5Når jeg har besluttet mig til å skrive litt om Sigrid Undset som privatmenneske, som mor og husmor, har det to årsaker. For det første fordi jeg er glad i henne og gjennem et langt vennskap har hatt anledning til å lære å kjenne en storhet hos henne på høide med storheten i hennes diktning, men av så dypt kvinnelig art, at den vil utvide forståelsen av henne som menneske hos alle dem som beundrer og interesserer sig for henne som kunstner.
For det annet passer det mig å velge nettop Sigrid Undsets livsførsel for å belyse et problem jeg ofte nok selv har grublet over: de vidt forskjellige forhold en kvinnelig og en mannlig skribent arbeider under, de ulike krav som stilles til en kvinne som samtidig er mor, husmor og dikter og til en diktende mann, og som enda for begges vedkommende kan gi samme lysende resultat.
6Det er alltid like overveldende for en kvinnelig skribent, som er hustru og husmor, å konstatere hvad de fleste mannlige kolleger krever av sine omgivelser med hensyn til arbeidsro og aktelse for «kallet». En mannlig forfatter går inn i sitt arbeidsrum under den uttrykkelige forutsetning at han ikke må bli forstyrret i arbeidet sitt. Og de fleste koner våker nidkjært over det – alle hjemmets beboere har den selvfølgeligste respekt for mannsyrket og finner sig som en naturnødvendighet i at mannen nårsomhelst er optatt av sin diktning og at det meste annet må vike for den.
En kvinne som har hus, mann og barn, kan aldri forlange samme omsyn til sitt forfatterskap, skal der ikke opstå konflikter. Hun kan ofre sine forpliktelser mot hjem og barn til fordel for sin kunst – som et par store, kvinnelige forfattere har gjort det – og under noenlunde samme vilkår som en mann skape sitt verk. Men innen hjemmets ramme kan naturlovene ikke brytes ustraffet – så lenge barna er hos henne og ikke på anstalter, så lenge maten skal lages på en komfyr og ikke hentes fra et felleskjøkken, må husmor-moren ta mangfoldige hensyn 7foran hensynet til sitt forfatterskap, ønsker hun å bevare sin husstands kjærlighet og respekt. Det er umaken verdt å reflektere litt over hvad dette krever for opbud av åndelig kraft og av viljestyrke.
Sigrid Undsets livsførsel er ikke bare typisk for hvad en kvinne makter å prestere under forhold som normalt krever alle krefter til de spesielt kvinnelige sysler – den er også en manifestasjon av viljens og pliktfølelsens seier, som ikke kan annet enn stimulere alle kvinnelige åndsarbeidere som deler hennes syn, det hun i et brev til mig har gitt følgende uttrykk: «… jeg har aldri trodd på ‘den hellige egoisme’ hverken for kunstnere eller andre. Individualisme, i den forstand at en krever rett for sin egen individualitet på bekostning av andres, tror jeg ikke kan føre til annet enn at det blir lettere for voldsmentaliteten å underkue individene.»
Intet kan efter mitt skjønn bedre belyse meningen av det vanskelige ordet livskunst enn Sigrid Undsets innsats i liv som i kunst.
Nini Roll Anker.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Nini Roll Anker og Sigrid Undset hadde et nært venninne- og kollegaforhold i over 30 år, fra det første møtet i 1911 til Anker døde i 1942. Min venn Sigrid Undset, som kom ut posthumt i 1946, er en slags minibiografi og kjærlig vennskapsbok med grunnlag i Undsets brev og i Ankers dagbøker.
Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
Les brevene Undset sendte til Anker i kildeskriftserien NB kilder.
Nini Roll Anker var en produktiv forfatter. Allerede i 1898 ga hun ut romanen I blinde (under psevdonymet Jo Nein), men den egentlige debuten kom først i 1906 med novellesamlingen Lil-Anna og andre. I løpet av de neste tiårene skrev hun hele 18 romaner (noen av dem under psevdonymet Kåre P.), tre novellesamlinger, fire skuespill og en erindringsbok (Min venn Sigrid Undset, utgitt posthumt i 1946).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
