Kjempe- og trollballadar

Norske mellomalderballadar

TSB E 145 Åsmund Frægdegjæva


Innleiing

Irlandskongen talar til mennene sine og spør kven av dei som skal fare nord til Trollebotnen og hente heim kongsdottera. Han får det rådet at han skal sende Åsmund Frægdegjeva dit, for han er den djervaste at alle kongens menn. Som løn for innsatsen skal Åsmund få kongsdottera til ekte:

Du skal fá fruga Ermelin,
ho er sá vént eit viv,
vil du norð i den myrke heimen
og váge fer hennar dit liv
(Landstad [1853] 1968: 6).

Åsmund lovar å gjere sitt beste for å frelse jomfru Ermelin, men han krev å få bruke Olavs-skipet Ormen Lange på ferda. Med på skipet følgjer også ein viss Torkjell Adelfar, og dessutan dei to brørne til Åsmund. Etter ei lang reise kjem dei til Trollebotnen. Dei to brørne vågar ikkje å bli med Åsmund inn i berget der kongsdottera sit fanga, så han må gå aleine. I berget opplever han mykje uhyggeleg, borddukane er vaska i blod, og ormar kryp etter bordplatene. Og gande-gryta står klar for trolla til å bryggje all slags trollskap i.

I den tredje hallen står ei seng, og her legg Åsmund seg til å sove. Etter ei stund kjem kongsdottera og vekkjer han, og Åsmund tek henne straks i fang. Men ho åtvarar han, snart kjem trollkjerringa Torgjerd Hukebrur, og ho er i stand til å gjere det av med Åsmund. Tidlegare har denne trollkjerringa vore i kamp med guden Tor, og med den fremste trolldreparar av alle, heilag Olav. Åsmund er ikkje den som vik tilbake, og etter ein kamp der ho prøver å bruke alle knepa sine, kløyver Åsmund henne med sverdet. I mellomtida har Åsmunds brør reist sin veg med skipet, slik ein kunne vente. Men Åsmund finn ein staseleg hest i berget, og hesten lovar å bere både Åsmund og kongsdottera heim. Dei tek dessutan med seg store mengder sølv og gull. Vel heime i kongsgarden høgg Åsmund hovudet av hesten, slik hesten bad om, hesten viser seg å vere den yngste broren til kongsdottera.

Det finst kring 90 variantar av denne balladen, som altså har vore svært omtykt i Telemark på 1800-talet. Det er stort sett her balladen var kjend i den sentrale oppskrivingstida. Elles kan ein merke seg at Sophus Bugge aleine har skrive opp mellom 30 og 40 variantar, deriblant etter Hæge Olsdotter Årmote (1787–1860). Hæge Olsdotter var ein av dei songarane Bugge sette høgt, blant anna fordi ho var så språkleg medviten og kunne gjere greie for kva for ordformer og ordbøyingar ho brukte, i høve til faren, som ho hadde lært så mange viser av i barndomen. Hæges repertoar var på om lag 40 balladar, og særleg song ho kjempe- og trollviser (Jonsson & Solberg 2011: 466–469). Av melodiar finst det også fleire, skrivne opp frå 1840-åra og til inn på 1900-talet. Olea Crøger og Hans Seeberg var tidlegast ute, då dei skreiv opp melodien etter ein Seljords-songar (Ressem [utg.] 2014: 544–555).

Då Landstad gav ut «Åsmund Frægdegjeva» i Norske Folkeviser, sette han visa først i boka. Tilsvarande plasserte Grundtvig «Tord af Havsgård», balladeversjonen av eddadiktet «Trymskvida», på førsteplass i Danmarks gamle Folkeviser. Viser om norrøne heltar stod såleis høgt i kurs blant dei tidlege balladeutgjevarane, og det går tydeleg fram av Landstads kommentarar at han sette pris på visa om Åsmund Frægdegjeva. Landstad nemner nokre av dei han skreiv opp visa etter, blant dei seljordingen Lavrans Gunleiksson Groven (1801–1842). Vi veit at Lavrans Groven åtte ei handskriven visebok, som dessverre ikkje lenger finst. Det er ikkje usannsynleg at «Åsmund Frægdegjeva» har vore nedskriven i denne viseboka, ei viss støtte i skrift kan forklare den breie munnlege Telemarks-tradisjonen.

