see Gud.»
Og lovis GUD at see;
Til Dievels lad dem viisisTil Dievels lad dem viisis] Hebr 13.4: «Egteskab skal holdes ærligt hos alle, og den Egte-Seng ubesmittet: Men Bolere og Hoerkarle skal Gud dømme.»
Som er besmittede.
42.
Og naar de ud har hooret,naar de ud har hooret] når de har horet ferdig; adverbet ud brukes her om at en virksomhet bringes til ende, at noe gjøres helt ferdigt.
Da skal de først forstaa,
At Helsen er forloret,At Helsen er forloret] En slik straff for hor – at noen kroppsdeler blir «befængte» og huden er «forvissnet» – fremsettes i 4 Mos 5.21, der presten instrueres om å forbanne en utro kvinne, slik at Herren lar hennes «Lender forsvindes bort» og hennes «Bug ophefves». Den bedratte ektemann rammes av skinnsyke (sjalusi), som Dass her misforstår og tolker som en hudsykdom (spedalskhet) eller kanskje en kjønnssykdom. Etymologien til skinsyge er ikke ganske klar; ordet kan imidlertid ha noe med skin i betydningen «hud» å gjøre.
Og siden nødis gaanødis gaa] er nødt til å gå
5Med Sot-befængte LemmerSot-befængte Lemmer] legemsdeler (evt kjønnsorganer) angrepet av sykdom
Og een forvissnetforvissnet] Verbet forvisne brukes særlig om en gradvis svekkelse: «svinne inn;» «hentæres». Huud,
Og det, som end er slemmer,det, som end er slemmer] det som er enda verre
Et Verdens Skumpel-skud.Skumpel-skud] ynkelig og ringeagtet person, sort får
43.
Bevare GUDBevare GUD] måtte Gud bevare; ønskende konj. os alleos alle] Dikteren inkluderer seg selv i bønnen – ihukommende sitt leiermål?
Fra saadant Rytteri!saadant Rytteri] Her i betydningen «ridning» (om seksualakten), ikke «troppestyrke» eller «kavalleri»; muligens med en allusjon til vekselrytteri, dvs. vekselutstedelse som ikke hviler på virkelig avsluttede forretninger, men som går ut på å skaffe penger til dekning av forfallen gjeld og til personlig forbruk.
Og om der nogen ralleralle] fjaser, svirer
Hen paa løssagtig Sti,Sti] handlemåte, skjebne, livsvei, jf. uttrykket holde sin sti ren.
5Paa rette Vey dem viise
O HERre, naadelig!naadelig] nådig; formen brukes rimeligvis for versrytmens skyld.
Saa ville vi dig priise
Her og i Himmerig!
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Petter Dass' Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Les mer..
Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie. Han blir ofte omtalt som den mest betydelige dansk-norske dikteren ved siden av Thomas Kingo i siste del av 1600-tallet.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
