Dagbok 1854

av Halfdan Kjerulf

Innledning


Norsk komponist av internasjonalt format

Halfdan Kjerulf, født 17. september 1815, var den første store, norske komponisten, men også den første norske komponisten av internasjonalt format. Han hadde stor betydning for Rikard Nordraak, Edvard Grieg og andre komponister utover på 1800-tallet som bygde videre på det Kjerulf grunnla. Flere av hans verker ble gitt ut i Tyskland, og de ble framført i Sverige, Danmark og Frankrike.

Studier og opphold bl.a. i København, Leipzig og Paris ga ham kjennskap til europeiske strømninger i kunst og musikk, men norsk folkemusikk inspirerte ham også. Kjerulf kombinerte nasjonale og europeiske elementer i sine komposisjoner, bl.a. arrangerte han norsk folkemusikk for klaver. Han skapte den norske romansen og det norske romantiske, lyriske klaverstykket, og han la grunnlaget for mannskorsangen i Norge. Sanger som «Syng, syng nattergal du», «Brudefærden i Hardanger», «Synnøves sang» og «Ingrids vise» er velkjente for mange.

Kjerulf virket ved siden av komponeringen som dirigent, klaverlærer, redaktør, journalist og musikk-kritiker i Christiania. Bl.a. var han den første dirigenten til Den norske Studentersangforening, og Agathe Backer Grøndahl tok klavertimer hos ham. Hans virksomhet som journalist, flittig brevskriver og dagbokforfatter gir innblikk i hans liv og samtid.

I dagbøkene skrev Kjerulf om at han var «haardt plaget af Hoste». Han led av tuberkulose i mange år, og døde i en alder av 52 år den 11. august 1868.


Dagboka fra 1854 (Ms 8° 3103:3)

«Igrunden er jeg blot en Dillettant med kunstnerisk Skjøn og liden Praktik.» Halfdan Kjerulf skriver dette om egen komponistgjerning i juli 1854. Dagboken inneholder en del informasjon om hva han komponerte dette året, men ikke så mye av hans egne tanker rundt komponeringen. Det kan allikevel virke som om han gjerne skulle hatt en bedre musikkutdanning, slik at han kunne komponere med bedre flyt og mindre kamp, samt at hans komposisjoner kanskje hadde blitt tatt mer seriøst. Vi får ikke vite så mye som om hans arbeid som musikklærer, annet enn et par svært korte kommentarer. Han skriver heller ikke noe om egen musikervirksomhet.

Kjerulf er i 1854 fortsatt svært opptatt av politikk, kunst og kultur. Han refererer ofte til utenrikspolitiske hendelser, og gir mange detaljer om ulike konserter, utstillinger og andre arrangementer han er med på. Han skriver også mye om familie og vennekrets, og det kommer klart frem at mange er rammet av sykdom og død. Samtidig har han et rikt sosialt liv, og han fremstår ikke fullt så ensom som han har gjort tidligere. På sin fødselsdag skriver han: «Idag fylder jeg 39 Aar. Mange Aar og Lidet gjort!!»

Vi har valgt å beholde Kjerulfs oppsett i transkripsjonen. Dette medfører at noen datoer gjentas og dukker opp på «unaturlige» steder i teksten.


Om utgivelsesprosjektet

Nasjonalbiblioteket ønsker å utgi Halfdan Kjerulfs dagbøker og reisejournaler i sin helhet som nedlastbare e-bøker i serien NB kilder. Dagbøkene gir et unikt innsyn i Halfdan Kjerulfs liv og Christianias og Norges musikkliv og kulturhistorie. Reisejournalene gir oss dertil unike innblikk i europeisk kunst, kultur og historie.

Planen er å utgi alle Halfdan Kjerulfs dagbøker i Nasjonalbibliotekets eie. Dagbøkene for 1833, 1840 og 1850 ble utgitt i 2015, og de andre dagbøkene er planlagt utgitt kronologisk de nærmeste årene. Fordi det er til dels store sprang i tid mellom de bevarte dagbøkene blir de utgitt hver for seg i kronologisk rekkefølge.

Deler av dagbøkene har tidligere blitt publisert. Wladimir Moe utga i 1917 dagboka fra 1833 og utdrag fra dagbøkene 1840 og 1850. I 1990 ble dagbøkene fra 1833, 1840, 1850 og 1851 utgitt av Nils Grinde, Øyvind Norheim og Børre Qvamme.

Utgangspunktet for den aktuelle utgivelsen er Nils Grindes transkripsjoner gjort i perioden 1988–2009. Vi har vært så heldige å få bruke disse transkripsjonene som grunnlag for vår utgivelse, og transkripsjonene har blitt redigert slik at de samsvarer med de generelle prinsippene som ligger til grunn for utgivelser i NB kilder. Grinde skrev ut forkortelser, endret i tegnsetting og rettet skrivefeil. I denne utgaven i NB kilder er derimot Kjerulfs egen skrivemåte beholdt. Prinsippene for utgivelsen av dagbøkene er beskrevet nøyere her: «Prinsipper for utvalg og transkripsjon».

Dagboken for 1854 er tilrettelagt ved utgiver Margrethe Støkken Bue, og Børge Nordbø har lest korrektur.

Utgiver vil særlig takke Mette Refslund Witting for råd i edisjonsfilologiske spørsmål. En stor takk til redaktør i Bokselskap.no, Ellen Nessheim Wiger, som har bistått med gode råd og stor tålmodighet.


