Ved Magnus Rindal
Sættargjerda i Tønsberg frå 1277 er overlevert i eit latinsk originaldokument, som er gjeve ut ein annan stad i denne publikasjonen. Samstundes blei det laga ein offisiell gammalnorsk versjon, som ser ut til å vere ei temmeleg nøyaktig omsetjing av den latinske originalen. Men den gammalnorske versjonen inneheld også ein ny artikkel med avtale om tiend, som truleg blei vedteken på møtet i Tønsberg (Seip 1942, 105). Dette stykket om tiend står også som kapittel 19 i erkebiskop Jons kristenrett (NgL 2, 353–355).
Denne gammalnorske omsetjinga skal vere overlevert i til saman 18 handskrifter (DI 2, 147), mange av dei er avskrifter av kjende handskrifter. Berre to av dei er norske. Det er sju av dei som har tekstkritisk verdi. Det gjeld følgjande handskrifter:
Dette er eit islandsk handskrift, skrive av fire hender. Hovudhanda er frå andre halvdelen av 1300-talet, dei tre andre er frå 1500-talet. Denne skrivaren har skrive Jónsbók, den islandske lovboka frå 1261, Hirdskråa og ei mengd rettarbøter. Han har også skrive biskop Arnes kristenrett, Sættargjerda i Tønsberg og fem statutt frå erkebiskopen. AM 138 4°, frå ca. 1500, inneheld ei avskrift av AM 350 fol.
Dette er eit islandsk handskrift, skrive av éin skrivar i andre halvdelen av 1300-talet. Innhaldet er Jónsbók og fleire rettarbøter. Dessutan finn vi den gamle islandske kristenretten, biskop Arnes kristenrett, ti statutt frå erkebiskopen og Sættargjerda i Tønsberg.
Dette er eit islandsk handskrift, skrive av fem hender. Hovudhanda er frå ca. 1400, dei fire andre er frå 1400-talet. Denne skrivaren har skrive Jónsbók, biskop Arnes kristenrett, fire statutt frå erkebiskopen og Sættargjerda i Tønsberg. Vi finn også kardinal Vilhelms forordning om helgedagar og kyrkjegods, og pavens stadfesting av denne.
Dette islandske handskriftet er skrive av Árni Magnússon (d. 1730) og ein av skrivarane hans. Innhaldet er Sættargjerda i Tønsberg og nokre rettarbøter. Árni har skrive dei fyrste fire blada av Sættargjerda, og det er ei avskrift av AM 350 fol., med variantar frå andre kjende handskrifter. Dei neste seks blada av Sættargjerda er skrivne av ein av Árnis skrivarar, etter eit førelegg som ikkje er kjent. AM 115 b 4° og DonVar 1 Barth D fol. er avskrifter av same førelegg.
Dette norske handskriftet er skrive av Hans Jakobsen Loe, lagmann i Skien 1567–1573 og i Tønsberg 1573–ca. 1580. Innhaldet er Landslova, Sættargjerda og ei mengd rettarbøter.
Den delen av handskriftet (s. 793–819) som inneheld Sættargjerda, er skriven av Árni Magnússon (d. 1730). Den inneheld elles lovgjeving knytt til kyrkja. DonVar 1 Barth D fol. og AM 115 b 4° er avskrifter av same førelegg.
Dette handskriftet er truleg sett saman av tre delar som er bundne saman på 1500-talet. Den fyrste delen, frå ca. 1350, inneheld Landslova. Den andre delen, frå slutten av 1300-talet (med nokre yngre tillegg), inneheld Sættargjerda, erkebiskop Jons kristenrett og to statutt frå erkebiskopen. Den tredje delen, frå fyrste halvdelen av 1500-talet, inneheld rettarbøter (jfr. Rindal 1983, 18–19). Handskriftet er no på langtidslån ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Den gammalnorske omsetjinga er trykt i NgL 2, 468–477, med utgangspunkt i AM 350 fol. Det er gjeve variantar frå AM 138 4° (som ikkje har tekstkritisk verdi), AM 351 fol., AM 354 fol., GKS 1154 fol., AM 115 b 4°, DonVar 1 Barth D fol. og Deichman 11 8°. Omsetjinga er også trykt i DI 2, 147–155, etter AM 351 fol., utan variantar. Den nye artikkelen om tiend er også trykt i Bagge, Smedsdal og Helle 1973, 147–149.
Handskriftet Gunnerus XA HA qv. 1 har eit langt samandrag på gammalnorsk av Sættargjerda. Dette handskriftet er norsk, og er skrive av to skrivarar. Den delen som inneheld samandraget av Sættargjerda, er skriven i fyrste halvdelen av 1400-talet, og inneheld elles Magnus Lagabøtes kristenrett og eit stykke om bispevisitas. Den andre delen, frå andre halvdelen av 1300-talet, inneheld Landslova, erkebiskop Jons kristenrett, rettarbota frå 1290 om kristenretten og eit stykke om sakøyre til kongen og biskopen.
Denne teksten ser ut til å vere eit samandrag av den gammalnorske omsetjinga omtalt ovanfor, og den nye artikkelen om tiend er med. Ofte er teksten forkorta, ved et cetera. Teksten har latinske overskrifter på dei ulike kapitla, noko som ikkje finst i den latinske versjonen eller i den fullstendige, gammalnorske versjonen. Anten har skrivaren hatt tilgang til ein latinsk tekst med overskrifter, eller han har laga overskriftene sjølv. Den siste løysinga verker minst sannsynleg.
Dette samandraget er trykt i NgL 2, 477–480.
Handskriftet AM 309 fol. har eit svært kort samandrag på gammalnorsk av Sættargjerda. Dette norske handskriftet er i si noverande form skrive av 11 skrivarar, frå fyrste halvdelen av 1300-talet og utover. Innhaldet er Landslova og ei rad andre rettstekstar, både verdslege og kyrkjelege. Det korte samandraget av Sættargjerda er skrive i fyrste halvdelen av 1300-talet, og denne skrivaren skriv elles Farmannslova og Oslos bylov.
Denne teksten inneheld berre eit oversyn over dei sakene som kyrkja har rett til å døme i, i hovudsak det som står i kapittel 2 i sjølve Sættargjerda. Men teksten nemner ikkje atterhaldet om kongeleg rett i dei sakene der det etter godkjend sedvane eller landets lover skal betalast pengebot.
Dette samandraget er trykt i NgL 2, 477.
Etter at Magnus Lagabøte døydde i 1280, overtok eit formyndarstyre inntil sonen Eirik blei myndig, og det blei ein antikyrkjeleg reaksjon. Jens Arup Seip (1942, 172) seier det slik: «Det kan efter dette ikke være tvil om at riksstyret under Magnus Lagabøters sønner ikke betraktet sættargjerden i den form den blev sluttet mellem kong Magnus og Jon Raude, som gjeldende rett, og at den heller ikke i deres tid hadde rettslig virkning.» Og Sverre Bagge (1977, 329) formulerer det slik: «Det ser derfor ikke ut til at kongemakten har oppfattet s[ættargjerden] som gyldig i tiden etter 1280.»
Nedanfor skal vi sjå om denne «avviklinga» av Sættargjerda viser igjen i den skriftlege overleveringa?
Som nemnt er den gammalnorske omsetjinga av Sættargjerda i hovudsak overlevert i islandske handskrifter, berre to av 18 handskrifter er norske, GKS 1154 fol. og Deichman 11 8°.
Vi har 39 mellomalderhandskrifter av Landslova. I dei fleste handskriftene, i alt 31, finn vi også rettarbøter yngre enn Landslova. Mellom desse har vi ei stor allmenn rettarbot frå Eirik Magnusson i 1280, og ei stor allmenn rettarbot frå Håkon 5 Magnusson i 1313. Den fyrste av dei er overlevert i 23 handskrifter, derav 19 frå mellomalderen. Den andre rettarbota er overlevert i 26 handskrifter, derav 20 frå mellomalderen. Vi ville såleis vente at sentrale rettstekstar er overleverte i eitt eller fleire mellomalderhandskrifter som også inneheld Landslova. Sættargjerda frå 1277 er ein sentral rettstekst, men er ikkje overlevert saman med Landslova i noko mellomalderhandskrift.
Den delen av GKS 1154 fol. som inneheld Sættargjerda, er bunden inn saman med Landslova på 1500-talet. I denne delen er Sættargjerda overlevert saman med lovtekstar knytte til kyrkja. Ei og same hand har skrive følgjande: Erkebiskop Jons kristenrett, deretter Sættargjerda, erkebiskop Påls (1333–1346) tredje statutt i gammalnorsk språkform, og erkebiskop Arnes (1346–1349) statutt. Erkebiskop Påls tredje statutt er elles overlevert berre i islandske handskrifter, medan erkebiskop Arnes statutt berre er overlevert i GKS 1154 fol. Det er grunn til å tru at denne delen av GKS 1154 fol. har blitt til ved erkebispesetet i Nidaros.
