51Kings BayKings Bay] Kongsfjorden på nordvestkysten av Spitsbergen, Svalbard.
↓
Alaska
54Bruker KingsBay tidKingsBay tid] Tidssonen på Svalbard er tilsvarende for fastlands-Norge. Det er 1 time foran Greenwich Mean Time, GMT, som ble innført som referansetid for tidssoner over hele verden i 1884, basert på gjennomsnittlig soltid ved nullmeridianen ved observatoriet Greenwich i London.
11.5. «Norge»«Norge»] luftskipet «Norge» løftet kl 9.55 a.m.a.m.] ante meridiem, et latinsk uttrykk som betyr «før middag». Være var strålenne. Klart & stille -4.°6, – Vi ær 16 mann. Den løftet fint & sto ut fjoren. Birds aeroplanBirds aeroplan] Den amerikanske flyveren Richard Evelyn Byrd (1888–1957) sitt fly av merke Fokker F-VII. To dager før, 9. mai, hevdet han sammen med Floyd Bennett, å ha fløyet tur-retur Kings Bay – Nordpolen. Rekorden er omstridt og diskuteres fortsatt. fulgte ås en tid. Vi har 6.400 kilo bensin såm nåk skulle ta ås til Nome.Nome] By på Alaskas nordvestkyst, ferdens planlagte endepunkt. På 81°30′ n.brn.br] nordlig breddegrad fik telegram fra Schreuder i Melbourne.telegram fra Schreuder i Melbourne] Anders Terkelsen Schreuder (1861–1952), skipshandler og fra 1921 norsk konsul. Norskfødt som emigrerte til Melbourne, Australia etter flere år som sjøkaptein. Amundsen nevner trolig telegrammet særskilt da Melbourne jo befinner seg på andre siden av jordkloden. De to møttes da Amundsen var på foredragsrunde i Australia i mars–april 1912 etter gjennomført ekspedisjon til Sydpolen. Kilde: Nordmands-forbundet 1922, s. 419–422. På 85°30′ mottok EllsworthEllsworth] Lincoln Ellsworth (1885–1951), amerikaner. Han var ved siden av Amundsen leder for ekspedisjonen og bidro med betydelige økonomiske midler. telegram fra sin søster i Florenz.sin søster i Florenz] Clare Ellsworth, gift Prentice (1885–1929). Hun oppholdt seg trolig på familiens eiendom Villa Palmieri utenfor Firenze, Italia. Kl. 67«6» er rettet til «7» ved overskriving. emdemd] ettermiddag fik jei tidssignale fra Stavanger Radio.Stavanger Radio] Transatlantisk telegrafstasjon med sendestasjon på Ullandhaug ved Stavanger, etablert i desember 1919. Den hadde særlig stor betydning for skipstrafikken over Atlanteren. Vi ær åsså nå kl 7 ½ aften me Kings Bay RadioKings Bay Radio] Telegrafstasjon opprettet i 1918 av gruveselskapet Kings Bay Kull Compagni AS. Den ble nedlagt i 1962. å Kapt GottwaldKapt Gottwald] Birger Lund Gottwald (1880–1968), norsk marineoffiser og radiopioner. Han var ekspedisjonens radiooperatør og har skrevet fyldig om radiotjenesten om bord i «Norge» i ekspedisjonsberetningen (Amundsen & Ellsworth 1926, 237ff.). har et utal a stasjoner både i Europa & Amerika. Han peiler stadi. Vi ær nå kl. 7.30 p.m.p.m.] post meridiem, et latinsk uttrykk som betyr «etter middag». strax på 86°. De går fårtrinnli. Klart me S liS li] sørlig bris -12°1[.] Isen ser åmtrent ut såm ifjor. Dåg passerte vi på 85° en ganske stor råk. På 86° passerer vi åver store nyfråsne råker. Alt vel. Alle mann i ivri arbeide.
