Ved Øyvind Larsen, Carls nevø
«Tror du på Gud?»
Dette spørsmålet stilte min onkel Carl meg på julaften en gang mellom 1946 og 1955, jeg var kanskje 7–8–9 år gammel. Stedet var Bispeladegård 15 i Hillevåg ved Stavanger, hvor Carl og søskene hans hadde vokst opp. Men dette var nok et spørsmål onkel Carl stilte mange ganger i årene etter krigen.
Bare 15 år gammel ble Carl Ingvald Hansen (1924–1996) krigsseiler i slutten av 1939 da han mønstret på M/T Kongsgård som messegutt og dekksgutt. Han seilte ute hele krigen.
Konvoi-farten Carl deltok i – over Atlanterhavet, i Middelhavet og i Stillehavet – var preget av tyske ubåters torpederinger av i alt 672 skip. I alt 4134 sjøfolk omkom, dette utgjør halvparten av alle norske krigsdødsfall under 2. verdenskrig.
Et betydelig antall krigsseilere fikk store problemer etter hjemkomsten i 1945–46, og i noen tilfeller ble disse krigsseilerne gående i byene uten bolig og arbeid. De ble «samfunnsproblemer» på tross av deres innsats i krigen mot Hitler-Tyskland.
I 1996 døde Carl en naturlig død av hjertesvikt, og jeg fikk i oppgave sammen med noen søskenbarn å rydde i Carls dødsbo. Jeg fant to konvolutter med et tett maskinskrevet manuskript på til sammen 100 sider der Carl forteller detaljert om sine opplevelser som krigsseiler fra 1939 til 1946, og om livet etter krigen fra 1946 til midten av 1950-tallet. Ingen i Carls familie kjente til at han hadde skrevet dette manuskriptet, og mye tyder på at han skrev det for egen skyld, som terapi etter mange skremmende opplevelser under 2. verdenskrig. Trolig er manuskriptet skrevet på bakgrunn av notater eller dagbøker Carl skrev under krigen. Kanskje var han også inspirert av Peder Kr. Nilsens krigseilerbok S/S “Ravnefjell” (1973), den ble i hvert fall funnet i dødsboet.
Jeg så straks at dette innholdet kunne være av allmen interesse, og ikke minst som viktig historisk informasjon om krigsseilernes historie og skjebne. Men ettersom noe av innholdet kunne være «noe vel på kanten» for en ellers religiøs familie, ville jeg vente en stund med å gjengi innholdet. Men nå er tiden inne.
Carl Ingvald Hansens manuskript gjengis som det er skrevet, dvs. at skrivefeil og tegnsettingsfeil er beholdt. Dette fordi Carls ortografi, ordvalg og språkbruk er av språkhistorisk interesse. En del overskrifter er dog lagt til for å gjøre manuskriptet litt mer strukturert, disse overskriftene er satt i skarpe klammer. I tillegg har jeg utstyrt teksten med noen kommentarer, en rekke illustrasjoner av båter Carl var påmønstret på, og en del private bilder fra Carls liv.
Bakerst i utgaven er et etterord om Carls liv etter krigen.
Av den norske Handelsflåten ble 15% beslaglagt av tyskerne, mens 85% utgjorde den såkalte «Uteflåten».
Uteflåtens bidrag til de alliertes krigførsel var av uvurderlig betydning. De norske skipene gjorde en innsats på de fleste frontavsnitt under krigen. Allerede i krigens første år ble norske skip i stort antall omdirigert fra fart i nøytrale farvann til fartsområder som var av vital betydning for krigførselen. De fleste ble satt inn i Atlanterhavsfarten.
I en artikkel i det britiske tidsskrift Motorship i januar 1941 het det at den norske uteflåtens innsats på det tidspunktet var mer verd enn en million soldater. Dette utsagnet ble senere sitert både av parlamentsekretæren i det britiske skipsfartsdepartementet, Philip Noel Baker, og av lederen av den amerikanske skipsfartsadministrasjonen, admiral Land. Britenes uttalelser i 1941 må sees i sammenheng med Storbritannias store forsyningsproblemer på den tid, før USA kom med i krigen. Størsteparten av de varer som ble fraktet på norske skip under krigen gikk over Nord-Atlanteren til England. Når vi holder britiske skip utenfor, utgjorde den norske tonnasjen 26% av den samlede tonnasje som anløp Storbritannia i 1940, og hele 43% i 1941. Deretter sank den norske andelen relativt sett som følge av det store antall amerikanske skip som ble satt inn i denne farten.
Det er blitt anslått at norske skip brakte vel 6,5% av alle tørre laster og bortimot 19% av den oljen som kom til Storbritannia i krigsårene. Norske skip brakte foruten forsyninger av mat, store kvanta krigsnødvendig materiell til britene. Uten den norske handelsflåtens innsats, ville det ha vært svært vanskelig for de allierte å opprettholde den intense bombingen av tyske og tyskkontrollerte områder. Denne bombingen la igjen grunnlaget for invasjonen i Normandie i 1944 hvor norske skip også spilte en viktig rolle.
Den norske handelsflåten seilte inn betydelige beløp under krigen. Inntektene fra skipsfarten var større enn det som gikk med til å dekke de løpende utgifter, og dermed kunne Nortraship og den norske regjering i London bygge opp en anseelig beholdning av pund og dollar i løpet av krigsårene. Etter krigen ble det en langvarig strid om bruken av disse midlene.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Dette er historien om 15-åringen Carl fra Hillevåg ved Stavanger og hans liv som sjømann under 2. verdenskrig fra 1939 til 1946, men også om livet hans etter krigen fram til han døde 72 år gammel i 1996.
Mesteparten av utgaven er basert på et 100 siders manuskript Carl Ingvald Hansen (1924–1996) etterlot seg. Her kan man lese en unik og detaljrik fortelling om livet til sjøs – det harde arbeidet, kameratskap og uvennskap, udugelige offiserer, redselsen for tyske ubåter, drikking og slåssing på land – fra en som opplevde det alt sammen.
Mange krigsseilere fikk psykiske senskader av opplevelsene til sjøs, og de følte seg også sviktet av det offentlige etter 2. verdenskrig. Carl fikk også slike senskader, men med særlig hjelp og støtte fra sin familie, ble hans situasjon bedret etter hvert.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.