© Nasjonalbiblioteket 2024
ISSN: 1894-7662 NB kilder (elektronisk utg.)
ISBN: 978-82-7965-540-4 (bokselskap.no),
978-82-7965-539-8 (epub),978-82-7965-577-0 (mobi),
978-82-7965-538-1 (trykt)
*
Utgaven er fagfellevurdert.
Publisert: februar 2024
Boka er også tilgjengelig i trykt format, til salgs i Nasjonalbibliotekets (nett)butikk.
*
Espen Karlsen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket og redaktør for Dictionary of Norwegian Medieval Latin. Han har skrevet doktoravhandling om middelalderlatin og har publisert om diverse emner innen latinsk filologi og om middelalderens bokkultur i Norge.
Ole-Albert Rønning Nordby er historiker og prosjektkoordinator for Landslovjubileet på Nasjonalbiblioteket.
Magnus Rindal er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på norrøn filologi fra mange perspektiver og utgitt en rekke norrøne tekster. Rindal var medutgiver av den nye utgaven av Kong Magnus Lagabøtes landslov (2018).
Bjørg Dale Spørck er førsteamanuensis i norrøn filologi. Hun har i mange år arbeidet som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Spørck var medutgiver av den nye utgaven av Kong Magnus Lagabøtes landslov (2018).
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I denne kildeutgaven utgis kong Magnus Håkonsson Lagabøtes kristenrett (utgitt ved Bjørg Dale Spørck), samt forlikene mellom konge og erkebiskop fra 1273 og 1277, ofte kalt Bergenskonkordatet og Sættargjerden (utgitt ved Espen Karlsen og Magnus Rindal). Tekstene utgis i original språkdrakt (norrønt og latin).
I 1260- og 70-årene begynte kongene arbeidet med å oppdatere og konsolidere landskapslovene, som var ulike i de fire store lagdømmene: Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Landskapslovene inneholdt egne bolker med kristenrett, som gjaldt regler for dåp, ekteskap, faste, begravelse og mye mer, som allmuen trengte for å leve i tråd med den kristne religionen. Men kongen hadde ingen jurisdiksjon i disse sakene, mente erkebiskopen. Kong Magnus Lagabøtes forsøk på å vedta en ny lovbok for Frostating i 1269 ble derfor startskuddet for den konflikten som etter hvert ble avsluttet i Tønsberg nesten ti år senere.