Det andre norske handskriftet som inneheld Sættargjerda, er Deichman 11 8°. Det er skrive av Hans Jakobsen Loe, som var lagmann i Skien 1567–1573 og i Tønsberg 1573–ca. 1580. Som lagmann har han nok hatt interesse av dei gamle norske lovene, og han har laga avskrifter av fleire av dei (Rindal og Spørck 2018, 24). Deichman 11 8° inneheld Landslova og ei mengd kongelege rettarbøter. Det er såleis ikkje noko som knyter dette handskriftet til kyrkjelege interesser.
Av dei 16 islandske handskriftene som overleverer Sættargjerda, er AM 350 fol., AM 351 fol. og AM 354 fol. dei viktigaste. Dei er alle skrivne i perioden 1350–1400, og inneheld m.a. Jónsbók, lovboka for Island frå 1281. AM 350 fol. inneheld dessutan ei rad kongelege rettarbøter, Hirdskråa, den islandske biskop Arnes kristenrett, og fem statutt frå erkebiskopen. AM 351 fol. inneheld i tillegg til Jónsbók den gamle islandske kristenretten, biskop Arnes kristenrett, ti statutt frå erkebiskopen, og nokre kongelege rettarbøter. AM 354 fol. inneheld i tillegg til Jónsbók m.a. biskop Arnes kristenrett og fire statutt frå erkebiskopen.
Denne gjennomgangen syner at den fullstendige gammalnorske versjonen av Sættargjerda er overlevert berre i eitt norsk mellomalderhandskrift (GKS 1154 fol.) som ser ut til vere laga ved erkebispesetet i Nidaros, og som berre inneheld kyrkjeleg lovgjeving. I motsetning til sentrale rettarbøter er den komplette Sættargjerda aldri overlevert i noko mellomalderhandskrift av Landslova. Det er såleis grunn til å tru at Sættargjerda etter kong Magnus’ død i 1280 ikkje spelte noka sentral rolle i norsk riksstyring.
På Island ser situasjonen ut til å vere annleis. Sættargjerda er overlevert i fleire islandske mellomalderhandskrifter, som både inneheld den verdslege lova (Jónsbók) og kyrkjeleg lovgjeving. Og erkebiskop Jons statutt frå 1280, som truleg er ein reaksjon på formyndarstyret si store rettarbot same året, er overlevert berre i islandske handskrifter, i alt fem. Dette tyder på at Sættargjerda spelte ei rolle i styringa av det islandske samfunnet. (Sjå også Haug 2015.)
Som grunnlag for utgåva av den gammalnorske omsetjinga av Sættargjerda har eg valt GKS 1154 fol., som er det einaste bevarte norske handskriftet frå mellomalderen som overleverer teksten.
I fotnotar er det variantar frå andre handskrifter med tekstkritisk verdi. Som variant reknar eg all variasjon som potensielt endrar meiningsinnhaldet. Alle tillegg og utelatingar er tekne med.
I variantapparatet bruker eg dei same store bokstavane for handskriftene som NgL bruker:
Variantane står ned notenummer etter dei aktuelle orda/periodane i hovudteksten, og sjølve varianten står som note nedst på den aktuelle sida. Når noten gjeld meir enn eitt ord, blir det normalt markert med [ i hovudteksten framfor fyrste ordet i den sekvensen som noten gjeld. Når noten gjeld ein sekvens der det allereie er [ inne i sekvensen, blir starten på sekvensen i noten markert med frå, som her tyder «frå og med». Når ein lesemåte i variantapparatet finst i fleire handskrifter, er skrivemåten den som finst i det handskriftet som er nemnt fyrst.
Hovudteksten er trykt bokstavrett etter handskriftet, og variantane bokstavrett etter det handskriftet som er nemnt fyrst. Grafiske variantar er ikkje tekne med. Oppløyste forkortingar er kursiverte. Ord eller bokstavar som er eliminerte, er markerte som i eksemplet af. Linjeskift i handskriftet er markert med /. Sideskift i handskriftet er markert med \\, og sidetalet står mellom \ og \, f.eks. \19r\. Sideskift i NgL 2 er markert med #. Tilføyingar er markerte med heva skrift, som i «heva». I fotnotane står mgl. for «manglar» og tilf. for «tilføydd». Den nynorske teksten i fotnotane står i kursiv.
Utgåva av dei to forkorta gammalnorske tekstane følgjer dei retningslinjene som er omtalte ovanfor. I det lange samandraget er det kapitteloverskrifter på latin, som er attgjevne i kursiv, med oppløyste forkortingar i antikva.
Side 77v i GKS 1154 fol. (Codex Hardenbergianus), der Sættargjerda begynner.
\77v\ #468 CoposicioSættar gerd (herra tilf. D) magnusar konungs ok ions erchibiskups A, D, Um sættar giord þeirra magnus konungs ok jons erkebiskups j nidar ose. At segir huart leikmenn eigv at dæmaz eða klerkar C, Compositio inter Magnum regem et Johannem Archiepiscopum F, Setter giærdt millum Kirckiunne och krunnunne G
I nafne fodhur ok sonar/ oc heilags anda Amenmgl. C, G At san/leiker nalighra luta gifuegeri D okoss C, D, F, mgl. A, G eilif/lighasætt ok tilf. A, C, F, G, søtt tilf. D fulkomít minne liðnalidandi C/ lutafrå fulkomít: fulkomen frid monnum lidinna luta F, mgl. D þatþa A, F, G se ollum monnum kunnykt/nær tilf. A, hia tilf. D verandum ok uidertil C komandumkennendum D at nyli/gha medan akiærokieru A, C, D, F, G emni hafdehafa G/ upp runnit millum agiætzguds Ghofdingia tilf. D ok uirdu/ligs herra Magnusar [með gudz/ miskunnfrå með: mgl. D noregs konungs ok uirduligs/herra ok (mgl. G) tilf. A, G fodurherra F, frå uirduligs: herra D Jons með samreþeirri sømu A, þeirri samri D, G miskunnaað C, F/ er kibiskups iaf D, G Nidarósi ifuirfyri F þy atsem A, C, D, F herra/ erkibiskup sagdhe at nakor mallmalefnni F/ þau semmgl. D loghligha høyrdhu til/ heilagrarheilagri A, D, F kirkiu umdømis. profua/duzstprouadiz A, D, G oc dømduzstdæmdiz A, D firir leikmanna/ dome alt til dagsdaga A, C, D, F, Gherra tilf. F magnusar konungs/ afat A, C fornre siduæinook af kirkiunar tilf. A, C, F, G, ok tilf. D nakot so/kirkiunnar tilf. D þolin mødhe at fordazfordadiz A, C, D, F, G haskahaski A, C, F/ok tilf. G sunder þykkisfrå haska: sundrþykki D ok fridarfiar D brigdis/ So ok [hit samamgl. A, C, D, F, G i þui at vndan dratter/ hafdehafi D mykillmgl. D veitter verit verndarmgl. D/ brefwm kirkiukirkium D, mgl. A hans latleghalettliga A, C, D, F, G sosua sem C, D, F, G, mgl. A synist/ firir vanrøktar sakir ok einkannligha/ frelsis brefuebref A magnusarkonungs tilf. C, F ellings sonar/ noregs konungs sem sagdizst imgl. D þeim/ luta brefsins allra hellztfrå ellings: konungs erlings sonar sem sagdiz noregs konungr allra hellz i þeim luta brefsins A er seghir/ at þesse same magnus heet sek ok/ rike sitt hinum helgha Olafue konunge/ oc til merkis at han gerdist vndir maðr/ hins helgha Olafs konungsmgl. C, G oki D, mgl. A, F, Gnidar os kirkiu tilf. C, D, F baud/ hann at offra kronu sinamgl. A, C, G hinum helgasancta F/ Olafue konungemgl. G i Nidaróss kirkiufrå konunge: mgl. A, C, D eftir/ frá fall sitt ok allra þeirrakongha tilf. F er eftir hann/kunnu at tilf. D koma till rikis So oc at af varmgl. A/ dreghitfrå