Naturmytiske balladar

Norske mellomalderballadar

TSB A 49 Herr Byrting og elvekvinna


Innleiing

Elvekvinna kjem til herr Byrting om natta og bankar på. Han nektar å opne for henne, men med list greier ho å få døra opp likevel. Ho set seg på sengekanten og ber herr Byrting om å møte henne dagen etter, og han gjer som elvekvinna seier. Idet han rir over brua, snåvar gangaren i den forgylte skoen, og herr Byrting fell i elva. Elvekvinna grip handa hans og fører han med seg til heimen sin, der han får ein stol å kvile seg i. Elvekvinna sender terna si etter ei kanne vin og ber herr Byrting drikke. Han er redd ho vil svike han, og det gjer ho også, for ho legg villarkonn i vinen. Dermed gløymer herr Byrting både festarmøya si, menneskeheimen og Gud, sin eigen skapar. No vil han leve og døy med elvekvinna.

Det finst berre få variantar av denne balladen, og med eitt unnatak er alle frå Telemark. Den eldste oppskrifta gjorde Olav Talleivsson Grasberg (1791–1870) frå Kviteseid etter ein annan Olav – Olav Olsson Glosimot (1786–1858) frå grannebygda Seljord. Olav Grasberg levde i husmannskår det meste av livet, men han samla også viser for Landstad. Ifølgje tradisjonen vart han honorert av Landstad for dette arbeidet. I 1857 skreiv Bugge opp tre kjempe- og trollviser etter Olav Grasberg (Jonsson & Solberg 2011: 329–332). Seljordingen Olav Glosimot sat inne med eit stort balladerepertoar og song visene sine for Olea Crøger, Landstad, Lindeman og Bugge. I heimbygda var han både lærar og koppevaksinatør, og han var med i det første formannskapet. Ivar Aasen budde hos Olav Glosimot då han studerte Seljords-målet i 1845 (Jonsson & Solberg 2011: 202–205).

Landstad skriv om «Herr Byrting og elvekvinna»: «Man seer af denne Vise, at ikke alle Mandfolk vare saa standhaftige som Olaf Liljekrans, der maatte böde med Livet for sin Troskab mod sin Fæstemø» (Landstad [1853] 1968: 456). Jamføringa med «Olav Liljekrans» er på sin plass, for det finst fleire parallelle drag mellom dei to visene, særleg motivet med ei alvekvinne som med list og makt prøver å lokke til seg ein mann, og like eins motsetninga mellom Beiarlandi, dvs. menneskeverda, og Elvarland eller alveheimen. Substantivet elv er her ei eldre telemarksform av alv og har ingen ting med rennande vatn å gjere. Alvane kan ha sine bustader både på landjorda og i vatnet.

I oppskriftene blir hovudpersonen kalla både Herr Byrting, Byrtingjen og Libyrtingjen. Namnet tyder lyn, lynglimt og er avleidd av norrønt birting (lysning, skin, openberring). Det er såleis eit staseleg namn. I kjempe- og trollvisa «Ormålen unge», blir det brukt som sverdnemning.

På dansk heiter hovudpersonen «Herr Bøsmer», og det finst fleire oppskrifter i renessansetradisjon (DgF II: 102–105). Dei svenske oppskriftene er av nyare dato, frå midten av 1700-talet og frametter. Her er alvemøya ei havfrue:

Herr Olof han sadlar sin gångare grå,
Så rider han sig till Hafsfruens gård.
– Men linden gror väl! – Men linden gror väl!
(SMB 1: 261).

Utsyn 16
DgF 45
SMB 21




Oppskrift A

TSB A 49: Herr Byrting og elvekvinna

Oppskrift: 1840-åra av Olav Talleivsson Grasberg etter Olav Olsson Glosimot, Seljord, Telemark.

Orig. ms.: NB ms fol 1803 g (A), 4–8. Landstads samling.

Utan oppgjeven tittel.

