Den Tredie Sang.

I denne sangen om unnfangelsen og inkarnasjonen apostroferes Jesus i første og siste strofe (17). I de mellomliggende utredes underet og dets konsekvenser i katekismeopplæringens didaktiske saksfremstilling rettet til leserne eller sangerne, skjønt henvendelsen til Jesus henger igjen i bruken av 2. person i strofe 2 og 6. Sangen faller i tre deler: Første del (1–6) insisterer på det uforståelige i det som Gud en gang lot hende, i annen del (7–11) peker dikteren på noen gammeltestamentlige skriftsteder til belysning av mysteriet, og så kommer tredje del (12–17) som en form for oppsummering: Jesu fødsel, det at Gud ble menneske, forandrer alt. Dermed kan dikteren i den nest siste strofen (16) også koste på seg å tiltale Djevelen i triumf.Welhaven eksemplifiserer sin begeistring for Dass ved å sitere tre strofer (6–8) fra denne sangen i den første litteraturhistoriske presentasjonen av dikteren i 1856 (Welhaven 1992: 4.377). Samme år utgav Landstad en bearbeidet versjon av str. 13–17 i sine Jule-Salmer. Den ble 14 år senere (som én av syv Dass-salmer) innlemmet i hans store kirkesalmebok («Her er det Ny, som paa Jorderig skedte»). Ivar Roger Hansen kan fortelle at den ble populær, omtalt som «julsången hainns Petter Dass» (1997: 200–01). I Landstads reviderte utelates den, men den kommer tilbake i Norsk salmebok (1985) i ny bearbeidelse ved Andreas Aarflot («Hør nå godt nytt som på jorderik hendte»).Laila Akslen analyserer sangen på grunnlag av den rådende lutherske dogmatikken (2008:116–30), Erik A. Nielsen bruker den som utgangspunkt for å utrede Petter Dass’ «typologier» (2009: 319–21).

Undfangen af den Hellig Aand, fød af Jomfru Maria.tit.] Luther 1616: 74: «vndfangen aff den hellig Aand, Fød aff Jomfru Maria»; forklaringen: «Jeg troer ocsaa, at hand er et sandt Menniske, fød aff Jomfru Maria […]»

Siungis som:
Sorrig og Glæde de vandre tilhaabe, etc.mel.] Fra Kingos Aandelig Siunge-Koors Anden Part (1681), «Dend XIV. Sang. Hver har sin Skæbne», gjengitt i KSS 3.233–36. Melodien, som hos Kingo finnes som noter bak i boken, er angivelig dikterens egen; jf. Mallling 4.397–401. Selv om dette senere skulle bli en av Kingos aller mest berømte salmer, ble den ikke opptatt i Kirkesalmeboken (1699). Hos dansken settes strofene opp som syv-versinger. Hos Dass, derimot, er strofen redusert til seks vers. Kingos femte og sjette er hos Dass slått sammen til ett (det femte), med innrim. Strofene er for øvrig identiske både med hensyn til takt og rim.

1.
SØdesteSØdeste] kjæreste; et adjektiv hyppig brukt om Jesus i svermeriske, mystikkorienterte kretser, senere hos pietistene (f.eks. Brorson); se Akslen 2008: 117. Sød brukt om personer i betydningen «kjær» ser ikke uten videre ut til å være kurant på 1600-tallet. Man kan imidlertid lett tenke seg at ordet vekker en forestilling om smakssansen og nattverden, som i den anonyme tyske salmen fra begynnelsen av 1700-tallet «Jesus, din søde forening at smage» (Malling 3.15–21), jf. TA 2.8.2 og 2.38.8. JEsu! jeg vilde vel gierne
          Om din Undfangelse dyppe min Pen,dyppe min Pen] sc. i blekk, dvs. skrive
Men den Materjden Materj] det stoff; ordformen uten -e er kurant. for Menniskens Hierne
          Er alt forsvarforsvar] vanskelig til at langelange] nå, rekke; spørsmålet ligger utenfor begripelsens rekkevidde. derhen,
          Ingen Forstand Slutte det kand,
BarnBarn] Formen børen er belagt, men denne synes ikke å være vanlig. Utgavene skriver i stor utstrekning barn, til tross for at takten fordrer to stavelser her. D, som ligger dikteren nærmest, har Børen. at avlis foruden aldald] noen som helst Mand.

