Kjempe- og trollballadar

Norske mellomalderballadar

TSB E 133 Holger Dansk og Burmann


Innleiing

Kjempa Burman kjem til Islands konge for å fri til kongsdottera Gloriant. Kongen svarer at dotter hans er trulova til ein annan, men Burmann gjev seg ikkje med det. Kongen ber om å få tid til å rådslå med frendane sine, noko Burmann går med på. Men Gloriant vil slett ikkje ha Burmann, og ho går til kongens fangetårn og spør om Holger Dansk ligg der. Det gjer han, og så spør ho om han vil kjempe mot Burmann for henne. Holger svarar at han har lege som kongens fange i femten år og klarer knapt å krype, men dersom Gloriant skaffar han hest og sverd, vil han kjempe for henne. Det får han. Før kampen rir Burmann fram for Gloriant og ber henne sjå kor vakkert han sit på hesten. «Du er ikkje vakker», seier ho, «du er eit troll med ein nase tre alen lang». Burmann er redd for Holger Dansk og krøkjer rumpa under seg. I det tredje dystrittet slår Holger han i hel.

Holger Dansk er ein europisk segnhelt. Han dukkar først opp på 1100-talet som Ogier le Danois, ein av Karl den stores menn, i det franske Rolandskvadet, men på 1300-talet er han hovudpersonen i La Chevalerie d’Ogier de Danemarche. I nordiske kjelder kjenner vi han frå Karlamagnús saga, ei riddarsoge som vart skriven i kong Håkon Håkonssons tid på grunnlag av franske heltedikt om Karl den store og mennene hans. Denne vestnordiske soga vart omsett til dansk på 1400-talet, og ho kom ut på trykk som Karl Magnus’ Krønike i 1496. Folkeboka kom stadig ut i nye opplag og vart svært populær, både i Danmark og Noreg, til langt opp på 1800-talet.

I taket på Floda kyrka i Södermanland er det på 1400-talet måla eit bilete av fire kjemper som slåst mot kvarandre. Alle har namn som vi kjenner frå balladar, og målaren har også fått plass til eit omkved: «Hollager dans han wan siger af Burman».

Forskarar som Sverker Ek og Ernst von der Recke meinte at visa om Holger Dansk og Burmann må ha vore dikta i det vestnordiske området, kanskje helst Noreg. Sverker Ek meinte at den svenske varianten måtte ha kome til Sverige frå Noreg, for mange av strofene i den svenske varianten likna svært på norske viser som «Råmund unge» (TSB E 139) og «Ormålen unge» (TSB E 132). Visa skulle så ha kome frå Sverige til Danmark. Det må ha skjedd seinast på 1400-talet, for episoden om Holger Dansk og Burmann er sett inn i Karl Magnus’ Krønike frå 1496.

Holger Danske kom til å bli ein sentral figur i dansk litteratur og kunst. I 1789 sette F.L.Æ. Kunzen og Jens Baggesen opp «Holger Danske» som den første danske opera. I 1837 gav B.S. Ingemann ut den episke diktsyklusen «Holger Danske».

Inspirert av Ingemann og gamle segner skreiv H.C. Andersen eventyret «Holger Danske». Der er det fortalt at Holger Danske sit djupt nede i ein kjellar under gamle Kronborg. Han er kledd i jarn og stål, og skjegget hans har vokse fast i steinbordet. Han er ikkje død, men han drøymer, og dersom fedrelandet skulle kome i fare, reiser han seg så steinbordet rivner. Under siste krigen brukte ei av dei største danske motstandsgruppene namnet «Holger Danske».

Talleiv Olsson Rui frå Fyresdal i Telemark og Hæge Ansteinsdotter Kilan/Findreng frå Lårdal i Telemark song visa for Johanna Berge. Teksten hadde dei frå Kjempeviseboka.

Holger Dansk er også nemnd i «Kong Diderik og kjempene hans» (TSB E 10).

DgF 30
SMB 216




Oppskrift A

TSB E 133: Holger Dansk og Burmann

Oppskrift: Kjempeviseboka, utg. 1787, Første Part, XIV. (80–83).

Oppgjeven tittel: Burmand og Olger Danske.

