Musikk til Henrik Wergelands dikterverker

Innledning


Henrik Wergeland gjennom toner

Svært mange av Wergelands tekster er tenkt sunget. Selv anvendte han i utpreget grad eksisterende melodier folk antagelig var fortrolige med. Utvalget var stort: en utenlandsk sjømannssang, en dansk selskapssang, en tysk salmetone, en fransk revolusjonssang eller en Bellman-melodi, melodier fra musikkteater (vaudeviller) eller syngespill, folkemelodier av skotsk, engelsk, irsk, fransk, svensk og tysk opphav. Det varierte spekter av melodier han foreslo, gir oss et innblikk i samtidens sanglige allmenngods, trolig ikke bare blant de øvre lag i befolkningen, men også i videre kretser. Wergeland tok dessuten kontakt med en lang rekke komponister i Norden og oppfordret dem til å tonesette tekstene hans. På denne måten kunne han også stimulere til mer aktivt og frodig musikkliv.

Wergeland trodde på den bundne form som pedagogisk virkemiddel for å gjøre mennesker skikket til å delta i samfunnslivet som ansvarsbevisste borgere, at historie, naturlære, grammatikk, politiske og etiske betraktninger lettere ble formidlet hvis emnene ble utstyrt med sangens vinger.

Han møtte folket gjennom dets eget repertoar, for eksempel via taktfaste brukssanger som lettet koordineringen av et tungt, ensformig arbeid. De mange humørfylte og oppbyggelige visene for arbeidsfolk til lands (steinhuggerne, vedskjærerne og veiarbeiderne) og til vanns (sjømennene) skulle nok forkorte lange arbeidsøkter, men ikke minst gi arbeidstakeren verdighet og tekster av verdi. Wergelands folkelige sanger kom ofte ut som små skillingstrykk, lette å spre og billige å kjøpe, hvis de ikke ble delt ut gratis. Ved selv å levere bidrag innenfor blant annet sjantitradisjonen bidro Wergeland til å synliggjøre en oversett, ringeaktet genre, og gjøre den kunstnerisk akseptert. I en tid da det ikke var vanlig i Norge å publisere sangbøker med notebilag, ga Henrik Wergeland ut den første visebok her til lands beregnet på sjøfolk: Samling af Sange og Digte for den norske Sjømand (1839).

Wergelands melodivalg kan gi verdifulle signaler om hvordan han selv oppfattet grunnstemningen i egne dikt. Er atmosfæren elegisk eller optimistisk? Noen vil kanskje synes det er eiendommelig at den irske danseliknende folkemelodien Rory o’Moore er melodiforelegg for Damen med Harpen og De to Elskerinder. Men det forteller muligens noe om at Wergeland slett ikke oppfattet diktenes grunnkarakter som tung, men offensiv og spenstig.

Tonesettingene knyttet til Wergelands diktning har bidratt til å kaste nytt lys over Wergeland-resepsjonen. Bjørnstjerne Bjørnson er trolig den dikteren som hyppigst dukker opp i allsang- og visebøker gjennom årtiene; det er en kjent sak. Men at Wergeland i så stor grad ønsket å bli – og faktisk ble – formidlet gjennom sang, har man antagelig vært mindre klar over. Vel finner vi hans tekster i mange romanser skrevet for en solist, i en god del korsanger (mannskor og kvinnekor) og i større verk, men det er ikke minst innenfor kategorien sanger (enstemmige eller flerstemmige) for den oppvoksende slekt Wergeland er representert som tekstforfatter. I lesebøker, visebøker og skolens sangsamlinger var han, i hvert fall tidligere, alltid representert.

Registeret som her presenteres, inneholder over 300 ulike tekster av Wergeland satt i musikk. Når man så tar i betraktning at enkelte verk har flere tonesatte tekster og mange dikt flere melodier, blir det i sum et stort antall registreringer. Blant de tekstene som har inspirert flest komponister, kan vi nevne Til min Gyldenlak, som opptrer med 18 ulike melodier. 


Bakgrunn

Arbeidet med å registrere musikk til Henrik Wergelands tekster har pågått gjennom flere år. I 2003 tok det for alvor fart og ble intensivert på grunn av det tilstundende 200-årsjubileet for dikterens fødsel i 2008.