oc: war ok af dregin C, D, F [einne skipanein skipan C, F, ein skapan D landzinsmgl. D vm/ þenna magnus gorfregior C, D, gerfvir F letligharettliga D erat A, C, D/ synir noregs konungakonungs D kiosaz sculu/ okmgl. C, D, F iaf C, D, F kosningenum erkibiskups [ok biskupa millum/ annnara þeirra er kiosa sculu fa fyr/stafyrstu A, F, G raustir ok mestar hueria alla lute/ før sagda er herra erkibiskupfrå ok biskupa: mgl. C, D beiddiz/hann tilf. C af halfuo sinnar ahyggiu so sem/ truir forhyggiuahyggiu G maðr brudarmgl. G cristzfrå brudar: mgl. D/ at herramgl. C konungrin skilde hedan i fra/til tilf. A, C, D, F, G leggia til nyttiar ok nytsemdar/ heilagri kirkiu #469 En til at swara þessummgl. A, C, F \78r\ greinumfrå þessum: mgl. D ok mote beidzluherra tilf. C, D, F, G erkibiskups/ sagdesagðiz Cuirduligr tilf. A, C, D, F, G herra konungr magnus sek hafua/ noglighanogligar A, konungligar C, D, F skynsemdarskynsemdir A, C, D ef hann skildeskili G/ þrettaretta G ifuir þessum lutumgreinum A firir rettum/ domara ok allra helzt moteundir A kos/ninge giofundir giof A, C, D, F ok offran kronunnar affra A/ huerium lutum efer D, F, mgl. G vardla mafrå ef: var varla A, valla C eda/ aldri mamgl. D profuazst nidross kirki/a atmgl. D hafuafrå kirkia: kirkiu hafa haft C ok þatmgl. C, D, F mette synast/ nyrnyrri F hattr krofuunnarkorununar A, G eref C þat kraf/dizstkrefz A, krefdiz D, F, G af honum sem ey var hér til freistat/ neok F uant Nu skoðaðeskodandi A, F, skoðanda C, skodi D herra erkibiskuperkibiskupi C/ af einnesini A halfuo sek ey megha/ ifuir dømadylma A, F, G, hylma C, D [þessa lutemgl. C vtanaan A grun/semdsaar C, mgl. D, Fmeð A samuitzsku ok afmgl. C, D, F annare half/uo sa hanat tilf. A, C, D, F ef hann hiefehæfi A, hefði C, D, G, høfvr F kiærokæru efni C, F, koronu efni D/ ifuir þessoþessum hlutum D mundemætti A, C, D, F, G [rugll ok mykitmikit rugl ok A/ sunderþykke upp kuekiaz millum/ rikissensi Norighi tilf. F ok kirkiunnarok tilf. A meinsamlegtmeinsamligh D, G/ margramorgum A, D, margra manna C salum ok likamum allra helzt/ með þui at ey at eins iaf C vænium af/takandum mote folkino heldir/ iafnuæll i oðrum lutum mote [sialfuum/ konunginumkonungum A ok alzaullum A mette rikissens/ synistsyndiz A, D, F, syndum G gort vera okAf C, at F, mgl. D þui at herramgl. A erkibiskupbiskup C/ uildevili G frid ok samþykkeþa tilf. A, sva til svara tilf. F sneri hannsik tilf. C, D, G till/ milleiksmikilleiks C ok goduilia [herra magnus/ konungsvið herra magnus A huern erfrå sneri: mgl. F hann hafde oftliga/ [ok openbarlighamgl. A, C teet ok veitvent G so/ kirkiunne sem rikino biodandebidiandi A, C, D, G at/ þeir skildo svamgl. C ollum þessum malumlutum A, C, D, F, G/ millum siin skiptaskipa A, C, D, F, G at þat uære til/ æro gudhi almattighum okmgl. A kirkiunne/ til meire nytsemdarsømdar F sialfra þeirra salum ok alz folksi landinu badum tilf. A [þeim i hender fen/ginsfenghit F, mgl. D till [giafuo ok til giptogagns ok giefu A, gefu ok gifti G En/ virduligerfyrst D herra konungrin [a fysteraf fyst A, C, D, F, af fystri G/ uarnaruanrar A, C, G, vanaligrar D godgirndar er hann hefuir/ haftmgl. F til allra sømiligra luta oc/ allra helzt til heilagrar [nidaross kirkiukirkiu j niðar osi C, F/ ok synt erher C at hann hefuirmgl. Gveirit tilf. F viliande/ hona veraveirit F, mgl. A, C, D prydda oksva A, C, D, G, mgl. F sem fridar elskare/ ok faghare retlætismeð tilf. A, C, D, F, G meira frelse/ oc verndar brefuumkoronum D a sinum doghum/ eptir margar vidirtolurumtølur A hafdarattar A/ afa G huartueggia þeirramgl. A, C, D, F, G halfuohendi Denn engin adr fyrir honum tilf. A gerde/ hanmgl. C, frå gerde: mgl. F vinattosamligha samsættsøtt D uid/ herra erkibiskup með raad ok samþyktannarra tilf. C, D, F biskupa/ok tilf. C, D, G lendralærðra C manna okþar með tilf. C korsbrødra iaf C, D nidarósi/ ok korsbrødraaf tilf. C, D annara biskups stolastolum D/ þeirra sem i noreghi eroworo C, frå þeirra: i Norighi varo F a laurencij/ messu aftan i kirkiu berføttaberføttra D, F brødra i/ tunsberghi þa er lidnir varo fra/ burd vars herra [iesu cristimgl. A, C, D m vettramgl. C/ok tilf. D ccok tilf. C, uetra ok tilf. D, F lxx ok vij vetrfrå iesu: 1277 G a þenna haat at/ virduligerfader tilf. F, G herra erkibiskupinnJon Erkibiskup F firir godu fri/darinsmarki tilf. C ok meire nytsemd kirkiunnar/ ok salosalna A, C, D, F hiolp ok heilso gaf uppmgl. G firir/ sek efuinlighaok sina eptir komendr løgliga A #470 með rade ok samþykt/ krosbrødrakorsbrædra A, C, D, F, G sinna vndir nafne/ nidaróss kirkiu firir sik okalla tilf. C sina logligafrå sina: allra sinna laugligra D/ eftir komandafrå sik: mgl. A alt vald ok tilkallakall G/ ef hann hefdehafdi A, G nakot eder hafthafa A, C, D, F, G met/te [i firyfir A, C, D, F sogdum kosningekonunga tilf. C, F, G undir giof/ eder offran kronunnar swasem G i tilkalle/ semmgl. G i eighu sakir þes verndar brefs/eða logmaals tilf. C, F, edr laugmannz tilf. D sem ader er vm talat eder annara/ brefua [eder loghmalsløgligra C, D, F, eða logmanns vrskurd G þar vm \78v\ edr með hueriumodrum tilf. G hætte er syndiz honummgl. A/ til høyra okmgl. A, C, D, F, G ollum oðrum rettindom/ iafnan oskaddum þeim sem til høyra kirkiunnar oc i landz loghum ero oc/i tilf. D odrum verndar brefuum kirkiunnarfrå oc i landz: mgl. A, C æok G medan/ nakurr ma okedr D skal [eftir komamgl. A meðmgl. C, D/ loghligre erfdEnn ef engi finnz eptir komandi með løgligri erfd tilf. A, C, D, F, G þa erhafi A, C, D, F, G erkibiskup oc/adrir tilf. A biskupar medallmed A, D annara gofwgra/hofdinghia tilf. F ok skynsamra manna rikissensfrå gofwgra: manna radi ok samþykt D þeirra/ sem kiosaliota G sculu famgl. C, D, F, G, frå sculu: mgl. A firstuoc fremstir tilf. F ok mestamestu C, mest D/ raustiroc traustir F, mgl. D imgl. F kosningenumæigi tilf. A ataf D eins vitan/defrå at: vitnandi Ci tilf. A eftir sinum samuizskum at þeir sculu/ retligha starfua imgl. F kosninge þessummgl. A, C, F, frå starfua: hafa kosning D/ þessmgl. F sem þeir døma nytsamligannytsamlega G veramgl. F ikrununni oc F, mgl. A, C, D/ rikino ok þeimþeir D sem rikit byggia
