I et tordnende helvede, med kanonene drønnende fra Lion Hill like over vore hoder og projektilene fra Pukow hvinende ind mot jernbanelinjen, ruller militærtoget ind i Nanking. Pludselig et gisp aandeløst, kvalmende – et brak slaar op fra perronen ved bakerste vogn, et sprut av sten og jord og ravende skikkelser, saa driver røken væk, og tilbake er stønnene, blodet og de døde.
Vi er hoppet av i læ, – sammenkrøpet, dirrende, syke ligger vi og venter paa den næste granat. Men den kommer aldrig, det daglige bombardement fra Pukow varer av økonomiske grunde aldrig mere end et kvarter, og Chang Tso-Lin har, Buddha være priset, ikke raad til mer for idag …
Matte, skjælvende skynder vi os opover bakken, for at komme indenfor de vældige graa murene som reiser sig omkring byen.
Jeg blir med engang ført til hovedkvarteret. En europæer er et opsiktsvækkende syn i Nanking nu; sist man saa hvite mænd var for seks uker siden, da Nanking stod i flammer av mord og undergang, mens kantoneserne plyndret byen. De amerikanske og engelske krigsskibene nede paa Yangtse aabnet ild for at tvinge kineserne til at la europæerne evakuere uten overgrep. Men det var ikke alle som naadde floden den dagen …
Nu er kantonesernes general rede til at gi mig audiens.
Et bløtt, vekt ansikt stirrer et øieblik uttryksløst paa mig. Haaret er snauklippet, hodeformen lar sine sammenknugede vinkler komme til fuld ret. Det er fascinerende linjer at følge, hvilke begreper, hvilke idealer lever bak dem og brytes med dem?
Det er et merkelig liv som Nanking-diktatoren har levet. Han har været arbeider for firti cents dagen paa bomuldsfabrikkene i Canton, han har tumlet med hektiske formuer som aktiemægler paa sølvbørsen i Kiukiang street, Shanghai.
Undertiden maa han ha tumlet dem feil; ihvertfald findes hans navn i Shanghais politiprotokoller for 1912: eftersøkt som revolverbanditt.
Men nu er han oppe i et større spil end nogensinde: Nankingregjeringens diktator, hærens generalissimus!
En forrykende vilje maa han være denne mand.
En epilektiker, svarer ryktet, svarer konene ved vandposten, mændene ved cocktailbaren, – efter hans perioder av energi staar fraaden som skum om munden paa ham …
Enkelte gaar endnu videre og paastaar at han døde under et anfald for fjorten dage siden …
Men ubesværet baade av død og maanesyke sitter Chang Kai-Shek foran mig.
– Nei, tænker jeg, hun hadde ikke rett.
Jeg husker den aftenen oppe i Hankow da nyheten kom: Chiang Kai-Shek har brudt med regjeringen. En kvart million mand truer Hankow! Jeg satt og spiste middag i madame Sun Yat-sens hus, da telegrammet blev telefonert over fra den traadløse station.
Paa et øieblik var alle værelsene fulde av mennesker, frykt, nervøsitet, ophisselse, hat mot forræderen! Bare én satt rolig, bare ên talte ikke, madame Sun selv.
Men en stund efter stod vi ute paa den store aabne verandaen; det var en natt av stjerner og sus fra f loden. Og jeg spurte hende hvad hun syntes om bruddet.
Det rene, milde, bedrøvede ansiktet tegnet sig som elfenben mot nattehimlen, lyste som en blek sorg.
Det er saa trist, sa hun bare.
Og hun stirret nedover floden, der laa en stormaktsflaate til ankers, nu var der en kvart million mand mot dem foruten den, nu var drømmen om seir skjøvet aar, kanske aarhundreder tilbake …
Og hun gjentok: Saa trist …
Men da skjalv pludselig et bittelite, sørgmodig smil om munden, og hun sa: He was the best looking of all our generals …
Nu sitter jeg foran Chang Kai-Shek, og jeg forstaar det ikke!
Men pludselig brister ansiktet i et smil, – det braaeste, mest tindrende smil i verden flyver over hans træk, øinene glimter op, som forbausede over sig selv, brune, gløgge, ivrige.
Hele manden er forandret, han bøier sig fremover i en smilende, stirrende intensitet, han har tusen spørsmaal som formelig rykker i kroppen paa ham. Hvad sier Eugene Chen? Er Borodin rasende paa Nanking? Hvad nyt om Chang Tso-Lin?
Men rolig, stor og ærværdig, ved siden av den lille kantoneser ruver hans utenriksminister, nordkineseren dr. C. C. Wu. Han ligner mest av alt en headmaster ved en stor public school, ved Eton eller Harrow, en mild og myndig mand.