Registeret baserer seg på skriftlige kilder. Lydopptak eller muntlig traderte tonesettinger er ikke inkludert. Ulike kataloger ved Nasjonalbiblioteket har vært benyttet ved innsamlingen av tonesatte tekster: Samkatalogen for notetrykk (Samnoter), nasjonalbibliografien for norske notetrykk (Nornoter), katalogen over sanger i en rekke sangbøker (Sangindex), kortkatalogen over norske notetrykk og norske manuskripter i Nasjonalbibliotekets musikkseksjon, Oslo (NB mus.ms.), den nettbaserte katalogen over manuskripter (Hanske) og musikktrykk (Oria), katalogen for Nasjonalbibliotekets publiseringstjeneste for norsk samtidsmusikk (NB noter, tidligere notekatalogen i Norsk musikkinformasjon, MIC) og nordiske kataloger. Takk til Anne Ørbæk Jensen (forskningsbibliotekar ved Det Kongelige Bibliotek, København), Veslemøy Heintz (pensjonert fra Statens Musikbibliotek, Stockholm) og Terje Aarset (pensjonert professor ved Høgskulen i Volda). Et upublisert sang- og viseregister utarbeidet av Øyvind Norheim (pensjonert forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket) har vært uvurderlig i søket etter sanger i eldre norske og danske visebøker, skolesangbøker og korhefter. Norsk Forfatter-Lexikon (Kristiania 1885–1908), av J. B. Halvorsen (fullført av Halvdan Koht), bind 6, har også vært et sentralt hjelpemiddel.


Beskrivelse


HOVEDREGISTERET

I hovedregisteret finner vi en alfabetisk ordnet oversikt over tonesatte dikt eller større verk som inneholder tonesatte tekstutsnitt. Ved dikt står førstelinjen notert i parentes. Ved større verk (skuespill, taler, kantater, samlinger) blir det vist til førstelinjen i det fragmentet (dikt, replikker) som er tonesatt. Eksempel:

  • Naturhistorie
  • (fra «For Børnene», del VI i For Arbeidsklassen I. 1840, nr. 20–21 (4. desember))
  • SS I 2, 324–30
  • Se:
    • Pattedyr. Nr. 1
    • Katten. Nr. 2
    • Fluen. Nr. 3
    • Sommerfuglen. Nr. 4
    • Hunden. Nr. 5
    • Edderkoppen. Nr. 6
    • Hugormen. Nr. 7
    • Fuglene. Nr. 8
    • Dompapen. Nr. 9

Motsatt vises det fra tekstutsnittet tilbake til hovedverket:

  • Pattedyr
  • (fra Naturhistorie. Nr. 1)
  • (Hunden kommer, er den kaldet)
  • SS I 2, 324–25

I hovedregisteret noteres først Wergelands eget melodivalg hvis vi har funnet et slikt, dernest folkemelodier og salmetoner, alfabetisk ordnet, og til slutt komponistene, alfabetisk ordnet med «Anonymus» først. Vi har ikke satt tidsmessige eller geografiske begrensninger, men målet har vært størst mulig grad av fullstendighet.

For tekstens vedkommende blir det i hovedregisteret alltid vist til Henrik Wergelands Samlede skrifter, 23-bindsutgaven utgitt av Herman Jæger, Didrik Arup Seip, Halvdan Koht og Einar Høigaard (Kristiania/Oslo, Steenske forlag 1918–40). For melodiens vedkommende blir det vist til publiserte trykk eller manuskripter i hovedsak fra Nasjonalbiblioteket (NB mus.ms.).


Innførselselement

Titlene har den skrivemåten som forekommer i Samlede skrifter. Hvis det er avvik mellom skrivemåte i førstetrykk og Samlede skrifter, vil det fremgå av hovedregisteret. 

Ved utsnitt fra større helheter nytter vi førstelinjen istedenfor tittel.

Når førstelinje og tittel er identiske, gjengis førstelinjen som tankestrek innenfor parentes (–). Eksempel: Kun dagligdags er all din dont (–)

Når det gjelder store musikkverk bygd på Wergeland-tekster, er det ikke laget innførsler på hvert nummer/avsnitt i verket. Det gjelder for eksempel Johannes Haarklous Skabelsen og Mennesket og Kjell Habbestads Adam og Eva.