En herra konungrin gaf upp firir sek/ oksuo tilf. D sina erfuingia ok eftir komandieylifliga tilf. A, C, D, F, G alt/ vald ok til kall ef han hefdehefir A, C, D, F, G nakut/ haft hér til at høyra edr profua/ eder orskurdorskurdi F veita þeirra malamalum D sem/ til kirkiunnar høyra firbiodande fastli/ga ollum syslu monnum ok logh monnum/ konunganna swa ner sem fiarre svamgl. Ahia tilf. A, D verandum semok C vidertil C, D komandum vm alt/ rikit at þeir dyruizt ey þess at/ døma um þessor maall ne luti/ sektil þess tilf. A, þar tilf. F nakurs kyns imgl. G þau af fyrn/sku nakorar vænio er konungannekonungarnir A, C, F, G, konungar D/ hafua haft eda synizt haft/ hafua førmeir helder sculu þess/kyns mall umaf C, D kirkiunnar domara/ frialsligha skipaztoc dømast tilf. F ok skyraztfrå ok: mgl. D, frå mall: malum kirkiunar domarar frialsliga skipa A hæ/dan i fra sva sem þessor eromgl. G Ollmgl. A, C, F/ klerka mollfrå ero: mal segia D þa er þeir þretta/ millum siin eder þeirmgl. C, D, F søkiaz af/ leikmonnum vm [hiunscaps bandhiuskap A, C, D, F, G/ ok huersu huerr er logligha giætin/oc tilf. F vm kirknakirkiunnar F frelse vm tiundirtiund D/ok tilf. A, C, D, F, Um tilf. G heit okvm A, C, F, G skipantestamenta A er menn gera a sidasta/ doghumsinum tilf. D, F fire sall sina allra helzt/ er þeirmen F gifua kirkium okedr A, C, D, F helghum/ stadum eder klaustrum vernd pelagri/ma þeirra sem vitiafara til C, D, F stadar hins helga/ Olafskonungs tilf. A, D, F ok annara biskups stola i no/reghe ok þeirra maall So hit sa/mafrå doghum: mgl. Gmal tilf. A, C, F, um mal D, Um tilf. G kirknakirkiu C, kirkiunar G eigna vmmgl. C banz verk/ okvm C, G meinsøre vm oker ok þar semmgl. G/ seldir erouerda A, C andligir lutir ederok C, D, F køyp/tirfrå eder: mgl. A vm villu okeða C, D vantru vm frillu/ lifueok tilf. A, C, um tilf. D hordomaVm tilf. A, ok tilf. C, D, F, G frendsemis #471 spell/ ok onnur mall þuilik þau sem till/ kirkkiunnakirkiunnar A, C, F, kirkna D horfuaheyra A, C, D, F, G okat C, D, F, G hennar retti/ oskaddum iafnan konungsins rettindum/ i þeim malum hueruetnaþar tilf. A, C, D, F, G sem af væll/ profuadeprouadri A, C, D, F, G væniu eda afmgl. A, C, D, F, G landzloghum/ a konungeat tilf. A, C, D gialdaz fear sekt So/ iattade ok herramgl. C konunginkonungrinn A, C, D, F, G [a nyaleikaf nyiu A/ ok baud fastligha at gøyma at/ iafnan seherra tilf. C, D, F erkibiskupi [ok biskupummgl. A sialflofuat/ at gifuagera D, F okfrå gifua: mgl. C skipa sømiligha/ lerda menn So okmgl. C, G imgl. F, frå ok: mgl. A þeim capellumfrå ok: þær kapellur D sem/ konungarkirckiunnar G hafua latitvpp tilf. A, C, D, F, G gera edaok C sinar/ eighnir till gifuitgefa D sem imgl. A odrum kirkium/ok (edr D) kapellum tilf. A, C, D, G sins biskupserchibiskups A, C, D, G rikisfrå odrum: Capellum sins erkibiskups dømes F vtan þeirra okedr A annara/ leikmanna samþyktleyfi A eder presentan/ Swa iattade han okmgl. F at ekki afll/ okmgl. G engi matter ok enkte valdfrå ok engi: edr mattr A, eingi mattr ecki valld C, ne mattr ok ecki valld D konungs/ eda [annars veralligs hofdhingsannara veralligra hofdingia D \79r\ lutisthlytiz D i kosningenum biskupa eda abota/i tilf. A, C, D, F nidarosserchibiskups tilf. A, C, D, F, G rikisriki C, døme F heller skipizskipti G sosa A, C, D, F firir/ ereða C þeirþar G [til huerfuakiosa til A, til huerra C, til høyra G ermgl. A kosningrin høyrir/ok tilf. A døma nytsamligannytsamliga C, nytsamligr D, F vera at uitzsku okeða C/ sidferde þeirri kirkiumgl. D er sinasins A, C, F, G, sinn D forstiora/ hefuir mist sculu þeir okmgl. D, F bodhabioda F/ giorfuan kosning ader en [samþykt/ se stadfeststadfestr (stadfast F) se þeim konungi sem (mgl. F) A, C, D, F, G þa er um korsbrøder þeirrar kirkiu vmedr A, C, sem þa er edr D, edur um F, G viderkømiligt/ sendibod ok sannlegtsenniligt A, sæmiligt C, D, F, G nema herramgl. A/ konungrin se [ner edamgl. A a vægh vm/ [huern hinhver honom F scall fara til okat A, C, F, G verdhavera G/ stadfester at þaþat F swafrå se ner: sendi edr se nær edr a kuedi vm huern honum se skal hann uera stadfastr at þui D sem sider er til/ presenti hann sialfuansialfur F sek konunginum/ So iattade hann ok at biskuparok tilf. A abotarmgl. D/ eder klerkar seskylldi D ekki skyldughir til/ at fara imgl. C leidangers ferdferdir A, F með konunge/ ne til þess nakot vettamgl. Dtil tilf. F leggia af/ sino nema logligafrå vetta: at ueita af sinu edr til leggia nema A, veita af sinu nema lettliga C, G so mykillfrå logliga: ørin D/ ok auðsyn tilf. C, F, G naudsyn se til at þatmgl. C, frå til: at ok þa G lofuiztlofadiz D af/ biskupi okhinum tilf. C, D, F vitrastum klerkum þessþeirra A biskups/ dømis So iattade hann ok a nya/ leikfrå a: af nyiu A, frå iattade: hid sama D at ey lofuiz konunginum vmmgl. A, F at/ skipta til skada kirknakirknanna A, C, kirkiunar D, kirkiune G eda kler/kaklerkanna C, D landz logh samþykt ok ritad/ [ok fear pinurmgl. A huert sem þat er ihelldr a D, mgl. A klerkum/ ederi tilf. F leikmonnum mote fornre/skipan ok tilf. C, D, F vænio. So iattade hann oc at/ lofuat sefrå iattade: mælti hann at lofa skylldi D erkibiskupibiskupi D ok hans eftir komandum/ at kaupa fuglamgl. A geirfuglagerfalka A, geirfalka C, F, geirfalk D/eða tilf. C grauale ok gashauka sua sem her til/ hefuir gøymtgert A, D verit af hans for/monnum #472 So iattadeiadi D hann ok veitte/ at konungar sculu fulkompligha/ vera ifrå vera: fylgia (i tilf. G) A, C, F, G, frå konungar: konungr skylldi fylgia fulkomligia D tiundar gerdum af iordumløndum A, C, D, Flandum tilf. G sinum/ ok bøum eftirat G gudz loghum Swa/ iattade han okat tilf. A, D, F, G xxx lesta miolls/ sculuskylldu D sendaz til islandz af erkibiskups/ halfuo þeghar erkibiskupi synizst ok/ allra helzt iaa A, C, D, F, G þeim timum sem arangeraargangr A, C, D, aragum G/ landzins maþat tilf. A, C, F, þetta tilf. G berafrå ma: er D sa þo at fire/ þetta scallfrå sa þo: mgl. D ey þui helder neittazfrå sa þo: sua þo þetta at æigi þui helldr neitiz A, C, sva þo at þetta eigi þi at helldur at veitast F, sua þo at þetta skal eigi neitaz G/ honum at flytia adra lute Svo/ iattade hann ocmgl. Cherra tilf. F, G erkibiskupiherra biskupi C landaura af/ einusinu D skipe a hueriu aremiseri D þui sem/ kemer [af islandemgl. A til hans biskups dømis/ so sem bref hansþar um tilf. F vattar Svo iattade/ hann oc a nyaleik ok baudfrå a: af nyiu A allafrå ok: vm G/ pelagrina vitiandeheilags tilf. C stadstadar A, C, F, stadarins D hins helgha/ Olafs konungsmgl. C, D ok annara biskups stola/ i noreghi firir [salobotar sakirsalu sinni D/ so wtlenzska mennmgl. F sem inilenzkafrå so: bødi innlendzkra ok vt lendzkra D/ huert sem er i landeno fridirfridr A, C, D, F eda ofri/dhirvfridr A, C, F, eigi D at þeir sculumgl. C oruggligha/ i godum fride heiman farafari C, frå oruggligha: i fridr heiman fara oc urughlighir F oc/ heimafter tilf. F nema nakur þeirra [eda fleirimgl. D/ synist veramgl. A niosnar mennmaðr D, F ok verdha/ þeir tæknir fire þat til profuanar/ þa sculu þeir pinaz með