Kinesiske dage

av Nordahl Grieg

Shanghai


I

Khaki, khaki, khaki!

Igaar The Royal Marines, et messinglyn flyvende over menneskemassen, trompetene slænges i luften og gripes igjen, en hvirvlende melodi, og der har vi dem! Staalhjelmene flott paa snei, hakeremmene fast om de brune, skarptskaarne træk, en skog av bajonetter, en smeldende takt gjennem gatene!

Idag amerikanerne, ti dampfærger fulde av soldater stimer indover havnen og lægger til ved «The Bund», karene stormer i land! Paa et øieblik er geleddet dannet, Sousa skingrer fra hundrede horn, i forrykende fart sætter de avgaarde med stjernebanneret i spissen, der viftes med flag fra vinduene, der er begeistring i luften, blodet hvirvler som trommehvirvler gjennem aarene, halloh America, dere kom allikevel?

Yes sir!

Fire admiralskib paa rad og række utenfor vinduene, England, Amerika, Frankrike, Japan, og rundt omkring kryssere og kanonbaater, svart og hvitt staal til ankers, med kanonene indover mot byen, og flaggene flommende trossig paa stedet marsj i monsunen!

Kilometre av pigtraad rundt byen, tropper paa vakt overalt, løpegraver, sandsækker, barrikader, en forsvarslinje paa 21 miles, svære, røsslige skikkelser ruvende allesteds over kinesermængden, leirbaal flammende tæt i tæt gjennem den svarte, kinesiske nat.

Og nye tropper, nye kryssere hver dag, The British Empire seiler igjen og igjen ind paa Shanghai havn, og intet skib er det siste. I iskall, rullende kuling over Spanskesjøen, i farvand av sol og krysopas gjennem Middelhavet, i tropenes dampende, oljeglinsende hete, overalt er khaki underveis!

Vi er pludselig midt i verdens brændpunkt.

Hvad er det saa som skal ske?


II

Alt som skal ske, og meget, meget mer, kan man faa vite før tiffin i Shanghai klub.

Langs verdens længste bar staar hundredevis av mennesker hver formiddag; mellem de flakkende lyspletter av manhattan, martini og bronx ser man alle Shanghais kjendte profiler, alle dem hvis mening tæller.

Først og fremst The Senior Consul, settlementets høieste myndighet, nordmannen Nicolai Aall, en av de meget faa som har klart at holde hodet rolig under al ophisselsen herute. Ellers er hele Shanghai her, militære, konsuler, forretningsfolk, journalister, Putnam Weale, Rodney Gilbert, mr. Frazer fra The Times, hver med sin mening og sit rykte.

s64a

s64b

s64c

s65

En krig mellem Rusland og Japan, med England som mikadoens sekundant, det pleier at være den populæreste forklaring paa de svære britiske troppekoncentrationer i Østen, og rundt denne paastand glimter der tusen detaljer, mangfoldige, besnærende og svikefulde som cocktailene over baren; …

Men én kjendsgjerning møter man hver dag: antallet paa dræpte agitatorer i Shanghai.

Det er stormbarometeret for de rødes virksomhet, for den propaganda som baade nordpartiet og utlændingene frykter mer end alt andet.

Man vet at helvede er løs i det øieblik da kantonesernes dødsbataljon, agitatorene, besætter Shanghai, streik, optøier, umulighet at eksistere, indtil terrorens time slaar. Mobben som herre, det er kantonesernes første strategiske træk naar de vil erobre en by. Senere kan de selv med en veltalende gestus komme ind og gjenoprette ordenen …

«The Bund» flommer ind vinduene i Shanghai klub, hvor mændene staar og drøfter situationen. Et skred av lys, av skibe for anker, av fabrikker og arbeide, staar ind i det virginiadampende rummet, det er verdens tredje største havneby derutenfor, tredive millioner ton ut- og indgaaende siste aar, en totalimport av 259 millioner taels, og en eksport av 382 millioner, i et ord: det er en by som pøbelherredømmet ikke skal faa.

Ellers kan hvemsomhelst faa herske like utenfor settlementet, Nord eller Syd, det spiller ingensomhelst rolle for mændene i Shanghai, det er for dem bare korruption paa forskjellig vis.

De vil ha fred, de gir pokker i politik, her er ikke noget Peking, damn your eyes! Deroppe er det ministre, her er det business!

Skal settlementet opgis? Nævnte nogen Kina for kineserne? Allright, gaa ut i kineserbyen, hvor de kan faa styre sig selv, bare en meter utenfor settlementet. En raatnende pøl med fem hundrede koleradødsfald om uken i sommerheten.

Se vort Shanghai, asfalt, orden, renslighet, hygiene!

De er stolte av sin by, menneskene i Shanghai. De mangler kjærligheten til den, de vet de skal leve her, men ikke dø her, sammenhængen med jorden eier de ikke. Men det er deres arbeide, som ruver derute i staal og cement, en by med haarde og sterke træk.