Bibliografiske opplysninger

Når en sang er hentet fra en sangantologi/visesamling, noteres dette med «I:»-henvisning. 

Eksempel:

  • I: Norsk visebok : norske vise- og sangtradisjoner gjennom 500 år.

Når sangen er hentet fra et musikkverk/en samling fra en og samme komponist, brukes ikke «I:»-henvisning.

Eksempel:

  • Kapstad, Egil (1940–2017)
    • Auktion over «Grotten» (Nu skal jeg blive … o saa arm)
      • Fløyte, klarinett, fagott, klaver, 5 strykere (2 fioliner, bratsj, cello, kontrabass) og resitasjon
      • Kaleidoskop. 2008. Manuskript hos komponisten

En melodiangivelse noteres med den skrivemåte Wergeland selv anvendte. Ofte varierte han ortografien. Eksempel: «Og kjøre Vatt’n og kjøre Ved», «Og kjøre Vand og kjøre Ved», «Og kjøre Ved og kjøre Vand». Melodioversikten har alle skrivemåter med, dog med henvisninger til en og samme standard: «Aa kjøre vatten aa kjøre ve’».

Når et manuskript foreligger trykt, oppgir vi ikke manuskriptet, men førstetrykket.

Hvis kildene inneholder feil eller mangler, har vi rettet eller supplert. Eksempelvis har den kjente melodien til «Vi ere en Nation vi med» gjennom tidene blitt tillagt den belgisk-franske komponisten André Ernest Modeste Grétry (1741–1813). Imidlertid vet man ikke sikkert hvem som er melodiskaperen. Derfor oppgir vi den kilden som de fleste er fortrolig med, og som oftest er benyttet av Wergeland selv, Johan Nordahl Bruns «For Norge, Kjæmpers Fødeland».


TILLEGGSREGISTRE

Det samme materialet som vi finner i hovedregisteret, er ordnet alfabetisk i ytterligere to oversikter:


Melodier

Melodioversikten forteller bl.a. hvor man kan finne de melodiene Wergeland oppgir som forelegg, og som hovedregisteret ikke gir nærmere informasjon om. I noen tilfeller har vi vist til samlinger som er lett tilgjengelige i vår tid. I andre tilfelle har vi valgt kilder som Wergeland antakelig eller sikkert kjente til, slik som Viser og Sange med Accompagnement af Pianoforte, utgitt av Lars Roverud (Christiania 1819) og Sangsamling for norske Selskabskredse (Christiania 1840–42), som han selv en periode satt i redaksjonskomitéen for. 

Enkelte melodier har vi ennå ikke klart å spore opp. Når Wergeland oppgir «Egen Melodie», «Bekjendt Melodie» eller «Gammel Folkevise» som forelegg, og det metriske mønsteret ikke fører oss til noen eksisterende melodi, har vi foreløpig gitt opp.


Komponister og arrangører

Intet mindre enn ca. 200 komponister og arrangører er knyttet til tekstene, enten gjennom nyskrevne komposisjoner i samtid og ettertid, eller fordi de har satt musikk til andre dikt, tonesettinger som egner seg som melodi til Wergelands tekst.

Martin Andreas Udbye (1820–1889) leverte det største knippe melodier på 1800-tallet; Sigurd Kolsrud (1888–1957) og Tone Groven Holmboe (1930– ) har signert de fleste i nyere tid. Regner vi også med arrangementer, står Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887) som en sterk bidragsyter.


Begrensninger

Vi tar ikke sikte på å gi en fullstendig oversikt over samtlige musikalske nedslag av en og samme Wergeland-tekst. Hovednedslagene er valgt ut. Intensjonen har vært:

  • a) å nevne førstetrykket av en note eller første gang en tekst er gjengitt med melodiangivelse
  • b) å vise bredde når det gjelder arrangementer av den aktuelle melodien
  • c) å gjengi publikasjoner som er lett tilgjengelige

Hvis vi ikke finner dokumentert noen melodiforekomst til en tekst, oppgir vi hvor (eller hvordan) den første gang ble trykt (f.eks. som separattrykk, et skillingstrykk). Dersom det likevel ikke har vært mulig å finne førstetrykket av teksten, anvender vi Henrik Wergelands Udvalgte skrifter ved Hartvig Lassen (Christiania 1859) som kilde, en praksis utgiverne av Samlede skrifter fulgte. Men hvis en tekst på en annen side finnes gjengitt i et notetrykk eller i en visesamling, unnlater vi som regel å informere om hvor Wergeland første gang publiserte den. Det kan man likevel finne frem til gjennom registerbindene for Wergelands Samlede skrifter.


