Gamle Kristiania-minder

av Rudolf Muus

II. ULLEVOLD

13Saadan prægtig dominerende beliggenhet hadde den gamle herregaard i Akers vakreste trakt. Nedenfor Kalvehaugen, hvor nu Vestre Akers kirke ligger, laa de to portnerstuer ved indgangen til den lange, skyggefulde allé, og paa kollen dukket den hvite hovedbygning op, om sommeren syntes den paa avstand at ligge i en tæt skog av grønne trær.

I min tid saa jeg paa Ullevold kun levningerne av den fordums storhet, men gjennem traditionerne kunde jeg danne mig et begrep om det.

John Collett var en stor godsbesidder, der foruten Ullevold eiet den navnkundige gaard Fladeby i Enebak og andre gaarder. Han gjorde Ullevold til et mønsterbruk og var berømt for sin vennesælhet og gjestfrihet.

Naar en husven kom til Ullevold, stak han først ind i den ene portstue, hvor den saakaldte signalbøsse hang, og avfyrte et skud for at melde sit komme. Saa gjorde man sig rede til at motta ham. Signalbøssen eksisterer endnu, løpet er av kompakt messing. I det store hus var der prægtig utstyrte saloner med speil fra gulv til tak. Om den storartede beværtning ved gildene her har utlændinger, som besøkte Ullevold, skrevet lange, begeistrede beretninger. Her sang man rundsanger 14ved gildebordet, og dansen traadtes i de straalende saller. Men i den smukke aarstid henlagdes festligheterne delvis til haven, som var berømt for sin skjønnet. Her var sirlig klippede hækker, smukke blomsterbed, grotter, skyggefulde lysthus, springvand, paviljoner og billedstøtter. Vulkans tempel var en smedie. Dianas tempel var en ottekantet bygning utvendig beklædt med snirklede avskaarne trærøtter, indvendig var væggene dekorerte med nymfer og amoriner og her gik bierhaner ut, hvorfra edle vine sprudlet frem, da kong Kristian Fredrik var her i gilde. Nedenfor laa Floras tempel, et stort, prægtig drivhus opført av rød mursten og med buster av botanikerne Linné og Marthin Wahl. I en dalsænkning østover laa en stor lindelund, «Lindekirken» hvor der paa fru Mathea Colletts fødselsdag, bespistes et stort antal av omegnens trængende, som ved avskeden fik hver en liten pengegave. Ogsaa i de andre templer bevertedes gjesterne med en eller anden forfriskning.

Under Kristian Fredriks besøk førte Collett ham med sig op paa Kalvehaugen, hvor der laa en hytte, og hans høie gjest beundret den henrivende utsigt, som herfra frembød sig over den fagre Akersdal, og kongen sa: «Her burde bygges en kirke».

Mange aar senere byggedes Vestre Akers kirke paa Kalvehaugen.

Til Ullevold hørte store skoger og fossefald i Nordmarken. De fleste kristianiabeboere kjender nok den idylliske Ullevoldssæteren ved Aaklungen.

Fra Collett kom Ullevold over i andre hænder, som lot det forfalde og hugget slemt i skogen. Aar deretter solgtes det til Isak Muus, hans far var Johan Henrik Muus, forvalter ved Kristiania glasmagasin. Forøvrig 15kan stamtavlen føres nogen sekler tilbake. Historikeren Øverland paastod, at han kunde paavise slegtens nedstamning like fra baglerhøvdingen Baard Bratte.

En bror av Isak var sorenskriver Muus paa Hedemarken.

Kristianiaminder_s15

Foruten Ullevold eiet Isak Muus Glademøllen ved Sagene, og gaardene Aasen, Bretvet m. fl. Han førte et meget gjestfrit hus, og Kristiania-beaumonden vanket paa Ullevold. Lystig og frit gik det ogsaa til i de tider, tarvelig til hverdags, med grøt morgen og kveld, men flot bevertning, naar der kom fremmede. Og haven var som en anden park tilgjængelig for spaserende om søndagene i den smukke aarstid. Isak Muus og 16hustruen foretok omtrent hver sommer en reise til Kjøbenhavn, som de interesserte sig sterkt for, og hvor de hadde mange bekjendtskaper.

