BRUKSANVISNING

"/> Den Fierde Sang, | Bokselskap

Katekismesanger

av Petter Dass

Den Fierde Sang,


Den fjerde hustavlesangen, om undersåttenes plikter overfor øvrigheten (HT 4), omfatter to hoveddeler fulgt av en oppsummering, i alt ni strofer. Den første hoveddelen (str. 1–5) gjelder plikten til å betale skatt. I de to første strofene formanes folk til å punge ut; i den tredje og den femte følger begrunnelsen: Å betale skatt til øvrigheten innebærer å betale skatt til Gud (str. 3): Det du gir til keiseren, gir du i realiteten til den aller høyeste. På 1600-tallet oppfattes de verdslige myndigheter i henhold til Rom 13 som Guds tjenerskap. Derfor blir det økonomiske mellomværendet med øvrigheten også et religiøst samvittighetsspørsmål (str. 5). Den betalingsuvillige trues med straff (str. 4). I annen hoveddel formanes undersåttene om å be (str. 6–8), for kongen, hans embedsmenn, soldater og alle andre, og generelt for levelige forhold i landet. Den siste strofen (9) kommer med en oppsummering, dvs. en avsluttende oppfordring om å støtte opp om øvrigheten, under trussel om at Gud vil notere seg alle tilløp til det motsatte i sitt regnskap.

Om
Undersaatters Pligt mod Øvrigheden.tit.] Luther 1616: 113–15: «Huad Underdane ere deris Øffrigheder skyldige. Giffuer Keyseren det som Keyserens er, Matth. 22 oc 17. Huert Menniske skal være de høye Herredømme, etc. saa værer underdanige aff fornødenhed, icke alleniste for Straffen, men ocsaa for Samuittigheden, Thi derfore giffue i oc Skat. Thi de ere GUDS Tienere, som tiene til det samme, saa giffuer alle de Ting i ere skyldige, den skat som bør Skat, den Told, som bør told, den Ære som bør ære, Rom 13. Jeg formaner først for alle Ting, at der skee ydmygelige begæringer, Bøner, Forbøner, Tacksigelse for alle Menniske, for Konger oc alle de som ere sætte i Høyheder, at wi maa leffue et Roligt oc stille Leffnet, met all Gudelighed oc adstadighed, 1. Tim. 2. Paaminde dem at de ere Førster oc Herredømme underdanige, at lyde, at være rede til all god Gierning, at de ingen Laste, ere icke Kijffactige, etc. Tit. 3. Værer alle Menniskelige Creatur underdanige for HERRENS skyld, Være sig en Konge, som den ypperste, eller Høffitzmænd som de der ere sende af hannem etc. 1 Petr. 2.» / De anførte bibelstedene: Matt 22.17–21: «Siig os [disiplene] derfore: Hvad tyckes Dig [Jesus]? Er det ret, at mand gifver Keyseren Skat, eller ey? Der JEsus nu merckte deris Skalkhed, sagde Hand: I Øyenskalcke, hvi friste I Mig? Lader Mig see Skattens Mynt: Og de rackte Hannem en Penning. Og Hand sagde til dem: Hvis Billede og Ofverskrift er dette? De sagde til Hannem: Keyserens; da sagde hand til dem: Saa gifver Keyseren, det Keyseren hører til; og Gud, det Gud hører til.» / Matt 17.24–26: «Der de komme nu til Capernaum, ginge de til Peder, som toge Skatt op, og sagde: Pleyer icke eders Mestere at gifve Skatt? Hand sagde: Jo. Og der hand kom hiem, da kom JEsus hannem tilforn, og sagde: Hvad tyckes dig, Simon, af hvem tager Konger paa Jorden Told eller Skat? af deris Børn, eller af Fremmede? Da sagde Peder til Hannem: Af Fremmede: JEsus sagde til Hannem: Da ere Børnene frj.» / Rom 13.1–7: «Hver Mand skal være Øfrigheden underdanig, som hafver Magt ofver hannem; thi der er ingen Øfrighed, uden af GUd: Og hvor som Øfrighed er, Den er skicket af GUd. Hvosom nu setter sig imod Øfrigheden, hand staar imod Guds Skickelse: Og de som imodstaa, de skulle faae Dom ofver sig. Thi at de Veldige ere icke de gode Gierninger; men de Onde, til Frygt. Og vil du icke frygte dig for Øfrigheden, da giør det, som Got er, saa skal du hafe Lof af hannem. Thi hand er Guds Tienere, dig til gode: Men giør du det, som Ont er, da frygt dig; thi hand bær icke Sværdet forgiefvis; Hand er Guds Tienere, en Hefnere til Straf ofver dem som giøre ilde. Saa værer nu fornøden underdanige af Fornødenhed, icke alleeniste for Straffens skyld; men ogsaa for Samvittighedens skyld. Derfore skulle I og gifve Skat; fordi at de ere Guds Tienere, som skulle forfremme saadan Beskiermelse. Saa gifver hver det, som I ere skyldige: Skat den, som bør Skat: Told den, som bør Told: Frygt den, som bør Frygt; Ære den, som bør Ære.» / 1. Tim 2.1–2: «Saa formaner jeg for alle Ting, at mand giør Bøn, Formaning, Forbedelse, og Tacksigelse for alle Mennisker; For Konger, og for all Øfrighed; at vi kunde lefve et roligt og stille Lefnet i all Gudelighed og Ærlighed.» / Tit 3.1–2: «Paamind dem, at de ere Førsterne og Øfrighed underdanige og lydige; at de ere redebonne til alle gode Gierninger; At de icke skiende paa nogen, icke ere kifagtige; at de ere medlidige, bevise all Sagtmodighed mod alle Mennisker.» / 1 Pet 2.13–17: «Værer all Menniskelig Skick underdanige for HERrens skyld: Være sig Kongen, som den Øverste: Eller Høfvetsmænd som de, der udsendes af hannem til Hefn ofver Misdedere, og de Fromme til Lof. Thi det er GUds Villie, at I skulle, i det I giøre Got, tilstoppe de daarlige Menniskers Vanvittighed; Som de der ere fri, og icke som I hafde Friheden til Ondskabs Skiul; men som GUds Tienere. Giører hver Mand Ære; Elsker Brødrene; Frygter Gud; Ærer Kongen.»