Knut Liestøl har vist at «Åsmund Frægdegjeva» byggjer på eit islandsk eventyr om Ásmundur Flagðagæfa. Balladehelten sitt tilnamn Frægdegjeva er ei omlaging av Flagðagæfa, der flagð (n) = «troll» og gæfa (f) = «lukke», det vil seie at Ásmundur Flagðagæfa har lukka med seg når han slåst mot troll – ei lukke som ballade-Åsmund deler med han. Trollkjerringa Torgjerd Hukebrur spelar ei liknande rolle i eventyret som i balladen, mens Torkjell Adelfar er ein mytisk islandsk sjømann og rådgjevar hos Saxo, utan eigentleg funksjon i balladen (Liestøl 1915: 15–59). «Åsmund Frægdegjeva» inneheld elles eit lån frå myten om guden Tor og trollet Geirrød, gjengitt i Snorres Edda. Tor kastar ein glødande bolt tvers gjennom Geirrød og ein stolpe han har gøymt seg bak.

«Åsmund Frægdegjeva» har eit tydeleg eventyrpreg, med kampen mot troll som hovudmotiv. Denne kampen går føre seg i Trollebotnen, det vil seie trollvika, lengst nord i ishavet, ei tenkt vik som skulle liggje mellom Noreg og Grønland. Åsmund spelar same rolle som Askeladden og blir stilt opp mot dei to svikefulle brørne sine. Han lukkast med oppdraget kongen har gjeve han, å frelse kongsdottera ut av berget, og får henne sjølv som løn, saman med gull og grøne skogar.

Utsyn 4




Oppskrift A

TSB E 145: Åsmund Frægdegjæva

Oppskrift: 1840-talet av Olea Crøger, truleg etter Lavrans Gunleiksson Groven, Seljord, Telemark.

Orig. ms.: NB Ms 4° 644, 76–86.

Oppgjeven tittel: Aasmon Frægdejevar

*

1. Dæ va Irlands Kongje Bol
Han tala te sine Mænd:
«Kvem skaa nor i Traalebaatten
Aa hente mi Daatter heim.»
– Æ de inkje Dagjen –

2. Te saa svara han Raae Hest
Han steig fæ Kongjen fram:
«Aasmon æ baae stor aa stærk
Han æ saa fræg ein Man»

3. Høire Du Aasmon Frægdejevar
Haat æg seie Dæg
Du skaa nor i Traallebaatten
Aa hente mi Daatter heim

4. Høire Du Aasmon Frægdejævar
Du æ den frægdast i Laando
Du skaa nor i Traallebaatten
Aa løise mi Daatter av Vaando

5. Haat sa heve æg imot Dæg brote
O Konje, dær Du stæn
Mæ Du vi endelæg viste mæg
Laangt nor i Traalleheim

6. Vi Du hente heim Daatter mi
Den vene Jomfru Immerlin
Saa skaa ho blive Di onge Brur
Ho æ saa veent et Viv.

7. Vi Du gjeva mæg Daatter miTruleg feil for: di
Den vene Jomfru Immerlin
Saa reiser æg nor i Traallebaattenden mørke Heie
Dær ingjen Sole skjin

8. Haakke vi de mine Brøane tvo
Dei Aarine aa dei Forgjylte Segl
Dei bare dei ut te Lande
Di ropa paa Tarhejl Adelfar:
«Lat naa Skjepe kaamma te gang’e

