Katekismesanger

[HUSTAVLEN]

Når og hvordan Hustavlen ble til, vet vi ikke nøyaktig. Antakelig utarbeidet Luther denne teksten kort tid før han skrev de to katekismeversjonene, begge første gang trykt i 1529. Det kan ha eksistert tavle- eller plakattrykk av den før den ble innlemmet i Den lille (om enn ikke Den store) katekismen, men slike finnes imidlertid ikke bevart. Da biskop Resen i 1616 utga sin innflytelsesrike skoleutave av Luthers Lille, hørte Hustavlen rimeligvis med, selv om den ikke ble regnet med som en av katekismens «hovedparter». I Danmark–Norge inkluderer de fleste, om enn ikke alle, katekismeforfatterne på 1600-tallet Hustavlen etter Luthers og Resens eksempel (jf. Appel 2001: 1.131).Hustavlen gjør to ting: For det første redegjør den for hvordan verden er organisert i en fast, patriarkalsk og hierarkisk struktur. Opphavsmannen skjelner mellom tre etablerte ordener eller livsområder: (1) den verdslige, regjerende stand med Kongen på topp (ordo politicus), (2) lærestanden, dvs. den kirkelige (ordo ecclesiasticus), med sitt interne hierarki av biskoper, proster, prester og degner eller klokkere, og (3) husstanden (ordo oeconomicus), hvor familefaren regjerer hustru, barn og tjenestefolk (se Markussen 1991: 42–46 og 52–55). For det andre redegjør Hustavlen for hvordan den enkelte, på sin plass i hierarkiet, i henhold til et evangelisk ideal plikter å forholde seg til dem over og under seg, særlig dem over. Slik normerer Hustavlen samfunnsstrukturen i minste detalj, så å si; den beskriver nettopp den tidligmoderne samfunnsformen som den svenske kirkehistorikeren Hilding Pleijel så treffende har kalt «Hustavlans värld» (Pleijel 1970).De fleste av de tolv embetene Hustavlen beskriver, står i eksplisitt motsetning til et annet embete. Den verdslige stand formanes i HT 3 og 4: først øvrigheten, så undersåttene. Lærestanden formanes i HT 1 og 2: kirkens lærere først, deretter menighetens enkelte lemmer. Holder vi den siste og sammenfattende sangen (HT 12) utenfor, den som rettes til alle mennesker, uansett stand, gjenstår syv sanger, som alle tematiserer embeter innenfor husstanden. HT 6 og 7 tar for seg forholdet mellom foreldre og barn fra hver sin side; paret HT 8 og 9 tematiserer på tilsvarende måte forholdet mellom herrer (arbeidsgivere) og tjenere (lønnsarbeidere). HT 5 rommer de to kontrære perspektivene innenfor samme sang: ektemennens og hustruenes, i deres innbyrdes forhold. Da gjenstår bare to embeter: HT 10 om de unges plikter mot de eldre, og HT 11 om enkene. Ingen av disse gruppene har noen motsatt gruppe som underkastes formaning: De eldre får ingen egen sang. Og enkenes embete plasseres heller ikke i noe resiprokt forhold.Hustavlen formulerer altså et sett regler om hvordan samfunnets «stender» skal forholde seg til hverandre. Tittelen står på latin: Tabula oeconomica. På dansk oversettes tabula med «tavle», ikke «fortegnelse» eller «liste». Det at teksten (regelsettet eller tabula) skulle formidles via tavler til å henge på veggen, er godt mulig et senere påfunn (Peters 1994: 5.96). I dag er Hustavlen, sin fundamentale historiske betydning til tross, ute av den allmenne bevissthet. Store Norske Leksikon omtaler den bare indirekte; Wikipedia opplyser at Hustavler er en samling dikt av Arnulf Øverland (1929). Spesielt «En hustavle» er ofte å finne i mange eldre, men også nyere norske hjem: «Diktet er ofte brodert med rød tråd på hvite hustavler.»Den økonomien (av gr. oikos, «hus» og nomos, «lov») Tabula oeconomica refererer til, forstås i Det nye testamente på tre forskjellige måter (Richter 2005): (1) som familiefellesskapet, med foreldre, barn, barnebarn, tjenere og andre, dvs. den minste sosiale enheten i samfunnet; se Luk 12.42 og 16.1–8, (2) som menigheten eller kirken, dvs. fellesskapet av kristne; se 1 Kor 4.1, 1 Kor 9.17, Gal 4.2, Tit 1.7 og 1 Pet 4.10, og (3) som verdensordenen, slik den er innstiftet av Gud; se Ef 1.10 og Kol 1.25. Ordet «økonomi» dukker på denne bakgrunn ikke sjelden opp i teologisk og oppbyggelig litteratur på 1500- og 1600-tallet, f.eks. i Justus Menius’ Oeconomia christiana fra 1529, oversatt til dansk av Hans Taussen (1538), i Johannes Mathesius’ Oeconomia Eller Undervisning Huorledis en Husfader skal skicke sig fra 1568, oversatt til danske vers av Rasmus Hansen Reravius (1569), og i Peder Wandals Oeconomia Dei fra 1631.Hustavlen fremsetter, med Resens formulering, «Sprock aff den Hellige Scrifft, met huilcke huer paamindis om sit Embede, i huad som heldst slags leffnet hand ere vdi» (Luther 1616: 109). De grunnleggende skriftstedene er Kol 3.18–4.1, Ef 5.22–6.9, 1 Tim 2.8–15, 6.1–2, Tit 2.1–10 og 1 Pet 2.13–3.7. Overlappingen av krav skriftstedene imellom fremstilles oversiktlig av Albrecht Peters i hans katekismekommentar (Peters 1994: 5.98).

Huus-Tavlen
Forfattet i tolv Sange,

Faksimile fra Dass 1999 (NB Digital)

br/>

Forrige Neste

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Katekismesanger

Petter Dass' Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

BRUKSANVISNING

Utgaven er basert på førstetrykket fra 1715.

Se faksimiler (Dass 1999, NB Digital)

Les mer..

Om Petter Dass

Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie. Han blir ofte omtalt som den mest betydelige dansk-norske dikteren ved siden av Thomas Kingo i siste del av 1600-tallet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

faksimileutgave (Dass 1999, NB Digital)

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook