Det lysned i Skoven, da ilede jeg frem,
Snart stod jeg, hvor Bakkestupet skraaned.
Jeg saa den vide Bygd, jeg saa mit kjære Hjem,
Jeg saa, hvor de fjerne Aaser blaaned.
Jeg saa de brede Fjorde, der skar sig ind i Bugt,
Og Elven saa jeg blinke og krumme sig smukt –
Jeg længtes til de sollyse Sletter.
Og dog var det atter, som den sukkende Li
Vilde blidelig holde mig tilbage, –
Som om den bag mig hvisked: Forlader du min Sti,
For ned i Folkevrimmelen at drage?
Ak, Skoven og Fjeldvandet havde i mit Sind
For første Gang suset sin Vemodstanke ind –
Og siden jeg glemmer den vel aldrig.
Thi ofte, naar jegrettet fra je gaae i den mylrende By,
I de bonede, skinnende Sale,
Den samme Hvisken lyder saa bønlig, saa bly
Fjernt henne fra min Barndoms grønne Dale.
Da griber mig en Længsel til Skov og til Fjeld,
Jeg hører atter Bjælder og Lurlok ved Kveld,
Og Sus gjennem skjæggede Graner.
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Jørgen Moe ga ut to diktsamlinger: Digte i 1849 og At hænge paa Juletræet i 1855. Sistnevnte ble utgitt på nytt med tittelen En liden Julegave i 1859. Diktene er hovedsakelig naturlyriske og/eller religiøse.
Dette utvalget inneholder seks av de mest kjente diktene, som «Ungbirken» og «Fanitullen».
Se faksimiler av 2. utg. av Digte fra 1856 (NB digital)
Se faksimiler av En liden Julegave fra 1859 (Bokhylla.no)
Som eventyrinnsamler, folkeminnegransker og dikter har Jørgen Moe en sentral plass i norsk kulturhistorie. I dag er han nok mest kjent som den ene halvdelen av eventyrparet Asbjørnsen og Moe og for enkeltdikt som «Blomster-Ole», «Fanitullen» og «Ungbirken».
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