þeirri pi/nu semþar tilf. C til høyrir vmfyrir D kirkiunnarkirknanna C, D domara/ eftir sinne misgerdtilgerdh F ok til lydne kirkiunnar/ domarafrå eftir: mgl. A sculu þeir okmgl. A, C, D, F naudgaz/ efsem A naudsyn er till vm herra konung/ eda hans syslumenn edahans tilf. C vmbodzmennfrå vm: firir herra konunginum edr hans syslu monnum edr odrum umbods monnum D, domzs herra kongsins eda hans syslumanna eda adra um bodzsmen F, frå vitiande stad hins helgha Olafs konungs: et cetera G/ Nu enmeð þui D ifuir þettafram tilf. D viliande herra/ konungrinkonunginum C heilaghaheilagre G nidarósskirkiu með/ meirum godgirndumuelgerningum A, godhgerninghum F, G søma a sinum/ doghum en [her tilaðr C, D hefuir hon haft \79v\ ueitte han herra erkibiskupi ok hans eftirkomondum eilif/lighamgl. A, D fire sek ok sina erfuingia hun/drat mannaat tilf. A vera frialsafrialsliga D ok lutlausafrå frialsa: frealsir ok lutlausir A/ af [leidangrsferdum konungannaok tilf. C, D kalla/numkallsoknum D ok skipdrattum ok einkannligha afmgl. A/ leidangers gerdferdinni D, ferdh F, frå ok: mgl. C so atmgl. D þeir sem skutil/sveinar ero sculu vera lutlauser af/ þessum lutum með þeim hætte sem konungs/ mennmgl. G, frå konungs: þeir A varo adermgl. A, C, D, F, G vanir at verahafa ok A atok C, D, F, G þeir/ hafduadr tilf. D ia A tima þessaraþessarar A, C, D, F, frå tima: þessa tima G settargerdar/ með tveimermgl. D monnum odrum þeim sem þeir/ vilia helzt til kiosa afmeð A sino hyskelidi D/ Enok G allir adrir glædizniote G þesso frialse/ með odrum mannemonnum A, frå En: mgl. D So iattade hannok tilf. A, C, F, G með/ sama hætte huerium [biskups stole i noregibiskupa C, D, F, G, mgl. A/ Osloar biskupiok tilf. G [Bergwinar biskupimgl. C Staf/wangers biskupi okmgl. C, D, F Hamars biskupi xl manna/ nema letlighamgl. A, C, D, F herra konunginumeða herra tilf. C, edr tilf. D, F erkibiskupi/ okeða G ollummgl. D, F, G, frå ok: edr A odrum biskupumfrå ollum: oðrum monnum C syndizstsyniz A, C, D, F odruuis/ tilfelliligtfallelect G vera firir sakir almenni/ligrar naudsyniar eder verndar rikissins/sua tilf. A, C, G atmgl. Dsva tilf. F lidinnesiða innj C þessare naudsyn ok vernd/ #473 glædizst þegharmgl. C, D, F þessir allirmgl. C, D, F men/ þuisogdu A frelse swa biskupabiskupar C sem erkibiskupaerchibiskups A, F, erkibiskupar C, frå biskupa: þessir menn erki biskupi sem biskupar D sem/ þeir hofdu ader Sook tilf. D hitat G samafrå hit: mgl. F/ iattade hanok tilf. A, F, G hueriumsem tilf. A, C, D, F einum lerdumkenni C mannimonnum F/ þessara biskups stola huert sem þeirmgl. A ero i/ hæradeherudum A, D edai tilf. G kaupstodum at þeirfrå at: mgl. D, F, frå hærade: kapellu støðum eða heradum C/ sculu frialser vera af leidangri með/ odrum ij monnum af sino hyskelidi D ok ein/ afþeim tilf. G hans [tionustu monnummonnum sem honum þiona G þeimþann A, C, D, F, G sem hann/ helderser A, ser hellz C, ser helldr D, F ser nytsamlighannaudsynligan A, Cuera tilf. A, C, D, F, G scal frials/ veramgl. D af hanskonungs A, C, F, G [leidangers ferdumbodferdum A, C, D, F So/ iattade han oc atmgl. A ef þesser hundrat/ mannaerchibiskupsins tilf. A, C, D, F, G verda rangsattirmissattir D, usatter F sinn i millum/ i hans garde verandeedr a skipum tilf. D, F, G edamgl. G a skipeskipum G hans meðeda a F/ odrum twemerfrå með: mgl. D, frå hans: mgl. A, frå skipe: skipum aa hans skipi eða aa øðrum tueimr C eda i hans fylgd þa/ sculu þeirok tilf. G standa amgl. G dome herramgl. C, D, G erkibiskups/ ok bøta eftir þuimgl. C sem honum synizstlikar G/ okmgl. A, C misgerdmisgerdir A þeirra ermgl. A, C tillmgl. C ok sektsekttir F eftir/ landzloghum skyldughskylldan þeirra D, F scallmgl. A till/ hans høyra [fire þeirra misgerdirmgl. A [i/ þessum atburdummgl. C nema their weitaveiti A, C, F sin a millum æder odrummgl. G daudha thatþann D, mgl. A, C, F sem gud late æigi werdavera D ædha limalath i hueriumþersum tilf. C atburdumfrå nema: tilf. i margen med yngre hand er þeir høyra með/ sæktinnemgl. F, frå með: mgl. A till herramgl. D, F konungs doms eda/ hans syslu mannamonnum D, F, frå konungs: konunginum edr hans syslu monnum A, frå herra: konungdomsins eða syslu monnum C oskaddrioskøddum A i þessum/ atburdatburdum D vider kømiligri ifuirbotvmbot G/ herra erkibiskupi firir sakir æro ok sømdarmgl. A/ nauistar hans En ef þessirþetta D c manna/ misgeramisgerir Di tilf. F annars stadar en nu ervar C, D sagt/ þa ma sa er misgort eruar D vider ko/ma honumhinum A til doms huert sem hann vill/ helder tillmgl. F, G, frå helder: mgl. A konungs eda herramgl. A, D, F erkibiskupsfrå hann: vill helldr konungs vmbos maðr eða erkibiskup C/ ok sæktarinnarsekt onnur C firir þuilika lute scall/ helmingrat helmingi Csektarinnar tilf. D høyraleggiaz A till konungekonungs A, C, D, F, G ok helmingrhelmingi C/ til herramgl. A, C, G erkibiskupierchibiskups A, C, G, frå ok: en halft biskupi D So iattade hann ok atmgl. C, Def tilf. A vndir/ firbodeforbøn D af seer eder sinum eftirkomondum/ elligar afmgl. A þeirra syslumonnum [eder leens/monnummgl. C gorfuagørfu A, C, F eder gerandumgerandi A, C, D, F fireyfir A, C, D, F, G/ kaupumedr tilf. A, C, F salusølum A, C, D eder odrum lutum þeim semmgl. F/ flytiaz af stadok tilf. C, D, F til annars stadarmgl. A/ þa sculu eigi skiliaz vndir þatmgl. C, D, F/ biskupar eda klerkar eda þeirra leikmenn/ einkanligha staddir i þeirra ærandum/ vtan erkibiskups okeða C, D, Fannara tilf. D biskupa samþykt [ææ/ medanedr með D dwalinyfir tilf. C, D, F, G eftir leitanleitar G biskupafrå ææ: ok med dualan yfir eptirleitan at biskupi A/ gerirgeri A, C, D, G eigi imgl. G þessum lutum vada eder [open/barligha skadhaopinberligan (opinberliga D, opinberan F) haska A, C, D, F, G rikeno #474 edha/ almenniligri naudsynkristni D, frå almenniligri: almughanom F So iattade \80r\ han ok at sialflofuat se erkibiskupi at/ hafua til sylfuer slatto ein man/ eptir þui sem bref hanser tilf. F [þar vm gortmgl. D uattar/ [Eftir þuiþa A, ok D var þaok A, C, G samþyktsamit A, C, D, samt ok stat G vm/ tiundar gerdirgerd A, C, D um allan noregh vtan/ hamars biskups dømisok tilf. C, D, F, G romarike ok/ solløyar at menn sculu þessamgl. A tiundfrå þessa: þessar tiundir F/ gera openbarlighaæuinliga A, C, G oskerdaoskerdar F Af/ garda leighum ollgognumok aolgognum A, ølgøgnum C, D, aalgongnum G mylnum/oc baxsterofnum tilf. F okskogar leigum tilf. A, C, D, F badstufuumok tilf. A braudofnumsallt køtlum tilf. A, C, D, F, ok skogarleigum saltkatlum tilf. G næti/tiumnetium A, C, D, F ok notum somgl. C at sa sem [byggir þes/sa lutegreidir þessa luti edr saa sem