Langsomt, veloverveiet taler han, det er som hans fuldkomne, engelske sætninger blir omhyggelig malet bak det kraftige kjakeparti, før de slipper utenfor tændenes gjærde.
Samtalen dreier sig om Nanking-partiets tre fronter: kommunismen, militarismen, imperialismen …
– Vaabenmakt mot Hankowregjeringen? aldrig, sier Chiang Kai-Shek, og vender sig braat paa stolen. Ihvertfald ikke endnu …
– Husk de var vore venner for nogen uker siden, sier dr. Wu, vore kamerater i felten –
Vi vil ikke bekjæmpe dem; men hjælpe dem vil vi gjerne. De befinder sig i en hypnose deroppe, en forhekset søvn som de maa vækkes op fra. Behøver jeg at si Dem at hypnosen heter Borodin?
– Hvad mener De om Borodins personlighet?
– En glimrende politiker, en slet statsmand, svarer dr. Wu. Han har en fabelaktig indflydelse over sine omgivelser, han holder dem i stadig aande, han spiller paa enhver enkelts psykologi, paa deres frykt og haab med vidunderlig virtuositet. Men denne taktik fra gatehjørne til gatehjørne i Hankow kan aldrig bli Kinas fremtid.
– Borodin skal bort, sier Chiang Kai-Shek, og endel med ham … Vi skal bare ta Peking først. Imorgen sætter vi over floden, erobrer Pukow og gaar nordover. Snart er seiren vor.
– Tilgi mig, general Chiang. Men det sier alle. Baade i Peking og Hankow.
– Kanske alle har rett, sier Chiang Kai-Shek smilende, kanske alle seirer? Der er bare nogen mænd som skiller nu i Kina, ingen meninger. Alle vil det samme, kanske blir det Chang Tso-Lins egne armékorps som indtar Peking! Nationalistenes ideer deles av alle i Kina; i virkeligheten har vi til syvende og sist bare én front: fronten mot de fremmede.
Men merk Dem én ting, sier Chiang Kai-Shek tilslutt – det skal bestandig være mig en opgave at beskytte de fremmedes liv og eiendom. –
Utenfor ligger utlændingenes kvarter i ruiner fra den dag da hans soldater indtok Nanking. Da trakk de kanoner ind i fabrikkene, og fyrte paa maskinene.
Men man kan si alt i Kina; det er landet hvor alt kan glemmes med et smil.
Og aldrig har smilene skinnet mig imøte som her i Nanking.
Om aftenen spiser jeg middag med tre generaler og fire sing-song girls i en blomsterbaat paa elven.
Vi har det storartet, mellem due-eggene og haifinnene lar vi os barbere ved bordet, et forfriskende raffinement som ogsaa bør indføres i det hjemlige selskapsliv. Efterpaa gaar vi til en kinesisk kabaret, en komiker parodierer de fremmede, væsentlig ved at tælle samvittighetsfuldt paa engelsk: one, two, three … Det vækker imidlertid ustyrtelig jubel, man ler henrykt, man klapper vildt, ikke mot skuespilleren, men mot mig, den tilstedeværende fremmede djævel!
Sist der blev talt en, to, tre, til ære for en hvit mand, var kanske mens han stod mot muren, og soldatene la an …
Nu er det glemt.
Men mere skal glemmes i Nanking; mere er glemt …
En av mine nye fæller stanser, mens vi gaar hjemover paa vei til mit lille kineserhotel, han peker mot byen og og saa sier han frem det lille diktet som Li-Po skrev til Nanking for tolv hundrede aar siden: «Du som har sett seks dynastier bli utslettet, ta mot min sang og disse tre bægre som jeg tømmer! Kanske er der skjønnere haver spredt over sletten, men dine blaa, slørte aaser er skjønnere end de!
Her blev Wuernes konger kronet og styrtet, her hvor nu græsset grønnes fredelig; og her stanset Tsinsernes hus solnedgangens drømmer i sten – var det igaar?
Det samme maal møter alle dødelige, stolthet og nederlag skal finde en fælles grav! Yangtse-kiang skyller bølge efter bølge forbi, forat de skal forgaa i oceanet …
Nogen maaneder efter skyllet Yangtse-kiang en ny bølge mot havet: Chiang Kai Shek var færdig som hersker i Nanking.
Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I begynnelsen av februar 1927 reiste Nordahl Grieg via Moskva og Sibir til Kina som krigskorrespondent for Tidens Tegn. Han ble i østen helt til begynnelsen av juni. Under oppholdet skrev han en rekke reisebrev og sendte dem hjem til avisen. Senere samme år bearbeidet han disse Kina-brevene og publiserte dem i bokform under titelen Kinesiske dage.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.