De hadde fire døtre, Anne, Hanna, Louise og Emma. Anna og Hanna blev den ene efter den anden gifte med presten Niels Wessel-Berg i Flesberg, en søn av den bekjendte justitiarius Wessel-Berg. I de tider kunde presten uten at vække forargelse delta i gilde og anden moro. Her i Kristiania hadde vi stiftsprovst P. A. Jensen, bekjendt som digter og i studenterdagene som skuespiller. Han var utenfor sit geistlige virke en gemytlig selskapsmand og kunde være med paa en god spøk. Da han saaledes hadde forrettet en vielse, kom brudgommen ind til presten i sakristiet og indbød ham til at følge med hjem til brylluppet. «Ja tak,» svarte P. A. Jensen, «men først maa jeg faa av mig dette skabberak». Og han trak kjolen av. Saa var det garnisonsprest Brinck-Lund, fremragende studentersanger og sin tids tykkeste mand i Kristiania, ogsaa en jovial selskapsmand. Han vanket paa Ullevold og jeg saa et brev fra ham til bestefar, hvori han beklaget at han var hindret fra at delta i et gilde. Under hadde han istedetfor navn tegnet sig selv i al sin joviale fedme.

Men tilbake til Niels Wessel-Berg, han kunde ogsaa være en ganske gemytlig prestemand. Under et Kristiania-besøk deltok han i en maskerade og var utstoppet og utstaffert paa det løierligste. Da han i dette antræk gik til sit logis om natten, blev han stanset av nogen unge fyrer, som grep fat i ham og vilde holde løier med ham. «Behag at la mig gaa i fred!» sa han med værdighet. «Jeg er prest.»

17«Jo, du er visst en deilig prest, saadan du ser ut,» lo den ene av dem.

Av Isak Muus’s tre sønner vil jeg siden omtale den ældste, Haaken, utførlig. Den anden, Abraham Falch Muus, min far, fik sin utdannelse ved et tysk handelsinstitut og aapnet senerehen sammen med Vint en klædesforretning i Kirkegaten under navn Muus & Vint. I femtiaarene trak han sig tilbake fra forretningen og kjøpte gaarden Aasen i Aker, hvilken eiendom han brukte ind til nogen aar før sin død i 1887.

Den yngste søn, Jakob Muus, slog sig ogsaa paa jordbruket. Likesom Haakon var han en kjæmpekar og bekjendt for sine store kræfter. Han hadde en liten rød hest, som han pleiet at ta paa armen let som en katunge. Man sa om ham, at han var «Kjæmpa i Aker». Dog var der mange, som vilde gjøre ham denne hæderstitel stridig, men søkte de ham, saa fandt de nok her sin mand. Ellers var han snild og godhjertet. En ivrig og dygtig jæger var han, og oppe i Maridalen træffes endnu gamle folk, som med begeistring taler om Jakob Muus og hans bedrifter. Siden giftet han sig og bosatte sig paa Toten, hvor han døde for ikke saa mange aar siden.

Efter Isak Muus tok Haaken ved Ullevold.

Et av mine tidligste barneminder er et besøk hos mine besteforældre paa Ullevold, og det var vel et aar senere en nat at jeg vaaknet ved at mor samtalte med en av pikerne og det i en tone, saa jeg forstod at det maatte være noget galt paafærde. Saa blev jeg baaret i et uldtæppe hen til vinduet og man viste mig et vældig ildskjær i horisonten. Det var gamle Ullevold 18som brændte. Det gjorde et dystert, uhyggelig indtryk paa mig, som jeg beholdt længe efter.

Haaken Muus bygget en ny gaard paa Ullevold. I sine sidste leveaar solgte han eiendommen til to spekulanter.

Nu er snart gamle Ullevold en saga blot. Ind over eiendommen breder sig det kommunale sykehus med sine mægtige bygningskomplekser og over den tilbakeværende del av tomten blomstrer der op en liten idyllisk haveby.

Alt ret betænkt, kunde vel ikke den gamle herregaard faa nogen bedre og nyttigere anvendelse for efterslegten. Der straaler sundhet og skjønhet ut fra Ullevolds grønne marker og frodige løvtrær.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Gamle Kristiania-minder

I samlingen Gamle Kristiania-minder beskriver Rudolf Muus forskjellige områder og steder i og rundt Kristiania på begynnelsen av 1800-tallet: Ullevål, Grefsenåsen, de mange løkkene som omkranset bykjernen, markeder, kafeer, Klingenberg og andre forlystelsessteder. Han tar også for seg en del av byens innbyggere, som for eksempel velstående familier, musikanter og skuespillere.

Samlingen kom første gang ut i 1923. Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.

Les mer..

Om Rudolf Muus

Med sine 286 utgivelser er Rudolf Muus en av de mest produktive forfatterne i norsk litteraturhistorie.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.