Der lå en pjok og lukte
i turnipsåkerns gress.
Han hadde ingen lue
og ikke noen dress.
Han hadde bare bukser,
og de var lyseblå.
Og denne enden var det
som solen skinte på.
Han lå på alle fire
med fjeset vendt mot jord,
for det var flust med ukrutt,
og åkern var så stor.
Og den må slite orntli
som driver på akkord
og har som mål i livet
å kjøpe sig en Ford!
Han hadde bare bukser
med hyssingseler til.
Og ryggen var som kobber
med glans fra solens ild.
Han løftet undertiden
en liten jordsvart hånd,
strøk håret vekk fra panden
fordi det klødde sånn.
Men det var midt på dagen,
og solen strålte hett.
Og åkern var så diger.
Og pjokken var så trett.
Han gjespet langt og lenge
og sovnet slik han lå.
Og solen skinner vennlig på
en ende, lyseblå!
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Rudolf Nilsen debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn. Året etter ga han ut samlingen På gjensyn. Da han døde allerede i 1929 etterlot han seg en påbegynt diktsamling, Hverdagen, og denne ble utgitt posthumt senere samme år.
Dette utvalget inkluderer «Nr. 13», «Revolusjonens røst» og fem andre kjente Nilsen-kjente dikt.
Se faksimiler av Samlede dikt, 1990 (NB digital)
Rudolf Nilsen har en enestående posisjon i norsk lyrikk. Mange av hans kampdikt for arbeiderbevegelsen er tonesatt og noen fungerer som kampsanger blant unge radikale den dag i dag. Han skrev også «bydikt», små kjærlighetserklæringer til byen (spesielt østkanten i Oslo), bymenneskene og bylivet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