2.
Qvinder befrugtis og vordervorder] blir vel svanger,svanger] Kurant som flertallsform
          Naar der af Mænd er BeblandelseBeblandelse] samleie; evfemisme skeed,
Men see! din Moderdin Moder] Dvs. jomfru Maria i Liveti Livet] i sitt morsliv (livmoren) undfanger
          Og dog af Mand ey det ringeste veed,af Mand ey det ringeste veed] har ikke hatt hatt seksuell omgang med noen mann; Luk 1.34: «Da sagde Maria til Engelen: Hvorledis skal det gaa til; efterdi Jeg veed af ingen Mand.» Maria er «ren», virgo immaculata (uplettet jomfru).
          Værket gik fort, GUd har det giort,
Ingen mand hialp dertil lit eller stort.

3.
Aanden, som før over Vandene svæved,Aanden, som før over Vandene svæved] 1 Mos 1.2: «Og Guds Aand svefvede ofver Vandet.» Flertallsformen av vand beror på det hebraiske språk, hvor ordet (máyim) bare forekommer i flertall.
          Aanden, som ud ifra Faderen gik,Aanden som ud ifra Faderen gik] Den nikenske trosbekjennelsen: «Og [jeg tror] paa dend Herre dend Hellig-Aand, som lefvendegiørr, der udgaar fra Faderen oc Sønnen […]» (Resen 1631: upag. [Mv]).
Aanden, som har ifra Ævighed levet,Aanden, som har ifra Ævighed levet] Den athanasianske trosbekjennelsen: «Faderen er evig, Sønnen er evig, dend Hellig-Aand er evig, oc ere dog icke tre Evige, men det er een Evig» (Resen 1631: upag. [H7v]).
          Hand var Aarsage, den Moder undfik;undfik] ble fruktsommelig (gravid): pret. av undfange; at-setning uten konjunksjon
          GUds Hellig Aand Bant selv det BaandGUds Hellig Aand Bant selv det Baand] Metaforen er ikke bibelsk. Ved bebudelsen forkynner engelen Gabriel for Maria at «Den Hellig Aand skal komme ofver dig» (Luk 1.35).
Uden ald Hielp udaf MenniskensMenniskens] Hankjønn er kurant. Haand.

4.
Og at MariaMaria] Syntaktisk står navnet som indirekte objekt og burde hatt dativ: Mariae. Manuskriptene har ikke desto mindre akkusativ. Det er til å undres over at Dass og/eller Wirtmand har gjort en slik feil. den Naadeden Naade] nåden; høytidelig språk tilfalder,
          At hun begydisbegydis] overøses med Frugtbarheds Saft,
Skriften det een Overskyggelse kalderSkriften det een Overskyggelse kalder] Luk 1.35: «Engelen svarede, og sagde til Hende: Den Hellig Aand skal komme ofver dig; og den Høyestes Kraft skal ofverskygge dig: Derfore ogsaa det Hellige, som skal fødis af dig, skal kaldes GUDS Søn», se også 9.34ff.
          Udaf den Høyestis Hellige Kraft;
          Men Maaden ret,Maaden ret] for ikke å overskride grensen for det som passer seg Hvordan atHvordan at] hvordan det
Har sig beskaffet?det Har sig beskaffet] det har blitt besørget Det tier jegDet tier jeg] det unnlater jeg å sin noe om; den transitive bruken av verbet er kurant. slet.slet] simpelthen

5.
Ingen mand veed og tilfulde kand sige
          Fostret,Fostret] Her ville vi ventet ubestemt form: et foster (i sin alminnelighet). hvorledis det bliver bered?bered?] skapt; spørsmålstegnet er uventet (om enn forståelig) etter en avhengig spørresetning. I avskriften D, som ligger dikteren nærmest, mangler det.
Meget langt mindre da kand mand indkige
          Ind udi saadan GUds Hemmelighed.
          Nok er det mig Paa Jorderig,
At jeg veed, Christus er bleven mig liig.Christus er bleven mig liig] Dvs. et menneske. Med sin spørsmål-og-svar-metode forklarerer Knut Sevaldsen Bang (1681: 33) dette slik: «Hvorfore er hand [Christus] en Gud? Fordi hand er fød af Gud Fader, som er en Gud. Hvad troer du, at JEsus er meere? Jeg troer ocsaa, at hand er it sandt Menniske. Hvorfore er hand it Menniske? Fordi hand er fød af Jomfru Maria, som var it Menniske.»

