Den Niende Sang,

Sangen om husbondenes embete (HT 9) omfatter ikke flere enn fire strofer; disse er henvendt til dem det gjelder. Str. 1 stadfester det tekstlige grunnlaget, at enhver arbeidsgiver plikter å yte sine ansatte den samme rettferdighet som han selv venter seg av dem. Hustavlens «det samme» uttrykker forholdets gjensidighet. I str. 2 advares husbondene mot å misbruke sin makt ved å ty til trusler, i str. 3 mot slag og kjeft. Den siste strofen fungerer som riset bak speilet idet den holder frem Guds kommende dom til skrekk og advarsel. I den sammenheng tas ingen hensyn til makt og sosial status, det katekismens tekst på paulinsk grunnlag kaller «Persons Anseelse».Loven av 1687 pålegger ikke husbondene noen moralske forpliktelser overfor deres tjenere, men advarer spesielt mot å holde noen tilbake som ikke vil forlenge arbeidsforholdet: «Og saa fremt Husbonden dennem utilbørlig vil opholde, maa de Tienesten løskynde i nogle af Byens, eller Sognefolkets Nærværelse, eller og til Kirkestævne. Udformer Husbonden dennem derfor med Hug, eller Slag, straffis som for Vold» (3-21-9).

Om
Huusbonders EmbedeEmbede] gjerning, et varig arbeid som noen har påtatt seg å utføre mod Tiennerne.tit.] Luther 1616: 118: «Hussfædres oc Hussmodres Embede mod Tienerne, etc. Oc I Herrer (eller Hussbonder) giører dem det samme, oc lader Trusel fare, videndis at oc eders HErre er i Himlene oc der er ingen Persons Anseelse hos hannem, Eph. 6. Col. 3.» / De anførte bibelstedene: Ef 6.9: «Og, I Herrer, giører ogsaa det samme mod dem, og lader eders Trusel; og vider, at eders HERRE er ogsaa i Himmelen; og der er hos Hannem ingen Personers Anseelse.» / Kol 4.1 (3.26): «I Herrer, bevjser Tienerne det, som ret og lige er: Og vider, at I hafve og en HERRE i Himmelen.»

Siungis som,
Rind nu op i JEsu Navn &c.mel.] Forelegget er Kingos: Sjunge-korets første morgensang (1674). Men dette beror etter alt å dømme på boktrykkeren, Lynov, eller en annen mellommann (se Innl. 6.2). Manuskriptene har hyrdevisen «Sylvia hvi vilt du ey etc.», som følger samme metriske skjema. Evangeliesangen første søndag etter midtfaste («Jesus spurde jøderne», SV 3.261) viser i førsteutgaven (1723) til Kingos morgensang, men senere utgaver oppgir, eventuelt med støtte i håndskriftene, nettopp denne hyrdevisen, som, viser det seg, òg brukes som forelegg for Kingos «Rind nu op» i et ettertrykk fra 1680-tallet. Melodien er ifølge Schiørring (1.209) uansett en folkelig melodi som bl.a. ble benyttet av den franske komponisten Jean Baptiste Lully i hans «Ballet Royal de l’Impatience» (1661). Kingos sang ble mye brukt som melodiforelegg på slutten av 1600-tallet. Dass’ leilighetsdikt «Gudinnen Justititiæ Klage» (SV 1.171) oppgir også denne som forelegg.

1.
I Huusbonder agteragter] pass på; imp.flt. det,det] følgende
          Alle de som tienner Eder,
          Og forfor] i stedet for Eders Møye sveder,
GiørerGiører] gjør; imp. flt. dennem Skell og Ræt.Skell og Ræt] rett og skjell; den inverterte ordstillingen var den normale omkring år 1700.
5HandlerHandler] oppfør dere; imp. flt. saa mod Eders Træle,Træle] arbeidere; dvs. personer hvis arbeid minner om en trells (eller slaves).
          Som I svare vil for GUd,
I skal deris Løn dem tælletælle] utbetale
          Før de gaar af Huuset ud.

2.
I har Magt og Herre-Vold,Herre-Vold] en husbondes myndighet, herskermakt
          Men om alleting tilfulde
          Ey bestillis,bestillis] utføres (av tjenerne) som det skulde,
BromlerBromler] knurr; imp. flt. ey, som andre Trold.
5Lader Eders Trussel fare,
          Tænkker,Tænkker] tenk; imp. flt. GUd her oven tilher oven til] i himmelen
Hand skal Eder ikke spare,
          Om I giør det hand ey vil.

3.
HugHug] bank og Slag og Skendsels MundSkendsels Mund] skjenneri, kjeft
          Kand i Huuset sig ey Skikke,Skikke] passe, sømme
          Mand med SvendSvend] tjener, gårdsgutt og Tyend’Tyend’] tyende, tjenestefolk ikke
Handle skal, som med een Hund;
5GiørerGiører] gjør; imp. flt. Eders TrælTræl] arbeider; dvs. person hvis arbeid minner om en trells (eller slaves). det samme,det samme] Jf. Matt 7.12: «Alt det, som I ville, at Menniskene skulle giøre eder, det giøre I dem. Det er Loven oc Propheterne.»
          Som I vil jêr giøris skal,
Naar I LønnenLønnen] belønning eller straff; jf. Matt 5.12: «Glæder og fryder eder, det skal vel betales eder i Himmelen.» skall annammeannamme] få, motta
          Fra den høye HErre-Sal.HErre-Sal] prektig sal i slott el.l., her Guds sal i himmelen

4.
ViderVider] vit; imp. flt. det, at HErren er
          Alle Herrers Over-Dommer,
          Naar de for hans StoolStool] domstol; jf. 2 Kor 5.10: «Thi vi skulle alle aabenbares for Christi Domstoel, paadet at hver skal faae, efter som hand hafver handlet i Legemets Lefnet, hva heller det er Got eller Ont.» fremkommer,
Skeer her stor Forandringer.
5Hand skal ey Personer agte,Hand skal ey Personer agte] Jf. Rom 2.11: «Thi der er ingen Personers Anseelse for Gud.»
          Men hver rigtig dømme vil;
Da maa hver den LønLøn] gjengjeld (lønn eller straff); jf. 3.7 ovf. forvagte,forvagte] vente seg
          Som hand findis skyldig til.findis skyldig til] har fortjent

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.