Om materialet og redigeringen

I Nasjonalbiblioteket er det bevart 19 dagbøker, men man regner med at det også har eksistert dagbøker for de årene som mangler, til sammen 17 stykker. Årene de bevarte dagbøkene dekker er: 1851, 1852, 1854, 1856, 1857, 1859, 1860, 1862, 1863, 1864–65, 1866–67, 1868. I tillegg er det reisejournaler fra årene 1860, 1865 og 1867. Dagbøkene og reisejournalene er fordelt på 17 hele bøker, ett sett med løsblad (1833) og en del av en dagbok (1840). To av dagbøkene går over to kalenderår (1864–65 og 1866–67). Dagbøkene og reisejournalene ble gitt som gaver til Nasjonalbiblioteket (dengang Universitetsbiblioteket) i tre omganger: Dagbøkene fra 1833, 1840 og 1850 ble gitt av Carl Kjerulf i 1929, dagbøkene fra perioden 1851–1868 av Halfdan Kierulf i 1978, og reisejournalene fra 1860, 1865 og 1867 av Christian F. Kierulf i 1988.

Arbeidet med Halfdan Kjerulfs dagbøker har budt på noen problemstillinger. Selv om Halfdan Kjerulfs håndskrift er relativt lettlest, er det en del variasjoner i nøyaktighet, blekk og kvalitet på pennesplitt og papir. Til tross for stort tidsspenn er dagbøkene på mange måter svært like, men det kan synes som det er en klarere struktur og mer ryddig håndskrift etter som årene går.

Rettskrivningen i dagbøkene følger ikke alltid datidens norm. Det er mye skrivefeil, slurv og forglemmelser: Ordet «gjorde» staves både «giorde» og «gjorde», det samme gjelder andre gj-ord. Det varieres mellom «Propheten» og «Profeten», forkortelsen for «Slesvig-Holstein» varierer med «Sl.H.», «Sles.-Holst.», «Schl.H.». Ord og navn staves tidvis feil, ord utelates og ord gjentas, ord strykes ut og legges til. Parenteser startes uten å avsluttes, tekst markeres med ulike understrekninger. Det settes punktum før en setning er slutt, og det varierer mellom enkelt ( . ) og dobbelt ( : ) punktum. Ordenstall skrives på en rekke ulike måter, med og uten punktum etter tallet, med og uten hevet endelse og med og uten d, d., den før dato. Stor eller liten forbokstav i substantiv varierer. Vi har her valgt å standardisere ordenstall, alt annet er gjengitt slik Kjerulf selv skrev det.

Noen av dagbøkene er paginert, andre er ikke. Enkelte dagbøker har feil paginering, og i dagboka fra 1840 er første side paginert 69. Siden dette er dagbøker, og dermed har naturlige skiller i teksten ved skifte av dato, er det ikke gjengitt eller lagt til paginering.

Flere av dagbøkene er almanakker med innlagte notatsider. Almanakksidene er tidvis notert på og alle disse sidene gjengis som faksimiler for å yte dem rettferdighet. Det samme gjelder regnskap, elevlister, timeplaner, lister over musikkverk og forestillinger.

Dagbøkene er nærmere 200 år gamle, og inneholder derfor ord og uttrykk som ikke er i bruk i moderne norsk/dansk, og omtaler personer, steder og hendelser som ikke er allmennkunnskap i dag. Mengden av slike ord og navn er så stor at det ikke er lagt inn kommentarer eller noter. Mange av personene er identifisert eller forsøkt identifisert i Grindes transkripsjon, som kan sees på i Nasjonalbiblioteket.


Litteratur

Wallem, Fredrik B. (1916): Det Norske Studentersamfund Gjennem hundrede Aar. Første del. H. Aschehoug & Co., Kristiania.

Moe, Wladimir (1917): Halfdan Kjerulf. Af hans efterlatte papirer 1831–1847. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania.

Moe, Wladimir (1918): Halfdan Kjerulf. Af hans efterlatte papirer 1847–1868. Jacob Dybwads Forlag, Kristiania.

Grinde, Nils, Ø. Norheim og B. Qvamme (1990): Halfdan Kjerulfs dagbøker. Bind 1. Oslo.

Grinde, Nils (2003): Halfdan Kjerulf. Nordmann og europeer: En komponist og hans tid. Musikk-Husets Forlag A/S, Oslo.

Qvamme, Børre (2010): Halfdan Kjerulf og operaen

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1854

Kjerulf er i 1854 fortsatt svært opptatt av politikk, kunst og kultur. Han refererer ofte til utenrikspolitiske hendelser, og gir mange detaljer om ulike konserter, utstillinger og andre arrangementer han er med på. Han skriver også mye om familie og vennekrets, og det kommer klart frem at mange er rammet av sykdom og død. Samtidig har han et rikt sosialt liv, og han fremstår ikke fullt så ensom som han har gjort tidligere.

Nasjonalbiblioteket ønsker å utgi Halfdan Kjerulfs dagbøker og reisejournaler i sin helhet. Det er bevart 19 dagbøker og 3 reisejournaler. Dagbok 1854 er den sjette utgivelsen i Kjerulf-serien.

Les mer..

Om Halfdan Kjerulf

Halfdan Kjerulf var den første store, norske komponisten, men også den første norske komponisten av internasjonalt format. Ved siden av komponeringen virket han som dirigent, klaverlærer, redaktør, journalist og musikk-kritiker i Christiania. Hans virksomhet som journalist, flittig brevskriver og dagbokforfatter gir innblikk i hans liv og samtid.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.