9. Saa heise di op di Silkjesegle
Saa høit up i Segle Raa
Di strauk ikje Segl paa Bonkjen ne
For dei Traallebaatten saag

10. Haakke vi de mine Brøane tvo
«Ante vogte mit Skjep onder Øi
Hel de vi in i Bergje gange
Aa taka ut den vene Møi»

11. Haakke vi de mine Brøane tvo
Ante vaakte mit Skjep onde Lie
Hel de vi in i Berje gange
Aa taka ut Jomfruga frie

12. Te svara Aasmons brøane tvo
Di va baate onge aa blauge
Dæ høire me paa Broe kaans
At han vi veta kaan daue

13. Helle vi me Frægdan Broer
Aa vakte Dit Skjep onder Øi
Me tor ‘kje in i Bergje gange
Aa taka ut vene Møi

14. Helle vi me Frægdan broer
Aa vaakte Dit Sjip onde Lie
Me Tor kje in i Berje gange
Aa Taka ut Jomfruga frie.

15. Han kaam sæg i den fyste Hadden
Dær va saa ondelæg vere
Dukæne va uto Bloe dregje
Aa Ormæne spela ette Bore

16. Han kaam i den andre Hadden
Der va saa mykji Vaae
Gannekjære paa Gølve sto
Aa Traalle sil ivi ‹æ› de raae

17. Han kaam i den trea Hadden
Der st[o] femten Sengjer uprædde
Aasmon kasta sæg i ein af dei
Der søvna guten snædde

18. In saa kaam den vene Viv
saam Aasmon ville vinne
Ho ha Haar som sponne Gul
Aa vippa i Silkjetvinne

19. In saa kaam den vene Viv
Saam Aasmon ville faa
Ho ha Haar saam sponne Gul
Aa vippa i Silkjetraa.

20. Ho ha Haar som sponne Gul
Aa vippa i Silkjeban
Aasmon up utor Sengje sprang
Tok henar i sin Fang

21. Du slæp mæg, slæp mæg A[smon]
Du sæt ‘kje mæg i Fang
Moe mi ete up kvem ho seer
Um dæ va St Olavs Mand

22. Du slæp mæg, slæp mæg A[smon]
Dæ sae den Vivi jose
Dæ æ saa vont, dei nyte Drengjen
Dei maa ‘kje Vivi njote

23. In saa kaam den Skomejyviri
Ho gjore baate grutte aa grinte
Haat æ dæ fæ et tækju Baan
Saam hælle mit vene Viv.

24. Den som kallar mæg et tækju Baan
Den skaa ette Bondo leite
Men kalla mæg A[smon] F[rægdejævar]
Saa vi denne Guten heite

25. Høire Du dæ Du Skomejyver
Haat æg seie Dæg:
Haar heve Du fengje de breie Belte
Som Du bær kringom Dæg

26. Dæ fæk i fjor i Jole
Utav St: Olavs Vælde
Daa æg sku Livi av Kongjen taka
Saa seint om ein Julaftans kvel

27. Dei slo mæg mæ Skra i Skadden
Dæ tottes æg inkje lie
Dei skvætte ette mæg Vixlevatten
Æg kjænner enna haar de svier

28. Æg tok Kongjen paa min Bak
Æg tosse væra ong
Men saam æg kaam mæg i Durahadden
Falt han mæg for tong

29. Dei slog mæg mæ Skraa i Skadden
Dæ tottes mæg gjøræ Vee
Saa sprætte æg Belte av Kongjens Ryg
Æg smaug i Jore ne.

30. Høire Du A[smon] F[rægdejævar]
Haat æg seie Dæg
Du heitar detta Jønne Glohæt
Aa sænt dæ hit te mæg

31. «Naa hæve æg vore i dei kristne Lande
Dær Folkje ropar paa Gud
Æg hæve tekje i det gloans Jønne
Saa Odden sto i henars Navle

32. Om saa tala den Skomejyver
Daa ho dat dau te Jor
Du skaa ‘kje livans o Berje kaama
Inkje ivi den salte Fjor

33. Dæ va A[smon] F[rægdejævar]
Han gjek mæg sæg ut paa den Straand
Borte va honoms Broane tvo
Inkje Skjep var der fæ Hand

