Gamle Kristiania-originaler

av Rudolf Muus

I. FLIK-FLAK

3Det var saa mange underlige skruer at se i Kristiania for 30 aar siden. Selv om de forstyrret gatefreden og kolliderte med politiet, fik de dog lov at fortsætte sin litet misundelsesværdige tilværelse i hovedstaden.

En av dem var Flik-Flak, en liten, gammel hvitskjægget mand med bonjour og lasete benklær. Paa hodet hadde han en sort bulehat og bar et knippe havarerte støvler paa ryggen. Han viste sig mest paa Grünerløkken, hvilken bydel han særlig hadde lagt sin elsk paa.

Skomaker av profession var han, men nu flikket han bare gammelt skotøi – derav opnavnet Flik-Flak.

Engang i længst forsvundne dage hadde han været korist paa Kristiania teater under den danske periode. Av og til, naar han var nogenlunde ædru, tok han disse minder frem og talte om madame Schrumf og Vilhelm Wiehe som hadde beundret hans prægtige basstemme.

Ellers fulgte han med sterk interesse døgnets politiske strid og læste flittig «Verdens Gang», men indlot sig aldrig i politiske diskussioner paa de sjapper, hvor han slukte sin dram.

4Han var en stille, taus, ensom mand, og naar han langsomt vandret fremover gaten og med sit hvite skjæg og ærværdige ydre avgav et billede av Jerusalems skomaker, var der ingen barn som antastet ham eller drev kommers med ham.

Men naar han hadde faat det tilstrækkelige antal smaadrammer og var kommen paa en perial, da kunde han stanse midt oppe i en gutteflok og holde en politisk tale, hvori han fremholdt venstres program. Hans unge tilhørere forstod vist nok ikke meget av hans tale, men den rungende basstemme, den glødende begeistring og den gamle mands funklende øine og de mægtige gester, han gjorde med høire haand, rev dem med, og naar han som ellers endte talen med at utbringe et hurra for Johan Sverdrup, ropte gutterne begeistret i kor. Hændte det saa, at fler og fler strømmet til, gjentok Flik-Flak sin tale med endnu mer ild og kraft, og gaten stod fuld og politiet skred ind. Med resignation fandt den djærve folketaler sig i sin skjæbne og lot sig uten motstand føre til nr. 19, hvor man kjendte ham godt.

Flik-Flak var i almindelighet en fredsommelig mand, som ikke gjorde en flue fortræd. Kun ved en leilighet vet man at han reiste børster.

Det var i 1886, at Flik-Flak kom ruslende ned over Gunnerusgaten. Da tilropte en lassaron ham:

«Naa kan du slutte aa holde taler for han Johan Sverdrup, for han har forraadt arbeiderne han.»

Disse ord virket paa Flik-Flak som en gnist i en krudttønde.

Med et slag slog han lassaronen i gaten og kastet sig over ham som en vild tiger og slog og klorte 5ham. Den overfaldte skrek ynkelig om hjælp. En konstabel kom til og arresterte Flik-Flak. Det var nok første gang han var under tiltale for overfald, han fik nogen dages vand og brød for det.

Kristianiaoriginaler_s5

Et aars tid efter forsvandt Flik-Flak fra Kristiania. Han var utsat etsteds paa Østlandet.

Fjernt fra bylivets larm, sank gamlen hen i en sløvhetens dvale, arbeidet litt, spiste og sov og brydde sig ikke længer om at følge med i politikken.

Ti lange aar gik hen. Saa var det en bondegut, som fik ham til at kjøre med sig ind til byen. Her 6støtte han sammen med en gammel kamerat, Knut Valders, ogsaa skomaker, som bød ham med sig ut paa dram og mat. Gamlen tøet op og fortalte ham om madame Schrumf og Vilhelm Wiehe, og den lykke hans stemme hadde gjort.

Da Flik-Flak kom ut paa Youngstorvet, der ved tolvtiden utfoldet alt sit vrimlende liv, gik geisten i ham, og han stod frem og talte til folket. Man stimlet om han, og nu løstes begeistringens drønnende fonn hos Flik-Flak, han tordnet løs med sin vældige bass.

Der blev en folkestimmel, som stængte for al passage, og just som Flik-Flak utbragte sit leve for Johan Sverdrup blev han grepet av to konstabler. Da han kom op i nr. 19’s haller, mottokes han med gjenkjendelsens smil.

«Men kjære Flik-Flak,» sa fuldmægtigen. «Er De kommen hit til byen og holder opstyr?»

«Jeg holdt bare en tale for Johan Sverdrup og anbefalte hans program.»

«Men Sverdrup er forlængst død og begravet.»

«Er Sverdrup død?» utbrøt den gamle i en bestyrtet og dypt beklagende tone. Saa tilføiet han sløvt: «Da kan jeg likesaagodt gaa hjem og lægge mig.»

«Ja, hvil dig borger, det er fortjent,» smilte fuldmægtigen.

Saa forsvandt Flik-Flak for anden gang og døde vel ute paa landet etsteds, fremmed og glemt av hovedstadens publikum.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Gamle Kristiania-originaler

I samlingen Gamle Kristiania-orginaler forteller Rudolf Muus om noen av byoriginalene i Kristiania på slutten av 1800-tallet, f.eks. «Grønlands-Ibsen», «Keiser Dal», skomakeren med tilnavnet «Flik-Flak», trevarehandler Andersen på Youngstorvet, «Jumbo» (oppkalt etter Barnums berømte kjempeelefant) og «Kina-Olsen».

Samlingen kom første gang ut i 1922. Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.

Les mer..

Om Rudolf Muus

Med sine 286 utgivelser er Rudolf Muus en av de mest produktive forfatterne i norsk litteraturhistorie.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.