bygir A, þessa luti G greidrgreidi A, C, D, F, gere Gaf tilf. F tiund oskerda af/ leighumleigunum A, D, leighunni F En hin er leighir ser fram/leidisframuegis D til afla take first af þatmgl. G alt/ er han legger tilok tilf. C, F, G kostarfrå legger: leidir til ok kostar A ok tiunde sidanmgl. D/ [af afla sinumafla sin A En af skipleighum/ geristgreiðiz C, D með þeima hætte at sidan skipit/ er fulgort okmgl. A sægll ok reide ermgl. A, C, D, F, G till/ fengin i firstu ferdmgl. C, D, F geristfrå i: þa geriz i fyrstu A tiund af ij/ lutum leighunnarþegar i fyrstu ferd tilf. A, C, D, F, G ok iampnan sidan enmgl. C/ þridiungerhinn þriði C, þat Dskipleighunnar tilf. F liggeleggiz A, F, G, legz C, D til vmbota [skipe/ ok reidhareida a skipi GEn tilf. F Af buleighum ollum gerist/ tiund fim pæningar vegnirþar i sokn sem bygt er tilf. D af leigu/kukuleigu A huerreok (af tilf. D) hueriu (mgl. F) malnytu kyrlagi tilf. A, C, D, F, G so at sa sem tæker leighunakyrleiguna A/ greidegeri D af þessaþessu D v peningaveghna tilf. F, G þar i/ sokn er bygt er ellighar hans vm/bodz maðr En ef þeirraþar A, C, D, þar F er huarkehuargi A, C/ till greide hinsaa A han F ermgl. G leighirleigdi A ok falle/ swa mykit nider afi A, F, G leighunne [fir/ þeimwiðr þann C sem a. En oster standemgl. F firmgl. D viderelde/ sem ader af þeirri miolk allre er verdher/ freadaghinnæsta tilf. C, D, F firir ions messo En af/ þui bue sem menn hafua ser til nyttia/ swa at þeir byggia ey [greidhi/ ostgreidist ostur F af eins dags miolkaf tilf.G [allre firir/ tiund af miolkmgl. C oc leighu en sa/ scall vera freadaghin nestr fire/ [ions messoOlaafs messo dag (mgl. G) fyrra C, D, G, olafs vauku hina fyrri FEn af annars dags miolk allri þeirri er verdr (a tilf. G) fria daginn firir ions messo (dag tilf. G) tilf. D, F, G geristgreidiz D, F, G oster affirer F, G videreldefrå gerist: mgl. C, frå en sa: mgl. A/ So scall oc gerazgreidaz A, D, G ullar tiund af/ þeim saudum ollum sem fødaz i eyumengium G/ uteut A ok af aldene ollu storu ok sma/ scall tiund gerastaf greidaz D þessar tiundir sculu/ok tilf. C, D, F gerast okfrå gerast: mgl. D greidastfrå ok: mgl. C, F, G, frå þessar: mgl. A sem i vanda hafuahefir A, G, frå i: vandi hefir D/ verit ok her fylgia Af sade ollu/af tilf. F rugh ok hueite hampe ok line/ næpum ok ærtrum ok skreidar tiund/Af selum ok huølum (hual D, F) tiund (frå huølum: hual tiund C) Af hakarla (hakerlinga C, F, G, haskerdinga D) lysi ok allzkonar fiska tiund tilf. A, C, D, F, G #475 so atok D, F skipstiornar menn seeru D, F allir/ skyldughir [at greidamgl. F afmgl. C skreidarskreid A, D, F, G/ tiund alla af sinum lutum okmgl. C skode/ ok aktealiti A, vakti C atok D swa greide skiparar/hans tilf. F allir fulkomligha sem lutum skips/ ok skiparaskiparum F geignirgegnir A, C, frå sem: mgl. D sua at huarke/ tiundena skerde konungs skreidne tilf. A, C, D, F, G land/uordurlanduarðir C, G, landuard D ne leidangers gerdgerdir A, C ne nako/rar adrar skuldir eptir þui sem/ þeir vilia eide sinummgl. A, C, D, F, G eptirfyrir A, C, D, F halda/þo tilf. A, C, D, F, G at þessir luter lukizvtgefiz G før en tiundin/ ok haghe swa till at þeim komekemr G/ till nyttia sem takahafa C, D, F sculu af gudz/ halfuo scall tiundar skreid herramgl. G/ erkibiskupsbiskups A, C fylgia iafnan hialle oc/ swa marghir fyskarfiskar A, C, D, F, G hueriu kau/pe ok afgreizluafgiæzlu Deptir þui tilf. C, D sem logh vatta/ Af [veide scappviði C, D ollum scall tiund/ gerastgreiðazt C, D okmgl. A, C, D, F, G af salteollu tilf. D ok kuernberghi/ okmgl. A, C, D, F, G af kaupøyre ok alzskonar/ vinnu afla ok smidar af tia/ru scall gerazgreiðaz C, Dhinn tilf. C, D xx huermgl. D askiraskr A, C, D, F, G \80v\ okmgl. A, C, D, F af iarnehit tilf. C, D xx huert pund eftir/ rettri till tolu Nu ef nakur/ efwan kann tilat tilf. A, D, F, G koma ifuir nakorumnockurn D/ lutlutum F þessara greina sem i þessare/ settargerd ero þa sculu tweir mennmgl. D/ kiosaz til wtskyringar þesmgl. A einmgl. F, frå þes: annan D/ af herra konungenum okenn A, C, F annaraf herra tilf. A, C, F, af tilf. D, herra tilf. G erkibiskupi/ edaok A hansfrå erkibiskupi: erki biskups D eftirkomandum Enok A, C, F, G ef þessir/ gitageta A, C, D, F, G ey samþykt millum siinþeirra G þa/ sculu þeirtil tilf. F hafua [fult uald/ ok frialstfrealst ualld A, C, F, G, frials volld D at kiosa tillmgl. C þridia mann/ með seer ok scall þat standa sem af/ þeim af ollum eda þeirra tweimerfrå eda: mgl. A ver/der wtskyrt ok vm samtfrå ok: mgl. C, frå af þeim: þeir ij or skera ok vm semia D En vi/ þessa vinattusamlighasaumu D, vinatto ok samlego G samsættsætt D ger/du þessir somu herrar gofwglighermgl. D/ herra Magnus konungr ok virduligher/ fadirhera D, herra oc andalighur fader herra F, frå virduligher: mgl. C Jon erkibiskup neruerandumhiauerandum D, mgl. F virdu/lighummgl. G fedrum herra andresiArna Ferki D biskupi af/ oslo herra arna biskupi af stawangriherra askatinn biskup af berguin tilf. D ocmgl. D/ þessum barunum rikissens herra ellin/geHerra røgnualldi Herra andresi plyt Herra gauta i tolgu tilf. A, C, G, hera raugnualldi tilf. D, F herra biarna ellings syne herra/ þore biskups syne herra auduni hugh/leiks syni herra vigleike audunnar syni/ ok korsbrødrum i nidarose [fulkompnum/ umbodz monnum nidaros capitulimgl. F herra/ sigwatesignari A herra ellingeErlendi A, C, D, F, G herra þorfinne/ herra audunne ok odrum vitrumvitruzstum D monnum ocmgl. A/ skynsamum herra konungsins ok korsbrødrakorsbrædrum A, F/ annara capitulorumcapitula A, C, D, F þeirra er sworusuorudu D at/ þesse settargerdsætt D skilde haldazstanda A oc eilif/lighaæuinliga A, D, eilifa G stadfesto hafua firbiodande i/ þessare settargerdgord A, frå þessare: þessum sættar gerdum D, frå i: þessar gærd G alt mote kast #476 swi/kasuik A, D, F flerdarflærdra G okmgl. einkanligha skipan/ eptir sama nampnefrå eptir: aptr (æptir G) til sama efnis ok (mgl. C) A, C, D, F, G ollum brefuum millum/ [þeirra okmgl. C, D þeirra firirmannamanna F her til hofnumhofdum A, C, F, G okmgl. D/ fengnum vm þessa vpgefna lute oc/ ollum odrum pafualighum verndarbrefuum/ fengnummgl. D, Feða faz skulu tilf. C, ok faandis skulu tilf. G ok ollu odru fulþingefultidagi G guds/ lagha ok mannaum tilf. A, C, D, F, G hueria lute er þessor/ settar gerd ok endrlighvendilig A, C, D, F samþykt meghi/eigi tilf. G talmazst eda með nakorum hættemoti A, D atmgl. C, D/ riptazstriufaz A, C, F, rymaz D En þessi hattr uar eidstafseiðs C/ þeirra er sworu af halfuo herra konungsins/ ok baruna rikissensmgl. G þes legger ek/ hand ahelga tilf. C bok ok þui skyter