34. Han kaam sæg i den fjorde Hadden
Der va sletingjen Vaande
Der sto fagran fjotan Folen
Han va uti Gulle Bande

35. Mykji av de raue Gulle
Vi æg gjeva Dæg
Fi Du fagran fjotan Folen
Ivi Have bæra mæg.

36. Mykji av de raue Gulle
Saa vi æg kje hava av Dæg
Men maa æg faa Di høgre Haand
Saa let loup æg onde Dæg

37. Te svara A[smon] F[rægdejævar]
Saam Gud gav honom te Raae
Ful vel skaa Du faa mi høgre Haand
Men saa skaa Du bæra kon baae

38. Aa høire Du Jomfru Immerlin
Du pakkar Dit Gul i Skrien
Mæ æg gjæn mæg i Drykjestougo
Aa leikar mæ Sabelen min

39. Tak naa baate Sylv aa Gul
saa mykji som Du kan tine
Du sæt dægRetta frå: mæg med blyant i handskriftet paa mit breie Bak
Me skaa ut paa Have rie

40. Han kaam sæg i den femte Hadden
Han va saa vrei i Sin
Han høgje sonde Tavlebore
Dæ skrangla i kvaar den Ring

41. Saa høgje han ‹ihæl› alle de BeggjeTruleg feil for: Bergje Traalle
Saam han fyri Augo saag
Saa ræste han otor Traallebaatten
Der flaut mæ Blo aa Vaag

42. Kongjen han sto i høgan Loft
Han seer sæg ut saa vie
«Naa seer æg Aasmon paa Have ri
Mæ fagran Daatteri mi

43. Dæ va A[smon] F[rægdejævar]
Han steig ut paa den Sand
Saa høgje han Folens Houvue av
Dæ blei ein cristen Mand

44. Saa høgje han honoms Houvu av
Dæ blei ein kristen Mand
Engelbert henars yngste Broer
Konjens Son av Engeland.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Siste verselina i strofe 31 høyrer til ei strofe som beskriv korleis Åsmund drap Skomegygra. Det vantar såleis fire liner her, fordelt på to strofer. Desse to strofene er fullstendige i Landstads oppskrift etter Lavrans Groven (NB Ms fol 1803 c, 19–20):

«No hæv sæg æg vore i dei Christne-Laandi
der Folkje kallar paa Gud
æg hæve tikje i dei gloanes Jønni
æg æ mykjy stærkar hel du».

Dæ va Osmund Frægdegjævar
rænde han te mæ Avle
han rænde te den Skomegjyvri
saa Odden sto i hennars Navle.

Ein del stader står det skrive med blyant i venstremargen: 1 vers. eller 1 v. med pil inn mellom strofene. Slik påskrift finst etter strofe 1, 7, 9, 14, 17, 23 og 24. Slik påskrift er stroken etter strofe 26. Etter strofe 8 står det i staden: 4. og etter strofe 22 og 31: 3 v. og etter strofe 41: 2 v. I margen utanfor strofe 17 står det: Som variant fra Vinje (I Mort.) og utanfor strofe 41: Samansmelt af 60 og 61.




Oppskrift B

TSB E 145: Åsmund Frægdegjæva

Oppskrift: 1863 og 1864 av Sophus Bugge etter Jorunn Knutsdotter Bjønnemyr, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge d, 231–238 og NFS S. Bugge n, 15–17.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Høyrer dú Åsmund Frægdegjæva
hot eg talar ti deg
du skoAlternativ lesemåte: vi dù deg at troddebotnenSamlarkommentar: aab.Alternativ lesemåte: troddefuddi
taka atte dótter miAlternativ lesemåte: atte…mi] út véne vív
– Mónar innAlternativ lesemåte: enn dagjen –Mellom strofa og omkvedet er det sett inn ei pil og teksten Høyrer de. Det høyrer ei strofe hit som Jorunn song for Bugge andre gongen, i 1864

2. Å høyrer dú Åsm[und] Fr[ægdegjæva]
kungsdótteré snjadde
dífyr vi’ eg deg Åsm[und] av sende
dú æ’ den frægdaste av adde.