Kl 10 aften. Har netop hat mit rortørn.rortørn] Å sitte ved roret var en av ledernes oppgaver. Den italienske luftskipskontruktøren Umberto Nobile (1885–1978) hadde også sin rortørn. Mens jei var i dette arbeide mottok jei 2 telegr. Et fra Rode,Rode] Leif Sundt Rode (1885–1967), advokat som var oppnevnt til bestyrer for Amundsens konkursbo. I september 1924 hadde Amundsen begjært seg selv personlig konkurs grunnet store økonomiske problemer knyttet til «Maud»-ekspedisjonen. at begge huser var minebegge huser var mine] Amundsens eiendommer «Uranienborg» og «Rødsten» på Svartskog hadde blitt kjøpt ut av konkursboet av forretningsmannen Don Pedro Christophersen (1845–1930) og den norsk-amerikanske diplomaten Fredrik Herman Gade (1871–1943). Disse to var nære venner av Amundsen og hadde også bidratt med økonomisk støtte til flere av hans ekspedisjoner. & et fra telegrafbestyrerenet fra telegrafbestyreren] Trolig var det fra Brynjulv Fauske (1896–1974), telegrafbestyrer ved Svalbard Radio beliggende ved Grønfjorden, lenger sør på Spitsbergen enn Ny-Ålesund. De fleste telegrammer til og fra luftskipet «Norge» gikk via denne stasjonen. Kilde: Norges Handels-Kalender 1926–1927. me alle 55goe ønsker samt meddelelse åm, at kapt GottwaldtGottwaldt] Birger Lund Gottwald (1880–1968) var tildelt kongens fårtjenestemedalje i gull. Stor begeistring. De ær første gang en mann mottar den utmærkelse på 87°30′. – Passerer nu netåp 10t10m10t10m] Presis angivelse av posisjon etter grad: 10 timer 10 minutter. p.m 87°43′ vår gamle bredde fra ifjor.vår gamle bredde fra ifjor] 21. mai 1925 lettet Amundsen og 5 andre menn fra Ny-Ålesund med to Dornier-Wal flyvebåter, N24 og N25, med mål Nordpolen. Etter 8 timer nødlandet de på isen, på 87°43′. Etter 3 ukers intens arbeid klarte de å få N25 på vingene og returnerte i god behold til Svalbard. – Vi har nå motvinn å de trekker åp fra N.N] nord Sentte strax HermanHerman] Fredrik Herman Gade (1871–1943) takketelegr etter å ha mottat Rodes. –
Midnat. 88°30′ Ellsworths fødselsdag. 46 år. Vi drak hans skål i te. – Vi har seilet en times tid åver tett tåke.
12.5
Kl ær 2.20 fmdfmd] formiddag å vi ær på Nordpolen. Kastet ned våre flagg. Det norske vaiet vakkert. Ståkken jik rett ned i sneen[.] Isen var meget åpbrokket i små flak. Vi var 200 m. høit. -11° – Tåken letnet me de samme vi kåm til polen, så vi fik den nødvendie obsobs] observasjoner – Vi står nå SåverSåver] sørover åver særdeles åpbrokken is.
56Så netåp 3 måker fly åver en råk? Kl ær 3t45 a.m (Gr.tid).Gr.tid] Greenwich Mean Time, GMT, ble innført som referansetid for tidssoner over hele verden i 1884, basert på gjennomsnittlig soltid ved nullmeridianen ved observatoriet Greenwich i London. Tidssonen ligger 1 time etter Kings Bay tid. Isen ær fremdeles meget åprevet, dåg ikke så mye såm på polen. 5t30m a.m. (Gr.tid). Vi nærmer ås stærkt 87°[.] Isen ær stærkt åpbrukket. – De har nu klarnet åp å vi har fått obs.
Kl 7t a.m (Gr.tid). Isen hær ær adsjilli tettere å minner meget åm isen på 85° på den annen side. Vi ær nå på 86° – ispolen – eller netåp hallveis mellem Kings Bay & Pt Barrow.Barrow] Point Barrow eller Point Nuvuk er et av de nordligste punktene på det nordamerikanske kontinentet, beliggende i Alaska, USA. De har tatt ås 22 timer[.] Vi så netåp di første bjørnespor på denne side. Di var friske. Kl ½ 9 fmd (Gr.tid) kåm vi inn åver tyk tåke å fløi åver den til kl 12 ½ p.m (Gr t). Den sluttet da i en kolosal råk. Vi har nå heldivis klarveir ijen sålenge de varer[.]