6.
Andre har Fader og Moder paa Jorden,
          Men dudu] Dvs. Jesus; 2. pers. pron. reaktiverer den direkte henvendelsen i str. 1. paa Jorden er Fader-løs slet,slet] simpelthen
Moder-løs est du i Himmelen vorden,vorden] blitt; verbet vorde ordet synes å være gått helt ut av bruk i løpet av 1700-tallet, unntatt i bibelspråket og i presens partisipp.
          UnderligUnderlig] på uforklarlig vis; adv. uten -t er kurant. regnis din Afkomdin Afkom] Hankjønn er kurant. og Æt.
          Een MøeMøe] jomfru, ung ugift kvinne dig klarklar] lysende av renhet (til «Møe») Til Verden bar,
Hundrede tusinde Sødskind’Hundrede tusinde Sødskind’] Dvs. alle jordens mennesker du hâr.

7.
Stenen for Kongens af Babylons ØyeStenen for Kongens af Babylons Øye] Her alluderes det til kong Nebukadnesars drøm, tolket av profeten Daniel som et varsel om de kommende verdensriker. Denne drømmen ble i sin tur lagt til grunn for den kristne verdens- eller «universalhistorien» helt frem til Dass’ egen tid: Dan 2.34 (drømmen) og 2.45 (tolkningen): «Som du og saae en Steen afrifvis af Bierget foruden Hænder, som sønderknusede Jernet, Kaaberet, Leret, Sølfvet og Guldet. Saa hafver den store Gud gifvet Kongen tilkiende, hvorledis det skal gaae til herefter; Og denne er visseligen Drømmen, og Udtydelsen er vis.»
          Siuntis at falde gesvindiggesvindig] hurtig; adv. uten -t er kurant. her ned
Oven fra Klippernes Topper hin høye,
          Og ingen Hænder dog rørde derved.
          HvoHvo] hvem er den Steen? JEsus alleen
Kommen af Høyden foruden ald Meen.Meen] lyte, synd; selv om han er menneske, har Jesus ikke del i arvesynden, takket være dogmet om Marias jomfrudom. Samme uttrykk brukes av Hans Thomissøn i hans versjon av en gammel mariavise (melodiforelegg for neste sang): «Maria hun er en Jomfru reen,/ hun fødde en Søn foruden meen» (Thomissøn 1569: 41).

8.
HErren ej Menniskens Hænder hin sterke
          Havde til Stenen dens Nedkomst behov,Havde til Stenen dens Nedkomst behov] hadde behov for stenens nedkomst, dvs. at stenen falt.
Stundom hand virker det Folk ey kand mærke,
          Stundom hand kræverkræver] innkaller, stevner ald Verden til Prov.Prov] vitnesbyrd
          Ordet er Kiød,Ordet er Kiød] Joh 1.14: «Og Ordet blef Kiød, og boede iblant os; og vi saae Hans Herlighed, en Herlighed, som en eenbaarne Søns af Faderen, fuld af Naade og Sandhed.» HErren er fød,
Guddom og ManddomManddom] menneskenatur boor under it Kiød.

9.
GUd og een Jomfru een Søn har tilhaabe,tilhaabe] til hope, sammen
          Faderen hissedhissed] hist, der henne (dvs. i himmelen) og Moderen her,
Alle det hører, til Lykke de raabe,
          Himmelen selverselver] selv sin Ønskesin Ønske] Hankjønn er uvanlig, men belagt; mange tekster retter til «sit». «Ønske» kan også forstås som en gammel flertallsform (sine ønsker). frembær,
          StrømmerStrømmer] havstrømmer og Vand, BiergerBierger] Normalt hadde vi ventet bierge eller bierg i flt. og Land
Træer og LundeTræer og Lunde] Takten forutsetter at «Træer» utgjør to stavelser; Sal 96.11–12: «Himmelen glæde sig, og Jorden fryde sig; Hafvet bruse, og alt det, som der i er. Marcken være glad, og alt hvad der er paa; og lader alle Træer i Skofven prise.» de klappe med Haand.de klappe med Haand] Sal 98.8: «Vandstrømmene slaa sammen af Glæde, og Biergene være glade» og Jes 55.12: «Biergene og Høye skulle glædis for eder med Priis, og alle Træ paa Marcken klappe med Hænderne.»