*

1. Burmand holder i Fielden ud,
han lader sin Skiold vel skinne:
Sender han Bud til Iselands Kong,
om han haver Dotter hin venne.
– Olger Danske han vant Seyr af Burmand. –

2. Hør du Iselands Konning gode,
du hør hvad jeg siger dig:
Du skalt give mig din Daatter,
eller skifte dine Lande med mig.

3. Du skalt enten give mig Daatter din,
Eller skifte med mig dine Lande;
Eller du skal skaffe mig den Kæmpe god,
som mig i Striden kand bestande.

4. Jeg haver mig ikke Daatter uden en,
Jomfru Gloriant de hende kalde:
Jeg haver hende Kong Karl trolovet,
Jeg troer hannem vel med alle.

5. Jeg haver hende en Konge bortgiven,
Kong Karl saa er hans Navn:
Kand han hende ikke for dig verie,
da ganger hun dig til Gavn.

6. Det var Iselands Konning,
han ganger i Buret ind:
Det var Jomfru Gloriant
hun staar hannem op igien.

7. Hør du allerkieriste Daatter min,
og her er Tidende af ny:
Burmand holder i Fielden ud,
han monne alt efter dig bie.

8. Burmand er saa Haard en Helled,
Og han farer ikke med Tandt:
Han vil endelig have dig,
uden nogen vil hannem bestande.

9. Det var Jomfru Gloriant,
hun vilde ikke længer tie:
Her er en Fange i Taarnet inde,
jeg tenker han skal hannem bie.

10. Vilt du give mig Ære din,
du Jomfru faur og væn:
Da skal jeg slaa dig Olger Dansk,
og binde dig Karl alleene.

11. Det var Jomfru Gloriant,
tager over sig Kaaben blaa;
Saa gaar hun til det Fange-Taarn,
som alle de Fanger laa.

12. Det var Jomfru Gloriant,
hun raaber over alle de Fanger:
Hør du goden Olger Danske,
og est du før at gange.

13. Est du levende Olger Danske,
jeg siger dig paa min Sand;
Her er en Trold begierer mig,
og det er sorten Burmand.

14. Ikke vil jeg den fule Gast,
jeg lover mig en Christen Mand;
Kand du hannem i Kamp overvinde,
saa glad ganger jeg dig til Haande.

15. Her haver jeg ligget i Femten Aar,
I Baand og haarden fange;
Vel vorder eder Jomfru Gloriant,
at I ville til mig gange.

16. Her haver jeg ligget i Femten Aar,
og lidet baade Hunger og Tørst;
Saa liden er min Formue,
at stride mod Trolden først.

17. Høre I goden Olger Danske,
I hielpe mig af denne Nød;
Førre jeg tager ved den lede Trold,
langt heller var jeg død.

18. Manden er grum og Hesten er gram,
det siger jeg eder for sand;
Jeg haver det hørt og spurt forvist,
han bider med Ulve-Tand.

19. Og hverken vilde de andet æde,
end Kiød af Christen Mand;
Ikke da vilde de andet drikke,
end Blod med Ædder bland.

20. Eders Fader gav eder saa fiin en Mand,
Konning Karl saa er hans Navn:
Kand han eder ikke for Trolden verie,
saa ganger I mig til Haande.

21. Vel eder Jomfru Gloriant,
At I vilde til mig gange;
I give mig Spise og Drikke saa goed,
jeg bryder med Burmand en stang.

22. Kinde I flye mig min Hest igien,
der til min Brynie og Sværd:
Jeg giorde det for eders skyld,
jeg reed med hannem en ferd.

23. Kong Karl han er min Staldbroder tro,
han skal det virkelig spørre:
Førre da skal jeg lade mit Liv,
førre Burmand skal eder henføre.

24. Jeg vil skaffe dig Kaasten goed,
den beste dig lyster at æde:
Saa giver jeg dig din Hest igien,
som dig lyster helst at ride.

25. Jeg vil give dig Sværd saa stærk,
som dig lyster at binde ved Side:
Der til fanger du Glafvind saa fast,
som du maatte vel paa lide.

26. Hun tog Olger af det Taarn,
de lode hannem Klæder skiære:
De satte hannem øverst til Bord,
de lode der Maden indbære.

27. Burmand kom der ridendis i Gaard,
han agted den Jomfru bortføre;
Olger Danske han mod hannem reed,
han fik hannem andet giøre.