De va Åsm[und] Fr[ægdegjæva]
han spúre sin broder um rå

3. Høyrer dé de mine brøanne tvo
kvore vi’ de vokte mitt fé unde lí
hell dé vi’ at troddebotnen
taka út véne vív.

4. Ti svora då hassAlternativ lesemåte: då hass] dei brøanne tvoAlternativ lesemåte: två
å båe so vaAlternativ lesemåte: våre dei blauge
de høyrer eg på deg Åsm[und] bróer kos
at du vi vita kon båe daue

5. De va Å[smund] Fr[ægdegjæva]
høit so tóre han våge
so gav han si’ brøarAlternativ lesemåte: brøanne tvo
órlov heimatte båe.

6. Han batt upp sitt silkjeseil
So høgt í forgyllande skå,
han gat inkje strike ne
fyrr enAlternativ lesemåte: han troddebotnen såg.

7. Han batt [upp sitt silkjeseil]
[So høgt i forgyllane] stavni,
han gat [inkje strike ne]
fyrr troddebotnen tók ímót stavni.Under strofa står det: (ingjen? dagjen

8. Å[smund] kom at fyrste haddi
der va idde vori!
15 bryggjekjer på golvi stó,
småtrodde ivi dei rådde.

9. Åsm[und kom at] are [haddi]
der va verri vori
dúkanne va ‘ó bloi dregne
å ormanne runne etteAlternativ lesemåte: etti bóre

10. Åsm[und kom at] trée [haddi]
der va vendriAlternativ lesemåte: vérri vori
15 silkjesengjer uppreidde
alle mæ laken lagde.

11. Å[smund] sprang í trée sengje
sovna gúten snjadde,Under strofa står det: Mónar &c.

12. Inn so kom de véne vív,
de véne liljevann,
Å[smund] unda kjelle sprang,
tók hæna ‘pí sitt fang,

13. Slepp meg Å[smund] unge,
dú må meg inkje njote
kjæm hó inn Húkebrúr moiOver «oi»er det ein boge miSamlarkommentar: aab.
hó kjæm deg ti sunde brjóte

14. Dú kaddar ‘æ Tarjær Húkebrúr moiOver «oi»er det ein boge di,
men hó æ inkji dí mór,
men dú æ ætta frå kungens går
av kungens égje bló

15. Tarjær Húkebrúr æ inkji di mór,
sóm dú seie fyr meg,
men [dú æ ætta frå kungens] går,
eg kjenner fulli ætté dé.

16. Inn kom Tarjær Húkebrúr
lunsar inn på tilje
eg sko læraAlternativ lesemåte: lære deg kogabån
ti koga ímot min viljiAlternativ lesemåte: ímot…vilji] her so silli.

17. Den sóm kaddar meg k[ogabån]
den vi etti vóndom leite
men kadde meg Åsmund Fr[ægdegjæva]
De vi gúten heite.

18. Dú æ inkje den frægdast
av adde låndé dú
ha en vor her Tór mæ tungóm ham
han æ’ frægdare hell dú

19. Hó tok han í gule lokk
hó slengde han tilje av tilje
eg sko [læra deg] kogabån
[ti koga ímot min] viljiAlternativ lesemåte: ímot…vilji] her so silli.

20. Høyrer du T[arjær] H[úke]brúr
hot eg talar ti dé
å hot æ dú bereAlternativ lesemåte: hev unde belte
som glimar ímiddjom middje.

21. Inkje ífjór men i fyrre årsS-en ser ut til å vere sett til med svart penn.
seint úm jóleftas kvelli
ha eg si’ kungen av lívi tekji
ha’ de kji vori fyr Sant Ólavs velli.

22. Dei skvette ell å eimyrje
de vitt‹le›vatne skvatt so víe
ti alt ossSamlarkommentar: aab de kòm tiAlternativ lesemåte: att der eg stó
å sosso mónne eg svíe.

23. Inn so kom den vigsle-skallen
so væl mónne eg en kjenne,
han sló meg mæ skrå í skallen
eg æ’ kje heilbrigda enno.

24. Eg tók hanAlternativ lesemåte: kungen uppå mitt bak
tenkte eg si’ vera ung’e
men då eg kom at fostoga
då fedd ‘en meg for tung’e.

