Mod Strømmen I

av Camilla Collett

[Mod Strømmen! «Kjærringa mod Strømmen».]

Mod Strømmen! «Kjærringa mod Strømmen» heder det paa godt Norsk. Aaja, hvorfor ikke Kjærringa mod Strømmen!

Vi har et kosteligt gammelt Folkesagn betitlet saa. En sand Verdensallegori, en af de dybsindigste, skjules deri. De lamfromme Eventyrprinsessers Tid er forbi. Vi tror ikke mere paa, at hun rører Prins Frost ved at smigre ham og med klaprende Tænder forsikre, at hun har det saa deiligt hos ham.Se det russiske Eventyrsagn i den norske Almanak for 1880. (Anm. fra 1879.) Herefter faar vi «Kjærringa mod Strømmen», der heller gaar under end opgiver sin Overbevisning: Konen, som paastod, at der skulde bruges Saks, Manden holdt paa sit: Kniven. Derover trættedes de i det uendelige. Og da hun ikke vilde give sig, men blev ved med at paastaa Saksen, tog han hende med et al Trætte afgjørende: Du har vel mistet det lille Vette, du havde nu, og dykkede hende ned i Elven.

Da rakte hun Haanden op over Vandet og klippede med Fingrene.

Og saa vil jeg blive ved at klippe og klippe de seige Strenge, der binder os til den gamle Trældom, blive ved, blive ved, indtil Stemmen lyder over en Gravhøi.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Mod Strømmen I

Mod Strømmen (Første Række) er en samling med essayistiske tekster. Boken ble utgitt første gang i København i desember 1879. Tidligere samme år hadde Camilla Collett gitt ut en revidert utgave av Amtmandens Døtre.

Hovedtema i samlingen er kvinnenes stilling i samfunnet. Som i forfatterskapet ellers tar Camilla Collett utgangspunkt i sitt eget liv og erfaringer.

I 1885 ga Collett ut et bind til i samlingen: Mod Strømmen, Ny Række og fra og med 1900 har det vært vanlig å kalle de to bindene henholdsvis «Første Række» og «Anden Række».

Se faksimiler av 1. utg., 1879 i NB digital.

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.