Sangtekster fra dramaer

I flere av Wergelands skuespill forekommer det sanger. Hvis vi imidlertid verken hos Wergeland eller i senere samlinger kan finne en melodiangivelse, er disse sangene i regelen ikke tatt med i vårt register. Eksempel: «Sang for Storthinget» (utsnitt fra sangen «Forsamlet er det norske Thing» i dramaet Norge i 1800 og 1836. Syttende Mai-Farce af Siful Sifadda, opført i Det norske Studentersamfund 17. Mai 1836; se: Samlede skrifter II 3, 371–73). Teksten er gjengitt i Norske Flagsange. Med indledning og anmærkninger av Halvdan Koht (Kristiania 1896, 25–26).


Mangel på noter

Noen ganger har det vært aktuelt å føre opp en sang som verken har noter eller melodiangivelse. Det gjelder i følgende tilfelle:

Samlinger fra Wergelands egen tid (f.eks. Bien og Børnevennen) eller publikasjoner som han selv sto bak hvor han innlemmet tekster som åpenbart var tenkt for sang. Visse ord i tittelen kan indikere det. Eksempler på slike titler: Folkeviser; Samling af Sange og Digte for den norske Sjømand; Asylvennen: Jule- og Nytaars-Gave for de norske Asyler, indeholdende en Samling af deels ældre deels nye Sange til brug i Asyler og Skole.

En komponist eller et melodiforelegg er nevnt, men melodilinjen har ikke vært mulig å finne. Eksempel: Oscar Nielsens Aftenbøn.

Ord i tittelen antyder at teksten er tenkt som sang, selv om melodiforelegg mangler. Eksempel: Fordums venner. Ballade. Det metriske mønsteret viser klart til et melodiforelegg. Eksempel: Wergeland skrev mange minnedikt til begravelser. Ved enkelte av disse foreslår han en melodi, for eksempel «Hvo veed, hvor nær mig er min Ende», som i decennier har fungert som mønstersalme. Det viser seg at Wergeland i flere tilsvarende dikt benytter samme strofemønster som i denne mest brukte «gravsalmestrofen», en betegnelse Hallvard Lie anvender i Norsk verslære (Oslo 1967, 527–28). I slike tilfeller tillater vi oss å innlemme i registeret alle titler i samme versemål, også dikt som ikke har fått melodiangivelse. Wergeland tenkte seg åpenbart teksten sunget, selv om han ikke oppga en melodi. Det samme gjelder mange av hans Robert Burns-oversettelser. Versemålet har han i regelen beholdt, den skotske folketonen vil være kjent fra skotske visesamlinger, og teksten kan knyttes til en gitt melodi.



Nasjonalbiblioteket, 1. desember 2009 og 1. september 2017
Kirsti Grinde og Anne Jorunn Kydland

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Musikk til Henrik Wergelands dikterverker

NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser.

Musikk til Henrik Wergelands dikterverker inneholder oversikt over melodier til tekster av Henrik Wergeland (1808–1845), en melodioversikt og et komponist- og arrangørregister.

Arbeidet med å registrere musikk til Henrik Wergelands tekster har pågått gjennom flere år. I 2003 tok det for alvor fart og ble intensivert på grunn av det tilstundende 200-årsjubileet for dikterens fødsel i 2008. Resultatet kom i 2010 (revidert utgave i 2011), Musikk til Henrik Wergelands diktning, publisert av Nasjonalbiblioteket som en oversikt i pdf-format, tilgjengelig gjennom bibliotekets nettside og katalog. I den digitale utgaven i NB tema føyes det til opplysninger innhentet i de senere årene.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.