25. Dei skvette [ell å] eimyrje
eg ha der ingjó ró,
so sprette eg belti av konungjen
so smaug eg igjænom jór.

26. Du æ inkje den frægdast
av adde lånde dú
men ha’ en vore her Tór mæ tungóm hamre
han æ’ frægdare hell dú.

27. Tór’e tor hita glóheite jønn
å dífyr æ en frægdar hell dú.

28. Mykji av mitt røde gull
eg gjeva sko deg
vi’ dú hita glóheite jønn
av tångó sende meg.

29. Mykji av ditt r[øde] g[ull]
dú inkji gjeva tar meg,
men eg sko [hita glóheite jønn]
[av tångo sende] deg.

30. Å[smund] lét hita glóheite jønni
trekkte han ti mæ avli,
inn ígjeænom gývre moireOver «oi»er det ein boge
å út ígjænomSamlarkommentar: (sic) mæ navli.

31. [Åsmund lét hita glóheite jønni]
[trekkte han ti] mæ vondske,
de vi eg fyr sanningjen seie
de sång í haddarAlternativ lesemåte: haddare góvi

32. Høyrer dú Å[smund] Fr[ægdegjæva]
hot eg béa deg må
dú hogg no megAlternativ lesemåte: no meg] meg sund í lytinne två
å sjav íkringum mí lytinne gange.

33. No hev eg fengji deg på golvi ne
du sko ‘kje uppte stande
men de må fænenAlternativ lesemåte: fanen í helvíti
kringum di’ lyterAlternativ lesemåte: luter gange.

34. Å[smund] gjékk de bergji omkring
han visste seg ingjó rå
so fann en på den fríe fljótan folen
på forgyllte stallen står.

35. Høyrer dú Å[smund] Fr[ægdegjæva],
hot eg talar tí dé
í dag kjem adde småtrodde
forkórteAlternativ lesemåte: forkortar ditt unge lív

36. Mykje av mitt røde gull
eg gjeva sko deg
vi dú meg å mitt véne vív
på anna landi bera

37. Mykje av ditt røde gull
dú inkje gjeva tar meg
når me kom på eitt anna land
av den høgre hånde gjeve dú meg.

38. Å[smund] flutte ó bergje
mæ mykjeAlternativ lesemåte: mykji sylv å gull
mæ seg å so de véne viv
hó æ so dýdefull.

39. Å[smund flutte ó] bergje,
mæ 15 hestetyngji
[mæ seg å so de véne] vív
hó æ’ bådi vén å ung’e

*

Strofene er nummererte i oppskrifta. Strofe 22–24 står i omvend rekkjefølgd i oppskrifta, men dei er nummererte i slik rekkjefølgd som her.

Jorunn song denne for Bugge andre gongen i 1864. Då song ho fleire strofer, og dei har Bugge skrive opp for seg, med tilvisingar til kor dei skal inn i oppskrifta frå 1863. Det gjeld strofe 2, 15, 18, 28–29 og 31.

Under siste strofa står det: (1 vers til han kom heimatte) og Han hug Hovedet af Folen




Oppskrift C

TSB E 145: Åsmund Frægdegjæva

Oppskrift: 1911 av Rikard Berge etter Eivind Talleivsson Auversækre, Seljord, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCIV, 82–91.

Oppgjeven tittel: Òsmon Frægdegjeven

*

1. De va’ Islands kongje,
han tala tì sìne menn.
Kven vi’ no av nor – i tròllebòtnen
aa hente mi syster heim.
– De monar inkje dagjen. –

2. – – – – –
– – – –
Òsmonn æ baade stor aa sterk
han æ sò frægd ein mann.

3. Men høyre du de du Òsmonn Fregdargjéven,
du æ no den frekkast i laando,
du skò no av burt – i trollebòtnen
aa løyse mi syster av vaando.

4. Hòtt hev eg no imot deg bròte
o kongjè der du stend,
mæ du vi’ vita meg sò langt av lei
alt nor – i den tròllehei?

5. Òsmonn gjekk i sant Olavs skjip
aa som dei kallar lange.
Di hissar upp anker, di hissar upp seil,
lat de skjìpe faa kaama ti gange.