10.
See, saa fuldkommis det David hand siger:det David hand siger] det som David sier; Matt 22.41–45: «Der Pharisæerne vare nu tilsammen, spurde JEsus dem ad; Og sagde: Hvad tyckes eder om Christo? Hvis Søn er Hand? De sagde, Davids. Hand sagde til dem, Hvorledis kalder da David Hannem i Aanden en HErre? Der som hand siger: HERREN sagde til min Herre: Set dig hos min høyre Haand, indtil Jeg legger dine Fiender til en Skammel under dine Fødder. Efterdi David nu kalder Hannem en Herre: hvorledis er Hand da hans Søn?»
          HErren er GUd og it Menniskis Sæd.Sæd] avkom
Englerne saadant begierlig indkiger,indkiger] ser på
          Gandske NaturenGandske Naturen] hele skaperverket. Denne tanken, at skaperverket priser sin skaper, står sentralt hos Dass, f.eks. i «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» (FV 2). forundris derved.
          GUd er i os, GUd er her hos,
Dievelen, Døden og Verden til Trods.Dievelen, Døden og Verden til Trods] Jf. Luthers lille forklaring (Luther 1616: 76): «Jeg troer ocsaa, at hand er et sandt Menniske, fød aff Jomfru Maria, at hand er min HErre, der haffuer igienløst mig som vaar Fortabt oc Fordømt til den euige Død, som haffuer frjet mig fra Synd, fra Død oc fra Satans Rige.»

11.
Rindende Kilde til Samson at leskeRindende Kilde til Samson at leske] Her alluderes til en episode i Dommernes bok. Samson herjer blant filistrene; han dreper tusen mann med kinnbenet av et esel som slagvåpen. Etterpå holder han på å tørste i hjel. Da lar Herren en kilde velle frem av kjevebenet (slik det fremstilles i de eldre oversettelsene). Dom 15.19: «Da flacte GUD en Kindtand i Kæften, at der gick Vand ud; og der hand drack, kom hans Aand igien, og hand blef vederqveget.»
          Sprang af fortørred’ Kind-tænder her frem,
See, saa vil GUD med Frugt-bringende VædskeFrugt-bringende Vædske] Jf. 4.2 ovf.: «Frugtbarheds Saft».
          Jomfruens Legeme giøre beqvem,beqvem] velegnet (til svangerskap); vanlig om jordsmonn, en jorbruksmetafor.
          DetDet] det omtalte: unnfangelsen er den Ting, Som udi Ringudi Ring] Ikke umiddelbart klart. Uttrykket køre i ring brukes om gjentatt, forfeilet bevegelse: Man når ikke målet. Meningen her synes å være at denne spesielle typen unnfangelse ikke kan lykkes noe sted i verden, hvor mange ganger man enn prøver.
Aldrig før hentishentis] hendte ald Verden omkring.ald Verden omkring] noe sted i verden

12.
DetDet] Dvs. unnfangelsen, det at Gud blir menneske. er den Port i GUds Helligdoms Sæde,den Port i GUds Helligdoms Sæde] Esek 44.2: «Og HERren sagde til mig: Denne Port skal blifve tillugt, og icke opladis; og der skal ingen gaa igiennem den, uden alleene HERren Israels Gud skal gaae der igiennem, og den skal blifve tillugt.» Profetordets port blir her forstått som et stengsel mellom Gud og menneske. Men Jesus åpner porten igjen.
          Hvor at ey nogen gik ind eller ud,
Ingen bevilgdis den Dør at indtræde,
          Uden den eeniste Israels GUD.
          Christus saa smugt Aabnet med TugtTugt] tillatelse; jf. uttr. med tugt at sige, «det må være tillatt å si». Tukt forbindes dessuten gjerne med visdom, som i Ordsp 1.7: «HERRENS Fryct er Begyndelsen til at lære; De Skiødisløse foracte Viisdom, og Tuct.» Og Kristus er å forstå som Guds visdom.
Porten, som siden blev gandske tillukt.

13.
DetDet] Jf. 12.1. Pronomenet refererer til unnfangelsen, det at Gud ble menneske. er det Nyt, som paa Jorderig skeede,
          Hvorom i Bibelen talis saa frit,Hvorom i Bibelen talis saa frit] Dvs. ubegrenset, så mange steder, f.eks. Joh 3.16: «Thi saa elskte GUD Verden, at Hand gaf sin eenbaarne Søn, paa det at alle de som tro paa Hannem, icke skulle fortabes; men hafve det evige Lif.»
Det er den Dag, at vor HErre beredde,
          Hvorefter Fædrene sukket saa tit;Hvorefter Fædrene sukket saa tit] Her refereres det til Messias-forventningen i Det gamle testamente; jf. 1 Pet 1.10: «Efter hvilcken Salighed Propheterne søgte, og randsagede, som propheterede om den tilkommende Naade i eder.»
          Dagen er seed,seed] sett Tiden er skeed,skeed] inntruffet
Lader os frydis og glædis derved!