*

1. Elveqvinda kom seg i byrtingens gaard
– mæ Lindi ber Løv –
Aa Byrting ha sleje ti Dyni ilaas
– men Lindi ber Løvet i Londen –

2. Ho banka paa Dynni mæ Fingane smaa
Stat up her byrting skrei Lokkun ifraa –

3. Aa ingin so hev eg naa Stevna lagt
aa inginn so lukkar eg ind om nat –

4. Aa inginn hev eg naa Stevnt te mæg
aa slet inkje lukar eg up fe deg –

5. Henars Hændar va qvite hænars fingar va smaa
ho skrede di Lokun baat te aa ifraa –

6. Ho sette seg paa Sænjestok
ho spila i Byrtings gule Lok

7. Ho sette seg i Sængie ned
Byrting snud han vegjen te

8. Højr du her Byrting snu Inkje ifraa
i morgo du møter mæ Elvaraa –

9. Tiligt om morgonn de va inkje ljust
– der lejkar en Lejk –
Her Byrting Sprang at Stalden Fust –

10. Her Byrting Rei ivi Elvarbrue
– der leikar en Lejk –
hans Gangaren snaava i Forgylte Skruv –

11. Honoms gangar snaava i ein liten soum
der leikar en Lejkmæ Lindi ber Løv
Her Byrting lout at Strian stroum

12. Her Byrting sok men Hesten saam
aa Elveqvinda fek uti byrtings Haand –

13. Ho sette haanom mæ terede Stol
sit du Byrting aa qvil din Fot –

14. Elveqvinda visa ut Tærna si
du tappar meg i et Stoup mæ vin

15. Elveqvinda visar si Tærne bort
du Tappar meg i et vinglas fort

16. Aa Tærna kom atte mæ Stoupe so Haagt
fer der va itti mæ svikom lagt –

17. Han drak en Dryk aa den va kje stor
daa gløymde han baate himel aa Jord –

18. Hor æ du naa Fød hel hora æ du naa boren
hel hore æ naa alle dine Riddar Klæi skorinn –

19. I Bejarland der æ eg Fød aa boren
aa der æ alle mine Riddarklæi skoren –

20. I Bejarland der vi eg liva aa døy
aa i bejarland der bur mi Festarmøj

21. So drak han ejn dryk aa den va skarp
han glømde den gud som haanom ha skabt –

22. Hor æ du naa Fød hel hore æ du naa boren
hel hor æ alle dine hofklæer skorne –

23. i Elvarland der æ eg Fød aa boren
i Elvarland der æ mine Hofklæer skorne –

24. I Elvarland der vi eg liva aa døy
i Elvarland finn eg mi Festarmøj

*

Strofene er ikkje nummererte av samlaren. Mellomomkvedet «mæ Lindi ber løv» er det same heile vegen, bortsett frå i str. 9 og 10.




Oppskrift B

TSB A 49: Herr Byrting og elvekvinna

Oppskrift: 1912 av Rikard Berge etter Hæge Ansteinsdotter Kilan/Findreng, Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCXXXIV, 76–78.

Utan oppgjeven tittel.

*

1. Herrepær, H[errepær] sonen min
– til lill lill lònken min, –
kvi sâlar du aareleg gangaren din
– Di leikar sò lett igjennom lunden –