6. Sò hissar di upp deires silkjesegl
sò høgt i fòrgylte raa,
sò stròuk dei ìnkje paa bonkje ne,
fòr dei tròlleb[òtnen] saag.

7. «Men kvaare vi’ de naa mìne brøane tvo
dé vòktar mitt skjib onder øy
hell dé vi’ gang’ ìnn i tròlleb[òtnen]
aa hente den vene møy?

8. Tì sò svara Òsmons-brøane baa
dei va’ baade ong’ aa blòuge:
«No fòrnemmer me paa broer òkkòs
at han vi’ no vita kòn dòue.»

9. Ò[smund] kasta den kufta graa,
tok paa seg ein fillute flangji,
han tosse no kufta va’ hòste go
mæ i tròllehendar aa gange.

10. Som eg kaam meg i den fysste haddi
der va’ no sò ondeleg vóre
aa dukjen han va’ i bloe dregjen
aa òrmanne spilar ette bore.

11. Men som eg kaam meg i den andre haddi,
der va’ no langt større vaae
15 gaangkjer paa gòlve sto
smaatròlli der ivi rodde.

12. Men [som eg kaam meg i den] trée haddi
der va’ sò ondeleg vóre
der sto 15 uppreidde sengjir
Ò[smund] sprang i ein av dei

13. De va’ no vel Ò[smund] F[regdargjéven]
han va’ baade gretten aa trøytt’e,
sò sprang ‘n i den eine sengji,
der sòvna vel guten snegt.

14. Ìnn sò kaam de vene vive
som Ò[smund] sille vìnne,
haare ha’ ‘o som sponne gulle
aa fletta i silkjetvinnur.

15. Ìnn sò [kaam de vene vive]
[som Òsmund] sille fange
haare [ha’ ‘o som sponne gulle]
aa fletta i silkjebande.

16. Ìnn [sò kaam de vene vive]
[som Òsmund] sille faa
[haare ha’ ‘o som sponne gulle]
aa fletta i silkjetraa.

17. «Slepp meg, slepp meg, Ò[smund]
haldt meg ikkje lenger i fang.
Ìnn sò kjæm’e skjøn mòi mi
ho et’e hver kristen mann
om de va’ av Olavs meændSamlarkommentar: [Der e lissom eit or mei’, der

18. «Du kallar hennar skjøn mòi di
som du inkje anna veit.
Men du æ syster av Harald Konge
som bor her onde øy.»

19. Ìnn sò kaam den skomegjyvri
ho gjor’ baade grutte aa grinte
Hòtt æ de fòr eit tekjubaan
som hell’e mi dotter i vene»?

20. «Dersom noken vi’ kalle meg tekjubaan
den skò ette bònno heite,
men kalle meg Ò[smund] F[regdargjéven]
sò vi’ denni guten heite».

21. Men høyr du Targjær Huskebruri
du Videriks-vive de vene
hòre hev’e du fengji de breie belte
som du ber i krìngom deg?

22. «Inkje i fjor, men i førre aare
daa eg va’ i Sant Olavs velle
eg ville live av Kongjen taka
sò seint om ein joleftas kvelle

23. Kongjen tok eg paa mitt bak
eg tenkt’ eg sill’ vera ong’e,
men naar eg kaam meg paa durehedda
daa falt ‘n meg hòste tóng’e

24. Som eg daa de fòrnam,
at eg konn’ ikkje kongjen faa,
so sprett’ eg belte av kongjens rygg,
smòug sò i jori ne.»

25. Fram sò kaam den vigslekallenSamlarkommentar: [De skò vera at ‘n las fadervaar ivi di]
eg toss haanom ikkje lie.
Han skvette meg mæ de vigslevatne,
eg kjenner de enno hòri de svier.

26. «Men høyre du de Ò[smund] F[regdargjéven]
hòtt eg no seie deg,
du hìtar no dette jønne heitt
aa rekkjer de hit ti meg.»

27. De va’ no vel Ò[smund] F[regdargjéven]
han hitar de jønne mæ avle
sò renner ‘n tì den skomegjyvri
sò òdden den sto i navle.

