Kobberslangen

av Thomas P. Krag

XVI

82Det var saalænge FredrikFredrik] rettet fra: Frederik (trykkfeil) Grøbens Helbred var den samme uforstyrret gode, at han holdt sig oppe trods sin Alder. Men udpaa Sommeren begyndte han at kjende sig svag. Han kunde ikke spise noget nævneværdigt uden at føle Besvær og Smerte deraf. Vistnok kunde han endnu færdes ude og tildels tilse Markarbejdet, men da han ved Midsommer mistede sin Natsøvn, var det som den Haand, der endnu holdt ham oppe mod Verdens Lys, visnede, saa han i disse Nætter langsomt sank dybt ned og naaede Egne, hvor fremmede Ting blev ham aabenbare. Og om Dagen var han altid tung i Hovedet og blev tidt overfalden af en dyb Angst. Han gik ofte og talede med sig selv; talte han med nogen anden, var det helst med en eller anden fattig Husmand.

Til en af disse sagde han en Dag: «Jeg har aldrig før set, hvor stor denne Egn er. Og ikke langt borte ligger Havet; det er skrækkeligt, naar Vinden staar ind. Det er dog mærkeligt, at Folk tør bo saa trygge lige ved det.»

Til en anden sagde han: «Jeg vilde 83gjerne komme til mange Mennesker. Menneskene er gode, naar de er mange sammen. Det er kun, naar de er for sig selv, at de er onde.»

FredrikFredrik] rettet fra: Frederik (trykkfeil) Grøben trak sig tilsidst bort fra alle. Tidt kunde han ikke sidde rolig, ikke engang holde sig inde. Ikke sjeldent gik han saadanne Dage ud ved Middagstider og kom ikke hjem før sent paa Aftenen. Engang medens han saaledes gik, overfaldtes han af et skrækkeligt Uvejr. Himlen blev mørk som ved Nat, og det regnede, saa Vejene flommede, Lynene slog, saa det saa ud, som det var Verdens Brand. Dette Uvejr varede til næste Morgen. Da randt Solen i skinnende Glans.

Denne Morgen kom Fredrik Grøben langsomt gaaende mod Huset. Han gik op paa sit Værelse og sad længe i en Krog. Han skifted ikke Klæder, men gik en Time efter atter ud i det vældige Solskin, denden] rettet fra: deu (trykkfeil) kastedes som Storm og Luer fra Himlen. Hans Ansigt var da som forklaret. Han traf mange af sine Tjenestefolk og Husmænd; dem tog han i Haand og takked dem for deres Stræv. «Jeg ved», sagde han i en Tone der ikke tyded paa Frygt, «at jeg snart skal dø.» I har vel ikke noget udestaaende med mig? 84De fleste græd, to gamle Husmænd laa med Hovedet ved hans Barm:

,,Husbond maa leve længe» . . . «Naa, naa . . . jeg er jo en gammel Mand» svarede Grøben rolig, «jeg har jo ikke mange Aar igjen, før jeg har naaet det høje Aar halvfjerds.»

Men en Stund efter blev han blegere. «Solen blinder mig,» sagde han. De to Mænd maatte støtte ham hjem. «Husbond har Feber,» sagde de, «det banker i Jeres Puls og Jeres Tindinger».

Han blev bragt til Sengs og laa stille med halvlukkede Øjne. Alderen havde i kort Tid bredt sig over ham. Han lignede ikke nu en gammel Mand; men en Olding over hvis Hoved Aarene har hobet sig i ubestemmelig Masse.

Ud paa Ettermiddagen kom Fru Ulrikke til hans Seng og talte smukke Ord for ham.

Men da rejste han sig pludselig halvt op, saa paa hende, rolig og taus, og peged mod Døren. Og der var en Magt over ham i dette Øjeblik, der gjorde, at den unge Frue gik uden at sige et Ord.

Fra nu kom hele Dage, da han ikke havde Øje for noget mere paa denne Jord. Før, da Søvnens Haand, der holder en fast til denne Verden, glap, kom han vistnok til 85fremmede Egne; men da var han endnu fremmed der; nu syntes han at finde sig mere til Rette i det andet Land, han saa det med Øjne, der forstod og følte det med Sanser, der kjendte det hele.

Men det kunde hænde, at det jordiske Livs Rester endnu engang rørtes, og de to Liv, det der gik, og det, der syntes at komme mødtes og stredes med hinanden, saa den syge stirred sig omkring med store Øjne: hvad er dette! hvor er jeg nu? Da kunde han frygte Timerne, som kom, for hvad de kunde bringe, og han kunde bede dem i Værelset ikke slippe nogen ind.

Men en Aften da Vaagekonen for en Stund var gaaet ud, og den gamle Marje sad ved Sengen og vaagede over ham, stirrede hun længe paa ham og mumlede nogle Ord, som den syge, uden at vide det, svarede paa. Samme Aften fortalte Marja, at den syge var bange for sin Frue og for Nils Hall.

Dog kunde han endnu en sjelden Gang føle sig saa klar, at han talte roligt om den Tid, der havde været og om den, der vilde blive. Til en Ven der ofte besøgte ham i denne Tid sagde han en Morgen: «Jeg har sovet lidet eller intet i Nat. 86Det er ikke som før, da jeg fik min trygge Natsøvn. Men da jeg vaagned efter en liden Blund følte jeg mig saa stærk, at jeg rejste mig i min Seng og saa ud af Vinduet. Jeg saa Havens Træer og Blomster, og de var vaade af Himlens Dug. Og jeg saa Røg fra Markerne og jeg saa Stjernerne, som var næsten borte for Solen. Jeg fik slig Ro, for jeg syntes, at alt dette vilde mig vel, og det voldte mig ingen Rædsel at tænke paa Døden. Jeg følte, at jeg var i Slægt med det hele, og det at jeg skulde vende tilbage til Jorden og blive Jord, det tænkte jeg rolig paa og uden at ængstes.»

Da i en saadan stille Stund Fru Ulrikke kom ind i Værelset, talte han rolig med hende om Gaardens Brug.

I en anden bad han om Pen og Papir, og han sad oprejst ved Puder og skrev Brev til sin Søn, hvori han bad ham komme hjem.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Kobberslangen

Thomas P. Krags roman Kobberslangen ble først utgitt i 1895.

Romanen handler om slekten Grøbner, men er ikke noen tradisjonell slektskrønike. De nyromantiske skildringene av natur og menneskesinn kretser rundt de to siste i slekten, Fredrik Grøben og hans sønn Jonas.

Se faksimiler av førstetrykket fra 1895 (nb.no)

Les mer..

Om Thomas P. Krag

Nyromantikeren Thomas Peter Krag er i dag en nesten glemt forfatter, men han utga nærmere 30 bøker i årene 1891–1912. Sammen med broren Vilhelm, Gabriel Scott og Olaf Benneche tilhørte han det som er blitt kalt «den sørlandske dikterskole».

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.