BRUKSANVISNING

"/> Den Ottende Sang, | Bokselskap

Katekismesanger

av Petter Dass

Den Ottende Sang,


Sangen om tjenernes embete mot deres herrer (HT 8) omfatter seks bydende strofer direkte henvendt til nettopp tjenerne. De innstendige oppfordringene som gis, har to nødvendige forutsetninger: For det første gjelder 1600-tallets teokratiske hierarki (tjener man verdslige herrer, tjener man også Gud), for det andre gir presten sine formaninger i tro på Pauli ord om at rettferdigheten for dem som treller på jorden, vil skje fyllest i det hinsidige. Arbeidere skal få sin lønn i himmelen, ikke på jorden. Slik skiller denne sangen seg altså skarpt fra den foregående, som lover velstand til de barn som ærer sine foreldre. Str. 2–3 her oppfordrer til flid og ærlighet, str. 4–5 holder frem Guds løfte om gjengjeld, dvs. frelse, til den som trofast skjøtter sitt arbeid. Første og siste strofe rammer inn disse to hovedmomentene.Loven av 1687 regulerer forholdet mellom tjenestefolk og deres arbeidsgivere i 3-21 («Om Tienistefolk paa Landet og i Kiøbstæderne, Inderster og Løsgængere»). På landet var oppsigelsestiden åtte uker før de to årlige flyttedagene, 14. april og 14. oktober (3-21-9).

Om
Tienneres EmbedeEmbede] gjerning, et varig arbeid som noen har påtatt seg å utføre imod deris Herrer.tit.] Luther 1616: 117–18: «Suennes, Pigers, Dagløneres (oc) Arbeyderes Embede mod (deris) Herrer. I Tienere værer eders kiødelige Herrer lydige met fryct oc redsle vdi eders hiertis endfoldighed, som Christo, tienendis icke for Øyen, som i ville gierne teckis Mennisken, men som Christi tienere, som giøre Guds Villie aff hiertet, tienendis HErren met veluillighed, oc icke Menniskene, videndis at huer huad got hand giør, det skal hand faa af HERREN igien, huad heller hand er en Tienere eller Fri, Ephes. 6. Col. 3. / Ef 6.5–8: «I Tienere, værer eders Legemlige Herrer lydige med Frygt og Rædsel i eders Hierters Eenfoldighed, ligesom Christo: Icke alleeniste med Tieniste for Øyen, til at teckes Menniskene; men som Christi Tienere; At giøre denne Guds Villie af Hiertet med god Villie: Lader eder tycke, at I tiene Herren, og icke Menniskene: Og vider, at hvad Got, som hver giør, det skal hand annamme af HERren, hva heller hand er en Tienere, eller Fri.» / Kol 3.22–25: «I Tienere, værer eders Legemlige Herrer lydige i alle ting; icke med Tieniste for Øyen, som at behage Menniskene; men med Hiertets Eenfoldighed, og med GUDS Frygt. Alt det, som I giøre, det giører af Hiertet, som for Herren, og icke for Menniskene: Og vider, at I skulle faa Arfvens Betalning af HERREN; thi I tiene den HERRE Christo. Men hvo som giør Uret, hand skal faa den Uret, som hand giorde: Og der gielder ingen Personers Anseelse.»

Siungis under sin egen Melodie.mel.] Manuskriptene har «Daphnis gik for nogle Dage», en populær hyrdevise som Dass også anvender i BV («Nabals Historie», SV 2.115) og ES (sangen til skjærtorsdag, «Da de dage vaar til stæde», SV 3.267). Dafnis-visen er opprinnelig skrevet av Johann Rist og publisert i hans samling Galathee (1642). I Danmark–Norge skyldes den store utbredelsen først og fremst Søren Terkelsens Astree Siunge-Choer (1648). Sangen gjengir «Daphnissis bekymrede Kiærligheds Tancker, Der hand icke kunde være hos sin Galathee» (Terkelsen 1976: 25). Schiørring viser til flere tilfelle der denne verdslige visa er brukt som forelegg for åndelige sanger: hos Anders Bording, Jens Pedersen, Lauritz Sommer, Iver Brinck og en viss H.B.H. Terkelsen var riktignok ikke alene om å oversette den til dansk; det gjorde også Anders Bording, H. Reimer og en viss A.B.C. (Schiørring 2.370 og 378).