28. Aa tì sò svara den skomegjyvri
fòr ho falt dø tè jor,
du skò kje kaama av bergje ut
aa inkje livanes ivi fjor.

29. Ò[smund] kastar jønndynni
han rudde den gòta fram:
«DeAlternativ lesemåte: Her stend’e meg inkje mørkestògur
aa inkje Serklands kongelige skaal!»

30. Ò[smund] hògge i kringlebore
sò de skrangla i kvòr den ring,
sò hòggje ‘n alle smaatròlli i hel
som han fòr òugo saag.

31. «Men høyrer du de du vene jaamfru
hòtt eg no seie deg:
Du samlar no detti gulle i skrìn
som eg hev’e vonne her.

32. Du samlar [no detti gulle i skrìn]
som eg [hev’e vonne her]
aa sjav’e so gjeng eg i drykkjestòga
aa lirkar mæ sabelen mìn.

33. Ò[smund] gjeng ut – o tròlleb[otnen]
han æ baade gla aa kaat,
sò æ der laga i tròlleb[otnen]
de renn’e i blo aa vaag.Heile første og tredje verselina og dei to første orda av den fjerde står i parentesar, etter den tredje også med spørjeteikn. Under strofa står det: [Noko uviss ordlyd)

34. Aa de va’ no vel Ò[smund] F[regdargjéven]
han gjekk seg ne àt strandi
burte va’ haanoms brøane baae,
aa inkje va’ skjipe paa lande

35. Men som eg kaam meg i den fjorde haddi
der va’ no sò ondeleg vóre.
Ìnne sto fagran, fljòtan fòlen
va’ bonden ì gulle de ròue.

36. «Men høyre du fjljòtan fagran f[òlen]
hòtt vi’ du hava av meg,
fòr du vi’ ivi have renne
aa skjote deg onde meg.»

37. «Inkje sò av de ròue gulle
sò vi’ eg hava av deg,
men du gjev’e meg av di høgre haand,
sò renner eg onde deg»

38. Aa tì sò svara O[smund] F[regdargjéven]
som Gud gav haanom i raa:
«Eg gjev’e deg av mi høgre haand
men daa skò du bera kòn baae.»

39. Aa Kongen han stend i høganlòftssvalir
han ser seg ut sò vie:
«No ser eg O[smund] F[regdargjéven]
paa fagran fòlen mon rie».

40. Aa de va no O[smund] F[regdargjéven]
han kaam seg paa kvite strand,
sò hòggje ‘n hòvue av fòlen av,
sò blei de tì ein kristen mann.

41. Sò hòggje ‘n fòlens hòvu av
der blei tì ein kristen mann
han va’ bror tì jaamfruva
son tì kongjen av EngellandFørste verselina står i vanlege parentesar, tredje står i hakeparentesar.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta. Strofe 34 står etter strofe 36, men med nummerering som her.

Under oppskrifta står det: (etter far sin av E).

Sophus Bugge skreiv òg opp etter Eivind (NFS S. Bugge e, 125ff og VII, 157ff). Berge har notert avvik derifrå med blyant i oppskrifta si. Dette er ikkje medteke her.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Kjempe- og trollballadar

Kjempe- og trollballadane skildrar meir enn andre balladar kamp og strid. Nokre er relativt realistiske og skildrar dramatiske konfliktar mellom sterke menn. Ære, makt og rikdom er sentrale verdiar, og helten går bokstavleg tala over lik for å leve opp til forventningane som blir stilte til han. Kvinnene står på sidelina i desse visene.

Trolla dukkar rimelegvis opp i dei eigentlege trollballadane. Slike viser minner ein heil del om undereventyr, både når det gjeld handling og tematikk, gjerne ved at ei kongsdotter er teken i berg. Så blir det heltens oppgåve å drepe trollet og fri ut kongsdottera, noko han alltid greier med glans.

Fleire av kjempe- og trollballadane byggjer på motiv i den norrøne litteraturen, ikkje minst fornaldersogene. Alle desse visene har norsk/vestnordisk opphav.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.