ek til gudz/ at alla þamgl. G lute er min herra magnus/ konung hefuir iattat heilagri kirkiu ok i/ þessare settargerdsamsætt A, C, F, G ero nempdir scall min/ herra magnus konungrfrå hefuir iattat: a at D halda ok allir hans/rettir tilf. A eftirkomendrok (mgl. D) ek ok allir minir eptir komendr tilf. A, C, D, F, G eilifligha eftir slikuþuiliku C vite oc/ skynsemdfrå oc: mgl. A, frå sliku: slikri skynsemd ok viti G sem gud gifuirler A, hefir gefit C, D, F mer ok haldazhallda C, G/ lata oc till styrkia at haldizhaldaz G kirkiunne/ til handa eftir minum matt ok megni/ suer ekmgl. Gok tilf. D þenna eid upp a sall mins herra/ magnus konungns ok allra hans eftir komanda/ iok A, G, a D, F mina sall ok allaalra G, mgl. D minafrå alla: allra minna A, frå i: mina ok minna C eftir komanda/ swa hialpe mer gud ok [þessor helghaoll þau helghu F/ gudzspiold En þesse var [hatter eid/stafseidstafr A, D þeirra er suoru af halfuo/ herramgl. D erkibiskups okmgl. Ganara biskupa (eða tilf. C, oc tilf. F) tilf. A, C, F, G, anara manna ok biskupa ok tilf. D vmbodz manna capitulorumcapituli C, F/til tilf. D, rikisens tilf. G þes legger ek hand ahelga tilf. A, C bok oc þui/ skyter ek til gudz at alla þamgl. G luti er/ nu ero upp iattadiriadir D konungdomenum af/ kirkiunnar halfuo ok minsvars D herra erkibiskupsins/ Jons ok annara biskupa ok i samsett þessare/ varoero A, C, D, F, G nempdir scall min herra Jon erkibiskupbiskup C, frå Jon: erchibiskupinn ok adrir biskupar A, frå scall: vpp a sal mins herra erki biskups ok adrir biskupar D, up a sal mins herra Jons Erkibiskups ok annarra biskupa, skulu hallda F/ok aðrir biskupar tilf. C, G ok allir hans eftir komandeoc þeir tilf. F ok þeirra okmgl. C ek \81r\ okallir tilf. A, C, D, F, G minir eftirkomendr haldamgl. G eilifligha eftir/ slikuþui C viti [ok skynsemdmgl. A, D sem gud gifuirler A, hefir gefit C, D, F/ mer ok haldaz lata ok til styrkia at hal/dizhaldaz G konungdomenumkonunginum D, G till handa eptir/ minum matt ok megni suer ek þenna/ eid up a sall mins herra erkibiskupsins Jons/ [ok annara biskupamgl. D, F ok allra hans eptirkomanda ok þeirramgl. G/ iaa A, ok a D, ok F mina sallmgl. F ok allra minna eftirkomandafrå suer ek: mgl. C swa/ hialpe merhonom F gud ok þessor helghamgl. D gudz/spiold OcEn D til sanzmgl. A, C, D, F, sanind ok G vitnisburdar þes/sara luta setti herra konungrin [her firmgl. F/ sit #477 incigli okmgl. A, C herra Jonmgl. A, C, G erkibiskupfrå ok: mgl. F, frå setti: sem hera konungrinn hefir firir gefid D sit incig/lemgl. A, C, G biskupar okmgl. G barunarsin innsigli tilf. A ok capitula simsin A, C, D, F, G/ insigle [firir þetta bref er gort varvar þetta bref gert A, C, D, G i/ tunsberghi oka A, C, D, F, G þeimmgl. F deghi ok vættriaari A sem/ før seghir a fiortanda are rikis/ herramgl. A, F Magnus konungs okmgl. C, D a x arerikis tilf. F biskupsdø/misbiskups doms C, D herra Jons erkibiskupset cetera tilf. G
\15r\ #477 Thesse articuli standa j/ sættargerdenne Primo
ath herre/ Erchebiskupinn með radhe oc samþykt/ korsbrødhra sinna vndir namp/ne nidhroos kirkiu gaf wp fyrir sik/ æueligha oc sina eftirkomanda/ alt þat wald oc akald er hann hafde/ æder hafua matte j kosnengom/ konunganna j norighe vnder giof of/fran #478 koronanner ollum adrum rettin/dom iamfnan oskaddom sem kirkiunni til/ høyra ok ero j landz laughum ok wern/dar brefuom oc mædan nokor ma/ ok skal After koma með loghligri arf/ til konungins En ef eighi fintz þann þa hafui erkibiskupr ok biskupar með annara/ gafugra ok skynsamra manna rike/sens þeirra sem liota skulu fyrsta oc/ mesta raustir j kosnengom þes/ sem þeir wita nytsamlighin wera/ rikino et cetera
\15v\ Rex promisit ecclesie quod ipse et sui non/ tractent causas ecclesie
En herra konungren/ gaf wp fyrir sik oc sina erfuingia oc/ eftir komanda einlifligha alt wald/ oc tilkald ef hann hafuir nokott haft/ hér til høyra æder prófua æder ors/kurd weita þeirra mala sem til kirkiunni/ høyra fyrirbiodande ollum fastligha/ syslumonnum oc loghmonnum konunganna sua/ næri som fierri wærandom oc wi/drkomandom vm alt rikit ath þeir/ dirfuitz eighi døma vm nokor/ þau maal ne luti sik nokorskyns/ þau af fyrnsku nockra væniu er/ konungar e hafua haft æder synatz haf/ua haft fyrmeir heller skulu/ þeskyns maal vm kirkiunnar domara/ frialsligha skipas oc skiras hæ/dhan i fra [Vm þessa maal skal kirkian dømatilf. i margen Sua som æro þesso oll/ clerka maal þa er þeir þreta sin/ j mellom æder þeir søkiatz af leik/monnum Vm hionskap oc huarsu \16r\ huar er geten loghligha Wm kirkiu/ frielse vm þiundar Wm heit Vm/ skipan er menn gøra a sidarsta da/ghum fyrir saal sina alra helzt en/ þeir gefua kirkium æder helghum/ stadhum æder klaustrum Wærnd pe/lagrima þeirra som witia stadh hins/ helgha Olafs oc annara biskups stola/ j norighe oc þeirra maal Sua þat/ sama maal kirkiunna eighna wm/ bantzwerk Wm meinsuøri Vm oker/ oc þar sem sældir æro andalighi lutir/ æder køyptir Wm villor æder wan/tru Wm frillolifnadh Vm hordoma/ oc frændsæmis spield ok annur maal/ þuilik þau sem til kirkiunnar høyra ath/ hennar rætte et cetera oskaddom jempnan/ konungsens rettindom j þeim malom/ huaruetna þar sem af wælprofuadhe/ wæniu æder landz laghum a konunge/ gioldaz fyrir sælt et cetera
\16v\ Quod episcopi conferant ecclesias et cetera
Item iat/tadhe herra konungen oc bawdh fastli/gha ath gøymas ath jempnen se erci/biskupi ok biskupom lofuat ath gifua oc/ skipa sømeligha lerda men sua j/ þeim capellum sem konungar hafua wp latit/ gøra æd er sina eghnir til gefuit sem j/ adhrum kirkiom ok capellum sins erchibiskupsri/ki vtan alla leighmanna samþycht æder/ presentan
Item quod rex se non intromittat de/ electione episcopi
Item iattadhe herra konungen ath/ einki wold konungs æder annara wæ/roldz hofdingia lutiz j kosning biskopa/ æder abota nidharoos erchebiskups ri/kis heldir skipitz #479 swo til er þeir sem/ kosningrinn høyrer ath døma nytsamli/ghan wæra aat vitzsku þeirre kirkiu er/ sin forstiora hefuir mist Sculu þeir/ oc biodha gorfuan kosning æder en/ stadfest see þeim konunge som þa ær vm/ korsbrødhra þeirra kirkiu með widerkøme/ligt/ \17r\ sendebodh nema konungen se nær æder/ a wegh þar er hin scal fara til oc wer/da stadfestr þa presenta hann sigh sielf/er konungenom et cetera
Quod episcopi et clerici non dabunt/ leidhang
Item jattadhe konungen ath/ biskupar abotar æder klerkar se ecki/ skyldoghi til ath fara j leidhangers/ ferd með konunge ne til þes nokot weita/ æder leggia af sino nema loglek sua/ mykill naudsyn se ath þat lofuatz/ af biskupe oc wittrastom klerkom þes biskups/dømes