Det er til denne by at Eugene Chen kommer med opfordring om at sende alle beskyttelsestroppene bort.

Men da kommer svaret i et spørsmaal til alle som vil høre det:

«Har De nogensinde sett en kinesisk mobb.»


III

Det er det evige.

Det eneste mysterium, det eneste streif av Østen som stanser uforklarlig i de fleste europæeres sind, det er dette: den kinesiske pøbel i aktion.

Den nylende, fraadende, blinde, desperate hop som raser gjennem gatene, avgrunden som aldrig kan maales, men som pludselig aapner sig under den kinesiske intellektualismes katetre, tusen blodige favne dypt …

Man kan faa en skygge av en anelse av de latente kræftene som kan springe til, naar man tar en tur utenfor settlementet. Et hyl inde i menneskemyldret, nogen agitatorer er blit grepet i at utdele røde plakater, soldatene river revolverne op, sætter dem mot bakhodet av fangene og trykker av. Hjernemassen sprøiter mot os, mens menneskene omkring smiler blidt og velvillig interessert …

Man forstaar at bak dette gode barnesmilet ligger der muligheter, som Vesten ikke kan fatte, men undertiden faar se foran mitraljøsene og pigtraaden, det milde, dorske smil slaat ut i blomst, i en henrykt, hylende dødsgrimase.

Tar de ekstasen som en stimulans, en vildere nydelse end den som opiumen kan gi til deres miserable kulisliv?

Under alle omstændigheter, stimulansen blir indsprøitet dem ikke uten dyktighet. En flyktning fra Foochow fortæller mig at hun deroppe saa tolv barnelik paa is bli presentert for mobben, mens en taler forsikret at de netop var fundet paa de katolske missionærers apotek …

Det er en slik hop, vanvittig av overtro og ekstase, som khakien her skal møte paa hvert gatekryss.


IV

Pøbel, henrettelser, hat, pigtraad, krig …

Alt er realiteter som sker like for vore øine, eller nogen kilometre borte, og allikevel hvor meningsløse og uvirkelige er ikke ordene –

Jeg sitter ved mit bord i restauranten paa Hotel Majestic, et hav av mennesker bølger paa gulvet, musikken spiller «Cherie», og lysene seiler som skiftende taaker av mauve, blekrødt og orange mellem den eventyrlige marmorprakten …

Vi kommer fra veddeløpsbanen, hvor jockeyenes silkebluser svulmet over ryggen mens de lynte forbi og hundrede tusen av dollars skiftet eier. Vi skal havne rundt paa alle Shanghais nattkabareter, hvis pikeprakt og ungdom og morgendæmringer biter selve Paris og har shanghaiet saa mangen en mand!

Men nu er vi her – allesammen!

Britiske officerer med sine Dorothyer fra den engelske koloni, dagoes, russiske dancing girls, filipinos, skandinaver, indere, sydkinesere, og unge mandsjupiker, de eneste skjønne kvinder i verden: høie, stille, slanke som siv glir de i mylderet, med maaneskin, ferskener og blomstrende kirsebærtrær omkring sig, som en drømt melodi fra en fløite av jade…

En hornbrillet søn av Himlen valser rundt paa huk med sin treaarsgamle datter, og alle ler og nikker til det underlige parret. General Duncan, chefen for de britiske tropper, rødmusset, skarptskaaren og vital som et reklameansikt for sit fødelands whisky, trotter avgaarde, still going strong … Like ved ham stryker der forbi en leende liten frøken Chen, datter av utenriksministeren oppe i Hankow, paa vei fra London til sin far …

Alt møtes, alt som hater og bekjæmper hverandre, forhekses i eventyret her.

Og allikevel, naar musikken tier et øieblik, kan man høre en fjern, underlig, uhyggelig klang gjennem de aapne vinduer.

Mitraljøsene utenfor Shanghai, det er kampen mellem Nord og Syd, det er kanske Kinas skjæbnetime som i denne knitrende lyd trækker op til slag …

Hvad blir avgjort derute? Kommunisme over hele Kina, dragen i strupen paa de fremmede djævlene, intervention av stormaktene, verdenskonflikt?

Et strøk av violinene, en bølge av purpur fra hundrede lys, Shanghai reiser sig, Shanghai har endnu nogen danse igjen …

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Kinesiske dage

I begynnelsen av februar 1927 reiste Nordahl Grieg via Moskva og Sibir til Kina som krigskorrespondent for Tidens Tegn. Han ble i østen helt til begynnelsen av juni. Under oppholdet skrev han en rekke reisebrev og sendte dem hjem til avisen. Senere samme år bearbeidet han disse Kina-brevene og publiserte dem i bokform under titelen Kinesiske dage.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)

Les mer..

Om Nordahl Grieg

I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.