14.
Konger og FørsterKonger og Førster] konger og fyrster i eldre tid, da Messias-forventningen var sterk. af Hiertens FormueFormue] kraft
          Ønsket at leve den frydeligfrydelig] frydefull Dag,
At de med legemlig Øyne maatt’ skue
          Det som nu sees til mangens Behag,
          De dog ey fik BeseeBesee] inspisere den Skik,Skik] tilstand, orden (etter frikjøpelsen fra Lovens forbannelse)
Tiden for dennem forhastigforhastig] for hastig, for fort forgik.forgik] forsvant

15.
Men vi, som lever, vi bør os at fryde,vi bør oss at fryde] vi skylder å glede oss
          Thi vi kand siunge med hiertelighiertelig] hjertens Ro:Ro] bekymringsløshet
HErren for vor Skyld lodHErren lod Himmelen bryde, i det hand lod sin Søn blive Menniske, og det for vor Skyld; Ikke saaledis at Fædrene i det gamle Testamente ere udelugte fra GUds Naade udi Christo og formeedelst ham; Thi de ere ligesaavel bleven salige ved Troen til ham, som vi, Act: 15. v. 11. Men paa den Maade, at hand haver fuldkommet det i vore Dage og for os, som var foresagt om ham til Fædrene.fotnote] En av i alt tre teologiske anmerkninger i førsteutgaven. Opphavet er uvisst; se Innl. 1.4. Himmelen bryde,bryde] åpne. Fotnotene (det finnes i alt syv av dem) har usikkert opphav; de finnes ikke i manuskriptene. Sannsynligvis beror de på den som klargjorde manus for trykken, og i den egenskap peker Dass’ svoger og kapellan, Steen Wirtmand, seg ut (se Innl. 1.4). Referansen til Apostlenes gjerninger (Acta apostulorum) befester oppfatningen om frelsen før og etter Kristus i bibelteksten (Apg 15.10–11): «Hvi friste I da nu GUd, at legge Aaget paa Disciplenes Halse, hvilcket hvercken vore Fædre, ey heller vi kunde bære? Men Vi troe at blifve salige ved vor HERRES JEsu Christi Naade, udi lige Maade som ogsaa De.»
          HErren er kommen blant Folket at boe,
          HErren er her! HErren er nær!
HErren er seedt og troed af eenhver.

16.
TrodsTrods] la oss nå se; elliptisk uttrykk dig du Dievel, hvad vilt du vel giøre?
          Hvem vil du klage?klage] anklage; ordet djevel kommer fra gr. diábolos, som betyr anklager; jf. Åp 12.10. See, Christus er fød.
Hvem vilt du nu for vor HErre forføre?forføre] føre vill, på avveie; jf. 2 Joh 1.7: «Thi der ere mange Forførere komne i Verden, som icke bekiende JEsum Christum, at Hand er kommen i Kiødet: Denne er den Forførere og Antichrist.»
          Veedst du ey, Christus er bleven vort Kiød?
          Er det nu saa? Hvad staar da paa?
Christus kand tusinde Dievler modstaa.

17.
Vær da velkommen ô JEsu, vor Brodervor Broder] Jf. 6.6 ovf.; Heb 2.17: «Derfore skulde hand [Jesus] være sine Brødre [menneskene] lig i alle Ting.»
          Vær nu velkommen i Kiødet os liig!
Ingen af alle, som fødis af ModerModer] en mor
          Holder vi meere kiærkommen, end dig.
          Tusind god Tak, Uden ald Lak,Uden ald Lak] uten noe lyte, dvs. synd; jf. «foruden ald Meen» i 7.6 ovf. Men her er det «vi» som kvitter oss med arvesynden i og med nattverdskalken.
Vi din VelkomVelkom] velkomst, velkomstdrikk i Viin-KalkenViin-Kalken] nattverdsbegeret uddrak.uddrak] drakk ut, tømte. Preteritumsformen kan forstås som en referanse til den troendes første nattverd. Etter denne «broderskaal» er han (eller hun) ett med frelseren.

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.