1.
HørerHører] hør; imp. flt. I som ere Svenne,Svenne] tjenere; ordet kan brukes kjønnsnøytralt.
          I som æder andres Brød,æder andres Brød] er i avhengig stilling
Seer til,Seer til] se til; imp. flt. I saaledis tienne,
          At det blir jer ey til Stød,Stød] ulykke, skade
5Eders Herrer skal I lyde,Eders Herrer skal I lyde] Jf. Tit 2.9–10: «[Forman] Tienerne, at de skulle være deris Herrer underdanige; giøre det, som dem er behageligt i alle Ting; Icke knurre imod dem; icke være utroe: Men bevise dem all god Troskab, paadet at de kunde pryde Guds vor Frelseres Lærdom i alle Stycker.»
GiørerGiører] gjør; imp. flt. alt hvad de paabyde,
          Alt hvad Eder er betroed
          Med velvillig Sind og Mod.Mod] innstilling

2.
VærerVærer] vær; imp. flt. flittig, værer rede
          Til det I forrætteforrætte] besørge skal,
FrygterFrygter] frykt; imp. flt. Eders Herrers Vrede,
          VækkerVækker] vekk; imp. flt. ingen Misgefal;Misgefal] mishag
5Dog skal I den Sag saa føye,føye] sørge for
At I tienner ey for Øye,
          Saa som de, der gierne vil
          Tækkis FolketFolket] husbonden og hans familie, sjølfolket uden til.uden til] tilsynelatende, uten oppriktighet

3.
Og hvordan I det bestiller,bestiller] utfører
          Skiuler ingen SkalkSkalk] slyngel, lurifaks i Hud,Skjuler ingen […] i Hud] fører ingen bak lyset; med henspilling på hvordan Jakob, med sin mors hjelp, lurte sin far Isak ved hjelp av geiteskinn eller -hud; 1 Mos 27.
Folket vel paasættis Briller,paasættis Briller] narres
          Men de sættes ey paa GUd,
5GiørerGiører] gjør; imp. flt. eders Verk u-tvungen,u-tvungen] uten tvang; adv.
At det ey bestaar i Tungen,Tungen] tale, ord
          GiørerGiører] gjør; imp. flt. det I kand og veed
          Udi Sinds Enfoldighed.Udi Sinds Enfoldighed] i ærlighet, oppriktighet

4.
TienisterTienister] plikt- eller lønnsarbeid er vel Besværlig,
          Og udmatter Haand og Fod,
Seer dog til,Seer dog til] pass likevel på; imp. flt. I tienner ærlig,
          Og foruden Vedermod.Vedermod] motvilje
5GUd skal eder det forskylde,forskylde] gjengjelde
Hvad somHvad som] det som fattis,fattis] mangler skal hand fylde.fylde] oppfylle, dekke
          Fattis derFattis der] mangler det noe hos Mennisken?
          GUd skal give det igien.give det igien] gi kompensasjon (i det hinsidige)

5.
Tienner du din Husbond trolig?trolig] trofast
          Det er, som du tiente GUd,som du tiente Gud] Preteritumsformen av verbet signaliserer irrealis, skjønt det synes i henhold til Skriften klart nok at man ved å tjene verdslige herrer også tjener Gud.
Bygger du din Husbonds Bolig?Husbonds Bolig] Jf. Ef 2.19–22: «Saa ere I icke nu meere Gæster, og Fremmede; men Borgere med de Hellige, og Guds Huus-egne: opbygde paa Apostlernes og Propheternes Grundvold, hvor JEsus Christus self er den fornemmeste Hiørne-Steen. Paa hvilcken den gandske Bygning er tilhobe set, og voxer til en hellig Tempel udi HERren. Paa hvilcken I blifve og bygde til GUds Bolig i Aanden.»
          Da fuldkommis HErrens Bud.
5Husbond æris, Christus æris,
Christi PriisChristi Priis] Dvs. frelsen: evig liv. derved hiembæris;
          MenerMener] vil du din Husbond vel?
          Christus giør dig samme Skiel.giør dig samme Skiel] gjør deg gjengjeld

6.
Tager Husbonds GierningGierning] arbeid vare,Tager […] vare] dra omsorg for, pass; imp. flt.
          GiørerGiører] gjør hvadhvad] det som jer forestaar,forestaar] står for tur
I skal Christo det ansvare,Christo det ansvare] stå til ansvar for Kristus hva gjelder arbeidet
          Som det Christi Gierning vaar,Som det […] vaar] som om det var (irrealis)
5Passer opPasser op] pass på; imp. flt. hvad passis skulde,skulde] vel skal; preteritum uttrykkende potensial konj.
Værer trygge,trygge] pålitelige værer hulde,hulde] trofaste
          SøgerSøger] søk; imp. flt. Eders Herrers Gavn
          I vor HErres JEsu Navn.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Katekismesanger

Petter Dass' Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

BRUKSANVISNING

Utgaven er basert på førstetrykket fra 1715.

Se faksimiler (Dass 1999, NB Digital)

Les mer..

Om Petter Dass

Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie. Han blir ofte omtalt som den mest betydelige dansk-norske dikteren ved siden av Thomas Kingo i siste del av 1600-tallet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.