Halfdan Kjerulf, født 17. september 1815, var den første store, norske komponisten, men også den første norske komponisten av internasjonalt format. Han hadde stor betydning for Rikard Nordraak, Edvard Grieg og andre komponister utover på 1800-tallet som bygde videre på det Kjerulf grunnla. Flere av hans verker ble gitt ut i Tyskland, og de ble framført i Sverige, Danmark og Frankrike.
Studier og opphold bl.a. i København, Leipzig og Paris ga ham kjennskap til europeiske strømninger i kunst og musikk, men norsk folkemusikk inspirerte ham også. Kjerulf kombinerte nasjonale og europeiske elementer i sine komposisjoner, bl.a. arrangerte han norsk folkemusikk for klaver. Han skapte den norske romansen og det norske romantiske, lyriske klaverstykket, og han la grunnlaget for mannskorsangen i Norge. Sanger som «Syng, syng nattergal du», «Brudefærden i Hardanger», «Synnøves sang» og «Ingrids vise» er velkjente for mange.
Kjerulf virket ved siden av komponeringen som dirigent, klaverlærer, redaktør, journalist og musikk-kritiker i Christiania. Bl.a. var han den første dirigenten til Den norske Studentersangforening, og Agathe Backer Grøndahl tok klavertimer hos ham. Hans virksomhet som journalist, flittig brevskriver og dagbokforfatter gir innblikk i hans liv og samtid.
I dagbøkene skrev Kjerulf om at han var «haardt plaget af Hoste». Han led av tuberkulose i mange år, og døde i en alder av 52 år den 11. august 1868.
Kjerulf fikk, som den første norske musiker, statsstipend for å studere i utlandet. Fra 1849 til 1851 oppholdt han seg i København og Leipzig. Sannsynligvis skrev han dagbok hele tiden i denne perioden, men den som er tatt vare på starter først i januar 1850. På starten av året var han i København og fikk timer i komposisjon hos Niels W. Gade. Han reiste så til Leipzig 12. mars, hvor han tok privattimer hos flere av lærerne på konservatoriet. Dette ble hans eneste profesjonelle utdannelse. I et brev som han skrev i juni 1850 står det: «Jeg vil komme hjem med adskillig nyttig Erfaring, med som jeg haaber, en god Musikalsk Smag. Jeg vil have hørt meget i flere Retninger, baade hørt og læst megen Musik.» Tiden benyttet han til studier, konserter, opera og kunstutstillinger. I løpet av tiden i København, så han 17 forestillinger av 11 forskjellige operaer. Han noterer flittig om sine mange musikalske opplevelser i dagboka.
Nasjonalbiblioteket ønsker å utgi Halfdan Kjerulfs dagbøker og reisejournaler i sin helhet som nedlastbare e-bøker i serien NB kilder. Dagbøkene gir et unikt innsyn i Halfdan Kjerulfs liv og Christianias og Norges musikkliv og kulturhistorie. Reisejournalene gir oss dertil unike innblikk i europeisk kunst, kultur og historie.
Planen er å utgi alle Halfdan Kjerulfs dagbøker i Nasjonalbibliotekets eie. I første omgang utgis dagbøkene for 1833, 1840 og 1850. De andre dagbøkene er planlagt utgitt kronologisk fremover med ca. to utgivelser i året. Fordi det er til dels store sprang i tid mellom de bevarte dagbøkene blir de utgitt hver for seg i kronologisk rekkefølge.
Deler av dagbøkene har tidligere blitt publisert. Wladimir Moe utga i 1917 dagboka fra 1833 og utdrag fra dagbøkene 1840 og 1850. I 1990 ble dagbøkene fra 1833, 1840, 1850 og 1851 utgitt av Nils Grinde, Øyvind Norheim og Børre Qvamme.
Utgangspunktet for den aktuelle utgivelsen er Nils Grindes transkripsjoner gjort i perioden 1988–2009. Vi har vært så heldige å få bruke disse transkripsjonene som grunnlag for vår utgivelse, og transkripsjonene har blitt redigert slik at de samsvarer med de generelle prinsippene som ligger til grunn for utgivelser i NB kilder. Grinde skrev ut forkortelser, endret i tegnsetting og rettet skrivefeil. I denne utgaven i NB kilder er derimot Kjerulfs egen skrivemåte beholdt. Prinsippene for utgivelsen av dagbøkene er beskrevet nøyere her: «Prinsipper for utvalg og transkripsjon».
De tre første dagbøkene er tilrettelagt og korrekturlest ved utgiverne, Jorid Nordal Baumann og Margrethe Støkken Bue. Børge Nordbø har konvertert Grindes Word-fil til XML, og Elin Prøysen har lest korrektur.
Utgiverne vil særlig takke Mette Refslund Witting for råd i edisjonsfilologiske spørsmål. En stor takk til redaktør i Bokselskap.no, Ellen Nessheim Wiger, som har bistått med gode råd og stor tålmodighet.