2. Kvi sâlar eg aareleg g[angaren] min
eg saag meg ei hind uppaa heio i sinn.

3. Kvi [sâlar eg aarleg gangaren] graa
[eg saag meg ei hind uppaa heio] i gjaar.

4. Aa Herrepær hòppa paa gangaren graa,
aa daa rei han si moer ifraa.

5. Aa bære meg Gud aa den Helliggaand
Aa d’æ naa visst elvekvinna hev deg fòrraadt.

6. H[errepær] rei bergje ronn omkring
men midlepaa bergje der slapp ‘n inn.

7. Elvekvinna tala ti tærna si
du tappe meg i ei kanne mæ vin.

8. Du tappar uti sylvarkorn
aa kastar deri 3 ville korn.

9. Den fysste drykk han Herrepær drakk
men endaa sò visst’ ‘n at Gud ha’ ‘n skapt.

10. Aa hòr’ æ du fødd hell hòr’ æ du bòren,
hell hòr æ naa aller dine klæir skòren.

11. I beiarlonden æ eg baatte fødd aa boren
aa der æ naa alle mine klæir skòren.

12. I b[eiarlonden] vi’ eg baatte liva aa døy
aa der bur naa inne mi vene møy.

13. Den andre drykk han H[errepær] drakk,
endaa sò visst ‘n at Gud ha’ ‘n skapt.

14. Aa hòre [æ du fødd hell hòr’ æ du bòren,]
hell hòr [æ naa alle dine klæir] skòren

15. I b[eiarlonden æ eg baatte fødd aa] bòren
[aa der æ naa alle mine klæir] skòren

16. I b[eiarlonden vi’ eg baatte liva aa] døy
[aa der bur naa inne mi] vene møy.

17. Men den trée drykke H[errepær] drakk
daa gløymde han at Gud ha ‘n skapt.

18. Aa hòr [æ du fødd hell hòr’ æ du] bòren
[hell hòr æ naa alle dine klæir] skòren.

19. I bergje æ eg fødd aa i bergje æ eg bòren
aa der æ alle mine klæir skòren.

20. I bergje der vi’ eg baatte liva aa døy,
fòr der bur naa inne mi vene møy.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.




Oppskrift C

TSB A 49: Herr Byrting og elvekvinna

Oppskrift: Udatert av Nikka Vonen etter ukjend songar, Sunnfjord?, Sogn og Fjordane.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCCXCIII, 69 ff.

Oppgjeven tittel: Svend Busk.

*

1. S[vend] B[usk] Han red sig til næste Grav
– Driver du, falder ind. –
Hans Heste snased paa fire Guldsko –
– mens Linden bærer Løvet det grønne. –

2. Svend Busk han ned gjennem Elven rann,
Saa kom der en Elvekvinde hog hannem fast,

3. Hvor er du fød, og ikaar er du baaren
og hvor er dineOver ordet står: Sko Hovedklæde skaaren

4. I Danmark er jeg fød og i Dan[mark] baaren
Til Danm[ark] vil jeg reise hen,

5. I Danmark haver jeg baade Far og Mor
og der har jeg baade Søster og Bror.

6. Og der har jeg min Fæstemø,
med hende jeg vil baade leve og dø,

7. Saa tog hun frem et Sølvbægerhorn,
hun kasted derudi tre forglemte Korn,

8. Den første Drik han af ‹…›Sølvhornet drakk
da glemte han bort da glemte han bort al Dannemark.

9. Saa glemte han bort baad Far og Mor
Saa glemte han bort baade Søster og Bror,

10. Hvor er du baaren og hvor er du fød.
og hvor har du dit Hovedklæde og Sko.

11. I Bjerget har jeg bade Fader og Mor.
I Bjerget har jeg baade Søster og Bror,

12. I Bjerget haver jeg har min Fæstermø
med hende jeg vil baade leve og dø,

13. Og de dansede ud og de dansede ind
Svend Busk er stedse hos den Elverkvind,

*

Strofene er nummererte i oppskrifta. Strofe 2 står mellom strofe 10 og 11 med kommentar om kvar strofa skal inn.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Naturmytiske balladar

Naturmytiske balladar handlar om mennesket i møte med overnaturlege makter.

I folketrua fanst maktene alle stader, i sjø, vatn og elvar, i utmark, skog og fjell. Maktene var farlege, ikkje minst fordi dei kunne skape seg om og kverve synet på menneske. Då stod huldra, nøkken eller bergekongen framfor mennesket som den vakraste ungjenta eller den sprekaste ungguten.

Møtet med naturmaktene endar ikkje sjeldan tragisk, med fortaping av sjel og kropp; men det kan også ende på lukkeleg vis, slik at mennesket blir forløyst, ved eiga kraft eller ved andres.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Sjå prinsipp for innskriving og utval

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.