Kl 6 emd. Slutten på tåken imårres var ikke langvari. De la åver me de 57samme ijen å vi har seilet åver et vållsåmt tåkehav i hele dag – ofte i en høide a 2500 fot. – Tok netåp tidssignale fra Stavanger Radio – vor bredde 78°. – Di var så tydli, såm de sat hær i stuen. Længde å bestikbestik] Bestikkregning er en klassisk metode for å beregne en stedsposisjon. stemte på 10′. En fin navigasjonsbedrift a Riiser.Riiser] Hjalmar Riiser-Larsen (1890–1965), flyver. Han var en av ekspedisjonens navigatører og førere. Tåken varte ve å va værre var rimfrost bejyntte å danne sei åveralt, i stærk grad på alle metaller, i mindre grad på balonen[.] Vi ble tvongne åp i en høide á 1350 m får å kåmme åver den. Men trods de løftet den sei ennå høiere å bejyntte samtidi å ise ås ned. Vi jik da helt ned til åverflaten ijen å dær hørte nedisningen åp[.] En anden farli ting var at isstykker fallt a balonen å jik inn i propellerne. Vi måtte derfår være yderst fårsiktie. Det er nå blitt 13. mai, men datoskiftet har Amundsen ikke anmerket i dagboken. Ut på dagen dro tåken sei endli bort å ved 8 tiden aften BarrowtidBarrowtid] Barrowtid ligger 10 timer etter Kings Bay tid, og 9 timer etter Greenwich Mean Time, GMT. Felles tidssone for Alaska ble fastsatt av den amerikanske kongressen i 1918. rak vi kjysten å den store flukt var tilennebrakt. Kl 9 passerte 58vi Wainwright.Wainwright] Tettsted på nordvestkysten av Alaska, grunnlagt i 1904. Også kjent som Ulguniq eller Kuuk. Reisen fra Kings Bay til Wainwright tok ås altså 48 timer. – Et par minutter senere passerte vi Maudheim.Maudheim] Et hus Amundsen fikk bygget på slutten av 1922 i Wainwright. Huset ble brukt som base for ham og flyveren Oskar Omdal (1895–1927) i 1922–23 under deres mislykkede flyveforsøk mot nord med et Junkers-fly. Nå står vi nedåver langs den gamle, kjentte kjyst i luften me en fart a 100 km pr time[.] Vilken forandring fra forrie gang[.] Vi skal være i Nome kl 5 imåren tili[.]
14.5 Den gamle setning: Menske spår men Gud rår hålt ijen stikk. Jei hadde tillbrakt et par timer på Kjølen,Kjølen] Luftskipets kjøl er langs bunnen av selve luftskipets konstruksjon, altså utenfor gondolen. Her var det rigget til noen enkle soveplasser. vor jei hadde en lur. Kl 4 kåm jei ned å fantt da, at man hadde tapt sin vei ganske. Var kåmmet inn i tyk tåke & frisk kulig fra N[.] Har i hele fmd hålt de gåenne NEoverEover] østover«N» er rettet til «E» ved overskriving. for frisk N vinn. Kl ½ 11 fmd fantt vi endli lann. De viste sei ve en obs. å være Kevalina.Kevalina] Tettsted beliggende på en landskripe langs nordvestkysten av Alaska. Også kjent som Kivaliniq. Vi så en eskimofamilie dær på strannen. Har nå sat kursen for Nome.sat kursen for Nome] Luftskipet «Norge» landet ved den lille byen Teller, ca. 110 km nord for Nome kl. 8 om morgenen GMT fredag 14. mai. Siste del av ferden er beskrevet av meteorologen Finn Malmgren (1895–1928) i Amundsen og Ellsworth 1926, 232ff.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Dette er en kildeutgave av Roald Amundsens dagbok fra «Norge»-ekspedisjonen i 1926. Målet for ekspedisjonen var å krysse over Nordpolen med luftskipet «Norge», fra Ny-Ålesund på Svalbard til Nome i Alaska. Flyvningen ble en teknologisk bragd, også innen navigasjon og radiotelegrafi.
Amundsens viktigste rolle ved siden av å være «Norge»-ekspedisjonenes ubestridte leder, var å observere terrenget under luftskipet. Dagboken inneholder nettopp observasjoner og lite annet, og er dermed en viktig øyenvitneskildring og dokumentasjon av området de beveget seg over.
Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Anne Melgård har stått for transkripsjon, innledning og kommentarer.
Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.