I Nasjonalbiblioteket er det bevart 19 dagbøker, men man regner med at det også har eksistert dagbøker for de årene som mangler, til sammen 17 stykker. Årene de bevarte dagbøkene dekker er: 1851, 1852, 1854, 1856, 1857, 1859, 1860, 1862, 1863, 1864–65, 1866–67, 1868. I tillegg er det reisejournaler fra årene 1860, 1865 og 1867. Dagbøkene og reisejournalene er fordelt på 17 hele bøker, ett sett med løsblad (1833) og en del av en dagbok (1840). To av dagbøkene går over to kalenderår (1864–65 og 1866–67). Dagbøkene og reisejournalene ble gitt som gaver til Nasjonalbiblioteket (dengang Universitetsbiblioteket) i tre omganger: Dagbøkene fra 1833, 1840 og 1850 ble gitt av Carl Kjerulf i 1929, dagbøkene fra perioden 1851–1868 av Halfdan Kierulf i 1978, og reisejournalene fra 1860, 1865 og 1867 av Christian F. Kierulf i 1988.
Arbeidet med Halfdan Kjerulfs dagbøker har budt på noen problemstillinger. Selv om Halfdan Kjerulfs håndskrift er relativt lettlest, er det en del variasjoner i nøyaktighet, blekk og kvalitet på pennesplitt og papir. Til tross for stort tidsspenn er dagbøkene på mange måter svært like, men det kan synes som det er en klarere struktur og mer ryddig håndskrift etter som årene går.
Rettskrivningen i dagbøkene følger ikke alltid datidens norm. Det er mye skrivefeil, slurv og forglemmelser: Ordet «gjorde» staves både «giorde» og «gjorde», det samme gjelder andre gj-ord. Det varieres mellom «Propheten» og «Profeten», forkortelsen for «Slesvig-Holstein» varierer med «Sl.H.», «Sles.-Holst.», «Schl.H.». Ord og navn staves tidvis feil, ord utelates og ord gjentas, ord strykes ut og legges til. Parenteser startes uten å avsluttes, tekst markeres med ulike understrekninger. Det settes punktum før en setning er slutt, og det varierer mellom enkelt ( . ) og dobbelt ( : ) punktum. Ordenstall skrives på en rekke ulike måter, med og uten punktum etter tallet, med og uten hevet endelse og med og uten d, d., den før dato. Stor eller liten forbokstav i substantiv varierer. Alt dette gjengis slik Kjerulf selv skrev det.
Noen av dagbøkene er paginert, andre er ikke. Enkelte dagbøker har feil paginering, og i dagboka fra 1840 er første side paginert 69. Siden dette er dagbøker, og dermed har naturlige skiller i teksten ved skifte av dato, er det ikke gjengitt eller lagt til paginering.
Flere av dagbøkene er almanakker med innlagte notatsider. Almanakksidene er tidvis notert på og alle disse sidene gjengis som faksimiler for å yte dem rettferdighet. Det samme gjelder regnskap, elevlister, timeplaner, lister over musikkverk og forestillinger.
Dagbøkene er nærmere 200 år gamle, og inneholder derfor ord og uttrykk som ikke er i bruk i moderne norsk/dansk, og omtaler personer, steder og hendelser som ikke er allmennkunnskap i dag. Mengden av slike ord og navn er så stor at det ikke er lagt inn kommentarer eller noter. Mange av personene er identifisert eller forsøkt identifisert i Grindes transkripsjon, som kan sees på i Nasjonalbiblioteket.
Moe, Wladimir (1917): Halfdan Kjerulf. Af hans efterlatte papirer 1831–1847. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania.
Moe, Wladimir (1918): Halfdan Kjerulf. Af hans efterlatte papirer 1847–1868. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania.
Grinde, Nils, Ø. Norheim og B. Qvamme (1990): Halfdan Kjerulfs dagbøker. Bind 1. Oslo.
Grinde, Nils (2003): Halfdan Kjerulf. Nordmann og europeer: En komponist og hans tid. Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo.
Qvamme, Børre (2010): Halfdan Kjerulf og operaen
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Halfdan Kjerulfs dagbøker gir et unikt innsyn i Kjerulfs liv og Norges musikkliv og kulturhistorie. Dagboka fra 1850 er den tredje dagboka vi kjenner til. Kjerulf hadde fått statsstipend for å studere i utlandet. På starten av året 1850 var han i København og 12. mars reiste han til Leipzig. Tiden benyttet han til studier, konserter, opera og kunstutstillinger.
Nasjonalbiblioteket ønsker å utgi Halfdan Kjerulfs dagbøker og reisejournaler i sin helhet. Det er bevart 19 dagbøker og 3 reisejournaler. Dagbok 1850 er den tredje utgivelsen i Kjerulf-serien.
NB kilder 5:3
ISBN: 978-82-7965-249-6 (digital utgave, bokselskap.no),
978-82-7965-250-2 (epub), 978-82-7965-251-9 (mobi)
Halfdan Kjerulf var den første store, norske komponisten, men også den første norske komponisten av internasjonalt format. Ved siden av komponeringen virket han som dirigent, klaverlærer, redaktør, journalist og musikk-kritiker i Christiania. Hans virksomhet som journalist, flittig brevskriver og dagbokforfatter gir innblikk i hans liv og samtid.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
