BRUKSANVISNING

"/> Den Tolfte Sang, | Bokselskap

Katekismesanger

av Petter Dass

Den Tolfte Sang,


Katekismeteksten legger to formaninger til grunn for denne siste, oppsummerende hustavlesangen (HT 12): å elske sin neste og be for ham eller henne: ikke munkenes ora et labora (be og arbeid), men et luthersk ama et ora (elsk og be). Kjærlighetsbudet opptar sangens fire første strofer; budet om å be opptar bare femte strofe. Sjette og siste strofe formulerer en avslutning, ikke bare på denne sangen, men på hele boken, hele dette dikterprestens «Sange-Spill». Vi skal merke oss den varierte henvendelsesstrukturen. Sangen åpner med i første strofe å apostrofere 2. pers. flt.: «I Folk». I annen strofe skifter henvendelsen til 2. pers. ent. Deretter, i str. 3, fingeres en dialog mellom 1. og 2. pers. ent. Fjerde strofe formes i tredje person, uten noen eksplisitt henvendelse. I femte strofe opptar dikteren seg selv i fellesskapet: 1. pers. flt. Og avslutningen formulers i 1. pers. ent.: «Jeg ønsker alle HErrens Fred!»

Kaldet
Den ganske Forsamling,tit.] Luther 1616: 119–20: «Den gantske Forsamling. Elsk din Næste som dig selff. Thi i dette ord er alle Bud forfattede, Rom 13. Oc bliffuer flitteligen ved at bede for alle Menniske, 1. Tim. 2.» / De anførte bibelstedene: Rom 13.8–10: «Værer ingen intet skyldige, uden at I elske hverandre: thi hvosom elsker den anden, han hafver fuldkommet Loven. Thi at der er sagt: Du skal icke bedrifve Hoer; du skal icke ihielslaa, Du skal icke stiele, Du skal icke bære falsk Vidnisbyrd; Du skal icke begiære; Og om der er noget andet Bud meere, det befattes i disse Ord; Du skal elske din Næste, som dig self. Kiærlighed giør sin Næste intet Ont: Saa er nu Kiærlighed Lovens Fuldkommelse.» / 1 Tim 2.1–3: «Saa formaner jeg før alle Ting, at mand giør Bøn, Formaning, Forbedelse, og Tacksigelse for alle Mennisker; For Konger, og all Øfrighed; at vi kunde lefve et roligt og stille Lefnet i all Gudelighed og Ærlighed, Thi det er Got, dertil ogsaa behageligt for Gud vor Frelsere.»

Siungis som:
Velkommen Salig Pintze-Dag, etc.mel.] Tekst og melodi hos Dorothe Engelbretsdatter, «Om den Hellig Aands Udsendelse», i Siælens Sang-Offer, 1679 (DESS 95). Melodihistorien er tysk, jf. Schiørring 2.228. Dass bruker samme forelegg i den selvbiografiske sangen «Mit Reyse-Tøy» (SV 1.416).


1.
I Folk, som Guds ForsamlingForsamling] menighet, kirke er,
IhvorIhvor] hvor enn I samlis her og der,
          Da samlissamlis] samles; imp. flt. udi Kiærlighed,
          Det er det beste, som jeg veed,
                    Halelujah!Halelujah!] lovet være Gud, pris Herren (hebr. «pris Jahve»). Ordet brukes særlig hyppig i Salmenes bok og deretter i salmediktningen generelt.

2.
En hver sig selv vel elsker mest,
Men elsk og den, som dig er nest,
          Elsk ret din Næste, saasom dig,din Næste, saasom dig] din neste som deg (selv). Utover Romerbrevet (jf. innl. komm.) formuleres kjærlighetsbudet i 3 Mos 19.18; Matt 5.43, 19.19, 22.39; Mark 12.31; Luk 10.27; Gal 5.14; Jak 2.8.
          Saa elsker du retsindelig,retsindelig] samvittighetsfullt, rettsindig
                    Halelujah!

3.
HvoHvo] hvem er min Næste? Spørger du,
Det er enhver, kom det ihu,
          Jeg siger, det er een og hver,
          Ja samtlig, alle Mennisker,
                    Halelujah!

4.
Ved Kierlighed til Folk og Gud
Fuldbyrdis hvert et HErrens Bud,
          Og i det Ord befattetbefattet] innbefattet er
          RetRet] helt (og fullt) alle GUds Befalninger
                    Halelujah!

5.
Tilbage dette staar endnu,
Som ey maa glemmis af vor Hu,
          At vi til GUd udøserudøser] yter i rikelig mengde. Uttrykket rommer den gamle forestillingen om bønnen som et offer til Gud. Bøn
          For alle Folk og alle KiønKiøn] slekter
                    Halelujah!

6.
Nu, GUd skee Lov, som hialp mig til,
At ende dette Sange-Spill!Sange-Spill] I formen sangspil er dette ordet belagt først lenge etter Dass, og da i betydningen «dramatisk fremføring med sang». Om opera og operette spesielt brukes riktignok oftest syngespil. På tysk finnes imidlertid Gesangspiel belagt 1698 i betydningen «komisk opera» (Grimm). Hvis dikterpresten selv har dannet ordet sangespil, og det kan han utmerket godt ha gjort, vil hans samtidiges oppfatning av det fremfor alt ha blitt avgjort av deres tolkning av siste ledd: spil. Det kan være snakk om «livlig virksomhet», «utfoldelse», «lek», «dramatisk opptrinn». De første, minst spesifikke, kan synes å være de mest sannsynlige. I TB 2.26 forutsettes det at den som synger åndelige sanger, «forlyster seg». Orddannelsen kan minne om den vi har i Kingos Aandelige Siunge-Choer (1674) og Terkelsens Astree Siunge-Choer (1648). Jf. æresdiktene ved bokens slutt, Anders Dass’ («Siunge-Chor», v. 39) og Steen Wirtmands («Sange-Digt», v. 53). Volqvartz bruker betegnelsen «Sang-værck» om Siælens Luth (1714: 127).
          Jeg ønsker alle HErrens Fred!
          Den ganskeganske] hele Guds Forsamling med
                    Halelujah!

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Katekismesanger

Petter Dass' Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

BRUKSANVISNING

Utgaven er basert på førstetrykket fra 1715.

Se faksimiler (Dass 1999, NB Digital)

Les mer..

Om Petter Dass

Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie. Han blir ofte omtalt som den mest betydelige dansk-norske dikteren ved siden av Thomas Kingo i siste del av 1600-tallet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.