Siungis under sin egen Melodie.mel.] Av sensurhensyn er det opprinnelige, verdslige melodiforelegget sløyfet og erstattet med denne formuleringen. Se Innl. 6.2. Avskriftene oppgir «Danmand er din Hustru hjem etc.», et vers kjent fra omkvedet til skjemtevisa «Hustruen skulle til gildis gaa» (I.R. Hansen 1986: 64). Dass utstyrer evangeliesangen til tredje pinsedag, «Christus gifuer at forstaa» (SV 3.304), med det samme melodiforelegget.


1.
Det er Undersaatters Pligt,
          Villig frem at byde
Skat,Skat] På landet ble skatt mot slutten av 1600-tallet først og fremst betalt på grunnlag av matrikkelen, det offentlige registeret for grunneiendom som fastla enhver gårds skatteevne. Matrikkelen var i bruk fra 1665 og helt frem til 1836. I tillegg ble skatt ytt i form av tiende, dvs. tiendedelen av enhver jordbruksavling og kommersiell fiskefangst (ikke hjemmefiske). Ifølge Christian Vs norske lov av 1687 skulle tienden tilfalle hhv. Kongen, Kirken og presten i tre like store deler (2-22-4). Dikterpresten kan med andre ord sies å ha egeninteresse av å innprente bøndene god skattemoral. Som ekstraordinær tilleggsskatt kunne Kongen ilegge koppskatt. Dette var en uperiodisk skatt (per hode eller Kopf) som ble utskrevet når behovet meldte seg. Det skjedde flere ganger i løpet av 1600-tallets siste halvdel. Med koppskatten hadde Kongen dessuten mulighet til å fange inn de skattyterne som verken var skyldig tiende eller matrikkelskatt. Skatt ble på landsbygda i det vesentlige ytt i form av naturalia. I byene ble det betalt byskatt til kronen og stadsskatt til byen. Her var pengeøkonomien kommet lenger, og dermed ble skatten gjerne betalt i rede penger. TributTribut] skatt, avgift og andet sligt,
          Keyseren at yde;
5Høyt eragtiseragtis] anses, aktes Herre-Bud,Herre-Bud] kongelig befaling
          Lydig maa mand være,
GiverGiver] gi; imp. flt. derfor Villig ud
          Hvad i skyldig ere.

2.
SkatSkat] sc. «betal» til dem, der Ordre har,
          Skatten at opbære,opbære] motta, heve, innkassere
ToldTold] sc. «betal» til dem, der Tolden tar,
          GiørerGiører] vis; imp. flt. hver sinsin] deres Ære.
5SkafferSkaffer] skaff, gi; imp. flt. hver hvad dem tilhør,hva dem tilhør] det som tilhører dem
          Lad ey staa tilbage;Lad ey staa tilbage] kom ikke på etterskudd (i restanse)
Øvrigheden have bør
          Løn for sin Umage.sin Umage] sitt arbeid, strev (med å være øvrighet)

3.
HErrens Tienner ere de,de] Dvs. øvrighetens menn
          Vartend’ op det samme,Vartend’ op det samme] som yter sine tjenester, dvs. de fyller sin funksjon som (Guds) tjenere.
Og for deris Tienniste
          Bør de SoldSold] lønn, betaling annamme.annamme] motta, få
5Hver en Siæl sig Bøye skal
          Under Herredømmer,under Herredømmer] for makten
Giøre dem den Velgefal,den Velgefal] det (vel)behag
          Som anstaar og sømmer.anstaar og sømmer] passer seg. Begge verb brukes ofte i den refleksive betydningen uten seg.

