Om lemmakommentaren

Kommentaren til de enkelte sangene, strofene og versene er organisert som en såkalt lemma-kommentar: en analytisk kommentar som supplerer innledningens syntetiske kommentar. Det greske ordet lemma (flt. lemmata) betyr opprinnelig «det som er skrelt av», «skall». I filologien er det snakk om «å skrelle av» eller «løfte ut» noen ord av teksten. Disse ordene gjentas så i kommentaren, fulgt av en avgrensende skarp klamme: ]. Etter den skarpe klammen følger så en forklaring på, eller et synonymt uttrykk for, det oppførte lemmaet. Lemmaene velges ut etter et såkalt dunkelhetskriterium: Det er nettopp de tekstdelene (ordene, uttrykkene, setningene) som en samtidig leser vil stusse over eller finne vanskelige å forstå, som fortjener en nærmere forklaring. Et mulig alternativ til forklaringen kunne i noen tilfelle ha vært å endre eller «modernisere» teksten, men det vil være uaktuelt så lenge våre bestrebelser som lesere går ut på å prøve å forstå teksten på dens egen historiske premisser. Å endre den ville være det samme som å gjøre vold på den: å berøve teksten dens historiske autentisitet.
Lemmakommentarer deles ofte inn i to hovedtyper: språklige kommentarer og realkommentarer (til det saklige innholdet). Kommentaren til Katekismesangene omfatter begge disse typene, men kan beskrives nærmere ved hjelp av en finere inndeling:

• språklige forklaringer: Språket Petter Dass nyttiggjør seg, er et språk vi gjenkjenner, men som likevel ikke lenger er å betrakte som dagligspråk. Både bøyningsformer (morfologi), ordsammenføyning (syntaks) og ordforråd (leksikon) har gjennomgått betydelige forandringer i dansk (og norsk) fra slutten av 1600-tallet til i dag. Dessuten refererer opphavsmannens språk ofte til en virkelighet som ikke lenger virker hjemlig, til tross for at vi her har med «nasjonallitteratur» å gjøre. Språket forandrer seg med den verdenen det brukes i.
• navneforklaringer: identifisering av person- og stedsnavn.
• parallellsteder: Ord og uttrykk i teksten kan forklares – og kontekstualiseres – ved henvisninger til tilsvarende uttrykksmåter i litteraturen fra dens egen samtid (eller eldre tid). Ofte kan slike parallellsteder gi mening som estetisk virksomme allusjoner. Hyppigst forekommende er tekstens paralleller i Bibelen, som i kommentaren siteres i en ordlyd opphavsmannen selv ville ha vært fortrolig med. I tillegg kommer referanser til tidens liturgiske tekster, litterære tekster og lovtekster.
• Luthers katekisme: Som eksplisitt tekstgrunnlag for Katekismesangene ligger Luthers Lille. Hans tekst og forklaring opplyses (i biskop Resens autoritative versjon fra 1616) til hver sang.
• metrikk: Kommentaren omfatter også momenter til forståelse av det metriske uttrykket: takt og rim. Der teksten inneholder vitnesbyrd om dens praktiske realisering, muntlig, blir også dette kommentert.
• teologi: Dikterens teologiske oppfatning, tekstens dogmatiske standpunkt, belyses med referanse til samtidens faglige litteratur.
• overlevering: Kommentaren omfatter forklaringer til momenter i overleveringen når slike reflekteres i teksten.
• melodiforelegg: Tekstens melodiforelegg identfiseres i den grad det lar seg gjøre.

I tillegg til disse typene forklaring inneholder kommentaren også en kort strukturanalyse av hver sang (koplet til tittelen). Her gis dessuten henvisninger til sangens resepsjonshistorie (f.eks. i salmebøker) og til omtaler av den i Dass-litteraturen.

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.