Item quod rex non permutet leges in/ dampnum clericorum
Item ath enghi lofuatz/ konungenom/ vm at skipta til skadha kirkia æder/ clerka landzlogh samþycht oc ritat/ oc fear pinor huart som þat ær j cler/kom æder leikmonnum mote fornu wæ/niu [prima statio pro archiepiscopotilf. i margen Item ath lofuat se erkibiskupi oc hans/ eftirkomandum ath kaupa fughla geir/falka et cetera Item ath konunga skulu fulkomp/ligha fylghia j þiunda gerdum af \17v\ jordom oc boum sinom et cetera Item ath xxx/ lestir miols mughu sendas til yislandz/ æf erkibiskupi synætz et cetera Item ath erkibiskupr/ scal hafua landaura af eino skipi/ huario ari þui sem kommer af iislandi/ til hans biskupsdøme
Sequitur de pace pere/grinorum prerogatiua episcoporum et libertate/ clericorum
Item ath alli pelegrima vitiandi/ stadh heilagx Olafs konungx oc an/nara biskups stola j norighe fyrir sala bota/ sakir sua wtlentzsker menn som/ jnlendzskir huart som j landeno ær/ frider æder ofrider þo sculu þeir j/ godhom fridhi fara nema nokor/ þeira synætz væra niosnare oc/ prófuetz þat þa sculu þeir pinatz sem/ til høyrer vm kirkiunar domara/ eftir sinni misgerd et cetera ut in Item weit/ herra konungen herra erkibiskupi oc hans eftir ko/mandum æuiligha c manna vera/ frialsa af leidhans ferda konunganna/ et cetera ut in Item jattadhe herra \18r\ konungen með sama hette huariom biskupe/ Osloar Biorwini Stafuangers ok Ha/mars xl manna wæra frialsa et cetera/ nema herra konungenom erkibiskupi æder adrum/ biskupum synetz adhruwiis fallelikt/ vera sakar almenneligra naudhsynir/ æder wern rikesens sua ath lydhni/ þeirra naudhsyn glædhes allir fyrirnepndir/ þui frialse et cetera
#480 Quod clerici sint liberi a/ tributis
Item iattadhe herra konungen huariom/ einom lerdom manne þessara biskups stola/ huart som þeir æro j hæradhe æder/ kaupstadhom ath þeir sculu frialser/ vera af leidhangri með andrum ij monnum/ af sino hyski oc ein af hans þio/nosto monnum þeim sem hann seer nyt/samlighin wara scal friels wara/ af konungs leidhangers ferdom et cetera
De emenda seruorum archiepiscopi si delinquant/ ut in litera Item quod episcopi et clerici non inclu/duntur sub prohibicione regis ut in Item vm/ þiunda gerdir
Item vm/ þiunda gerdir yfuir \18v\ ofuir alt norighe vtan Hamars biskups/ døme Raumarike oc soolyar ath menn/ skulu þessa þiund gøra af gadzleighum/ olgagnum mylnum badhstofuum bra/udh ofnom skogharleighum salt/ketlom nætium oc notom sua ath/ þann som byggir þessa luti gøre tiond o/skerda af leighonne En hin er lei/gir seer til afla taki fyrst af alt þat/ er hann legger til ok kostar oc þiunde/ sidhan af afla sinom En af skipleighum/ gøretz með þeim hætti ath sidhan ski/pit er fulgiort með sæghl ok adh/ru reidhe j fyrstu ferd gøretz/ þiund af þueimer lutum leighonnar/ oc jempnan sidhan æn þridhiungar/ leggis ok vmbotar reidha aa skipino/ Af hwsleighum ollum gøretz þiund/ v peninga weghnar Af leigho ku/ ok huario mal nytto kyrlaghi gøri \19r\ þann som tæker leighona v peninga/ weghna þar j sokn som bygdt ær/ En osta tiund gøretz fyrir widerældi/ af þeirra miolk som werder a fridaginn/ fyrir Jons messo En af þui bui sem/ menn hafua ser til nytto sua ath/ þe biggia eighi greidis ost af/ einni dagx miolk sem werder fria/daghinn nest fyrir Olafs woku fyrri/ En af annars daghx miolk alre/ er werder a friadagh fyrir Johannis gøretz/ ooster fyrir widerældi. Item scal gø/ratz þiund ollar af saudhum ollum/ oc af allo aldini storo ok sma et cetera/ Item af sadhe allu rugh oc hweiti/ hampi ok linj ertrom oc næpom/ skreidh oc siæll huall oc hakellin/ga lysi oc alskonar fiska tiund et cetera/ Item af weidhiskap ollum Af salte/ af quernberghi Af kaupøyri ok/ alskona vinnu afla oc smidar/ Af þiæru huar xx asker Af \19v\ Af jerne xxta huart pund Sequitur/ Ef nokon æfuan werder yfuir nock/rom luta þessa greina som j þes/so sættargerd æro þa scal til kiosa/ ein af konunge ok annar af erkibiskupi þat/ ath greina Oc ef þeim sæmer ey/ kiose til þann tridhia með sik oc þat/ scal standa som þeir allir æder þuei/mer þeira werder wtskyrt et cetera/ Deinde sequitur juramentum pro utraque parte/ quod prima composicione perpetuo maneat et firmiter/ tenuatur
þatt se ollum monnum kunnigt at þæssar skipaniranir gærdozt millum annara luta/ i tunsberghi þa er liðnir varo frá burð vars herra ihesu christi m vettra oc cc vettra oc lxx/ vettra millum rikisens oc heilagrar kirkiu um þau mall er høyra till hæilagrar kirkiu/ vmdømes oc tiunder gærdir Sua uar þa með rade ok samþykt a gort herra/ Magnus konungs oc uirdulegs herra Jons ærkibiskups oc annara biscupa baruna rikisens/ korsbrødra oc annara goðra manna er þa varo i nanð skipat oc statt um/ allan noregh at oll þessor mall skulu frialslega dømazt heðan af ok/ skipazt um biskupa eða þeirra vmboðz men sæm her fylgia oll klerka mall/ þau er þeir þrætta sin i millum eða søkiazt af leikmonnum um iunskap oc/ huorso huar er geten um kirkna frialse um tiunder gerdir oc hæit um ski/pan er menn gera i sidastom daghum sinum fyrir sall sina allra hællzt er þeir gefa/ kirkium ok helghom monnum eða klaustrum um uærnd pelagrima þeirra sæm ui/thia staðar hins helga olafs konungs oc annara biskups stola i noreghe oc þeirra/ mall Sua hitt sama um mall kirkna æigna um banzuerk oc meinsø/re um oker oc þer sæm selldir ero andleghir lutir vm uillu oc um vantru/ vm frillu lifui horðoma frendsæmi spiell ok annur mall þuilik þau/ Sem till kirkiunnar høyra at henner rette skulu þesser mall sem nu ero/ upp talld hedan i fra æftir þui Sem brefet ok loghboken dømazt/ fyrir kirkiunner domara oc æigi skiotazt unðir leikmanna dom
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I denne kildeutgaven utgis kong Magnus Håkonsson Lagabøtes kristenrett (utgitt ved Bjørg Dale Spørck), samt forlikene mellom konge og erkebiskop fra 1273 og 1277, ofte kalt Bergenskonkordatet og Sættargjerden (utgitt ved Espen Karlsen og Magnus Rindal). Tekstene utgis i original språkdrakt (norrønt og latin).
I 1260- og 70-årene begynte kongene arbeidet med å oppdatere og konsolidere landskapslovene, som var ulike i de fire store lagdømmene: Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting. Landskapslovene inneholdt egne bolker med kristenrett, som gjaldt regler for dåp, ekteskap, faste, begravelse og mye mer, som allmuen trengte for å leve i tråd med den kristne religionen. Men kongen hadde ingen jurisdiksjon i disse sakene, mente erkebiskopen. Kong Magnus Lagabøtes forsøk på å vedta en ny lovbok for Frostating i 1269 ble derfor startskuddet for den konflikten som etter hvert ble avsluttet i Tønsberg nesten ti år senere.