4.
Siger nogen herimod?
          Hand er en Rebelle,Rebelle] opprører, en som ikke vil akseptere rådende normer. Den vanlige skrivemåten er rebel. Dass ser her ut til å bruke den opprinnelige franske skrivemåten (om enn ikke uttalen) av rimtvang.
FaldetFaldet] straffskyldigheten; jf. fodfald, «ydmykelse» følge skal hans Fod,
          Og hans Straf ey dvælle.dvælle] la vente på seg. Skrivemåten med dobbel konsonant synes ikke å være belagt annetsteds.
5Enten viiserviiser] utvis; imp. flt. Lydighed,
          Eller venterventer] regn med; imp. flt. Straffen,
Et af to det bliver ved,bliver ved] består, er virksomt
          Det er saa beskaffen.saa beskaffen] slik laga. Hankjønnsformen på -en er den normale også i intetkjønn.

5.
Det for din Samvittighed
          Er og høyt fornøden,høyt fornøden] helt nødvendig. Hankjønnsformen på -en er kurant også i intetkjønn.
At GUds Bud og Lov der vedder ved] Dvs. ved det at du viser deg som en rebell og setter deg opp mot øvrigheten.
          Ey skal blive brøden.brøden] brudt. Partisippformen synes sjelden. Vi hadde ventet brudt eller brydet.
5Derfor jeg for alle tingfor alle ting] fremfor alt
          EderEder] dere; på et høyere stilnivå enn kortformen jer. fastfast] urokkelig formaner,
VærerVærer] vær; imp. flt. alle rundt omkring
          HuldeHulde] trofaste Underdaner.Underdaner] undersåtter. Det ordspillet som for moderne lesere synes så opplagt, var neppe virksomt på dikterprestens tid. Dane (flt. daner) i betydningen «dansk mann» ble gjenopptatt i språket først på 1700-tallet.

6.
Ofrer opOfrer op] bring som offer; imp. flt. for Kongen først
          Bønner og Forbønner,
Hand som YpperstYpperst] fornemst er og størststørst] mektigst, betydeligst
          Frem for LandsensLandsens] landets Sønner;
5BeederBeeder] be; imp. flt. ogsaa meget Got
          For hans RaadRaad] På slutten av 1600-tallet er Kongens råd å forstå som Geheimekonseilet, som bestod av i alt syv personer. Alle slags saker kunne i prinsippet forelegges dette rådet. og Stænder,Stænder] adelen (befolkningsgrupper av høy byrd)
Som Forlæning,Forlæning] len Borg og Slot
          Haver under Hænder.

7.
BederBeder] be; imp. flt. for hans Høvidsmænd,Høvidsmænd] offiserer
          Som gaar ud i Fæltet,
Og for hver en Dannis Svend,Dannis Svend] god soldat
          Sverdet har ved Beltet.Sverdet har ved Beltet] som har sverdet i beltet; relativpronomenet (subjunksjonen) er underforstått.
5BederBeder] be got for en og hver,
          Mænd, saa vel som Qvinder,
Og for alle Mennisker,
          HuusHuus] husstander, familier og Huus-Gesinder.Huus-Gesinder] tjenestefolk

8.
GiørerGiører] gjør, fremsett; imp. flt. GUd for daglig Brøddaglig Brød] Jf. FV 5. Sangen forutsetter at oppsetsighet fører til materiell nød, mens lydighet fører til velstand.
          Een ydmyg Begiæring,
BederBeder] be; imp. flt. og for hver Mands Nød,
          Og for LandsensLandsens] landets Næring,Næring] underhold, nødvendig føde
5AtAt] slik at vi kundekunde] kanskje kunne; uttr. potensial konj. I Dass’ språk er distinksjonen mellom kunde («kunne») og kunne («kan») ennå virksom. hver for sig,hver for sig] hver for oss
          Som det GUd behage,
Stil,Stil] stille (og rolig) adstadig,adstadig] stødig GudeligGudelig] gudfryktig
          Leve voresvores] våre; kurant form Dage.

9.
GiørerGiører] gjør; imp. flt. med en god Beskedmed en god Besked] på forstandig vis
          Hvad som her befales,
Seer,Seer] se til; imp. flt. at ingen Øvrighed
          Lastis og bagtalis;
5Har et Ord dog i Fordrag,Har et Ord dog i Fordrag] bær allikevel over; imp.flt.
          Og med demdem] Dvs. øvrighetens menn ey kivis,kivis] strides
ViderVider] vit; imp. flt. det, at ald den Sagald den Sag] hele den anklagen
          Skal for GUd indgivis.indgivis] legges frem

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Katekismesanger

Petter Dass' Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

BRUKSANVISNING

Utgaven er basert på førstetrykket fra 1715.

Se faksimiler (Dass 1999, NB Digital)

Les mer..

Om Petter Dass

Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie. Han blir ofte omtalt som den mest betydelige dansk-norske dikteren ved siden av Thomas Kingo i siste del av 1600-tallet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.