28. De fegte i Dage, de fegtede i to,
den tredie Dag til qvelde;
Saa satte de dem paa en Steen,
der vilde de Kæmper hvile.

29. Det var goden Burmand Kamp,
han taler til Olger Danske;
Vilt du tro paa min Gud,
da tager jeg dig til Fange.

30. Det da svaret han Olger Danske,
han gad det ikke lidt;
Naar du kommer til Helvede hen,
sige at Olger sendte dig did.

31. Tilsammen rede de Hellede paa ny,
de vare jo begge saa sterke;
Sønder da gik deris gode Hielm,
og Glafvindet fløy langt i Mark.

32. De stridde saa lenge, de stridde saa hart,
de vare baade trætte og møde;
Slagen blev han Burmand Kamp,
han falt der død til Jord.

33. Olger reed til den skønne Jomfru,
I tage nu eders Festemand:
Jeg haver dræbt med mit gode Sværd,
den fule forgiftige Aand.

*

Strofene er nummererte i utgåva.




Oppskrift B

TSB E 133: Holger Dansk og Burmann

Oppskrift: 1913 av Johanna Berge etter Talleiv Olsson Rui, Fyresdal, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCLIII, 9–11.

Oppgjeven tittel: Burmann aa Olger Danske

*

1. Burmann holder i fjællenuten
han lader sin skjold at skinespòlle skjine
só sender hann bó til Iselands kòngjen;
aa hann haver dòtteren vene
H[olger] D[anske] vandt seier av B[urmann].

2. Jeg har ikke dotter foruden en
j[omfru] Gloriant hende mon kalde
den haver eg til ein kongje bortgjeve
eg tror hann hann hende vel mæ alle.

3. Den haver jeg til en k[ongje] borgjeve
kong Karl dæ er hans navn
Kan hann hende ikkje for deg óndverge
só ganger hon deg til gavn.

4. Aa dæ va j[omfru] G[loriant]
ho kónne kje lenger tíe
der er ein fange i taarnet inde
Den trur eg visselig skulde bie

5. Ja dæ va j[omfru] G[loriant]
Hon over dæ fanger mon tale;
aa er du herinne {H}Olger D[anske]
om du vi j[omfru] G[loriant] svare.

6. Er du levende O[lger] D[anske]
eg seger deg for sand.
Der hev ein Troll begjeret meg
aa dæ er svarte Burmann

7. Her har eg sittet i 18 aar
i jern aa haarde fange
tvi vorde deg j[omfru] G[loriant]
som her tì meg ville gange

8. Ja har har eg sitet i 18 aar
har lidet baat’ honger aa tørst
Aa liten er no min formue
aa stride mot trollen først

9. So tok de ham av taarne ut
aa lot ham klæder skjere
sò satte de ham over dæ bór
aa de monne maten frambære

10. Olger réd til skjønne jomfru
s.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Etter siste verselina står det: (2 seneste vers likens som i opskriften)




Oppskrift C

TSB E 133: Holger Dansk og Burmann

Oppskrift: 1913 av Johanna Berge etter Hæge Ansteinsdotter Kilan/Findreng, Vrådal, Kviteseid, Telemark..

Orig. ms.: TGM R. Berge CCLIII, 27.

Oppgjeven tittel: Burmann

*

1. Burmann holder i fjelle ut
hann later sit skjoll vel skjine
sender’n bò tì kjeisar Karl
om han maatt’ fá hans dótter fine
– Olger Danske vann seier av Burmann –

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Kjempe- og trollballadar

Kjempe- og trollballadane skildrar meir enn andre balladar kamp og strid. Nokre er relativt realistiske og skildrar dramatiske konfliktar mellom sterke menn. Ære, makt og rikdom er sentrale verdiar, og helten går bokstavleg tala over lik for å leve opp til forventningane som blir stilte til han. Kvinnene står på sidelina i desse visene.

Trolla dukkar rimelegvis opp i dei eigentlege trollballadane. Slike viser minner ein heil del om undereventyr, både når det gjeld handling og tematikk, gjerne ved at ei kongsdotter er teken i berg. Så blir det heltens oppgåve å drepe trollet og fri ut kongsdottera, noko han alltid greier med glans.

Fleire av kjempe- og trollballadane byggjer på motiv i den norrøne litteraturen, ikkje minst fornaldersogene. Alle desse visene har norsk/vestnordisk opphav.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.