Løse dikt

av Nordahl Grieg

Skriftemaalet

Den sene vaarkveld bryter langsomt ind,
bak fjerne høider synker aftensolen.
Men dagens sidste, milde, gyldne skin
naar ind i kirken, – streifer skriftestolen.

Derinde er en kvinde, – blek, forsagt,
skjønt i den unge, lykkelige alder.
Og om den enkle, klædelige dragt
de gyldne solstraaler som kjærtegn falder.

Hun skrifter – med en klar og dæmpet røst
om unge dagers sorgløshet og glæder, –
skjønt bakom vaaren truer der en høst,
hun tar den glæde livet os bereder.

Men av og til hun skotter stjaalent hen
paa presten som en gammel og ærværdig,
og med et nik hun fortsætter igjen,
til hendes skrifte endelig er færdig.

Saa tier hun. Og det blir stilt en stund.
Saa kræmter presten, men han taler ikke.
Han sitter rolig, – ser paa hende kun
med stumt bebreidende og milde blikke.

Han sier endelig: «Det er nok saa
at verdens fristelser kan være mange.
Men vi maa huske: Vi skal engang staa
paa dødens terskel, – skjælvende og bange.

Og det er trist du ikke har forstaatt:
du lever livet paa en kortsynt maate, –
for alt blir ynkelig og tomt og smaatt
mot livets – dødens endeløse gaate.

Ti foran dødens mørke, dumpe gru
der staar vi alle hjelpeløse, svage.
Dog denne tanke, – den kan mildnes nu
men vi maa be, og fremfor alt forsage

Da sier kvinden: «Vi skal alle dø,
og derfor er vi stundom uvisst bange,
for rundt om livets solbeskinte ø
gaar dødens bølgers skjæbnestrenge sange!

Snart er vort jordlivs korte aar forbi,
men skal vi derfor glæderne forsage?
Nei. La os glæ oss og la livet bli
et gyldent baand av lykkelige dage!

Først naar vor livsdag skumrer mot en kveld
og nær og truende er aftenrøden,
da kan det tilgis at vi tar farvel
med livets glæder, – og ser frem mot døden.

Men bakom dødens avgrundsdype rand,
som mørkner mot os, hemmelig og taaget, –
skal der vi finde vore drømmes land?
vi tror, vi haaper det, men vét vi noget?

Og kanske finder vi bak denne jord
et sted, hvor livets røst er helt forstummet,
et øde, livløst skyggelandskap, hvor
Nirvanas sange suser gjennem rummet.

… Ugjennemtrængelig er dødens slør,
saa kanske blir et graaveirsliv forgjæves.
Og det er uvisst hvad der venter naar vi dør,
men rikt og solfuldt bør vort jordliv leves!»
– – –

Hun slutter, reiser sig og tar farvel,
saa gaar hun hurtig ut av skriftestolen.
Det mørkner ute i den sene kveld,
og det dør bort, det sidste skjær av solen.

(Hugin, høsten 1918, signert Spero )

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Løse dikt

Diktsamlingen Løse dikt består av to deler. Den første delen inneholder dikt Nordahl Grieg skrev mens han var elev ved Bergen Katedralskole. Diktene i del to er hentet fra flere forskjellige kilder.

Det lengste diktet, «På Tingvellir», ble første gang utgitt i 1944 i den norske London-regjeringens avis Fram. Diktet «Sjøfolk» var med i utgaven av samlingen Friheten som kom i 1945, men ikke i førsteutgaven fra 1943.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)

Les mer..

Om Nordahl Grieg

I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.